Du må være logget inn for å bruke denne funksjonen.
Min elskede kone som jeg har vært gift med i 22 år ga meg et sjokk for to uker siden. Jeg fikk beskjed at hun skulle flytte. Jeg ble virkelig overrasket og utrolig lei meg. Hun hadde tenkt på dette lenge sa hun og nå tatt valget. Problemet har slik jeg ser det nå vært kommunikasjonsproblemer, og hun sier at hun ikke har fått nok støtte fra meg de senere årene. Jeg kan være enig at alt ikke har vært som det skulle. Men jeg har ikke fått klare nok signaler fra henne som jeg har oppfattet. Jeg har og lider av depresjon og dette har vært mye av årsaken til at jeg ikke har snakket som normalt hjemme. Dette skyldes mye vold i barndommen.Men jeg har begynt hos psykolog nå, og det føles vekdig bra. Bare så ergelig at jeg ikke har tatt dette valget tidligere. Kanskje ekteskapet kunne ha bli reddet. For jeg virkelig elsker henne høyt. Etter hun flyttet sa hun at dette var grunnen, men nå vet jeg at hun har funnet en annen. Men dette vil hun ikke bekrefte. Jeg hadde et håp om at hun ville komme tilbake om noen måneder, men jeg vet ikke om dette er realistiskt. Hva skal jeg gjøre ? Elsker henne så høyt?
Du må akseptere det som har skjedd og komme deg videre i livet. Når kvinner avslutter et forhold er det for godt.
Jeg ønsker deg alt godt. Det er tungt å miste noen man elsker.
(Innlegget ble redigert 04.03.10 11:02)
Ja det ville vel vært det beste. men som sagt så elsker jeg henne høyt.
Og hun har sagt at hun fortsatt er glad i meg. Men jeg vet ikke med hvilke følelser.
Jeg vet nå hva som jeg skal gjøre annerledes. Vil dele det med henne.
Har endelig klart å dele mine tanker og følelser med andre. Vil gjøre det med henne også.
Du er nødt til å innse at du ikke skal være sammen med henne. Det er utrolig vanskelig, men slik er det bare.
Ja det er utrolig vanskelig. Også vanskelig da hun er hjemme og skal ordne noe, eller hilse på gutten.
Da blir jeg litt forvirret. Ene uka er vi gift, og så er hun bare på besøk.
Jeg har aldri vært i et så langt forhold som dere har, allikavel så skjønner jeg at dette ikke kan være lett for hverken deg eller henne.
Har hatt noen intense forhold hvor jeg har følt at vi har blitt til en. Da er det sårt når man plutselig blir to mennesker igjen.
Du må prøve å tenke på at du ikke kan kontrollere henne, bare deg selv.
Nå som du har så mye tid for deg selv så kan du jo gjøre noe hyggelig. Det finnes mange ting man kan gjøre alene.
Prøv å ta det litt med ro.
Det finnes noen avslappningsvid. på tuben som kanskje kan hjelpe det til å slappe litt av.
Poster foreløpig denne:
http://www.youtube.com/watch?v=cmRaVoqA5Fk
Du har hatt 22 år for å kjempe for hennes kjærlighet.
Hun må komme tilbake til deg av hennes egen fri vilje.
(Innlegget ble redigert 04.03.10 21:42)
Ja jeg har kommet til det jeg også. Bare kontakt når det gjelder praktiske saker som må gjøres når det gjelder barna. Jeg gjør det bare vondt verre ved å mase på henne nå. Hun har sagt at hun er glad i meg, men antar at kjærestefølesene ikke er så store for øyeblikket. Jeg gjør vel lurest i å ta tiden til hjelp, og så får vi se hva som skjer.
Man kan få mistanke om at hun først fant en annen, og deretter tenkte ut unnskyldningen, men det er vanskelig å bevise.
22 år, må være helt for jæævlig og miste hun etter så mange år.