Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Der natten sakte opphører å være dag

NYTT TEMA
dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
11.04.17 01:07

*der natten sakte opphører å være dag..* [281]

Tenk litt over ordene i denne trådens overskrift. Bare sju korte ord.. - som likevel sier utrolig mye, og er et helt dikt i seg selv. Den portugisiske dikteren Fernando Pessoa er en sann ordkunstner. Utvilsomt en av de største diktere som noensinne har levd.

Jeg vil ta for meg et knippe særdeles pregnante enkeltsitater fra "Uroens bok", spesielt egnet til ettertanke (maksimum to setninger)    © Aventura 1997.

 

" Livet er en eksperimentell reise som vi legger ut på uten viten og vilje. Det er en sjelens reise gjennom materien, og ettersom det er sjelen som reiser, er det i den vi lever." [309]

 

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
12.04.17 17:22

Dikteren reflekterer over sine grunner for å skrive:

"Jeg skriver fordi det å skrive er målet i seg selv, den ytterste forfinelse, den temperementmessig ulogiske fullendelse av min dyrking av sjelelige tilstander." [248]

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
19.04.17 16:57

Fernando Pessoa var en pessimistisk og ulykkelig sjel, et 'skjebnens hittebarn'. Flere ganger skriver han at han skulle ønske at han ikke var seg selv, men et annet, ganske alminnelig menneske:

" Der en annen seirer, ikke ved egen anstrengelse, men ved en tingenes uavvendelighet, vil jeg ikke seire, verken ved uavvendelighet eller anstrengelse." [277]

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
19.04.17 17:48

Pessoa døde 30. november, 1935, bare 47 år gammel. Dødsårsaken var  cirrhosis hepatis, (skrumplever) Han var visstnok en storkonsument av vin, så det var vel drikkingen som ble hans endeligt. Kanskje ikke så rart at en av hans metaforer om seg selv lyder:

Jeg er en hylle med tomflasker. "  [263]

 

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
19.04.17 19:34

En kan nok ikke se bort fra at alkoholen fungerte som en selvmedisinering mot en plaget psyke. Angst, depresjon, melankoli og livslede preget mye av hans diktning:

"Til enhver sjel som føler, kommer dagen da skjebnen fremfører angstens apokalypse - da alle himler, alle verdener kommer veltende ned over vår fortvilelse."  [274]

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
19.04.17 20:17

Her er nok en svært talende selv-metafor, som virkelig uttrykker hans selvbilde, et trist bilde, der medynk blandes med selvforakt:

".. og gråter, ja gråter av ensomhet og liv, og min smerte er like meningsløs som en kjerre uten hjul, strandet på virkelighetens bredd blant det forlattes søppel og svineri."  [135]

 

 

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
19.04.17 20:56

Angsten i sjelen.. :

"Uansett hvor dypt inn i meg jeg trenger, vil mine drømmers stier føre meg til angstens lysninger."  [279]

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
19.04.17 21:26

En ganske fiffig refleksjon omkring begrepet "problem":

 

 " Alle problemer er uløselige. Mangelen på løsning er selve forutsetningen for problemets eksistens."  [257]

KingKongHalvor
KingKongHalvorInnlegg: 49163
19.04.17 21:58
dyratorium: " Alle problemer er uløselige. Mangelen på løsning er selve forutsetningen for problemets eksistens."

Dette er mer filosofi enn litteratur, er det ikke?

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
20.04.17 16:20
KingKongHalvor: Dette er mer filosofi enn litteratur, er det ikke?

Uroens bok er i høyeste grad 'litteratur', men i grunnen unndrar den seg i sin unike stil enhver definisjon. Den er poetisk prosa, og poesi uten verseform, eksistensfilosofi og introspeksjonistisk psykologisk dagbok.

Den er en over 400 sider bok uten handling. Som forfatteren selv sier, prøver han å "tenke med følelsene og føle med intelligensen".

