Du kan godt spille komp med en elektrisk gitar, og samtidig forsøke å danse vals. For det første tror jeg du ville snuble av sjokk over hvor grusomt det lød, for så å rulle deg rundt i busken av latter etter hvor utrolig dumt det lød i tillegg.

En elektrisk bass er det derimot mulig å holde den gode, tradisjonelle dansetakta med, og er også godkjent som et kompinstrument i folkemusikken.

Men alle vet at den framifrå kontrabassen er det beste å bruke.

...og så kan du sjekke ut denne:

http://www.amazon.co.uk/Wheels-Within-Rory-Gallagher/dp/B00008GAAM/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1250848087&sr=8-1

Den plata tror jeg at jeg kommer til å like fantastisk godt. Tenk, Ronnie Drew "in his fine suit of blue" er til og med medvirkende på en sang! Takk for tipset. Men jeg kommer overhodet ikke til å ta det for folkemusikk, om det er det du tror. Tru ru ru tru re ru ra, som oss si her ni.

Nei. Men heller som ei bra skive, tenkte jeg.

Den virket meget bra. Jeg takker deg nok en gang for tipset. Tror jeg må begynne å høre mer på deg. Du har god musikksmak av og til.

Jeg er ikke så spesifikk som naturguten zinklar, veit du. Alt e kje bekkmørk hell kvitt som Krist.

Hehe. Takk, tror jeg. Men ja, jeg har det. Og Rory har mye flott ellers også, bare for å skyte inn det.

Som når han jazzet litt... spiller jo alt sax som en Gud jo! 

Det er blitt diskutert, indirekte allerede i denne tråden, litt rundt hvem som bør hedres og hvem som bør slaktes, når det kommer til folkemusikk. De neste dagene skal jeg bruke all min tid på å bli enda bedre kjent med gruppa Boys Of The Lough, ei gruppe som fortjener å hedres vel så mye som The Chieftains.

Keltisk musikk med musikere fra Shetland, Skottland, Nord-Irland og Irland. Bare med sammensetningen så ser man at her er man ute etter å gjennomføre noe virkelig prisverdig for keltisk tradisjonsmusikk. Selv har jeg satt meg lite inn i deres karriere, har stort sett kun hørt på et fantstisk konsertalbum, hvor det spilles bakoversveis på samtlige tilhørere, og på noen av medlemmenes karrierer med andre musikere - nevneverdig Aly Bain og Dick Gaughan.

Har nå gått til anskaffelse av 13 album med Boys Of The Lough, som strekker seg fra debuten i 1973 fram til 2002. Og her skal det gås kronologisk frem, før jeg plukker ut et album å bli ekstra godt kjent med. Jeg gleder meg. Som den eneste innenfor Norges grenser.

Nå må denne fås på rett takt igjen. 3/4-takt og vals, faktisk.

Aaalt for mye å lese! Totalt uintressant for de fleste!

Nå gjorde du Zinklar glad.

Og Schopenhauer vrir seg i graven.

The Bothy Band! Den femårsperioda denne gruppa eksisterte kan ikke sies å være annet enn de fem herligste årene for keltisk tradisjonsmusikk siden sta, engelskhatende irer spilte sin musikk hvor det var størst mulighet for å irritere på seg disse irritable, undertrykkende engelskmennene. For å si det kort nå: Fy faen skjæra slakte meg, beklager språket, for ei stjernespekket gruppe!

Feleherjerne Kevin Burke og Tommy Peoples erstattet hverandre om hverandre. Vokalgeniene og søsknene Triona og Michael Ó Domhnaill. Bouzoukilekne Donal Lunny. Feleblåseren Matt Molloy. Nei, fy faen. Dette må være den frakkeste oppstillingen tradisjonsmusikken i Irland har sett i nyere tid.

Kanskje med unntak av Nightnoise, men de spilte New Age-tradisjonsmusikk med en jazzete vri, så de teller ikke. Men alle grupper bestående av både søskenflokken Ó Domhnaill og brødrene Cunningham er på en måte uoverkommelige. Selv om de bare leker.

Boys Of The Lough med noe som kan minne forferdelig om buskspel, eller enkelt og greit herlig tradisjonsmusikk:

Så må vi ikke glemme Bothy Band heller, med verdens herligste tradisjonsoppstilling:

La oss hylle pianoet som akkordinstrument!

Hvordan forholder du deg til Vamp?

Forholdet mellom meg og Vamp er kjølig, noe jeg tror begge parter føler. Noe jeg vet begge parter faktisk er fullt klar over. Vi ser på hverandre med istapper i blikket; hvert eneste blikk mellom oss får det til å isne nedover ryggen til alle som står mellom oss. Dette er selvfølgelig snakk om vårt forhold til hverandre på det personlige plan, hvor vi begge har bestemt oss for at neste gang begge parter befinner seg på samme område som strekker seg over et gardstun, så skal det minst være seks hundre vitner, hvorav minimun ti må være edru, blant oss. Bare for å være på den sikre siden.

Musikalsk sett så er forholdet kanskje enda verre.

Haha, du e like konservativ som ein høyrevridd republikaner fra Oklahoma :p

Visste du at gudbrandsdølen er vel så konservativ på alle måter som den stereotype amerikaner fra Texas, og at denne levde i enda mindre kontakt med virkeligheten? Det de lærde strides om er hvorvidt man lever mye eller lite i kontakt med virkeligheten når man ikke ser hva som foregår bortsett fra nede på åkeren sin.

høres ut som en hovedfagstese om Markens Grøde det der!

Er det Jan eller Vidar du heter? 

Mitt forhold til Vamp baserer seg spesielt til tiden med sistnevnte. Men i det hele er det uvesentlig, da mitt forhold ikke ble bedre uten sistnevnte heller.

Prøv Til Minne Om, fra første plata deres. Den omvendte meg :)

Mine erfaringer med, hør nå, samtlige medlemmer i den gruppa kan jeg umulig omvendes fra. Selv om "Lindehålsma'en" gjør et særdeles godt forsøk. Her har frøken Staveland vært på inspirasjonsjakt hos godeste Johnny Cunningham! Fortyllende låt i alle fall, i alle fall den opprinnelige låta, "Arran Boat".

Flott sang dette! Det er en flott plass også, Lindehålå.

Frøken?

Om du liker den sangen, så er du pent nødt til å høre "The Arran Boat Song".

Frøken, ja. Staveland er den nest mest avskyelige musikeren jeg har møtt, og fortjener alle nedlatende betegnelser han kan få.

Hvem er the El Supremo?

Må være Axl Rose :p Zinklar har vel en eller annen skotte som spilte irsk musikk...

Haha! Ja, eller verre: en engelskmann ;)

...men seriøst, Zinklar, man blir ikke mindre nysgjerrig av din nye tåkefyrste-maskerade. Norsk?