Et mirakel. Kan jeg skrive det her, men jeg ønsker å skrive bok.
Hør nå.
La meg først fortelle. Eller tankene spinner så fort så glem det. Men jeg skal se om jeg ikke kan gjøre et nytt forsøk etterpå.
Men først dette.
Hun møter matematikeren i trappen, og han forteller henne at det er forsent nå i det blikkene deres møtes. Hun snur seg etter noen få trappesteg ned , og opp mot han. " Det er er forsent nå" snur han seg å smiler, og de møtes igjen. Tankene ligger som en gjemt labyrint bak leppene hennes " Det er forsent nå" Og hun tenker at det er forsent å snu. Helt til hun leser tanken bak mannen hun føler et nærvær til, som om de skulle vært i samme kropp i et annet liv, ett annet sted. At hvis hun våkner mens han er til stede vil det...Hun klarer ikke å sette ord på det. Men fryken for at det kan bli sånn, stopper henne. Men hun slutter å gråte. Glemmer tankene om døden, og finner livet å tenker på alt det andre han prøvde å
Side 2
Jeg har en perm med sikkert over titusen ord og to tusen sider. Og nå av alle dager i himmelens navn. himmelens navn ja. Dette er overveldende og stort for meg, men det begynte med brevet i posten som jeg ikke plukket tok inn igår Og jeg var på vei til å legge ut et innlegg på et feil tema. Et langt et om meg selv og mitt liv. Om hvordan man unngår å bli knekt helt. Så satt jeg der og skrev og i går kveld var jeg inne på noe som har med frykt å gjøre det er et stort tema for meg, som stadig vekk flyr forbi, og nå kom sola igjen :) Det var sol i stad når jeg begynte å skrive også. og så begynte jeg å gråte og så kom solregnet og så kom regnet og skyene. Og hver gang det kommer en fremmed katt å koser med meg er kjærligheten like rundt hjørnet og nå så er den her.. Og egoets frykt. Det er på mirakuløst vis på vei til å forsvinne. Og jeg satt å skrev på dette tunge og innviklede livet som så ut til å snurpe seg igjen og ikke finne en utvei, men døren var der jo så det var derfor jeg skrev og her er døren, som er åpnet selvom det som var inni der først ikke fant veien hit. Må jeg være så snill og ikke tenke på en overskyet himmel som en katastrofal setning. Å skrive er mitt liv. Og jeg fant ut flere ting. Mange ting.
Og jeg ønsket å fortelle noe, men var ikke rede for det, eller kanskje det rett og slett ikke passet seg her. for når man er i tunge stunder. Fram til det jeg skulle si. Kommer aldri fram til saken. har så mye på leppene. Jeg skrev nå rett før dette.
Alt som kommer nå kommer av seg selv, men øsnket er der. Og da som det står i moses koden. Jeg er den jeg er. tror jeg sa det engang uten å ha lest moses koden. Men jeg prøvde å lese den engang og nå har jeg gjort et nytt forsøk for den gangen klarte jeg det ikke. Altfor opptatt med annet. Men den har noe jeg trenger å lære meg.
Det har skjedd et mirakel. Det skjedde nå nettopp. Hjelp.. Dette er noe av det beste jeg har vært med på. EN av de få beste tingene i hele mitt liv. Moses koden er sann. Jeg har brukt den hele tiden uten å vite det.haha for å tro på sånt må det vel mer til men. Å hjelpes meg. Hehhe jeg ler. minnene om han, hva prøvde han å fortelle? At jeg ikke trengte hjelp.
Så dette blir galskap. Og det står så videre på side 2. Jeg har nemlig sluttet med sukker. Og det er flere år siden jeg skrev dette. Flinke jenta. Ikke mer sukker nå!?.D Det står sånn og nå kom sola igjen:) ikke rart jeg er blir gal, men hvis jeg er en forfatter har jeg lov til det uten at det skal være så mye galt. Forfatter betyr ikke at man må være dyktig. For fatter betyr at man fatter for å skrive eller noe i den duren. Like så greit å forfatte en selv, men det står også videre på side 2
Du er ikke et lite barn.
Det som var snodig var at jeg satt å skrev. Og følte meg som et barn. Her har du det.
Jeg skriver som en unge. min mor er meg selv. Jeg kan også være henne, men hun vil alt perfekt og jeg er ikke sånn. Hun vil ha det så ordentlig. Ser på alle de andre hva de har og ikke meg. Det kalleas shizofreni. Men jeg er altså ikke shizofren. Selvom en hver shizofren ville påstått at det ikke var det, men jeg har kontakt med mine følelser og vet at inni meg så er det en ung kvinne som skulle heller ønsket å sittet på cafè med en avis i hånden hatt på seg noe pent vært litt sminket hatt et overblikk igjennom solbrillen på hva som forgikk og kom der en kjekk mann, smilt til han så mye at han ikke ville klart å latt være å sette seg der ved samme bord.
Så du er i det hjørnet nå. Å skrive forandre meg og utvikler sinnet. Det er vitenskapelig bevist. At det faktisk er reelt. Men når jeg attpå til kan fortelle det er jeg et levende bevis på at det eksistester. og som jeg sa Elsker jeg å skrive tross skrivefeil. Går litt for fot noen ganer og fingrene er ikka alltid like kjappe som tanken, men visst går det fort. Når jeg start på bloggen kunne jeg ikke touch nå kan jeg det :) Og ikke hadde jeg lest mer enn part tre bøker i hele mitt liv og np har jeg vel lest kanskje 100 tilsammen om ikke over hvi man skulle slått sammen alt jeg hadde lest kanskje mer en to ,hundre også.
Og jo. Jeg vil gjerne fortelle en historie. Men jeg tror ikke jeg er rede for det
Så står det vider på side 2 du er ikke et lite barn og du er ikke splittet. Du har bare en enorm fantasi som kan grense over til galskap hvis du ikke er forsiktiktig;) Ha en fin tur!
Og tenk på det jeg sa her forleden. For din egen skyld. "
?
hmm
Og jo jeg ville skrive
Videre.
Tørr jeg å skrive mer nå ? :) Må nesten lese det selv først, selvom det er litt for morro skyld også.
Men jeg må tilføye. Jeg tror på balansen og at fornuften vil ligge der. for å fatte jeg skriver. Ego abdussey.
Levende littertur :)
Jo forsent. Det va det det sto i moseskoden jeg leste i satd. Derfor...Også.
OPs nå ser jeg full ut :D beklager.