Dermed blir hans tekster grensesprengende. 'Uroens bok' ble aldri ferdigskrevet. Tekstene, (fragmentene,) ble funnet etter hans død i en koffert, i et salig rot, nesten uleselige håndskrevne tekster, og først samlet og utgitt 50 år etter at han gikk ut av tiden. Han var aldri fornøyd med det han skrev, for som han skriver et sted:

"Når jeg i dag leser disse fjerne sidene om igjen med en annen sjel, fremstår mitt hjerte, der jeg spant den levde prosaens store begivenheter, som en vannpumpe på et landsens gårdstun, installert der på slump og brukt etter behov. Jeg led skibrudd på et stormløst hav som var så grunt at man kunne vasse.."  [239]     

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
24.04.17 21:12

Det er mye ensomhet og depressive tanker som kommer til uttrykk i Uroens bok. Spesielt glad i seg selv eller sine medmennesker kan en vel heller ikke mistenke forfatteren for å være:

 "Når jeg løftet mine trette øyne fra bøkene, eller når min rastløse oppmerksomhet sporet av og vandret til den ytre verden, så jeg bare én ting, og det jeg så, viste meg hvor meningsløst det er å lese og tenke .." [264] 

Aurorabliss
AurorablissInnlegg: 6140
27.04.17 13:35
dyratorium: *der natten sakte opphører å være dag..* [281] Tenk litt over ordene i denne trådens overskrift. Bare sju korte ord.. - som likevel sier utrolig mye, og er et helt dikt i seg selv. Den portugisiske dikteren Fernando Pessoa er en sann ordkunstner. Utvilsomt en av de største diktere som noensinne har levd.

Du er svært opptatt av Pessoa, ser jeg.

Som sagt: Finn Skårderud er det også. Han har viet et helt kapittel til ham i "Uro - en reise i det moderne selvet."

Les kapittelet "Det multiple selvet" om igjen.

Aurorabliss
AurorablissInnlegg: 6140
27.04.17 13:38
dyratorium: *der natten sakte opphører å være dag..* [281]

Vel, jeg foretrekker at det går raskt.

Jeg synes ikke om overganger, der man glir inn i en eller annen tilstand, uendelig sakte.

Nå er jeg ikke bipolar selv (tror jeg i alle fall), men jeg kjenner folk som er det.

Og hvis det er døden vi reflekterer over, vil jeg at det skal være som Pang, du er død!

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
27.04.17 19:30
Aurorabliss: Les kapittelet "Det multiple selvet" om igjen.

Nå har jeg gjort det, og da mens jeg leste, husker jeg at jeg ble en smule irritert over Skårderuds medisiner-dissekering av geniet Pessoa. Sikkert derfor jeg hadde 'glemt' (les: fortrengt :) det ..

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
27.04.17 19:53
Aurorabliss: Vel, jeg foretrekker at det går raskt. Jeg synes ikke om overganger, der man glir inn i en eller annen tilstand, uendelig sakte. Nå er jeg ikke bipolar selv (tror jeg i alle fall), men jeg kjenner folk som er det. Og hvis det er døden vi reflekterer over, vil jeg at det skal være som Pang, du er død!

Det spesielle med disse ordene; "der natten sakte opphører å være dag" er etter min tolking at han sier at dagen bare er en (mindre betydelig) modus av natten, som er det som er.  Pessoa er et nattmenneske, det er da han er kreativ. (eller 'etter stengetid', som Skårderud skrev, med stadig sardonisk hentydning til Pessoas alkoholisme). Her er hele avsnittet ordene er hentet fra:

"En krusning går over tjernet fordi jeg har stanset. Solen har trukket seg tilbake fordi jeg har begynt å gruble. Jeg lukker langsomt mine trette øyne, og  mitt indre er et akvatisk landskap der natten sakte opphører å være dag i den brune funklende vannflaten med flytende alger .."  [281]

Ja, det er å håpe at døden kommer brått, eller mens vi sover. Et langt og seig-pinende sykeleie er marerittet ..

(Innlegget ble redigert 27.04.17 19:54)

Aurorabliss
AurorablissInnlegg: 6140
27.04.17 19:58
dyratorium: Det spesielle med disse ordene; "der natten sakte opphører å være dag" er etter min tolking at han sier at dagen bare er en (mindre betydelig) modus av natten, som er det som er. Pessoa er et nattmenneske, det er da han er kreativ. (eller etter stengetid, som Skårderud skrev, med stadig sardonisk hentydning til Pessoas alkoholisme). Her er hele avsnittet ordene er hentet fra:

Dette kan jo ha vært en rent subjektiv opplevelse hos Pessoa.

Men ordene gir assosiasjoner og kan trigge tanker som går i alle retninger.

"Der natten sakte opphører å være dag"...

For å være veldig prosaisk, har vi i Norge lange overganger mellom det lyse og mørke. Ofte svært vakre overganger. Mens f.eks. i Marokko kommer natten kastet over en. Pang, det er mørkt.

Jeg liker det.

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
28.04.17 18:33
Aurorabliss: Dette kan jo ha vært en rent subjektiv opplevelse hos Pessoa. Men ordene gir assosiasjoner og kan trigge tanker som går i alle retninger. "Der natten sakte opphører å være dag"... For å være veldig prosaisk, har vi i Norge lange overganger mellom det lyse og mørke. Ofte svært vakre overganger. Mens f.eks. i Marokko kommer natten kastet over en. Pang, det er mørkt. Jeg liker det.

Det er Pessoa's subjektive opplevelse, men hans beskrivelse er kunst, stor kunst. Selv hadde han mange tanker omkring sin (og andres) skrivekunst som er nedtegnet i Uroens Bok. Han opplevde også vanskelighetene med å finne det rette uttrykk, kritisk og misfornøyd som han stadig var med det han hadde skrevet. Han skriver et sted at litteraturen må være skapelse, ikke bare uttrykk for følelser; - 'for følelser har jo alle' skriver han. 

Vel, jeg synes om de lange overgangene mellom dag og natt, demringen og tussmørket, det er noe med lysskiftet og stemningen ..

(Innlegget ble redigert 28.04.17 18:34)

Aurorabliss
AurorablissInnlegg: 6140
29.04.17 11:10
dyratorium: Det er Pessoa's subjektive opplevelse, men hans beskrivelse er kunst, stor kunst. Selv hadde han mange tanker omkring sin (og andres) skrivekunst som er nedtegnet i Uroens Bok. Han opplevde også vanskelighetene med å finne det rette uttrykk, kritisk og misfornøyd som han stadig var med det han hadde skrevet. Han skriver et sted at litteraturen må være skapelse, ikke bare uttrykk for følelser; - 'for følelser har jo alle' skriver han. Vel, jeg synes om de lange overgangene mellom dag og natt, demringen og tussmørket, det er noe med lysskiftet og stemningen ..

Fint hvis man tror på manifestasjoner av det guddommelige i naturen. Lettere å se troll, hulder, nisse og nøkk hvis man befinner seg på grensen mellom lyst og mørkt.

Men stor litteratur rommer bl.a. ulike beskrivelser av følelser. Selv om alle har følelser, har ikke alle evnen til å formidle dem i ord og skrift, ei heller er følelsene ensartede.

Det må være formidlingsevnen som eventuelt kan være (ny)skapende, eller hva?

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
29.04.17 12:38
Aurorabliss: Det må være formidlingsevnen som eventuelt kan være (ny)skapende, eller hva?

Ja nettopp.. formidlingsevnen.  Pessoa var svært opptatt av hvordan ord blir kunst med en verdi. Forskjellen mellom 'vanlige', mer eller mindre bevisstløse ytringer og litteratur.

Det er litt morsomt når han på en lett absurd måte forklarer sitt prosjekt med at han "føler med tanken", og "tenker med følelsene".

Og med sine uttrykk for sin kunstnerisk opphøyde distansering og forakt for det alminnelige og folkelige har han sikkert provosert mange. Et sted skriver han at han blir mer rørt av en vakker solnedgang enn av et barns endeligt.  

Her er en beskrivelse i velkjent  stil av hvordan han 'plasserer' stor litteratur i forhold til verden generelt: 

" Å kunne uttrykke seg! Å vite hvordan man uttrykker seg! Å eksistere gjennom den skrevne røst og det intellektuelle bildet!   Dette er alt hva livet er verdt; resten er kvinner og menn, innbilt kjærlighet og kunstig forfengelighet, glemselens og fordøyelsens luner, mennesker som kravler omkring under den følelsesløse blå himmelens abstrakte kampesten, akkurat som småkryp når en løfter på en helle i havegangen .."   [422]

(Innlegget ble redigert 29.04.17 12:41)

Aurorabliss
AurorablissInnlegg: 6140
29.04.17 15:52
dyratorium: Og med sine uttrykk for sin kunstnerisk opphøyde distansering og forakt for det alminnelige og folkelige har han sikkert provosert mange. Et sted skriver han at han blir mer rørt av en vakker solnedgang enn av et barns endeligt.

