Joe Abercrombie [Fantasy]

Fant ingen tråd for denne fantastiske forfatteren. Da lager jeg en selv.

Joe Abercrombie er en av de bedre der ute og har nå skrevet fem bøker:

The First Law Triology

The Blade Itself (2006)
Before They Are Hanged (2007)
Last Arguments of Kings (2008)

Standalone works

Best Served Cold (2009)
The Heroes (2011)

Her må det nevnes at Abercrombie har skrevet en kontrakt om fire nye bøker under Gollancz fra samme verden. De to siste bøkene kunne like gjerne vært bok 4 og 5 i triologien ettersom vi snakker om mye av det samme persongalleriet, samme tid, samme verden osv.

Abercrombie sitt forfatterskap og hans bøker er i stor grad fylt med brutalitet, kynisme og merkelig nok mye humor. Han skaper glimrende karakterer og jeg kan ikke hylle han nok for hans forfatterskap. Han har selv i et intervju med George RR Martin fortalt at han ble preget av nettopp "A Song of Ice and Fire" serien til Martin.

Det er mange karakterer i bøkene som er noe av det bedre man har der ute. De av dere som liker å lese (og se) Tyrion Lannister fra George RR Martin sin serie, vil helt sikkert elske karakterer som Glotka og Logan i Abercrombie sin serie.

Dette har jeg forresten aldri før sett, men likte den. En egen trailer til den siste boken, The Heroes

I stedet for at jeg skal mase og prøve å beskrive, legger jeg heller inn noen herlige non-spoiler sitater til dere andre, slik at dere får et visst innsyn.

1. “Rules are for children. This is war, and in war the only crime is to lose.”

2. “Honour, eh? What the hell is that anyway? Every man thinks it's something different. You can't drink it. You can't fuck it. The more of it you have the less good it does you, and if you've got none at all you don't miss it.”

3. “We should forgive our enemies, but not before they are hanged.”

4. “What do the dice say?"
Dice say nothing. They are dice."
Why roll'em, then?"
They are dice. What else would I do with them?”

5. “I’ve fought in three campaigns,” he began. “In seven pitched battles. In countless raids and skirmishes and desperate defences, and bloody actions of every kind. I’ve fought in the driving snow, the blasting wind, the middle of the night. I’ve been fighting all my life, one enemy or another, one friend or another. I’ve known little else. I’ve seen men killed for a word, for a look, for nothing at all. A woman tried to stab me once for killing her husband, and I threw her down a well. And that’s far from the worst of it. Life used to be cheap as dirt to me. Cheaper.

“I’ve fought ten single combats and I won them all, but I fought on the wrong side and for all the wrong reasons. I’ve been ruthless, and brutal, and a coward. I’ve stabbed men in the back, burned them, drowned them, crushed them with rocks, killed them asleep, unarmed, or running away. I’ve run away myself more than once. I’ve pissed myself with fear. I’ve begged for my life. I’ve been wounded, often, and badly, and screamed and cried like a baby whose mother took her tit away. I’ve no doubt the world would be a better place if I’d been killed years ago, but I haven’t been, and I don’t know why.”

He looked down at his hands, pink and clean on the stone. “There are few men with more blood on their hands than me. None, that I know of. The Bloody-Nine they call me, my enemies, and there’s a lot of ’em. Always more enemies, and fewer friends. Blood gets you nothing but more blood. It follows me now, always, like my shadow, and like my shadow I can never be free of it. I should never be free of it. I’ve earned it. I’ve deserved it. I’ve sought it out. Such is my punishment.”

6. “Strange, isn't it,' mused Glokta as he watched him struggle for air. 'Big men, small men, thin men, fat men, clever men, stupid men, they all respond the same to a fist in the guts. One minute you think you're the most powerful man in the world. The next you can't even breathe by yourself.”

Jeg syntes bøkene hans generelt er veldig bra. Det eneste er hans siste bok som jeg syntes var ganske mange hakk dårligere enn hans tidligere bøker. Følte rett og slett at den ikke hadde noe spesielt interessant plott, og at mye av råskapen i bøkene var nesten kopier fra tidligere bøker. Ikke mye nytt å spore ... 

Men når det gjelder Blade Itself, Best Served Cold, og Before They are Hanged, er det tre av mine absolutte favorittbøker innen genren. Logan og Glokta er sinnsykt kule karakterer. 

Beste scenen er etter min mening første gang vi blir introdusert for the bloody nine og får en scene beskrevet fra hans synspunkt ... fy faen for en rå scene når han trer fram og vi ser hva han virkelig er. 

Var ikke så mye "nytt" nei, men jeg elsket den boken. Hvordan den var bygget opp rundt tre personer og ett slag. Jeg likte den veldig godt og personlig synes jeg at The Heroes og Best Served Cold er de to beste.

Men det må sies at det er noen år siden jeg leste triologien og derfor er det ikke så lett å sammenligne mellom de tre bøkene og de to nye.

Ja, den husker jeg. Herlig

Jeg har det litt på samme måten. Bøkee i trilogien flyter naturlig over i hverandre. Men karakterene der er sinnsykt gode, spesielt bloody-nine og glokta. 2 av de kuleste karakterene som er laget noen sinne etter min mening. Jeg var nok litt skuffet over hvordan forfatteren valgte å avslutte bok 3, men det har med personlig preferanse å gjøre og ikke noe med kvaliteten på boka. 

Best served cold syntes jeg var veldig, veldig bra. Men setter du virkelig the heroes like høyt? Der er vi nok veldig uenige, jeg syntes den var en god del hakk dårligere. Ikke direkte dårlig, men holdt ikke samme kvaliteten som de tidligere bøkene slik jeg opplevde den. 

Det som skuffet meg mest med The Heroes var den konstante fokuseringen på Bloody-Nine, selv om det sterkt ble indikert i Best Served Cold at han er død, og han ikke selv deltok i handlingen men kun ble referert til. 

Når karakterene som ikke deltar (Bloody-Nine, Glokta) er kulere enn samtlige nye karakterer, så klarer jeg ikke helt å fange interessen for stoffet ... på samme måten i hvert fall. 

Forstår hva du mener mht karakterer.

Jeg setter nok The Heroes veldig høyt likevel. Vi manglet enkelte karakterer som har det lille ekstra, men synes likevel det var nok der til at jeg ikke fant det plagsomt. Jeg tror du kunne ha hevet inn hvem som helst der og jeg ville likevel ha likt boken - rett og slett fordi den er så bra skrevet, plottet likte jeg godt og tanken bak det som ble gjort.

Kvaliteten i boken synes jeg var like bra som alle de andre, men det har vel kanskje noe med preferanser der også mht hva man ønsker å få servert.

Er enig med deg angående bok 3.

Absolutt. Synes fantasysjangeren blir oversvømt av uoriginalt dilldall for tiden. Men samtidig har vi et sterkt knippe eminente skrivere som Abercrombie. Selv er jeg storfan av alle bøkene jeg har lest av ham. Og noe av det beste er hvordan han klarer å totalt pushe ut A4 personlighetene. Selv de minst interessante karakterene hans er interessante. 

Og ja, Glokta og Bloody Nine må vel være blant de beste karakterene i fantasysjangeren.

Og slutten i 3 bok: Enda en av grunnene jeg liker bøkene: Bittersweet ending. Hater når alt ender godt, for det gjør det faen aldri i virkeligheten.

Men det gjenstår å lese The Heroes.

Du koser deg nok med The Heroes. Jeg likte den veldig godt og de 2-3 kompisene jeg har som leser Abercrombie elsket den. Men det er lov å være uenig, slik man har sett i denne tråden. Synes den er glimrende skrevet og mange av de beste sitatene fra hans bøker finner du i den boken. Det er så mye bra der at jeg nok leser den igjen og igjen

Ja, det er det ikke tvil om en gang.

Tyrion (A Song of Ice and Fire), Karsa Orlong (Malazan Book of The Fallen), Locke Lamora (Gentlemen Bastards), Anasurimbur Kellus (Prince of Nothing), Frey (Tales of The Ketty Jay) er noen av mine favoritter sammen med The Bloody Nine og Glotka selvsagt

Vi er ihvertfall ganske like på hvilke bøker vi leser. Karsa Orlong var ganske spesiell, og House of Chains er faktisk boka jeg holder på med akkurat nå. Selv likte jeg Coltaine en del bedre, men er bare halvveis i boka. Fiddler er jo bare konge også, ganske enkelt fordi han er Fiddler.

Tyrion og Glokta må vel være de beste personlighetene jeg har vært borti. Hadde også svært godt sansen for den arrogante Bayaz, som tydelig ikke er så good-guy som han selv utgir seg å være.

Noen andre er Croaker og Raven og Lady fra The Black Company. Til tross for at karakterutviklinga ikke er så sterk i disse bøkene, ble jeg likevel forelsket i mange av karakterene der. 

