CRUSADERS – Street life – 1979

For meg var Crusaders synonymt med de to albumene fra tidligere på 70-tallet, ”Chain reaction” og ”Those southern knights”, og de var bra med masse trøkk. Selve tittelsporet på dette albumet sammen med Randi Kråfjær(les: Randy Crawford) har man jo hørt en røys med ganger på radio, og den er ok, men det blir liksom en slags ”light”-variant i forhold til de to nevnte albumene.

Men det lir spennende å høre den fulle 11-minutters versjonen av ”Street life” her som åpner med herlig flytende elpiano og veldig behagelig sax. Så flyter diskrete himmelske strykere inn, sammen medms Crawfords like flytende og behagelige røst. Så avventende, så oppbyggende….til de 4 akkord-slagene som drar oss inn i den lette funkrytmen som vi kjenner fra den så mye radiospillte singel-utgaven. Jo da, dette er behagelig, selv om det er ganske så polert. Men arret med de stadig tilbakevendende strykerne er  veldig bra. På refrenget får vi i tillegg med saftige svarende blåsere, før vi igjen returnerer til et sløyt, litt avventende mellomspill. Og ettr enda et vers kjører vi inn i en herlig instrumentaldel med bl.a. flott piano- og deretter en glitrende saxsolo.

”My lady” bare ”dumper inn” i en seig men lett funk rytme. Behagelig backing under en florlett saxsolo. Her er det bare å lene seg tilbake og nyte, la roen senke seg i sjela og la de behagelige tonene innta hjernen og dra deg med til den lettere del av jazzrockens verden.

Side 2 på albumet innledes med ”Rodeo Drive(High steppin’)”, en litt kjappere låt av Joe Sample. En slags småfunky, men straight bossa-aktig rytme, igjen med en behagelig sax-solo, oppå de flytende strykerne, og den taktfaste backingen.  Underveis får vi også en lett plukkende og bra gitarsolo.

Sløy, lett funky avventende rytme innleder ”Carnival of the night”, med lekende taktfast behandling av en cowbell. Rytmen setter seg i kroppen før den behagelige sax/fløytesoloen sklir inn.Grei låt, men nok skivas svakeste til nå. Låta blir imidlertid reddet av en glitrende gitar-solo.

”The hustler”  er enda sløyere en forgjengeren. Spede anslag inn i en ultralett backing med saxen liggende litt for alene oppå lydbildet. En litt for ”likegyldig” melodi hvor backingen blir altfor lett og diskret. Dette er definitivt den svakeste låta på skiva!!

”Night faces” avrunder skiva. For meg høres låta mest ut som en lett ”godnatt-låt” med en svevende, litt likegyldig melodi, på en slags ”henslengt” funkrytme. En flott behagelig pianosolo underveis.

Alt i alt en ok skive, men den tapte seg litt mot slutten. Står nok fremdeles ved at de tidligere Crusaders-skivene er atskillig bedre og skærpere i kantene.

KARAKTER: 6 (av 10)
Next to come: GERMS - (GI) - 1979

Merkelig har aldri helt hatt ett forhold til Crusaders,utenom nevnte "Street Life" som er sunget av vil jeg si ganske så bra Randy Crawford,forøvrig Josie James har og sunget den,men husker ikke om det var en senere LIVE sak....har noe mer til overs for Joe Sample faktisk

----

Gir ikke noe karakter siden jeg ikke har hørt albumet

Kwame