Hvor er egentlig sammenhengen mellom suksessen og tiden det tar før en ny plate er i butikkene? Det eneste måtte vært at de forsøkte å høste fruktene av suksessen ved å turnere intensivt, og således ikke få tid til å spille inn nytt materiale. Men etter hva jeg kan lese på Myspace spiller de i perioden 15. august til 15. desember ikke mer enn to konserter. Da bør det være rikelig tid til å både ta seg litt fri etter turnering i vår og sommer, og til å sette i gang nye prosjekter.

Tipper at oppfølgeren kommer like lenge etter MPP som MPP kom etter Strawberry Jam, og at vi dermed får en ny plate i løpet av den kommende våren. Med mindre det er noen solo-/sideprosjekter som står først i køen, da. Det kan nesten virke sånn siden de ikke turnerer lenger med MPP enn de faktisk har gjort. Et drøyt halvår med konserter som support for en såpass suksessfull utgivelse er ikke mye. Særlig med tanke på det økonomiske aspektet ved platesalg vs. konserter.

Det var litt det jeg tenkte på ja. MPP har jo gitt dem et mye større publikum. Men jeg tar altså som du påpeker muligens feil.

Ja, jeg ville - før jeg sjekket - ha trodd at de kjørte på med MPP-turnering i et halvt år til. Det ser derimot ikke slik ut.

For de av dere som er interesserte i poesi, så kan dette diktet av Audun Mortensen, inspirert av Aram Saroyans diktsamling The Beatles, være spennende:

Animal Collective

Geologist
Panda Bear
Avey Tare
Deakin

Hm. Har et:

Thom

Yorke

shire

baggins

Har du en god tittel på dette diktet? Føler mye kan ligge i en god tittel.

Diktet heter MIDDLE EARTH/HOW AM I DRIVING

Det er begredelig å se anmeldersaueflokken stille seg i kø for å rose dette albumet som årets beste i så godt som alle musikkpublikasjoner.

Jeg har gitt albumet en sjanse, og forsåvidt har jeg hørt langt verre ting, men på den annen side så er det også i år gitt ut mye musikk som er over middels og derfor ville ikke dette albumet hatt noe å gjøre hvis jeg skulle laget en topp 10, 20 eller for den sags skyld 30 for det inneværende året.

Dette blir selvfølgelig også en subjektiv vurdering av meg, men for å sammenlikne litt med et par album som har visse likheter i lydbildet, så er jo skandinavias egne Mew og Kent (jeg vet sammenlkningen kan være litt far out her..) med sine respektive skiver langt bedre.

Jeg velger å tro at mange anmeldere blir revet med på en bølge og føler seg forpliktet til å mene noe de egentlig ikke gjør, kall det kredhoreri eller hva som helst...Det er jo selfølgelig verken hipt eller kult å dra frem et allment kjent "dinosaurband" på topplistene.

Håhå, du koser deg vel, nå som du kan få bruke ordet igjen :)

Om alle anmelderne hadde hyllet Kent og Mew, hadde du da vært en kredhore som var enig i det de skrev?

Ja, man skal vel ikke bruke det ordet for mye her på forumet  ;)

Jeg tviler ikke på at det er personer som har denne som nummer en for samme året, men når en så stor hype blir omfavnet av så mange journalister fra ulike bakgrunner så er det grunn til å tvile om det faktisk er deres mening eller bare at de hopper på en hype.

Forøvrig er verken Kent eller Mew inne på min topp 5, selv om begge er solide album.

Øverst troner gamle travere som Pearl Jam, Alice in chains og Porcupine tree.

Kent eller Mew var ikke poenget. Hva om en av dine favoritter hadde tronet på toppen av alle anmelderes årslister? Hadde du da vært en kredhore?

Selvfølgelig er det interessant at nær sagt samtlige publikukasjoner hyller Animal Collective. Men siden du vil snakke om kred må man vel nesten spørre seg om ikke en publikasjon eller journalist hadde fått mer kred av å gå mot strømmen enn ved å følge den? Hvor ligger det kredible i å mene det samme som alle de andre journalistene?

Du må gjerne bruke kredhore-begrepet så mye du ønsker for meg, men det hadde vært interessant om en av dere som er så glad i det hadde klart å gi en fullverdig forklaring på hva det egentlig rommer. Jeg så du snakket om kredhorelister i en av årslistetrådene også. Temmelig nedlatende, arrogant og elitistisk å oppriktig mene at alle andre er idioter og sauer som ikke klarer å tenke en selvstendig tanke, mens en selv er det frigjorte og klarsynte individ som ser KVALITETEN og ikke er opptatt av hva alle andre mener.

Nei, jeg mener ikke at alle som hører på en hype er kredhorer.

Det er de som hopper på en bølge som er det, men jeg ser problematikken du stiller rundt dette.

To tidligere hypede indie-skiver som har falt i smak er Tv on the radio-Dear science og Arcade Fire-Neon bible, så dette er ikke noe angrep på indie-sjangeren generelt, selv om det ikke er den musikken jeg hører mest på.

Må si jeg deler Shadowfax sin undring over den unisone hyllesten denne plata mottar. Indierock har alltid vært min foretrukne "sjanger", og når en utgivelse får så mye ros som Merriweather, da må jeg sjekke den ut.

Men jeg må innrømme at jeg ikke har hørt veldig mye på den.. Grunnen: Den er fryktelig enerverende og slitsom! Den repetetive rytmen som gjennomsyrer hele plata i kombinasjon med vokalen, er nesten ikke til å holde ut. "Bluish" er vel den eneste låten jeg faktisk setter pris på her..

Hva storheten består i går meg hus forbi..

Jeg er veldig glad i indierock. Men indierock kan være så mangt og forskjellig...og jeg sliter med å få tak på Animal Collective akkurat som jeg sleit med Feet Foxes i fjor. Kanskje har det noe med alderen å gjøre. 

Animal Collective har vel egentlig ikke så mye med indierock å gjøre. Merriwheater Post Pavillion er vel mest av alt alternativ og særegen popmusikk. Man kan godt kalle det indie, og det er vel - slik som begrepet har blitt brukt de siste årene - ganske treffende også. Men å legge til sufikset -rock har ikke den helt store hensikten.

Fleet Foxes er vel også temmlig langt fra rock. Og utover labelet det er gitt ut på, og menneskene det appellerer til, er det vel ikke særlig indie heller - i ren musikalsk forstand. For meg er Fleet Foxes en fusjon av tradisjonell amerikansk folkemusikk, nyere americana, singer/songwriter og pop.

Kanskje "indie" snart (igjen) bør erstattes med "alternative"? For det er vel det som er fellestrekkene mellom Fleet Foxes, Animal Collective, TV On The Radio og Arcade Fire - at de lager noe som skiller seg ut fra det av pop og rock som tradisjonelt har hatt masseappell? Nå har jo paradoksalt nok det alternative blitt mainstream, og det understreker vel ytterligere problemet med å definere musikalske sjangre og stilretninger utifra hva som oppfattes som en norm eller hva som er populært, heller enn å basere båsene på musikalske særtrekk.

Den eneste hensikten ved å bruke ordet 'indie' er kanskje å si noe om det påfallende ved hvor samstemte lytterne til disse bandene er? Veldig, veldig mange liker både Fleet Foxes, Animla Collective, TVOTR og Arcade Fire - til tross for at de ikke er så like musikalsk. 

Veldig enig i det du skriver her.

Hvordan definerer man rock? Hvor går grensene? For meg gir det en mening å skille mellom indierock og indiepop. Hvorav Animal Collective er mest indiepop. Men helst ville jeg ikke ha brukt indie ordet i det hele tatt fordi det er veldig bredt spekter musikalsk.

Endeleg handla inn denne plata, og herregud det var på høg tid. Eg har aldri heilt klart å kome inn i Sungs Tongs, og har ikkje vore veldig begeistra for dyrekollektivet før. Men denne plata gir meg håp om at det finst ein katalog her som er verdt å sjekke ut.

Børstet støvet av denne plata idag, og den er om mulig bedre enn sist gang jeg hørte på den.

Fredag, sol, pils og MPP er det nærmeste man kan komme perfeksjon uten å involvere Jessica Alba.