Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

I nattens ensomhet..

NYTT TEMA
dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
25.12.16 17:04

Da Fernando Pessoa begynte å leke med tanken på at hans mange små tekster kanskje kunne samles og gis ut som "Uroens bok", - en sky og ensom bokholderassistent, Bernardo Soares' opptegnelser (et av Pessoa's mange heteronymer) - visste han at boken ville handle, ikke bare om uro, men om ensomhet, isolasjon, fremmedgjøring, livslede og annerledeshet. 

Han hadde som mål å skrive den tristeste bok som noensinne hadde blitt skrevet. En bok til å bli lest stykkevis, - i nattens ensomhet. Her er et av bokens mest poetiske stykker, (et av de få som er datert), som illustrerer dens  grunnstemning:                        

 

 

 

                                                                                              8.september,1933.

"Høyt oppe i nattens ensomhet, lyser en lampe i et fremmed vindu. Ellers er byen mørk, bortsett fra det matte skinnet fra gatelyktene som strekker seg nølende oppover, og blir hengende som et blekt og omvendt måneskinn. I det dype mørket skimter jeg bare såvidt fasadens forskjellige fargetoner; vage, nærmest abstrakte nyanser som skaper skiftninger i den uregelmessige massen av hus og bygninger.

En usynlig tråd forbinder meg med lampens anonyme eier, og det skyldes ikke den banale omstendighet at vi begge er våkne, for ettersom jeg står her i mørket og ser ut av vinduet, vil han ikke kunne se meg, og det er ingen mulighet for gjensidighet.

Det skyldes noe som er mitt alene, noe som berører min følelse av isolasjon, noe som går opp i natten og stillheten, noe som velger denne lampen som holdepunkt, fordi det er det eneste holdepunkt som finnes. Det virker som om natten er så svart nettopp fordi lampen er tent. Det virker som om den lyser, bare fordi jeg er våken og står her og drømmer i mørket.

Alt som eksisterer, eksisterer kanskje fordi noe annet eksisterer. Ingenting eksisterer i seg selv, men sammen med alt annet, og muligens er det slik det skal være. Jeg føler at jeg ikke ville eksistert i denne stund, eller at jeg i det minste ikke ville ha eksistert på samme måte som nå, med min nåværende bevissthet om meg selv, som er fullt og helt meg, nettopp fordi det er en bevissthet her og nå, hvis denne lampen ikke hadde vært tent der borte, en fyrlykt som ikke betyr noe som helst i sin falske opphøydhet.

Jeg føler dette, fordi jeg ikke føler noe som helst. Jeg tenker dette, fordi det intet er.

Intet, intet, bare en del av natten og stillheten. Og som dem er jeg ingen, ingenting, tomrom, avstanden mellom meg og meg, en hvilken som helst guds glemte gjenstand.." 

Uroens bok, 159, side 172. Solum forlag, 1997

(Innlegget ble redigert 25.12.16 17:07)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg