Den store synthpop og new wave-tråden

Siden vi har en tråd om indie og en tråd om hardrock og metal her på forumet tenkte jeg vi kunne ha en om synthpop og new wave også. jeg begymmer med denne, "True Faith" med New Order:

En av mine absolutte favorittsanger og en fantastisk video!

Mine New Wave-favoritter (her kommer jeg til å bidra med mye tror jeg også)

Thompson Twins - King For a Day

Jeg er med.

Har nettopp spilt gjennom The Buggles album "Adventures in modern recording" fra 1982, og der er det mye fin synthmusikk.

"On T.V." er etter min mening en av de glemte synthperlene fra 80-tallet. Det er ikke noe ordentlig video til låta, men dere får sjansen til å høre den.

Både Thompson Twins og The Buggles var jo ganske så tøft. Kan jo bidra med en låt jeg liker veldig godt av et band som jeg ikke har hørt en eneste annen bra sang fra

Lords of the new church - Dance with me

Under kategorien synthpop må vi ha med Propaganda med Duel

P-Machinery er tøffere :)

PÅ 80-tallet regjerte den herlige naiviteten. Hvis det er en negativ ting denne ironibølgen som startet på 90-tallet så må det være at ingen hadde blitt tatt på alvor med de frisyrene, de antrekene, sminken, osv. Man ender som regel opp med for eks. Penthouse Palyboys som de fleste vet er tull.

Men på 80-talle ble band som så ut som Duran Duran, Thompson Twins, A Flock of Seagulls, Spandau Ballet, osv. tatt med det største alvoret.

Duran Duran - Rio

Holder en knapp på Duel jeg, selv om P-Machinery er tøff:)

Enda en stoooooor hit som jeg aldri blir lei av. Minner meg faktisk om tiden jeg gikk fra barndom til pubertet...

Human League - Don't You Want Me

:) Vi kan jo ihvertfall late som at det var sånn.

Kan passe på å promotere Red Box som kom med en re-release av sin flotte The Circle & The Square for kort tid siden.

Jeg så jo opp til de gutta som den fjortisen jeg var...

Thompson Twins var jo egentlig et seriøst band. De hadde vel åtte medlemmer og laget politisk og sosial bevisst musikk, helt til et stort stygt plateselskap kom å viftet med seddelbunker fremfor trynet til de tre ledende medlemmene. Sangeren har jo helt åpent og ærlig innrømmet at de "sold out". Uansett synes jeg det beste av sjangeren var over når disse bandene var på sitt mest kjente. Synes vel band som Japan, tidlig Human League, tidlig Ultravox, Soft Cell og Gary Numan var mer seriøse enn disse bandene. Uansett, underholdende var det og de laget tross alt mye bra musikk.

Matt and Kim - Yea Yeah

Fantastisk gladmusikk.

ChickenHawk, jeg tenkte bare på imaget...

Men ja, de ble kanskje mindre kredible for deg etterhvert...

XTC - Making Plans For Nigel

Thompson Twins ble også mindre kredible i egne øyne. Flere av disse bandene har jo åpent innrømmet at de ble presset av plateselskapene til å endre stil utover åttitallet. Jeg er ikke så opptatt av om noe er kredibelt, så lenge det ikke gir kred.

Fantastisk XTC- låt.

Men må man absolutt krangle her også, chickenhawk? Og chuncho?

Vet det er fristende, men...

Kanskje en ide om vi prøver å holde disse trådene relatert til temaet, som jo her synthpop og new wave-musikk.

Er jo minst et par andre der man kan brake sammen, så mye man orker ;)

Joe Jackson - Steppin' Out

For å variere litt må man jo ha bidrag fra nåtidens etterkommere av disse bandene og

Cut Copy - Out There On The Ice

Her er jeg uenig i din beskrivelse av utviklingen av Thompson Twins`musikk. Og hva som motiverte dem til å lage mer kommersiell musikk.

