Nye Brother Sport er fantastisk kul! Gleder meg enda mer!

Herregud så kul denne er!!!!

Brother Sport er virkelig helt enorm! Ekstremt lovende for plata, og nå er det ikke altfor lenge igjen heller.

Ny sang lekket. Og heller ikke den senker forventningene.

"Brother Sport" høres ut som et billig, spansk danseband har samplet fra Lion King for å gjøre cruisereisen mest mulig eksotisk for barn under syv år og gamle over 70.

Den siste der har et pent tema i bakgrunnen som de sikkert kunne gjort noe mer fornuftig med, men de fyller bildet med lyder de ikke hadde trengt å fremkalle. Mer slitsom enn pen. Posten ovenfor gjelder altså fremdeles.

Høres lovende ut, det her. Ikke så mye forandring siden Strawberry Jam, som var en helt ålreit skive. Men "Brother Sport" har de vel spilt live en stund?

Er jo selvfølgelig tidlig å si, men vet ikke helt om jeg er enig i dette med lite forandring fra Strawberry Jam. Det er en helt klar link mellom de to, men likevel synes jeg de nye låtene er bygget litt annerledes, og at dette er mer Panda Bear enne Avey Tare (ikke bare vokalmessig).

Både "Brothersport" og "My Girls" (den nye) er blitt spilt live en stund ja.

Nå har plata lekket, og jeg satt den akkurat på. Større forventninger har jeg ikke hatt siden In Rainbows.

Dere er en gjeng med ignorante jævler, men jeg sier det likevel: Dette er fantastisk bra.

Én gjennomhøring på PC-høytalere. Høres mye bedre ut enn Strawberry Jam. Liker soundet, sammenlignet med den forrige. Mer elektronikk, mer syre, mindre hyling og mer harmonier. Gleder meg til å høre den i litt mer ordnede former.

Etter ytterligere én gjennomhøring, denne gangen på halvkvalifiserte høytalere, må jeg si at dette er noe av det mest sprikende, spennende og interessante jeg har hørt på en stund. Det foregår så vanvittig mye rundt omkring i lydbildet, samtidig som det hele tiden er både fengende og drivende. Og ganske mektig.

Plata trenger ikke bli noen stor favoritt, det kan godt hende jeg bare er tatt litt med storm av det strålende soundet. Men at et såpass skeivt album sitter såpass godt etter bare et par gjennomhøringer er i det minste noe å ta med seg videre.

Vel, jeg føler på mange måter du er blitt bønnhørt. Jeg husker ikke på stående fot hvilket Animal Collective du er mest glad i, men jeg kan ikke huske å ha hørt noe AC-relatert materiale som på en og samme tid er så konsist og koherent, og samtidig så vanvittig sprellende levende, søkende og eksperimenterende siden Spirit They've Gone, Sprit They've Vanished/Danse Manatee. Syrete techno, stødige groove, mer fokus på harmonier, enda mer fokus på støy - og det uten verken tempoet eller rytmene stresses unødvendig. Veldig, veldig lovende.

Jeg bør kanskje legge til at jeg drikker vin i kveld. Det kan hende at det er den som snakker. Men det er lenge siden Animal Collective har fungert så bra for mitt vedkommende som hva de gjorde nå i kveld.

Vinen er din venn :)

Ser frem til å lytte, enten senere i kveld eller i morgen. Jeg går jo som sagt inn med fullstendig blanke ark. Beskrivelsene muzzle gir her er jo mildt sagt intriguing.

Lurer på hvordan det blir for en som ikke har noe forhold til dem fra før..

Pitchfork

De er tydeligvis enige i at dette er et knallalbum og kliner til med 9.6.

Gleder meg til å høre albumet, har kun hørt Brother Sport.

Uncut er også begeistret, og gir toppscore. Det er sjelden mer enn 10-15 album som får 5/5 stjerner i Uncut i løpet av et kalenderår, og selv om Uncut er sprekre enn forsidene deres indikerer, er det litt overraskende at Merriweather Post Pavillion ser ut til å bli en av få utvalgte i 2009.

Etter en gjennomlytting så er det nesten så jeg sier at denne kommer på min toppliste ved utgangen av 2009. Må høre litt mer bare:)

Ok. Det har gått en uke. På tide å si noen ord? Dette er det beste bandet har gjort til nå. By far. Strawberry Jam dyttes ned til andreplass, med Sung Tongs og Feels på delt tredje.