Og hvorfor og hvordan ikke?

Det er ikke hvordan man (be)røres som bestemmer ens barmhjertighet. Det er hvordan man handler som avgjør hvor "human" man er.

Ja, man kan si det slik at hvis man ikke (be)røres særlig av elendighet og på tross av dette tar grep for å bekjempe elendigheten, er man et grundigere menneske hvor man nettopp tenker det man føler og føler det man tenker.

"Det alminnelige" er ofte nært knyttet opp mot sentimentalitet,  noe ikke minst pressen vet å benytte seg av.

Men jeg snakker kanskje forbi deg nå.

Noe visst obstferdersk over det siste sitatet.

(Innlegget ble redigert 29.04.17 15:53)

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
29.04.17 22:49
Aurorabliss: Og hvorfor og hvordan ikke? Det er ikke hvordan man (be)røres som bestemmer ens barmhjertighet. Det er hvordan man handler som avgjør hvor "human" man er. Ja, man kan si det slik at hvis man ikke (be)røres særlig av elendighet og på tross av dette tar grep for å bekjempe elendigheten, er man et grundigere menneske hvor man nettopp tenker det man føler og føler det man tenker. "Det alminnelige" er ofte nært knyttet opp mot sentimentalitet,  noe ikke minst pressen vet å benytte seg av. Men jeg snakker kanskje forbi deg nå. Noe visst obstferdersk over det siste sitatet.

Ja det kan du si, men Pessoa var tydeligvis ingen 'handlingens mann', og humanisme hadde han bare forakt til overs for, i alle fall i den grad det er egne meninger han tillegger halv-heteronymet Bernardo Soares:

" å finne måter å være uvirksom på,å sky alle personlige anstrengelser, å unnvike ethvert sosialt ansvar - det er av denne materien jeg har skulpturert den tenkte statuen av min eksistens" [265]

"Å se klart er å ikke handle" skriver han, og "Handling er en sykdom i tanken, en kreftsvulst i fantasien."

Du har rett i at sentimentalitet er noe det spilles på i media, hadde Pessoa levd i dag, ville han foraktet alle SJW'ere og antagelig blitt beskyldt for å være en elitist.

Likheten mellom Obstfelder og Pessoa er absolutt tilstede. De må nok karakteriseres som en slags "brødre i ånden".  

Tempus
TempusInnlegg: 1623
30.04.17 00:20

Pessoa hadde mange tanker der han satt på sitt rom i ensomhet og filosoferte. Har begynt å lese Uroens bok, men har lagt den til side for Arv og miljø, av Hjort.

Aurorabliss
AurorablissInnlegg: 6140
30.04.17 06:01
dyratorium: Ja det kan du si, men Pessoa var tydeligvis ingen 'handlingens mann', og humanisme hadde han bare forakt til overs for, i alle fall i den grad det er egne meninger han tillegger halv-heteronymet Bernardo Soares: " å finne måter å være uvirksom på,å sky alle personlige anstrengelser, å unnvike ethvert sosialt ansvar - det er av denne materien jeg har skulpturert den tenkte statuen av min eksistens" [265] "Å se klart er å ikke handle" skriver han, og "Handling er en sykdom i tanken, en kreftsvulst i fantasien." Du har rett i at sentimentalitet er noe det spilles på i media, hadde Pessoa levd i dag, ville han foraktet alle SJW'ere og antagelig blitt beskyldt for å være en elitist. Likheten mellom Obstfelder og Pessoa er absolutt tilstede. De må nok karakteriseres som en slags "brødre i ånden".

Du, jeg må komme tilbake til dette. Jeg skrev blant annet feil om tanker og følelser. Jeg har da heller ikke lest Pessoa.

Men, anyway, jeg blir borte en uke, og vi finner selvsagt ikke nettbrettet. :)

Aurorabliss
AurorablissInnlegg: 6140
30.04.17 06:02
Tempus: Har begynt å lese Uroens bok, men har lagt den til side for Arv og miljø, av Hjort.

Den er meget bra, som det meste av Hjort.

