Grublerier om neste år

Hei.

Nå har det seg slik at jeg tar opp fag ved et intensivgymnas. Jeg tar opp forskjellige fag som norsk, matte R1, samfunnsfag og Spansk 2 som er det faget jeg trenger for å oppnå generell studiekompetanse. Nå fikk jeg vite forrige uke at jeg trenger en eksamen fra andre klassepå videregående skole for å oppnå generell studiekompetanse, da jeg ble trekket opp i nettopp spansk 2 i andre klasse, men presterte å stryke på den. Når jeg da søkte meg inn på intensivgymnaset så forklarte jeg historien og fikk da ingen beskjed at jeg behøvde en eksamen fra andre klasse for å oppnå studiekompetanse. Selvfølgelig er dette også delvis min feil ettersom jeg ikke gikk helt grundig til verks i reglementet. Så nå har min plan for studier fra høsten 2012 fått en sjansefaktor i ligningen, da jeg må bli trekket opp i enten R1 eller Spansk 2. Selvfølgelig finner jeg også ut av dette 1 uke etter Privatistweb har stengt. 

Spørsmålet er da følgende, hva gjør jeg nå?
For å utdype så var planen min å begynne på økonomi og administrasjon på BI høsten 2012. Jeg er usikker på hvorvidt det er mulig å begynne om jeg skulle være så uheldig å ikke bli trukket opp i Spansk eller R1, så jeg har sendt e-mail idag og forklart de situasjonen. Men i worst case scenario, kan det være at jeg må vente et helt år for å kunne startet på mine studier. Spørsmålet blir da om BI Oslo blir verdt å vente på, da jeg for eksempel kan melde meg opp i eksamen til høsten 2012, og deretter finne noe som begynner våren 2013 ved en skole som har bedre ranking, eller bruke hele neste år på å ta opp flere fag for å øke snittet betraktelig til rundt 5 for så å søke meg inn på en enda bedre ranket skole i England eller Frankrike.
Jeg er også veldig i stuss på hva jeg skal velge av studieretninger.

Valget har til nå stått mellom økonomi eller juss. Etter time med rådgiver og samtale med onkel og lærer så virker disse studiene alle veldig interessante. Ved worst case scenario så kan jeg plutselig begynne å vurdere over hva jeg vil studere igjen og da er jeg i tåka når jeg skal velge ett studie mellom disse. 

Så om noen har innspill til denne grublingen/problemstillingene setter jeg veldig pris på dette.

- R

Dette er det du burde gå for. Du får langt mer igjen for det ser det ut som om du kan vente til neste år. Og du får tilgang til betydelig bedre skoler når er du er oppe i rundt 5 i snitt. Regner med at det er rent snitt, fordi fordypnings- og realfagspoeng og slikt teller ikke i England.

Så vil det være verdt det i lengden? For min del vil jeg basically ha best mulig utbytte, der kravene til meg som elev står høyt men utbyttet vil være tilsvarende. Som Camus sier, så er den største glede det å lære. Og lære vil jeg, av de beste med de beste.

På den annen side blir jeg ikke noe yngre dessverre. I en alder av 21, snart 22, vil noen av mine venner allerede være ferdig med sin bachelor, i verste fall begynt på første året med masteren før jeg i det hele tatt har komt meg ut i utdanning. Nå har ikke premissene rundt våre liv vært sammenlignbare, men faktumet står på svart og hvit nevertheless.

Som nevnt så er det store muligheter for at jeg kommer opp i Spansk 2 eller matte R1, men ikke 100% sikkert.

Det har ikke noe å si mht til alder. Samme om du er 22 eller 29, poenget er at det aldri er for sent å komme inn på en veldig god skole.

Ja, det er mulig at noen av dine venner blir da ferdig med en norsk bachelor ( det blir som å kjøpe en Opel ) , men du blir ferdig med din senere men har kvalitet i det ( Mercedes ).

Nå tok jeg en enkel sammenligning mellom biler, da fakta er at hvis du går ved ei god skole så er både start- og snittlønna høyere og ikke minst arb.ledigheten lavere. 

Husk en ting, man skal jobbe til man er 70, og hvis høyresiden får det som de vil , så vil man bli nødt til å jobbe til man er 75 dessverre, så du blir ikke pensjonist med det første.

Det er langt mer imponerende at du f eks har å vise til at du har hatt andre uvanlige premisser i livet, og likevel greid å komme deg opp av gjørma på ei god skole som er langt bedre enn det dine kamerater kom inn på , som ikke har opplevd noe stress i livet.

Takker så mye for svar C_M_D. Da har jeg egentlig konkludert med at jeg har ikke så mye å tape på å ta ett år til å få den etterlengtede 5eren i snitt. 

Jeg har sendt en mail til Study Across The Pond og av de samarbeidsuniversitetene de har, så er bare University of Manchester og City University aktuelle ift. ranking kontra NHH/BI. Er det noen flere alternativ jeg burde sjekke opp i? Tenker da forholdsvis England men er selvfølgelig åpen for andre land også med bachelor.

Ingen årsak vet du. Ja, det er veldig viktig å komme opp i 5 i snitt, da åpner det seg plutselig en god del muligheter som ikke er tilstede om du har ca 4,5 i snitt eller lavere.

Utover Manchester og City så bør du sjekke Durham, det er et solid universitet og er som regel rangert høyt på de fleste rangeringene.