Smaken av hund!

http://www.dagbladet.no/2012/03/04/nyheter/innenriks/mat/innholdsbedrag/grandiosa/20525916/

I artikkelen over får vi informasjon om at det vi spiser ikke inneholder det du tror. Mye er rent juks. Svært informativ og viktig artikkel som alle som er interessert i mat burde lese.

Se denne dokumentaren (TV 2 nektet å vise den):

http://www.youtube.com/watch?v=GZ81y0TFEnk&feature=related

Mere av denne type informasjon, der er lite viten blant folk flest om innholdet i maten. Vi kan jo håpe på at forbrukerne snart begjynner å våkne.

Dette er vel gammel nytt for de fleste som klarer å tenke selv.

Men stadig like aktuelt.

La nå de dumme forbli dumme.

Nei, har ingen trang til det:-). Kvaliteten og tilgjengeligheten på rene  matvarer av god kvalitet er sørgelig.

Og de som ikke tenker selv blir lettskremt og klarer ikke å skille mellom overdreven propaganda for å selge en bok eller et prosjekt og en gylden middelvei og sunn fornuft.

Det er for øvrig påfallende at de i flere år nå har skrevet om denne gugamolen og "svarte oliven" - Grandiosas "skinke" er også omtalt utallige ganger.

Tydeligvis er det vanskelig å hoste opp flere eksempler.

Jeg har gått over fra vanlige, svarte oliven av den billige typen til økologiske oliven fra Gaea. Men jeg tar gjerne en grandis om kompiser foretrekker å mekke det når jeg er på besøk. Jeg presser ikke min hjemmelagede mat på noen ;-)

Det jeg syns er mest graverende er at norske meieriprodukter, storfekjøtt, svinekjøtt, egg og fjerkrekjøtt er i stor grad basert på import av soya (kraftfor) fra Brasil.

Det vil si at nesten hele det norske jordbruket, ville blitt desimert til en brøkdel av dagens produksjon, hadde det ikke vært for denne tilførselen av soya, som dyrkes i asken av regnskogen.

Så varemerket "godt norsk" er ren løgn.

En ting er at produktnavn er misvisende, og jeg er enig i at dette egentlig er en bagatell. At guakamole egentlig er ertestuing syns jeg egentlig er litt komisk. 

Noe annet er at forbrukere heller ikke får informasjon om hvordan en vare lages, og konsekvensene av dette. De misledes av reklamen, og få kritiske spørsmål blir reist. Det kan være konsekvenser for miljøet, bærekraften i naturen, eller hvor sunt eller usunt et produkt er. Reklamen blir dominerende, og da bør noen si ifra. Man kan selvsagt si at man genrelt ikke skal tro på reklamen, men når den får stå uimotsagt, blir det vanskeligere.

La meg nevne noen eksempler:

1. Lakseoppdrett. Mange kjenner kanskje til de negative sidene med tanke på bærekraft og miljøødeleggelser, men det virker som det norske folk er likegyldige.

2. Melk og melkefett. Samvirkeorganisasjonene går ut for å direkte mislede befolkningen, og helseeffektene er det ihvertfall mange fagfolk som har lite rosende å si om, bortsett fra de som er på lønningslista til opplysningskontoret for melk osv. Magasinet i dagbladet kom med en tisiders reportasje om melkefettets negative sider for noen år siden. Ikke et ord. Samtidig er hjerte-kar sykdommer en av hovedsykdommene i befolkningen. Bøndenes organisasjoner er mektige og påvirker barn til å fortsette å drikke melk allerede i skolen.

3. Dyrevelferd. Eller vil vi kanskje ikke tenke på det?

4. Bruken av importert soya, med tanke på bærekraft og miljø.

5. Industrimessig produkjon, og dens effekter på hygiene, sikkerhet, dyrevelferd og kvalitet.

Men folk flest vil vel heller ha så billig mat som mulig....Hvis vi velger å gå i blinde så er det greit, men da må man ikke late som man er sjokkert når noen blir syke, en ressurs blir ødelagt (fiskebestander, dyrkbar jord osv), at dyr pines eller at miljøet blir skadet.

