Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Trenger hjelp med en diktet

NYTT TEMA
LVLV
LVLVInnlegg: 2
07.03.17 22:29

Hei! Jeg trenger hjelp med å analysere diktet "dansen" av Sigbjørn Obstfelder, har leitet litt, men til ingen nytte. Her er diktet:

Det sit ein satan på eit berg

og ser på eit skodespel.

Menneska dansar over ei stor slette.

Under den mjuke grøne grassvorden er mange fallgraver

med kvasse spjut upp.

Menneska dansar, til torva dett undan

og dei heng og spralar på spjut-odden.

Då lyr ein kaldskratt frå berget

– som ein døkk atterljom

av den glade låtten frå dei som dansar.

Men dansen går –

Alltid flyg nye syngjande fram dansesletta,

inn over fallgravene

og spjut-oddane.

Og den glade låtten frå sletta

rullar kaldskrattande attende

frå satan på berget

 

Takk for svar på forhånd!

(Innlegget ble redigert 07.03.17 22:31)

Strandereng
StranderengInnlegg: 6810
07.03.17 22:54
LVLV: Hei! Jeg trenger hjelp med å analysere diktet "dansen" av Sigbjørn Obstfelder, har leitet litt, men til ingen nytte.

Hei. 
Sigbjørn Obstfelder har nok ikke skrevet "Dansen". Han skrev ikke på nynorsk. 
Tror det er Kristofer Uppdal som er dikteren. Søk litt på han.

Her er en mal for diktanalyse.

LVLV
LVLVInnlegg: 2
07.03.17 23:12

Ops, skrev feil :D Mente Kristofer Uppdal :P

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
09.03.17 20:09

Dette er et dystert dikt. En kan nesten kalle det misantropisk. Men så er kanskje denne Uppdal en dyster dikter. Hans mest kjente bok heter jo "Dansen gjenom skuggeheimen"

Dansen er antagelig en allegori på livet selv. Det inneholder som kjent mange fallgruver, sågar noen fatale. Det er jo et lite hyggelig aspekt ved livet som mange prøver å fortrenge sånn i hverdagen, det kan gå tapt, brått og plutselig.

Eller den kan også være en allegori på 'paringsdansen'.Forløpet til ekteskap & barn. Som da i en tolkning kan bety at det er skjebnesvangert hvem en tilfeldig møter på en dans. Den farlige tiltrekningen mellom kjønnene. At en kan risikere (ved en  'dans') å havne i forhold til et menneske som gjør livet til et helvete for en.

Betrakteren ('en satan') betrakter det hele som "et skuespill", som kan antyde at aktørene ikke er seg selv. Og hver gang noen faller ned og blir spiddet, ler denne satanen en "kald latter", som vel indikerer en ondskapsfull skadefryd. I første linje kalles han "en satan " mens i siste linje kalles han bare satan. Dette kan være bevisst fra forfatterens side. At denne onde som ler kaldt, kan være både et ondt menneske og/eller (også) djevelen selv.

Et menneske kan distansere seg fra 'livets dans' og håne de som deltar i dette skuespillet. Og, kanskje av misunnelse (?),  godte seg over de det går galt med, de som ramler ned og blir spiddet..

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
09.03.17 20:20

Dette er et dystert dikt. En kan nesten kalle det misantropisk. Men så er kanskje denne Uppdal en dyster dikter. Hans mest kjente bok heter jo "Dansen gjenom skuggeheimen"

Dansen er antagelig en allegori på livet selv. Det inneholder som kjent mange fallgruver, sågar noen fatale. Det er jo et lite hyggelig aspekt ved livet som mange prøver å fortrenge sånn i hverdagen, det kan gå tapt, brått og plutselig.

Eller den kan også være en allegori på 'paringsdansen'.Forløpet til ekteskap & barn. Som da i en tolkning kan bety at det er skjebnesvangert hvem en tilfeldig møter på en dans. Den farlige tiltrekningen mellom kjønnene. At en kan risikere (ved en  'dans') å havne i forhold til et menneske som gjør livet til et helvete for en.

Betrakteren ('en satan') betrakter det hele som "et skuespill", som kan antyde at aktørene ikke er seg selv. Og hver gang noen faller ned og blir spiddet, ler denne satanen en "kald latter", som vel indikerer en ondskapsfull skadefryd. I første linje kalles han "en satan " mens i siste linje kalles han bare satan. Dette kan være bevisst fra forfatterens side. At denne onde som ler kaldt, kan være både et ondt menneske og/eller (også) djevelen selv.

Et menneske kan distansere seg fra 'livets dans' og håne de som deltar i dette skuespillet. Og, kanskje av misunnelse (?),  godte seg over de det går galt med, de som ramler ned og blir spiddet..

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
09.03.17 20:21

Dette er et dystert dikt. En kan nesten kalle det misantropisk. Men så er kanskje denne Uppdal en dyster dikter. Hans mest kjente bok heter jo "Dansen gjenom skuggeheimen"

Dansen er antagelig en allegori på livet selv. Det inneholder som kjent mange fallgruver, sågar noen fatale. Det er jo et lite hyggelig aspekt ved livet som mange prøver å fortrenge sånn i hverdagen, det kan gå tapt, brått og plutselig.

Eller den kan også være en allegori på 'paringsdansen'.Forløpet til ekteskap & barn. Som da i en tolkning kan bety at det er skjebnesvangert hvem en tilfeldig møter på en dans. Den farlige tiltrekningen mellom kjønnene. At en kan risikere (ved en  'dans') å havne i forhold til et menneske som gjør livet til et helvete for en.

Betrakteren ('en satan') betrakter det hele som "et skuespill", som kan antyde at aktørene ikke er seg selv. Og hver gang noen faller ned og blir spiddet, ler denne satanen en "kald latter", som vel indikerer en ondskapsfull skadefryd. I første linje kalles han "en satan " mens i siste linje kalles han bare satan. Dette kan være bevisst fra forfatterens side. At denne onde som ler kaldt, kan være både et ondt menneske og/eller (også) djevelen selv.

Et menneske kan distansere seg fra 'livets dans' og håne de som deltar i dette skuespillet. Og, kanskje av misunnelse (?),  godte seg over de det går galt med, de som ramler ned og blir spiddet..

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
09.03.17 21:44

Beklager dobbelpostingen. Det har vært noe tull med VGD-serveren i kveld. 

(Innlegget ble redigert 09.03.17 21:46)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg