En ting er at produktnavn er misvisende, og jeg er enig i at dette egentlig er en bagatell. At guakamole egentlig er ertestuing syns jeg egentlig er litt komisk.
Noe annet er at forbrukere heller ikke får informasjon om hvordan en vare lages, og konsekvensene av dette. De misledes av reklamen, og få kritiske spørsmål blir reist. Det kan være konsekvenser for miljøet, bærekraften i naturen, eller hvor sunt eller usunt et produkt er. Reklamen blir dominerende, og da bør noen si ifra. Man kan selvsagt si at man genrelt ikke skal tro på reklamen, men når den får stå uimotsagt, blir det vanskeligere.
La meg nevne noen eksempler:
1. Lakseoppdrett. Mange kjenner kanskje til de negative sidene med tanke på bærekraft og miljøødeleggelser, men det virker som det norske folk er likegyldige.
2. Melk og melkefett. Samvirkeorganisasjonene går ut for å direkte mislede befolkningen, og helseeffektene er det ihvertfall mange fagfolk som har lite rosende å si om, bortsett fra de som er på lønningslista til opplysningskontoret for melk osv. Magasinet i dagbladet kom med en tisiders reportasje om melkefettets negative sider for noen år siden. Ikke et ord. Samtidig er hjerte-kar sykdommer en av hovedsykdommene i befolkningen. Bøndenes organisasjoner er mektige og påvirker barn til å fortsette å drikke melk allerede i skolen.
3. Dyrevelferd. Eller vil vi kanskje ikke tenke på det?
4. Bruken av importert soya, med tanke på bærekraft og miljø.
5. Industrimessig produkjon, og dens effekter på hygiene, sikkerhet, dyrevelferd og kvalitet.
Men folk flest vil vel heller ha så billig mat som mulig....Hvis vi velger å gå i blinde så er det greit, men da må man ikke late som man er sjokkert når noen blir syke, en ressurs blir ødelagt (fiskebestander, dyrkbar jord osv), at dyr pines eller at miljøet blir skadet.
Og hvis man har tenkt å gjøre en forskjell før noe går galt, så krever det at man setter seg inn i saken først.