Utro

Jeg har vært sammen med mannen min lenge, vi har barn og er utrolig glad i hverandre. Men han stoler ikke på meg lenger og det er min skyld. Jeg var utro - fire ganger (tre med samme fyr). Dette skjedde før vi giftet oss og fikk barn. Jeg har aldri fortalt det, ikke før nå. Han spurte og spurte og jeg orket ikke lenger å skjule det. Så jeg fortalte alt. Og nå sitter jeg her og vet ikke hva jeg skal gjøre. Han mener det er mer, at det er flere. Han har ingen grunn til å tro å meg. Men det er ikke mer og det er ikke flere. Jeg har gjort den største tabben i mitt liv og kommer nok til å betale dyrt for det. Og jeg vet det ikke betyr noe at det er lenge siden og at jeg husker lite av det og at det ikke var planlagt. Men jeg ønsker at han stoler på det jeg sier. At det var alt. Men hvordan kan han egentlig tro på meg igjen? Han sier han er glad i meg, men tror det er mer...

stakkars mann...

Indeed.

Føre han bak lyse slik.. for å se gi han nyheten ETTER barn og giftemål! blir kvalm.

Hvordan han skal stole og tro på deg igjen? Mange år med kryping :)

Fortid er fortid.
Dere er gift og har barn nå, og du har jo ikke vært utro siden den gang.
Mennesker gjør feil.
Jeg støtter ikke utroskap på noen måte, men feil gjøres.
Det er menneskelig å gjøre feil på veien.
Men det er HAN du er gift og har barn med. Bør han egentlig ikke være glad for det?
Syns det er han som taper på det hvis han skal bære nag for noe som skjedde for mange år siden.

Han som taper på hvilken måte? Selvsagt kan han bære nag når det livet han lever nå er en løgn.

Jeg er helt enig i at han kan bære nag. Men livet vårt er ikke en løgn. Det jeg gjorde skjedde for ti år siden og har ikke skjedd siden. Jeg sier ikke at det er noen formildende omstendighet. Og jeg er uhyrlig klar over hva jeg gjorde. 

Jeg har jo også oppretthold kontakten med den ene frem til jeg sa ifra til mannen min. Kontakten var på en ren vennskapelig basis og vi har aldri nevnt det som skjedde. Rett og slett fordi det var det meste idiotiske jeg noen gang har gjort. Og det skulle aldri ha skjedd.

Det er egentlig veldig vanskelig å forklare alt sammen på noen linjer. Men jeg kan si at jeg på en måte befant meg i et slags 'vakuum-tilstand' når det skjedde. Forstå det den som kan. Uansett - gjort er gjort. Men er det seriøst så vanskelig å forstå at man ikke gjentar sine tabber??? Rett og slett fordi man på et tidspunkt i livet har skjønt hvem man vil leve livet sitt med...

Du kan ikke forlange noenting av han, det burde du ha klart for deg. Joda, det er lenge siden det skjedde og du har forandret deg, men det han har i tankene nå er at det faktisk skjedde mens dere var sammen og at det tok så lang tid før du fortalte det til han at han antakelig bare venter på at enda mer tid skal passere før du kommer med en neste innrømmelse. Det er nok denne uvissheten han føler som er det mest ødeleggende momentet her. Dere har vært gift så lenge at han bare regner med at det må ha vært flere og slenger seg på den der er man en gang utro - er man det igjen-bølgen. Han hadde nok aldri trodd det dersom du fortalte det med en gang det skjedde, men det er ikke så mye å gjøre med den saken nå. Jeg kan forstå frustrasjonen fra begge sider. Det eneste du egentlig kan og burde gjøre er å vise forståelse for hvor vanskelig du har gjort det for ham, og vise ham ekstra mye kjærlighet og ømhet frem til han roer seg ned og det ikke lengre er siste nytt. Det er ikke enkelt å tilgi, men jeg har gjort det selv, og det er langt ifra umulig. Bare ikke klandre han for at han er usikker på om det er flere. La han få komme med sine påstander, og heller stå på din sak og vær ydmyk.

Takk for ditt svar. Du har helt rett. Og jeg vet at det ikke er lett å tilgi... Kan jeg få spørre hvordan forholdet deres har vært siden?

Det er jo en løgn når han har levd uvitende om at du har knulla på andre, men fint for deg om det her er noe han kan tilgi.

Du fortjener det ikke, men som andre sier er det langt fra umulig at han etter hvert aksepterer det. Får se hvor lenge dette holder.

Nesten flaks for deg at dere har en unge sammen. Lettere å dumpe uten.

Han var veldig ydmyk og la seg flat og fortalte meg alt sammen, ned til hver minste detalj. Jeg fikk riktignok først høre det fra en annen enn ham, samme dagen som det skjedde, og det var ekstra hardt for meg. Jeg bestemte meg allikevel for at det ikke skulle få ødelegge for oss, fordi jeg var så utrolig glad i han. I starten var jeg slem og brukte det mot ham på en del punkter og kanskje særlig hvis vi småkrangla, men jeg slutta med det og tok meg sammen ikke så veldig lenge etter. Hvis man skal komme seg over noe slikt er det viktig at begge to fokuserer like mye på å legge det bak seg, og det er enda mer ødeleggende å bruke det mot den andre personen som kanskje har det enda værre enn en selv (ja, jeg våger å påstå at det ofte er tilfelle).

Det ble slutt mellom oss for en stund siden, men det var av andre grunner.

Takk for ditt svar. Jeg går så og si konstant med en klump i magen. Lurer på hvordan han har det når han ikke sier noe. Hva han tenker på, hva han skal gjøre...

Han er ingen stakkars mann bare pga meg. Han er absolutt noen de fleste bør misunne meg. Hvis han velger å ikke gå fra meg...

Ting er ikke alltid helt svarte eller hvite og det er så lett å si (stort sett for dere, menn) at jeg burde dra til h... Fordi det er det eneste jeg fortjener. Jeg er veldig klar over hva jeg gjorde. Veldig!

Det er ikke flaks, men et valg. Og vi kan ikke basere vårt forhold bare på at vi har barn sammen. Ja, det kan hende at han allerede ville vært ut av døra hvis vi ikke hadde barn. Det vet jeg ikke. Det eneste jeg vet at jeg er utrolig glad i ham. Og tro det eller ei, det har jeg alltid vært.

Vel, det er klart at han har en veldig vanskelig tid fremfor seg. Han kan enten velge den lette utveien og forlate deg, eller han kan bestemme seg for å legge dette bak seg og tilgi deg for det som skjedde for ti år siden. Jeg var av typen som hadde bestemt meg lenge før det skjedde at om noen var utro mot meg så var det på huet og rævva ut, men jeg kom på bedre tanker. Det finnes bare en av deg i hele verden, og hvis han går i fra deg så vil han aldri kunne finne noen erstatning for den du er og det du gir ham. Jeg tror og håper at han vil tilgi deg for dette og se lyst på fremtiden som dere to har sammen. Du valgte ham. Når han kommer over det værste "sjokkstadiet" som han er i nå så vil nok dere begge to kunne prise dere lykkelige for at dette ble røsket opp i og er ute av verden. Jeg antar du har hatt det vondt med å sitte inne med alt dette, også.

Det er ikke mange som mener at dette er mulig, men han har bestemt seg for nettopp det. Og det er jeg uhyrlig glad for. Vi kommer nok til å ha våre ups & downs også fremover. Det har vi også hatt i løpet av de ti årene. Men vi har alltid greid å komme oss gjennom ting. Vi har alltid vært glad i hverandre... på godt og vondt.

Skal jeg være helt ærlig så mener jeg at de færreste forhold tåler utroskap, verken før eller etter man har fått barn. Idag er det vanlig å skille eg, ikke lenger tabu, og jeg ser ikke helt at du skal krampeholde tak i ekteskapet nå. Du sier at det ikke var noe seriøst da du var utro med de andre, det er forsåvidt greit å tenke, men det som er alvorlig er at du ikke har vært mer redd for å gjøre dette mot mannen din. Jeg mistenker at du egentlig ikke har hatt veldig sterke følelser for mannen din, og en periode har vært litt på leten etter en ny og bedre, selv om det ikke nødvendigvis var med de du lå med. Jeg tror ikke du elsker mannen din høyt nok til at du vil bli tilfreds med han på sikt selv om du har fått barn, og mannen din synes jeg veldig synd på, han vil alltid være urolig for dette og det med veldig god grunn. Dere har neppe noe lykkelig ekteskap i vente i tiden fremover. 

Skill dere før dere ødelegger familielivet til hverandre og ungene.

Obs, jeg leste vist ikke tråden ut før jeg svarte, men hvis dere har bestemt å prøve, så ønsker jeg dere virkelig lykke til, sterk gjort av dere begge!

Lykke til videre :) Han er en bra kar, og jeg har troen på dere!

Det er ingen tvil om det:-) Takk!

Jeg så på dr.Phil show hvor han sier at hvis man har opplevd utroskap i et forhold og vil ha forholdet tilbake så kan det ta tid å bygge tilliten opp igjen. 

Han sa at den som var blitt utsatt for utroskap(altså ikke den som var utro), må få lov til å kunne snakke om de følelsene knyttet rundt denne saken så lenge som han trengte det. 

I hvertfall noe i den duren som ble sagt i det showet. (Dr Phil har et program om mental helse osv..)

Kanskje du skulle gi han anledning til å spørre så mye han vil og si at du kommer til å svare helt ærlig på det han spør om. 

Det kreves nok mye jobbing for å komme tilbake igjen til tilliten. 

Dr.Phil sier også at mennesker som ikke har noe å skjule, skjuler ingenting. 

Sjalusi er den største fienden til et forhold,

Jeg synes det er stor forskjell å være utro i begynnelsen av et forhold og være utro når man er gift og har unger og eiendom sammen.

Vet ikke hvorfor du var utro i begynnelsen,men ofte kan det være litt problemmer som gjør at man roter litt.

Men hvorfor må man ti år etterpå mase på om man har vært utro, la ofte det gamle være glemt, hadde spurt om du hadde vært utro i nærmeste årene så hadde vært noe annet.

Skal han lage et problem ut av noe som skjedde for ti år siden , så har han et problem.

Men det jeg lurer på er hvorfor han nå lurer på om du har vært utro mot han, jeg hadde jeg prøvd å finne ut av.Kanskje han innbilder seg at du ikke liker han mere, kanskje aldren og andre ting gjør at han tror at han er mindre attraktiv for tiden.Kanskje det er små forandringer i din væremåte eller det å treffe andre mennesker som gjør at han nå er redd for at du liker han  mindre og derfor lettere kan bli utro eller forlate han. Prøvå finne ut litt om hvorfor han er så opptatt av utroskap nå.

Mitt råd til deg nå, er at hva enn du gjør,så la han aldri få mistanke om at du kan være utro mot han igjen , derfor kanskje ringe han når du er ute med venniner og komme litt tidliggere hjem, likende ting..

lykke til..

Takk for ditt innspill. Det er ingen tvil om det han sier. Og hvis jeg husker riktig, snakker han vel også egentlig ut ifra sin egen erfaring. Var ikke han utro mot kona si?

Det kan hende. 

Jeg var utro når vi hadde sommerjobber på hver sin kant av landet. Forholdet var ganske ungt og dessverre ikke helt på topp og vi ble i ettertid enig i at vi egentlig ikke visste hva som kom til å skje videre. Vi var jo sammen (det var bare avstanden som skilte oss) så det er ingen unnskyldning!

Jeg har imidlertid opprettholdt kontakten med personen - kun på et vennskapelig nivå- frem til jeg la kortene på bordet. Min nåværende mann visste om vennskapet. Samtidig har han egentlig alltid følt at noe skjedde den gangen. Tankene begynte å rulle... Han ville bare få vite sannheten og jeg orket ikke lenger å lyve... I tillegg mente han at det måtte være mer siden jeg opprettholdt kontakten. Men det var det ikke.

Konsekvensene kunne forståelig nok vært helt jævlige. Jeg håper innderlig vi helt kommer oss gjennom dette. Han bestemte seg for å satse på fremtiden... med meg.

Og takk for ditt råd!

Uten å gå i detaljer må jeg bare si at du tar feil.

Og ingen av oss velger de enkleste løsningene - så skilsmisse er ikke det første valget, nei.

Denne sangen synes jeg er fin

http://www.youtube.com/watch?v=3PYokWmb9Sk

Unnskyld meg, men her er du helt på jordet. I den bedrattes øyne skjedde ikke dette for 10 år siden. Det skjedde nå. Hun har holdt det skjult for han i 10 år, men det gjør ikke saken noe eldre for mannen som ble bedratt?

Jeg var i en lignende situasjon for ti år siden. Min kjæreste gjennom 7 år innrømte utroskap. Det hadde gått flere år fra hun gjorde det til innrømmelsen kom. Hun knuste meg fullstendig, og alle rundt meg visste om det for hun hadde slitt med det, og forsøkt å forhøre seg med nære venner om hva hun skulle gjøre. Jeg brukte lang tid på å komme over det, og selv den dag i dag får jeg litt vondt når jeg tenker på det. Utroskapet ødela mine følelser for henne for alltid. Utroskap er et enormt svik mot partneren, og selv om jeg fortsatt er glad i jenta, klarer jeg aldri å tenke på henne på samme måten igjen. Hun ble antakelig like knust som meg når jeg gikk fra henne, men jeg fikk det så vondt med henne at jeg ikke så noe poeng i å bli. Vi skulle gifte oss året etter, men det ble det aldri noe av.

Det tok et par år før jeg var klar for noe seriøst, men jeg lever nå lykkelig gift med ny dame. Hun er fantastisk, og jeg angrer ikke et sekund på valget jeg gjorde. Alle fortjener å være lykkelige. Selv om problemer kan gjøre forholdet sterkere, er utroskap et problem som for meg ikke er overkommelig.

Trådstarter er gift og har barn med denne mannen, og det skjedde for 10 år siden når de bodde fra hverandre. Forholdet var ungt. Fra ett forhold skal man gå gjennom en del stadier. Først er man betatt av noen, så blir man forelsket, så etter lengre tid elsker man dem, og etter en stund kommer man til det stadiet der hvor man innser at dette er den personen man vil leve resten av sitt liv sammen med. Trådstarter og hennes mann har i sitt forhold åpenbart kommet frem til det siste punktet som nevnes, og de vil nødig la dette være en ødeleggende faktor.