Jeg har en deltidsjobb ved siden av studiene, og da jeg fortalte sjefen at jeg må jobbe mindre i tre måneder på grunn av praksis ifm studiene, ble han særdeles lite fornøyd. Nesten umiddelbart etter at jeg fortalte om praksisen, ble jeg kalt inn til møte, hvor jeg fikk masse kritikk. En veldig liten del av kritikken var konstruktiv og noe jeg kan og vil jobbe med, men resten ga ikke mening. Jeg fikk kritikk for ting jeg aldri har gjort (og som for meg er en selvfølge at man ikke gjør), og jeg fikk kritikk for ting han mente jeg ikke gjorde, men som jeg gjør hver eneste gang jeg er på jobb. Her kom også noen kolleger inn og støttet meg i at kritikken var meningsløs, men det brydde sjefen seg lite om. Han sa også at han skal følge ekstra godt med meg fremover.
Resten av den dagen på jobb var ubehagelig, og etter litt prat med kollegene mine fant jeg grunnen til møtet. Noen kolleger med samme deltidsstilling som meg har akkurat sagt opp pga nye jobber, og sjefen hadde regnet med at jeg kunne jobbet litt ekstra noen måneder fremover. Det er jo noe jeg selv vil, men det er dessverre uforenlig med praksisens arbeidstider, og det er ikke jeg som bestemmer de. Min sjef har også fått forbud mot å ansette flere deltidsmedarbeidere frem til over sommeren av sin sjef, med mindre noen flere slutter. (Hovedsjefen er skikkelig gjerrig, og vil ha færrest mulig ansatte). Så mine kolleger fortalte meg at sjefen prøver å skvise meg ut, for hvis jeg slutter får han ansette en ny en som kan jobbe mer enn det jeg kan noen måneder fremover.
Jeg synes dette er kjempetåpelig og urettferdig. Jeg er den som alltid kommer på jobb før tiden, og aldri går tidlig. Jeg har alltid stilt opp ekstra ved sykdom, og tatt masse ekstravakter når bedriften har trengt det. Jeg står på mens jeg er der, og er alltid interessert i å lære og å bli bedre. Men det spiller ingen rolle nå, for alt som betyr noe er at jeg må redusere arbeidstiden i tre måneder, og det passer ikke dem. Selv om de visste dette da jeg ble ansatt, at jeg skulle ha praksis.
Vel, long story short, jeg gidder ikke dette. Jeg går på et svært krevende studie, og er så heldig at jeg faktisk kan leve av studielånet. Litt trangt blir det jo, men ikke noe problem. Så jeg bestemte meg for å si opp. Jeg orker ikke drama, og spesielt når det ikke er noe jeg kan gjøre med det. Så i går da jeg kom på jobb, la jeg en skriftlig oppsigelse på pulten til sjefen. Men så lurer jeg på: sjefen kommer ikke før på fredag pga kurs denne uka. Burde jeg sende ham en mail eller noe og si at jeg har levert oppsigelsen min? Eller bare vente til han ser den på fredag? Har fortalt det til kollegene mine ar jeg har levert oppsigelse.