Bandets første album "A Product of..." er etter min mening en usammenhengende, rotete og lettere manisk plate. Laget i en tid der det lett maniske og depressive var en gjenganger på mange utgivelser. Jmf. Talking Heads, Joy Division, tidlig New Order. På samme måte som at "alle" skulle spille pønk i 1977, da det var det som var i tiden.

Men musikken utvikler seg videre i nye retninger, man blir lei av det gamle og ønsker å gjøre noe nytt. Med eller uten hjelp fra plateseselskapenes seddelbunker. Og rundt 1982 var det mange musikere som ble fascinert av de mulighetene synthesizere ga, til å sample, og til å arrangere kompet til en låt uten hjelp fra tradisjonelle musikere. På samme som det senere ble in og ikke gjøre det på den måten. Jmf. bla. grunge bølgen på 90-tallet.

Jeg tror også mange av de bandene som etter min mening ga ut litt usammenhengende plater rundt 1980, perfeksjonerte seg, og ble bedre på det studiotekniske, og deretter lager musikk som opplevdes som mer tilgjengelig. Og der hører etter min mening Thompson Twins hjemme.

Tom Bailey hadde hele veien vært en foregangsmann i bandet. Og for ham ble innkjøpet av en synthesizer vendepunktet. Han kunne plutselig gjøre ting på egen hånd uten de andre. Og like etterpå fikk bandet sin første (synth)hit med "In the name of Love". Tom likte å selge plater, for tross alt var det det han ønsket å leve av. Men mest var det fordi han følte for å gjøre noe nytt, mer dansbart. Og det var de andre imot. Dermed ble de redusert til en trio, med medlemmer som var enig i Toms valg.

Jeg synes "Quickstep & Sidekicks" og "Into the Gap" er glimrende plater. Med sine fengende låter, detaljrike lydbilder, og inspirasjon fra Østen og Karibien. De er kommersielle i lydbildet, solgte i bøtter og spann. Men er etter min mening langt bedre enn "A product of..."

Man skal ikke alltid gi selskapene skylden for at band fra rundt 1980 ble langt mer kommersielle i lydbildet i 1984. De var bare endel av en utvikling der det var naturlig å lage mer tilgjengelig musikk. Og det lyktes de så bra med at låtene deres fortsatt blir spilt rundt om, 25 år etter.

The Police - King of Pain

A Flock of Seagulls - I Ran

Et veldig bra innlegg, jonarne.

For det er ofte altfor lett, bekvemt og hendig å komme unna med påstander om at artister og band var så mye bedre (og ikke minst ærligere) før de lærte å spille instrumenter og / eller ble snappet opp av store, kommersielle selskaper. Slik er det jo slettes ikke alltid.

I tilfellet Thompson Twins er jeg veldig enig i at de gjorde sine mest minneverdige saker som trio. De første skrittene var nok velmente og holder fortsatt sine kvaliteter, men særskilt hypergode var de ikke. Faktisk.

I og med at jeg den siste uka eller så har latt meg begeistre av den riktige så fjonge boksen In Your Room, får nesten mitt første bidrag i tråden bli Yazoo.

Jeg synes ikke new wave/synth pop har vært spesielt heldig med etterkommere hvis Cut Copy er blant det bedre! Men, hver sin smak!

Ettersom det har blitt nevnt mye bra her, og da bl.a. Duran Duran, kan jeg jo komme med en fin-fin låt fra Arcadia, som jo er ett av flere spin-off-band fra DD. Hele "So Red The Rose" er svært bra, så det er ikke akkurat lett å velge ut én av låtene, men ettersom "Election Day" er den de fleste vil kjenne igjen tar jeg den.

Den til Yazoo sender meg alltid rett tilbake til min barndom!

Denne med Devo gjør det også

Haha, Devo er helt sykt. De har mye musikk som er direkte vondt å høre på, men samtidig en del bra og morsomt. "Whip it" faller jo så absolutt inn under det siste, stilig låt og video.