Hei!
Ble sammen med en nydelig jente for ett år siden, men vi er nå gått fra hverandre, dvs. jeg slo opp.
I tiden like før vi ble sammen hadde hun et seksuelt forhold til en gutt hun kalte en god venn, en som hadde hjulpet henne med mye, sa hun, en som hun fremdeles traff mye.
Hun hadde fortalt mye om ham, uten at jeg spurte, og hun hadde bilder han hadde tatt hengende på veggen hjemme hos seg. Første gangen jeg spurte henne om de hadde hatt et forhold, svarte hun kategorisk nei.
Jeg hadde da heller ingen mistanker om dette, men jeg spurte siden hun snakket om ham. Det plaget meg heller ikke. Alle har jo venner og de burde man kunne omgås med.
Det bør opplyses at dette var et langdistanseforhold, vi bodde to timer fra hverandre, men hennes plan var å flytte etter hvert, nærmere meg, kunne hun tenke seg, når hun fant seg ny jobb, en prosess jeg hjalp henne mye med. Hun likte seg ikke i jobben hun hadde og heller ikke på stedet.
Etter et par måneder begynte jeg så smått å bli lei av å høre om denne andre gutten, og ble noe urolig da hun fortalte at de to hadde gått en lang kveldstur sammen (tre timer). Jeg spurte igjen om de hadde hatt et forhold, og hun svarte igjen nei. Så spurte jeg om de hadde vært intime med hverandre tidligere. Etter en pause svarte hun ja. Jeg har spurte litt rundt med venner om hva de anser som et forhold, og alle jeg spør mener dette også gjelder seksuelle forhold, som ikke er mer enn det.
Hva mener dere?
Jeg spurte henne derfor hvorfor hun hadde løyet - og hvorfor hun brukte så mye tid på ham. Hun mente hun ikke hadde løyet, bare tolket spørsmålet feil.
Hva tenker dere om det?
Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men etter den episoden klarte jeg aldri helt å stole på henne, noe som resulterte i en del vonde episoder senere.
Senere fortalte hun at hun hadde brukt ham som samtalepartner om ting hun slet med i begynnelsen av forholdet vårt - fordi hun ikke ville laste meg, sa hun. Men dette fortalte hun aldri.
Jeg har hatt noen uheldige epsioder med løgn tidligere, som nok har gjort meg litt dårligere rustet til å takle slike senere.
Jeg spør om dette nå, selv om vi ikke lenger er sammen, fordi hun ringte meg her om dagen og sa at hun savnet meg og fremdeles er glad i meg. Og jeg klarer ikke stoppe å tenke på henne eller det som en gang skjedde. Det er lett å si "kom deg over det" eller "du overreagerte", men jeg tror dette er sterkt tilknyttet psyken, tidligere opplevelser og tillitt. Ingenting er enkelt selv om det burde være det.
