Åkei, jeg hadde spilla WoW i 3 år før jeg i fjor sommer fikk valget mellom kjæresten min eller spillet. Valget var jo ganske enkelt. Jeg solgte acc'en min og sletta alt som hadde noe med WoW å gjøre, og lovte å ikke spille det igjen. Til gjengjeld fikk jeg en Wii fra min kjære, slik at jeg ikke skulle gå helt amøbe av å ikke ha et spill lenger.
Men.
Av og til når jeg har hørt, eller lest, et litt uvanlig navn på noe eller noen, så har jeg tenkt: "Oj, det hadde vært et stilig navn på en wow-char!" Yepp, jeg var hekta lenge etter at jeg solgte spillet, men "bare" i tankene.
Jeg tenkte mange ganger på å drite i kjæresten min, å heller gjøre som jeg selv ville. Men det ble aldri sånn. Jeg har holdt løftet mitt om å ikke spille mer wow.
Men, så her en dag var det en pop-up som klarte å snike seg opp foran nesa mi, hvor den reklamerte for AoC. Ja jøss, detta ser jo litt spennende ut, eller? Jeg klikka på linken og leste meg frem til at JAH, dette vil jeg spille, det er jo tross alt ikke WoW.
Diskuterte det med kjæresten min, og det endte med en liten fight hvor han sa at hvis jeg skulle spille noe sånt igjen, så kom han til å fjerne Wii'en, hvorpå jeg gikk ut i frustrasjon.
Tenkte meg nøye om etterpå. Vil jeg virkelig tilbake til der jeg var for 1 år siden? Ikke sove, ikke spise, ikke gå ut, sur kjæreste (kanskje ingen kjæreste?), bare spille spille spille. For det er jo akkurat samme konsept som med WoW, man må bruke tid på dette spillet for å få noe ut av det. jeg konkluderte med at nei, dette vil jeg faktisk ikke gjennomgå en gang til.
Hvorfor blir noen så sinnsykt hekta på sånne typer spill?
Jeg likte WoW mest pga det "samholdet" man får med folk fra helt andre land. Liksom-venner. Jeg levde jo i en virtuell verden i 3 år, noe man ikke akkurat får mye ut av.
Kjenner jo noen folk som er like hekta som jeg var. Som bare vil hjem for å spille, raide, pvp'e eller grinde. De vil gjøre hva som helst for å få sitte der, foran pc'n. De snakker om måter å få seg sykemelding på, bare for å unnslippe jobben eller skolen.
Jeg tenker med meg selv; Men herre.... Var jeg virkelig sånn? Har jeg vært der? Huff.
Grunnen til at jeg skriver dette her, er fordi at jeg lurer på hvordan andre pensjonerte wow-addicts har det. Var det på samme måte som meg, eller har dere glemt hele greia bare sånn !poff!?
Jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg aldri skal spille mmorpg igjen. Jeg vil ikke, kan ikke, skal ikke, må ikke. Jeg skal holde løftet!
-tales








