Den ble anmeldt forrige uke, og fikk 6/6. Informationen var ikke like happy, og ga 2/6.

Fikk kjøpt platen i forgårs, men har ikke hørt på den enda.

Er på første gjennomlytt nå. Første låt begynte veldig lovende, nesten litt Spirit They're Gone, Spirit They've Vanished-feeling, men så kom det (ca. 2:35 inn i låten) noe helvetes dunk-dunk-dunk-dunk-greier som aldri tar slutt hvor jeg var på nippet til å skru av hele skiten.

Førsteinntrykkarakterer på låtene:
1. In the Flowers - 2/6 (ble ødelagt av dunkdunken)
2. My Girls - 3.5/6
forts.

(Det var ikke meningen at jeg skulle gi deg den tommelen på det innlegget, muzzle. Jeg kom bare borti noe mens jeg skrev her.)

Skjønner ingenting, dette synes jeg er dritkult, minner om "Peacebone", som var Strawberry Jams beste låt.

"Peacebone" er foreløpig en mye bedre låt enn "In the Flowers". Bassen i sistnevnte er ulidelig monoton.

3. Also Frightened - 4/6
Får litt This Heat-vibber av vokal og de tvetydige folk-elementene (på en britisk måte) i åpningen her, en god følelse. God låt.

4. Summertime Clothers - 2.5/6
Nei, nei, nei, dette er jeg ikke klar for. Animal Collective i tynnslitt detroittechno-drakt? Vokalene høres først sliten ut, og blir så irriterende. Til tider fengende låt, men det er sjelden man hører en enkellåt som svinger så mye fra dårlige til bedre partier.

5. Daily Routine - 4/6
Jeg liker dette bedre. Taktskifter fra rytmisk til mer "ambient"-partier (som minner litt om Panda Bear anno Young Prayer, egentlig) fungerer bra. Dette er mer min type Animal Collective (men det er jo fint at det finnes flere "typer" av de).

6. Bluish - 4/6
Noe har skjedd med vokalen her. Slik har man ikke hørt den før. Jeg er foreløpig positiv, men vet ikke om det vil vedvare.

7. Guys Eyes - 3/6
Litt anonym låt.

8. Taste - 3.5/6
Morsomme "beats", men også litt irriterende. Digger derimot vokalen på denne, spesielt fra 1:10 til ca. 1:40.

Du trenger ikke skjule det, jeg vet du digger meg.

Jeg registrer til min store skuffelse at trenden beskrevet tidligere i tråden fortsetter, og at MPP ikke, i motsetning til hva jeg trodde, vokser særlig på meg, men snarere fremstår som mer ordinær for hver gjennomspilling. Ikke "ordinær" som i kjedelig eller tam, bare litt mindre voldsom og banebrytende enn slik jeg oppfattet den i starten. Tror nok den kommer til å stå igjen som en av årets bedre utgivelser (basert på hva som skal til for å entre topp ti de tre-fire foregående årene), men ikke helt på topp.

Når det er sagt, har den litt den samme effekten som TV On The Radio - Return To Cookie Mountain, at selv om interessen ikke holdes ved like absolutt hele tiden, dukker det stadig vekk opp noen partier som regelrett tar pusten fra en. Små, gyldne øyeblikk der alt flyter sammen til perfeksjon. Men de er litt færre og litt mer intense enn jeg hadde inntrykk av den omtalte rødvinsaftenen.

9. Lions in a Coma - 3/6
Nå vil jeg ha en ekstatisk låt snart! En "April and the Phantom"!

10. No More Runnin - 4/6
Det er jo en rolig låt, men har sansen for den jeg. Men fortsatt ikke det helt store.

11. Brother Sport - 3.5/6
En verdig avslutning (med irriterende looping to minutter inn), men dessverre av en (etter første gjennomlytt) kun grei plate. Høydepunktene virker å være helt fraværende, noe som forsåvidt gjør platen jevn, men uten 2-3 låter som drar det opp kan det ikke sies å være mer enn en plate på det jevne - på nivå med Strawberry Jams, selv om de to er litt ulike. Jeg får håpe det finnes enkelte små detaljer her jeg ikke har fått ørene på i første gjennomlytt, som vil glede meg når jeg trykker på play en gang til.

Min kjærlighet til Animal Collective vil vedvare, men det er ikke lenger den ekstatiske forelskelsen det en gang var. De ser ut til å havne i samme bås som gamle favoritter som Flaming Lips og Modest Mouse om ikke noe drastisk skjer snart.

Har ikke hørt spesielt mye på Animal Collective før, men denne plata virker lovende. Mye elektronisk snadder med herlige harmonier, og sålangt er "My Girls" og "Brother Sport" favorittene..

Kan fort bli en av de bedre platene i 2009..

Står fortsatt, etter at halvannen måned har gått, som 2009s beste plate. Jeg er imidlertid innstilt på at Grizzly Bears Veckatimest kan overgå alt 26. mai (eller før, hvis plata kan lekkes snaaart!).

Noe skuffende har mitt møte med dette kollektivet vært. Lydbildet blir litt i overkant - i alle fall i lengden (jeg har vel enda til gode å orke å høre gjennom fem låter eller flere på rad). Jeg setter pris på litt støy her og der, bevares, men det er noe med innpakningen som jeg ikke helt faller for i dette tilfellet.

Men Brothersport liker jeg veldig godt, det må sies. Taste og In The Flowers fortjener også honnør.

Hvis ikke du har mistet alt håp synes jeg kanskje du burde sjekke ut enten Strawberry Jam, Feels eller Sung Tongs, eller i verste fall bare enkeltlåter. De er verdt flere forsøk :)

Det helt åpenbare stedet å starte er da Feels.

MPP er kanskje fortsatt 2009s beste, men det sier ikke nødvendigvis så altfor mye. Den er fortsatt bra, på grensen til veldig bra, men ikke det jeg trodde den kunne bli. Står på min 8/10.

...denne skiva er noe av det mer inspirerende jeg har hørt på lenge - lyden av total frihet. mental balsam. Lydbildet gjorde meg litt forvirra i begynnelsen, men etter noen lyttinger kommer alt på plass. frelst.

Var veldig positiv til albumet i starten, men det har stoppa litt opp. Låter som "Taste", "Brother Sport" og "No Mone Runnin'" er fantastiske, men jeg synes mange av de andre sangene blir middelmådige, og ikke noe mer. Et typisk 4/6 album..

I morgen er det konsert, og jeg gleder meg. Håper det blir noen gamle sanger i nye drakter, som jeg har sett at de gjør på denne turnéen. Tror det blir bedre enn på Hove, både med tanke på settingen, og det at jeg nå kjenner alle de nye sangene som ble spilt da.

Noen andre som skal?

Dette var jævlig bra.

Nye live-versjonen av "Leaf House" er noe av det råeste jeg har hørt live på en stund. Det må være bandets aller beste låt.

Jeg skulle ønske jeg var Geologist.

Ja.

Spennende plate. Men gjenstår å se holdbarheten for min del. 

Jeg har blitt veldig i tvil om hvor bra denne plata egentlig er. Jeg ble påvirket av all skryten og ville like den selv. Og ja, syntes/synes den var/er spennende, godt laget og litt anderledes.

Men er den ikke ganske slitsom også? Jeg har ikke klart å få den helt under huden. Er den overvurdert? Hva er det dere synes er spesielt bra med albumet?

Jeg har det på samme måte selv. Ikke det at jeg ville like den, men de første par gangene jeg hørte igjennom den, fremsto den som så vanvittig frisk, spennende, monumental og annerledes at jeg ble bergtatt. Dessverre synes jeg noe av den glansen har forsvunnet ved gjentatte spillinger, tvert imot hva man kanskje skulle forvente med en plate som denne. Jeg synes fortsatt den er god, men ikke like voldsom og sterk som den var de første par gangene.

Slitsom? Ja, ganske. Overvurdert? Definitivt! Det jeg liker best er det syrete og intense drivet, hvordan man dras inn i enkeltpartier i en nesten-transe og at det til tross for en åpenbart mangel på rene pop-melodier, til tider er pokker så fengende. Men det blir litt mye i lengden.

Gutter, da! Sammen med Feels, eller kanskje t.o.m. alene, må jo dette være den minst slitsomme skiva gruppa har laget? Selvfølgelig en smakssak, men selv synes jeg de kombinerer det melodiske og slitsomme bedre enn noen gang på MPP.

Ja, MPP er mye mindre slitsom enn Strawberry Jam, for eksempel. Det er kanskje ikke det at den er slitsom, men heller at det blir veldig mye av det gode plata sett under ett. Man blir liksom litt mett på alt det syrete og rytmiske.

Strawberry Jam var mer slitsom. Der synes jeg de aldri fant balansen mellom det intense og det behagelige. MPP er mye mer velprodusert og balansert. Jeg er ikke noen lyd-freak, men jeg synes Strawberry Jam hørtes ut som et loudness war-offer. Jeg vet ikke om det stemmer at den var veldig volumiøs, men den føltes sånn. MPP er mer behagelig, men litt slitsom den også - på en annen måte.

Helt enig. 

Skjønner ikke hva de sier når de snakker om at den er slitsom. Heller ikke mangel på rene pop-melodier. 

Mitt forhold til plata er uansett sånn at jeg var voldsomt begeistret med en gang, før jeg ble litt skeptisk, før jeg igjen innså hvor vanvittig bra og forseggjort den er. Det er en perfekt balanse mellom alle elementene i ACs musikk, og absolutt alle låtene står godt både på egenhånd, og som en del av helheten. Måten hver eneste låt glir over i neste på er også tatt til et helt nytt nivå på denne plata.

Den kommer nok til å komme bra ut når tiåret skal oppsummeres til vinteren/våren.

Etter hva jeg har forstått er det mange som mener liknende om Strawberry Jam. Det skjønner jeg ikke. Etter å ha hørt MPP merker jeg at SJ var et viktig stopp på veien mot dit de har kommet nå. Den er ikke like umiddelbar som MPP, men mye av det som gjør MPP så fantastisk finnes også på SJ, det tok bare litt lenger tid å oppdage.

Ser ikke bort fra at den kan være slik for meg også, at jeg nå kkanskje er i skepsis perioden. Men det virker som jeg må være i godt slag for å nyte plata. Ikke noe man setter på for avlappning etter en slitsom dag. Feels og Strawberry Jam har jeg ikke spilt så mye. 

fin video til "Summertime Clothes".

De siste to-tre minuttene av Brothersport er noe av det beste som finnes i hele verden.

Kan si meg enig. Og velkommen i gjengen.

Brother Sport er lett årets sang..

Noen som forøvrig har peiling på om gruppa kommer med noe nytt snart? Det går jo stort sett ikke mer enn et år mellom hver gang de kommer med en utgivelse..

Eller om enten Panda Bear eller Avey Tare kommer med et nytt soloprosjekt. Person Pitch er jo høstmusikk på sitt aller, aller beste..!

Med den suksessen MPP har hatt tipper jeg nok det går en stund. Håper likevel ikke det..