Ah Croaker og The Lady ... faen det er godbøker jeg må lese på nytt, er for mange år siden jeg leste om the black company. 

Må også si meg enig med deg i at Coltaine er etter min mening enda kulere enn Karsa Orlong ... og jeg likte faktisk også Cotillion også bedre, hovedsaklig fordi den totale karakteren er så sammensatt og spesiell, og man aldri får riktig tak på alt om han. 

Hehe, du holder på med en episk bok - men er ikke klar over det enda :-)

Du har ikke kommet langt i Steven Erikson enda og har noen enormt bra bøker som venter på deg.

Fiddler burde jeg egentlig ha nevnt ja (og ikke minst Shadowthrone & co), men det er vanskelig å bli så voldsomt glad i karakterene i Steven Erikson sine bøker siden de i mindre grad enn andre er karakterdrevne. Du har noen unntak.

Hva syntes du om Bragi Ragnarson bøkene? Jeg likte den første, A Fortress in Shadow mulig bedre enn Black Company. Men a Cruel Wind var møl. Ihvertfall andre halvdel. Lå og halvsov hver gang jeg leste mer enn et kvarter i den boka, det var såpass kjedelig.

Ja, det er nok derfor jeg ikke setter Malazan bøkene øverst på lista av yndlingsbøkene mine. Jeg skulle ønske vi ble mer kjent med Whiskeyjack slik han hele tiden ble omtalt som. Jeg følte ikke jeg fikk den viben til ham som Erikson prøvde å gi ham. Han fikk rett og slett ikke nok karakterutvikling.

Du har jo selvsagt noen karakterer du blir "kjent med", men det er null fokus på karakterene. De er bare småroller sammenlignet med det store spillet og verdenen. Jeg liker bøkene godt, men det er mer "behagelig" å lese bøker som er karakterdrevne gjennom kapittel. Det blir så enormt, så komplisert og så lite fokus på karakterer at det noen ganger føles tungt. Men etter noen hundre sider pleier det å løsne i bøkene..

Av en eller annen merkelig grunn har jeg ikke lest disse bøkene. Har sett coverne og hørt navnet, men. Her er muligheten din til å pitche dem for meg

Glen Cook - The Black Company bøkene. 

Handler om en samling elitesoldater som selger sine tjenester, stort sett til høystbydende. De ble skrevet for en 30 år siden, så de bærer preg av alderen, men de har holdt seg godt mener jeg. 

De er skrevet i en stil hvor du hele tiden har perspektivet fra soldatens ståsted, og senere kapteinen, men ikke fra de høyere opp - som gir ordrene. Det gir en stil hvor du hele tiden lurer litt på hva som skjer og hvorfor, mens det hintes om den større politiske strukturen og maktkampen som foregår. 

Det er såkalt 'low fantasy' eller 'dark fantasy', og stilen kan man vel fint oppsummere med at bok 1 begynner med en scene hvor de får nok av sin nåværende arbeidsgiver som ikke betaler i tide, mens de beskytter makthaverne mot opprørere, så de dreper mesteparten av de andre soldatene, og stikker avgårde med de pengene de får tak i, og lar opprørerne brenne ned byen de forsvarte ... fordi de ble bestukket til å dra til en ny arbeidsgiver som betaler bedre.  

Og som selvfølgelig senere viser seg å være værre på alle måter enn de de jobbet for før. 

(slik jeg husker det, er en del år siden sist jeg leste de)

Det jeg liker veldig godt er hvor mørk serien er, og hvor godt jeg syntes stilen fungerte. Jeg føler verden hele tiden bygges ut sakte men sikkert ettersom soldatene eksponeres for ting, mens man hele tiden har fokus på her og nå, oppgavene som må gjøres, personene som de må forholde seg til. 

Er det en svakhet så er det at bok 1 stort sett er nødvendig for å introdusere verdenen, og karakterene, og hovedplottet kommer først i de senere bøkene føler jeg. Men uansett, bøker jeg virkelig liker. 

Har ikke lest, mulig jeg plukker opp første boken hvis jeg finner den til kindle. 

Takk

Stemmer greit med hva jeg har lest.

Jeg synes ikke at Black Company bøkene bar preg av å være skrevet for lenge siden. Det er en skrivestil som er tidløs, og passer dagen lys perfekt. I motsetning til Tolkien som er sterkt preget av skrivestilen med tiden han levde i. 

Black Company er en av yndlingsbokseriene mine, og mye på grunn av skrivestilen faktisk.

Her er det "fuck" og pedofantasier og hele pakka. Grovt, voldelig, mystisk og samtidig får du sympati for jævlene i BC.

Anbefales på det sterkeste. 

Forresten, har du lest Darkwar sagaen? Og er den ev. til å anbefale?

Høres perfekt ut. Skal bestille dem

Tenker du på Feist? Så sluttet jeg å lese han omtrent når han begynte på den delen. Jeg syntes rett og slett han begynte å få problemer med at noen av karakterene hans (Pug, Caleb) er for mektige, og at det er ulogisk at de ikke blander seg inn tidligere etc. 

Men Magician er en veldig, veldig god bok som jeg anbefaler på det høyeste. 

Angående Cook har jeg bare lest første boken i Instrumentalities of the Night og i privatdetektivserien hans, og de falt ikke i smak egentlig. Husker ikke helt hvorfor nå, men jeg sto i hvert fall over resten. 

Har lest en del av Feist. Underholdende var det jo og sidene flyr avgårde, men det hele blir litt for lettvekt til syvende og sist.

Har du vært borti Guy Gavriel Kay og David Gemmell? 

Nei, har ikke kommet til dem enda.

Noen av de jeg ikke har nevnt enda er folk som Patrick Rothfuss, Douglas Hulick, Mark Charam Newton, Peter V Brett og Paul Kearney.

Liker egentlig serien til Patrick Rothfuss ganske bra. Synes den blir mer og mer interessant. Peter V Brett sin første bok synes jeg var så som så, men den andre boken gikk den første en høy gang og plutselig ble den veldig mye mer interessant.

Douglas Hulick sin var artig - litt i samme gate som Lies of Locke Lamora mht setting og plot, men karakterne og utviklingen var litt mindre spennende og litt mer A4.

Newton sin 1.bok hadde en grei start, men så synes jeg den ble så som så. Kearney er jo en gammel traver, men jeg har ikke hatt tid til å begynne på hans bøker enda. De ligger på nattbordet.

Med unntak av Rothfuss, som jeg setter høyt, syntes jeg alle de andre er en god del dårligere enn de fleste som har blitt beskrevet i denne tråden. 

Men Kay og Gemmell er blant mine absolutte favoritter. 

Lions of Al-Rassan og Tigana er to av de bøkene jeg mener er aller  best innen fantasy genren, mens Gemmell er den aller, aller beste innen den subgenren heroic fantasy - hvor heltene virkelig er helter. Blant hans bøker syntes jeg Sword in the Storm, Wolf in Shadow, og Legend, alle er gode måter å komme inn i hans verdener. 

For en helt annen type fantasy, som jeg syntes også er fantastisk - kan jeg sterkt anbefale http://en.wikipedia.org/wiki/Kushiel's_Dart. Det er innen romansegenren, men det er også en av de bedre fantasy bøker jeg har lest. 

Brett syntes jeg begynte bra i bok en mens bok to syntes jeg han virret for mye fram og tilbake - dvs, jeg tror suksessen gikk til hodet hans og det som han originalt tenkte som en trilogi, blir nå sikkert en lang serie. Jeg følte at plottet i bok to burde vært halvparten eller tredjedelen av en bok, for å være litt slem, selv om jeg syntes det var bra det som sto der. 

Angående Rothfuss vil jeg vel egentlig bare si en ting ... hans bøker blir reddet av at at han har ett helt fantastisk språk. For plottet i seg selv er ikke så bra, men fordi han skriver så bra, blir karakterene og scenene så gode, at jeg virkelig liker bøkene. 

Ja. Da jeg begynte å lese bok 1 i Rothfuss og forstod plottet, tenkte jeg litt "oh no - leste dette før", men selv om man kjenner igjen noe av plottet osv, er det en fryd å lese bøkene. Det er forfriskende hvordan historien blir fortalt i fortid og hvordan man går frem og tilbake i tid. Han skriver også veldig bra og jeg likte veldig godt serien. Likte også der bok 2 bedre enn bok 1, absolutt.

Jeg er ikke enig med deg angående Brett. Synes at bok 1 var en klisjé, men når han snudde rundt på historien mer i bok 2 og ga oss bakgrunnen for (husker ikke navnet på han) mht hendelser i ørkenen osv, da synes jeg bøkene ble bedre. Det ble med ett litt større og mer komplett i stedet for at historien bare skulle være sentrert mot én helt og en enkel historie.

Spennende

Skal bestille disse Black Company bøkene og du har overbevist meg nok mht Kay.