Det var en diskusjon om utlevering av de nærmeste, hvor blant annet Hjort ble tatt med. Hun har imidlertid selv sagt at dersom hun hadde skrevet en biografi, hadde hun opplyst folk om det. Hun skriver fiction, sier hun.

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
30.04.17 12:12
Tempus: Pessoa hadde mange tanker der han satt på sitt rom i ensomhet og filosoferte. Har begynt å lese Uroens bok, men har lagt den til side for Arv og miljø, av Hjort.

Alltid hyggelig å høre at noen leser Uroens Bok :) Den er, sammen med en del buddhistiske, filosofiske og psykologiske fagbøker, den mest betydningsfulle boken i mitt bibliotek.

Det er en bok man kan begynne på hvor som helst, da boken ikke har noen handling og få av fragmentene følger hverandre i særlig grad. Og det er en bok man naturlig bare leser litt om gangen, ellers blir det for tungt, da tankegodset er svært fortettet, og gullkornene i perioder sitter tett som hagl.

Finn Skårderud har en anvisning som forsåvidt er grei, du kan lese det han skriver i sin bok om Uroens Bok her 

(Innlegget ble redigert 30.04.17 12:14)

Tempus
TempusInnlegg: 1623
30.04.17 20:23

Jeg hadde aldri hørt om Pessoa før jeg gikk inn her,og så hva du skrev.Ble veldig nysgjerrig og gikk til innkjøp av boken.Takk til dyratorium.

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
01.05.17 11:03
Tempus: Jeg hadde aldri hørt om Pessoa før jeg gikk inn her,og så hva du skrev.Ble veldig nysgjerrig og gikk til innkjøp av boken.Takk til dyratorium.

Som sagt, det er hyggelig å høre at jeg har klart å vekke inspirasjon og nysgjerrighet angående Pessoa's store livsverk, vel vitende om at dette jo ikke er litteratur for 'hvermannsen'. En del finner nok hans noe selvsentrerte og dystre betraktninger om sitt innholdsløse liv, sine psykiske plager og sine subjektive nederlag noe i drøyeste laget.

Men alle som har sans for de brilliante formuleringer og den usedvanlige bruken av språket med sine utrolige bilder, metaforer og absurditeter, vil nødvendigvis bli svært glad i denne boken.

Her sier han hva vi er :

" Vi er sannhetens og livets planter, støvet som både er innenfor og utenfor vinduene, skjebnens barnebarn og Guds stebarn, som giftet seg med den evige natt etter at hun var blitt enke etter kaoset som skapte oss alle." [122]

 

 

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
03.05.17 12:25

Hans negative syn på 'handling' og 'handlingsmennesker' er et gjennomgangstema i hele boken:

" Jeg dyrker hatet til handling som om det var en blomst i et drivhus. Jeg roser meg selv for mitt klare blikk på livet. "  [69] 

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
03.05.17 12:33
Aurorabliss: Jeg har da heller ikke lest Pessoa.

En ganske poetisk og stilistisk elegant to-setningers vårmorgen-stemning:

" Utpå vårparten rister Baixa langsomt søvnen av seg i den lette morgendisen, og solen stiger tregt og døsig opp. Det finnes en stille glede i den kjølige luften, og i den umerkelige brisens lette pust sitrer livet svakt av kulden som nå er borte; det er snarere minnet om kulden som får det til å skjelve, snarere vissheten om sommervarmen som står for døren enn været slik det er "   [70] 

 

dyratorium
dyratoriumInnlegg: 955
07.05.17 18:32

Bokholderassistenten i Baixa er knuget og beklemt av å leve blant menneskene og deres tarvelige og ubevisste liv, og den slitsomme meningsløsheten, beskrevet i en eneste lang setning:

"Bare det å høre disse skyggene av menneskelig samtale, dette som til syvende og sist er hva de fleste mennesker beskjeftiger seg med, fyller meg med kvalmende lede, en angst for å bli forvist til et liv blant spindelvev og en brå visshet om at jeg er i ferd med å skrumpe inn blant virkelige mennesker, dømt av husverten og de andre i nabolaget til å fremstå som en hvilken som helst leieboer som med vemmelse kikker ut gjennom gittervinduet i butikkens lagerrom, der andre menneskers søppel hoper seg opp i regnet i den bakgården som er mitt liv."  [36] 

 

Klikk for å gå tilbake til toppen