Kan man tilgi løgn? Hvor går grensen deres?
I min situasjon er det sånn at han jeg bor sammen med, han har visst dratt en " liten" hvit en. Sånn helt ærlig vet jeg ikke alt hva han juger om, men han ble brått avslørt av et famlie medlemm her om dagen.
Altså; vi var på museum og julemarked med hvert av våres barn, og mine foreldre. Hadde en kjempekos tur.
Så dagen etterpå kommer det meg for øret at han har fortalt sitt mors barn athan var på tur med en kammerat og hans datter... Begrunnelsen hans her er at mora til ungen er klin kokos, og kommer til å ta fra han samværet
En gang vi hadde det dritt og kranglet i en to dagers periode, har han uttrykket ønske om at han vil bli sammen med eksen sin igjen. (dette påstår han selvfølgelig aldri har skjedd. Hvilket jeg vet er sant!)
Og gud vet hvor mye mer han juger om. Hva vet jeg om han i det hele tatt snakker sant når han sier han elsker meg... osv osv
Skal jeg virkelig bare svelge dette som god fisk eller? Og anta at han ikke juger om mer?
Denne "klin Gale" eksen vet jo at vi er sammen, om hun vet vi bor sammen kan man jo fundere på.
Hvorddan er det med andre og juging?






