Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

kjærlighetssorg

NYTT TEMA
ses
sesInnlegg: 6
02.05.16 14:34

jeg var sammen med en gutt i 4 måneder før han slo opp med meg, over melding(!). vi hadde er veldig seriøst forhold og han var min første kjæreste, første kyss og første gang. vi hadde en god del drama i forholdet men likevel lovte han meg vi alltid skulle være sammen og at jeg var hans rette, så dum som jeg var trodde jeg på det. han er to år eldre enn meg, altså han blir 18 i år mens jeg er 16 og det betyr han er russ. jeg takler ikke det at han kanskje skal gjøre noe med andre i russetiden men tror han skal det. han går skole her jeg bor å flytter hjem til sommeren, mens han var hjemme har han mistet følelser men sa det ikke før noen uker etterpå. jeg flytter til der han bor etter sommeren for å gå skole og jeg føler at jeg bare vil droppe alt. 

etter han slo opp som var for snart to uker siden har han sagt at han elsket  og savnet meg, i tillegg til han sa vi kanskje kunne prøve på nytt men at jeg ikke måtte få for store forhåpninger. nå sier han at det ikke blir å skje at vi prøver på nytt og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. føler meg så dum som trodde jeg kunne være ens rette.. jeg elsker og savner han så masse, får ikke til gå videre selv om han klarer det helt fint.. 

helst ikke kom med "du er for ung til å elske" eller noe sånt. dette var mitt første forhold og jeg er klar over hva det å elske er. 

 

jeg før høre hele tiden at det bare er å komme seg over det, men jeg klar det bare ikke.. 

joplina
joplinaInnlegg: 59967
02.05.16 18:20
ses: helst ikke kom med "du er for ung til å elske" eller noe sånt. dette var mitt første forhold og jeg er klar over hva det å elske er.

Jeg skal absolutt ikke si at du er for ung til å elske. Jeg skal derimot be deg løfte blikket litt fra deg selv og studere de du har rundt deg.

Kjærlighetssorg kjenner vi alle. Også din mamma og pappa vet hva kjærlighetssorg er...jeg vet det...dine tanter og onkler vet det...ja, selv dine besteforeldre vet hva det er og har erfart det én eller flere ganger i livet.

Det er intenst, det er vondt, det er fortvilende og man føler at det meste rakner slik at man knapt nok tror at man overlever.  Og når man har det slik så er man overbevist om at man er den eneste i verden som er så hardt rammet. Man blir helt rådløs.

 

Derfor ber jeg deg løfte blikket litt - og ta inn over deg at kjærlighetssorg vil de aller,aller fleste erfare. Det er faktisk så vanlig at man må kalle det normalt.  Og uansett hvor vondt det faktisk er - så dør man ikke av det - og man kommer seg videre selv om man er overbevist om at det er umulig - og man vil elske igjen....

Forhåpentligvis elsker man da en annen som elsker en minst like høyt  tilbake - slik at man slipper å oppleve kjærlighetssorg igjen.

 

- Jeg skriver dette til deg for å lede tankene dine i en litt annen retning enn det sporet du har kjørt deg fast i nå.  Jeg tror absolutt ikke at det fjerner din kjærlighetssorg som ved et trylleslag...men kanskje kan  det få deg å tenke litt utenfor sporet  i dagene og ukene som kommer.  Det vil hjelpe på å bearbeide kjærlighetssorgen i det minste.

 

- For det er én ting å miste kjæresten sin som man fortsatt elsker.

En annen ting som er svært tungt å ta inn over seg er at han avviste din kjærlighet...var den som dumpet deg.  Det skaper tanker om hva man gjorde galt, om man ikke var god nok, pen nok eller bra nok...og det er en skikkelig smekk for selvfølelsen. Slikt svir inderlig.

Hvis man selv hadde mistet følelsene for noen og derfor ønsket å avslutte forholdet, så hadde det ikke gått på selvfølelsen løs.  Er stor forskjell på å være den som dumper eller å være den som blir dumpet.

 

- Hvis vi alle skal være dønn ærlige, så er det jo slik at vi vil at den som er sammen med oss skal elske oss. Vi vil ikke være sammen med noen som ikke elsker oss...noen som bare er sammen med oss mens vedkommende venter på at noe bedre skal dukke opp liksom... 

Stoltheten vår sier at en slik kjæreste vil vi i hvert fall ikke ha...fordi en slik kjæreste ville ikke være verdig vår kjærlighet.

.....Men det er lett å si når man snakker generelt eller snakker om andre...det er langt vanskeligere å si når man snakker om sin egen tapte kjærlighet...eller hva..?

Allikevel gjelds det for vår egen tapte kjærlighet og for kjærester som har dumpet oss også....selv om vi ikke liker å tenke på det sånn..

Den smerten som gnager deg aller mest når du har kjærlighetssorg, er faktisk den smellen selvfølelsen din har fått..."jeg føler meg så dum" som du skriver.  Her har du øst ut av deg selv og ditt hjerte og ditt innerste...og så  slår han opp med deg over en tekstmelding -  noe som slår deg i bakken fordi du ikke så det komme - og deretter fortsetter han å gi deg håp - for å til slutt slå deg i bakken igjen når han fastslår at det ikke blir å prøve på nytt.....alt i løpet av 14 dager....og du har ikke en gang rukket å  få din kjærlighet til ham til å kjølne litt oppi all dramatikken.