Og hvis man har tenkt å gjøre en forskjell før noe går galt, så krever det at man setter seg inn i saken først.

Det har det alltid vært. Finnes ingen argumenter for at norsk mat er noe som helst bedre kvalitetsmessig enn andre europeiske land. Kun en billig salgsjippo overfor folk som har overdreven tro på egen suverenitet og noe pjatt bondeorganisasjonene drar fram ved hvert landbruksoppgjør for å holde utenlandske konkurrenter borte.

De svarte olivenene fra Spania er grønne oliven som er kjemisk farget. Det visste jeg ikke før jeg ble vist rundt hos en olivenbonde for noen år siden.

Når olivenene henger til de blir naturlig svarte, er de modne og fulle av olje. Disse brukes til oljeproduksjon.

Nja, ikke alltid, for mange år siden var det jo småskala, og bare norsk. Nå er det en sentralisert industri med stadig større bruk ,og en avhengighet av importert soya. Kvaliteten, bærekraften, matsikkerheten og økologien har måttet lide til fordel for profitt.

Poenget er vel at Nortura, prior, gilde, tine og andre prøver å få folk til å tro at fortsatt er som i gamle dager.

påfallende mange som isteden for å komme med motargumenter halle angriper budbringeren. 

Norsk mat er desverre industri , av nødvendighet. Men alternaltiver finnes dersom man ønsker å betale for det. 

Da går du langt tilbake. Jeg har blitt 34 og kan ikke huske annet enn  norskprodusert mat som industrivare som all annen.

Jeg husker at jeg diskuterte den der med naboen som drev med melkekyr, og han hevdet hardnakket at han brukete 70 prosent høy/silo og kun 30 prosent kraftfor.

Der er al mulig grunn, til å spise mindre kjøtt.

Ja men , det er ikke nødvendigvis dyrere. men forbrukeren lar sig lurer til å betale mere. En pakke dårlig laksepålegg må nødvendigvis være dyrere å produkserer en fersk laks.

Melk i sig selv er ok. Men den behandling den blir utsatt for gjør at den blir ødelagt. Det at man homoganisere melken gjør at melkefettet reagere annerledes enn tiltenkt i kroppen.

det samme gjelder all halvfabrikata, men folk kan søren ikke lage mat lengre...

Ikke gidder vil jeg hellere sie.  Alle kan lærer å lage spiselig mat. Det er de færreste der er født med en gryteske i hånden.

Og industrien forstår til fulle å utnytte dette.

Kan godt hende han har rett, i antall kilo. Men i energi pr. enhet utgjør jo kraftforet mye mer 30%. Kraftfor er jo mye mer konsentrert næring, derav navnet, og hadde man ikke brukt det hadde nok antall liter melk pr. ku minket drastisk, og dermed ville profittmarginen forsvunnet for de fleste melkebønder i landet, det tror ihvertfall jeg.

For at det skal gå rundt må hver ku produsere maksimalt, og de fleste nordmenn må drikke et glass eller to hver dag.

Så får eventuelle spørsmål om det er sunt å drikke melk i dagens inaktive samfunn komme i annen rekke.

Nja. Det er ikke så enkelt i og med at en ku er bedre skapt for å fordøye silo eller grovfor som jeg ser at de kaller det på fagspråket, enn kraftfor. Så jeg vil tro at grisen jafser i seg mer av soyaen fra Brasil enn det kuen gjør. Det betyr ikke at jeg er uenig i hovedpoenget ditt, som er at den store importen av soya er betenkelig. På den positive siden spiser vi nå langt mer av vårt eget korn enn vi gjorde for 30-40 år siden. Den gangen gikk nesten alt norsk korn til dyrefor. I dag har vi nye hvetesorter som takler norsk klima bedre.