2007 inneholdt to Animal Collective-utgivelser, Panda Bears soloalbum Person Pitch og bandets Strawberry Jam. Førstnevnte var Noah Lennox' gjennombrudd: samples og loops, Brian Wilson-ish vokal, og en helt egen og ny sound. Albumet gikk et stykke vekk fra hva han hadde vært med på å skape i bandet. Så, noen måneder senere, kom altså Strawberry Jam. Dette var noe nytt (som det jo alltid er) fra bandet. Det var lett å høre at her var Avey Tare hovedmannen bak. De morsomme hylene, de rare tekstene og de skrullete pop-melodiene. Noe elektronisk, men også litt gitar og (relativt) vanlige trommer. Det var lite Person Pitch over bandets åttende (alt utfra hvordan man teller) album.

MPP er, igjen, noe nytt fra Geologist, Tare og Panda Bear. Det kanskje mest opplagte; denne gangen er musikken nesten bare elektronisk. Med vegrer meg litt mot å bruke ordet "elektronika", for da får man fort assosiasjoner. Man bør vel tross alt huske at alle assosiasjoner til AC bør tas med en klype salt; Animal Collective er først og fremst Animal Collective. Men altså, elektronisk. Det er vel litt gitar på begynnelsen av "In The Flowers", men snart forsvinner de fullstendig, for aldri igjen å bli funnet.

Man finner sedvanlig kaos og mangfold av lyder, slik man er vant til med Animal Collective. Nytt er det imidlertid at plata er så fantastisk gjennomført fra a til å: i motsetning til tidligere album finnes det ikke noe litt svakere mellomparti, eller nedoverbakke mot slutten (snarere tvert imot, se "Brothersport"). Det er uten tvil bandets jevneste album til nå.

Det er også bandet suverent mest tilgjengelige til nå. Det er vel heller ikke så rart med en slik utvikling for et band som startet opp såpass rare som Animal Collective gjorde. Det gjør likevel ingenting, dersom man har likt det rare og utilgjengelig tidligere. Det forenes med mer tilgjengelig popmusikk på en fantastisk måte.

Som allerede nevnt har det tidligere vært et klart skille mellom Avey Tare og Panda Bear, både vokalmessig og i låtskriving. På MPP forenes de til det som antakeligvis er albumets sterkeste side. Bare hør hvordan deres to vidt forskjellige, men begge fantastiske stemmer møtes i "refrenget" på "My Girls". Og det er for første gang ikke lenger så lett å skille hva som er Panda Bear- og hva som er Avey Tare-låter. Det er først og fremst Animal Collective.

Jeg skal ikke ta hele året på forskudd, men jeg har vanskelig for å tro at det er mange, om noen, album som vil overgå Merriweater Post Pavilion. Av ikke-overraskelser måtte det være Grizzly Bear. Men jeg tviler.

Satte den nettopp på. Her kiles det i magen og gåsehud-faktoren er høy.

Selv gir jeg snart opp. De siste platene har vært så som så, syns jeg. Ikke dårlig, men ikke fantastisk heller.

Men det krimbler litt i magen likevel. Animal Collective er på en måte et favorittband. Intervjuet i siste Wire sørget for at sommerfuglene kom tilbake.

Men en ting: Jeg trodde AC improviserte mye, særlig live. Men i Wire sier de at de sjelden eller aldri gjør dette (de sa dette i sammenheng med Gang Gang Dance, som improviserer veldig mye). Trodde AC var et godt gammelt "jammeband", da jeg så dem live virket det i hvert fall veldig slik.

Med fare for at jeg tar deg altfor bokstavelig, gir du opp fordi det de presterer ikke er fantastisk? Det var da en fryktelig høy terskel.

Det er visst Panda Bear som styrer spakene på den siste skiven, enda mer enn på Strawberry Jam. Da blir det nok litt mer.. eh.. elektro, enn hva tilfellet hadde vært med Avey Tare/Deakin på kontrollene (da det nok hadde blitt litt mer folk/psych i stedet, et område jeg mener Animal Collective kanskje gjør seg litt bedre). Jeg har veldig sansen for lyden på Panda Bear-skivene, men ofte blir låtene så som så (noen høydepunkter finnes, selvsagt, men på Young Prayer-skiven finnes det jo ikke låter - det er kun en udefinert masse av mer eller mindre fin lyd).

Jeg håper AC på sikt kanskje kan finne tilbake til folk-røttene og et mer "skittent" lydbilde. Strawberry Jam-greiene er kanskje mer i tiden, og de har jo vært med å definere en bølge andre, som Gang Gang Dance, nå utnytter - men jeg tror folk-greiene (her er "folk" løst definert) tåler tidens tann litt bedre.

Det må ha vært kjipt å ha så store forventninger til tidenes skuffelse (In Rainbows, altså). Men det er en annen diskusjon.