- Det må svi å gjøre forferdelig vondt.  Hvis du bare ikke elsket og forgudet han så ville det ikke vært så farlig, selv om selvfølelsen ville fått en smell da også. Den får alltid en smell når man blir dumpet av en annen. Men det gjør ekstra vondt når du fortsatt forguder han og han  gjør klart at han ikke elsker deg - samt oppfører seg som en drittsekk og bruker melding for å gjøre det slutt....gir deg falske håp - og deretter kveler disse også. Ja, det må gjøre skikkelig vondt.

 

Derfor gjentar jeg at selv om du har det vondt, så vil du selvsagt ikke ha en kjæreste som ikke elsker deg...det ville være fryktelig patetisk å ha en kjæreste som ikke elsket en.....

Men akkurat nå gjør det fryktelig vondt fordi han har avvist din kjærlighet og dumpet deg - selv om fornuften sier at du egentlig ikke vil ha en kjæreste som ikke elsker deg, så derfor var like greit at han forduftet....det gjør bare så fryktelig vondt å bli vraket.

Kjærlighetssorg er noe dritt. Men de fleste har - som allerede sagt - opplevd det minst én gang i livet...mange har opplevd det flere ganger....og selv din mamma,pappa, dine tanter, onkler og dine besteforeldre har opplevd det....og overlevet.

 

Så hva skal du gjøre nå? I denne fasen?

Vel.....har du et skjørt håp om at han skal komme på bedre tanker og at du da vil ta i mot han med åpne armer - så må du la han erfare hva savn er...han må få tid til å savne deg.

Han får ikke tid til å savne deg hvis du ringer,sender meldinger, skriver lage tirader på messenger osv...eller maser om å "snakke ut". Slike ting vil i denne fasen bare oppleves som en bekreftelse på at han gjorde det rette..."for hun er jo helt på tuppa og stalker meg nesten..ikke helt god - gud så barnslig"

 

Men hvis du klarer å bite tennene sammen utad (selv om puta kan være god å gråte i når man er alene) og gjøre gode miner til slett spill...gå med hevet hode og passe på å ta deg godt ut - så vil han ufrivillig begynne å lure...... Lure på om du virkelig ikke savner han...virkelig ikke elsker han og er knust...om du virkelig har gått videre uten han , og virkelig har det så bra som det ser ut som.....du som gråt og var så lei deg når han dumpet deg.. "har hun noen annen i sikte som hun mener er bedre enn meg"

For menn er forfengelige på den måten ....spiller ingen rolle om de er 17 år, 27 år eller 47 år for den saks skyld. Tro meg.

Det vil få han å tenke på deg og forholdet...og kanskje vil det fremkalle et savn etter deg som stikker langt dypere enn den trangen til frihet som han følte når det nærmet seg russetid og partytid, sol og sommer...

- Eller kanskje ikke.

Poenget er at man ikke kan tigge , gråte eller mase  tilbake kjærlighet som har kjølnet. Den bare kjølner ytterligere da.

Men en aktiv livsførsel der man deltar i ting og er ute med venner (man gir et inntrykk av at man ikke ligger hjemme å gråter) - gjerne legger ut noen bilder på instagram eller FB (ikke klinebilder og den slags) - mens man lar være å holde kontakt med eksen , kan noen ggr vekke eks'ens savn og nysgjerrighet.

- Og det er nødvendigvis den som har avsluttet et forhold som selv må søke seg tilbake hvis det på ny skal kunne utvikle seg til et forhold.

Så det er verdt å tenke seg godt om når man er i akutt kjærlighetssorg - selv om det er veldig vanskelig...ellers gjør/sier/skriver man fort ting som bare gjør vondt verre.

 

Så løft blikket ditt litt vekk fra deg selv og gå litt i tenkeboksen - selv om det er vanskelig. Og prøv å snakk litt "fornuft" til deg selv hver dag - selv når følelsene tar overhånd.

Det er ikke enkelt - men det kan utgjøre forskjellen på pinefull , smertefull og handikappende kjærlighetssorg  kontra en vond kjærlighetssorg som man tross alt takler på et vis.

 

Jeg ønsker deg lykke til , og sender de beste ønsker...

 

...Husk endelig på at selv bestemor og bestefar har hatt kjærlighetssorg ;)  Luringene ;)

(Innlegget ble redigert 02.05.16 18:23)

ses
sesInnlegg: 6
02.05.16 20:46

burde jeg slette han på snapchat? kan det bli lettere glemme han da.. han legger ut bilder med jenter på russefester og sånn, påvirker så klart en del

joplina
joplinaInnlegg: 59967
03.05.16 08:52
ses: burde jeg slette han på snapchat? kan det bli lettere glemme han da.. han legger ut bilder med jenter på russefester og sånn, påvirker så klart en del

Jeg vet ikke. Du må kjenne etter selv..hvis det påvirker deg negativt så slett  snap' - hvis du føler behov for å holde et øye med hva han gjør selv om du ikke tar aktivt kontakt med bare han - behold den.

Det er totalfølelsen du må kjenne på. 

Kanskje kan det trigge deg til å legge ut en positiv snap per dag...  For  den ville jo han også se....

KapteinMark
KapteinMarkInnlegg: 2943
03.05.16 16:51
ses: men likevel lovte han meg vi alltid skulle være sammen og at jeg var hans rette, så dum som jeg var trodde jeg på det

Hva om han mente det da han sa det?

Tror ikke du skal ta det for gitt at han har "lurt" deg på noen måte.

Slett han på snapchat (hvorfor skulle du ha han der?)

Kjærlighetssorg er en sorg, og derfor tar det tid før det går over. Man kan ikke velge når det går over, men pass på å ikke "dyrke" det.

Plutselig en dag innser du at fyren var en riktig løk, og finner deg en annen vel så kjekk løk.

Lykke til!

 

(Innlegget ble redigert 03.05.16 16:52)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg