Shoegaze

Shoegaze (eller shoegazing) var en sjanger under den alternative/indie-scenen som ble populær i Storbritannia på slutten av 80- begynnelsen av 90-tallet. Begrepet "shoegaze" har sin opprinnelse i bandenes utbredte bruk av gitarforvregning, og fordi musikerne ofte stod og kikket ned på pedalene, ble det også sagt at de egentlig kikket ned på skoene sine, derav shoegazing.
Shoegaze kan refereres til 80-talls postpunk, og først og fremst dreampop-band som for eks Cocteau Twins og The Chameleons, men også støypop/rock-band, først og fremst The Jesus and Mary Chain, men også amerikanske Dinosaur Jr. utgjør omtrent halvparten av innflytelsen på shoegaze-bandene.
Ellers kan man heller ikke komme utenom de soniske øvelsene til The Velvet Underground i denne sammenheng.

Det som kjennetegnet shoegaze-bandene var grovt sett følgende:

- Utbredt bruk av forvregnte og dronende gitarer
- Heftig bruk av kontrollert feedback og støy (såkalt støyvegg eller støybølge)
- Musikken var melødiøs, men melodiene lå som regel skjult under støyveggen.
- Vokalen lå også i bakgrunnen og var mer som et instrument å regne. Tekstene var også underordnet helheten.
- Instrumentene var i det heletatt vanskelig å skille fra hverandre.
- I likhet med elektronika, handlet det "bare" om musikken, mens utøverne holdt en lav profil på scenen. Dette førte i sin tur
til at musikkpressen oppfattet shoegazerne som for selvhøytidelige og for lite utadvendte.

Etterhvert ble shoegaze-bandene knyttet til det som deler av den engelske musikkpressen kalte "The Scene Tha Celebrates Itself". I denne perioden,
brukte disse bandene (først og fremst shoegaze men også andre indieband med tilknytting til dem) å dukke opp i hverandres konserter, heie på hverandre, feste sammen, osv. Et band som ble kjent under dette fenomenet var Blur.

Denne første bølgen av shoegaze ebbet ut før grunge-bølgen i USA, men en del av bandene utgjorde basisen til det som senere skulle ende i britpop. Andre gikk i enda mer eksperimentelle varianter, i retning elektronika, kraut, postrock, osv.

Det har faktisk grodd godt i ettertid. For dem som lurer på band i Norge eller resten av Skandinavia som henter sin inspirasjon fra shoegaze, kan sjekke ut Mew, Broder Daniel, Raveonettes, Serena-Maneesh, The Lionheart Brothers eller 120 Days.

De mest kjente bandene fra shoegaze-perioden var Ride, Lush, Chapterhouse, Swervedriver, The Boo Radleys, Moose, Slowdive,
Catherine Wheel, The Telescopes, Loop, Medicine (tidlig!) The Verve, osv.

My Bloody Valentine blir ofte omtalt som bandet som skapte shoegaze, etter at de tidligere hadde drevet med gothrock og dreampop (ikke en uvanlig kombinasjon på 80-tallet).

Fra EP'en Strawberry Wine (1987), Can I Touch You

Fra EP'en You Made Me Realise (1988) , Thorn

You Made Me Realise

Ja, vi kan like godt gå rett på Ride, band fra Oxford og som kanskje i dag forbindes mest av alt med daværende gitarist, walisiske Andy Bell. Han startet etter Ride Hurricane #1 før han noen år senere ble bassist i Oasis og i dag igjen som gitarist i Beady Eye.

Like A Daydream er på Rides 2. EP, Play. Det var vel Jim Reid som plukket bandet (som også en kort periode ble kalt det nye Jesus and mary Chain) og som førte til Creation Records sjef Alan McGees interesse for bandet.

Fra bandets første EP, Ride EP, Chelsea Girl (1990)

Slowdive synes jeg var en av de fremste eksponentene for shoegazebølgen. Vedlagt lenke gir en herlig pekepinn på denne sjangeren:

Ja, jeg er langt på vei enig. 

Slowdive bla dannet i 1989 i Reading og ga debutalbumet Just for a Day i 1991. De hadde en mer neddempet, mindre støyete fremtoning, selv om forvrengningene også lå der men mer som lange kaskader av lyd. Alison er en fantastisk flott låt fra deres 2. album Souvlaki (1993), som mange mener er deres beste. 

Men det var med første plata jeg oppdaget bandet og kjøpte vinyl-utgaven ganske kjapt etter den kom ut.

Fra Just for a Day, Catch the Breeze:

Spennede tråd, utenom Dinosour Jr (som er Neil Young som spiller metal hehe) og My Bloody Valentine (har Loveless) er dette en sjanger jeg har fulgt lite. Har så klart sett platene, navnene, lest litt om noen av de etc, hørt noe, men utover det nada. Så kjør på, overbevis meg at jeg har gått glipp av noe.

Liker egentlig rocken mest når de rocker ut (mao ikke ser på skoene sine hehe), men samtidig liker jeg støy/melodi blandingen som f.eks Dino og MBV.

Dette er nok ikke den siste Ride-låten jeg legger ut i denne tråden, men jeg husker godt første gang jeg hørte Dreams Burn Down, som første låt i Nowheres B-side og tenke som 19-åring at noe vakrere hadde jeg knapt hørt i mitt liv. 

Dreams Burn Down

Rides 2. album, Going Blank Again, kom ut i mars 1992...det ble med andre ord en fin sommer for undertegnede det åre. Faktisk mange av låtene på albumet har dette lette, muntre sommerlige preget. Men allerede med denn platen kunne man høre et band som var på vei til en mer konvensjonell tilnærming. Selv om debutalbumet bestod kun av 8 låter, hadde bandet en fin samling med EP'er fulle med deilig shoegaze. I 1992, da grungen herjet som verst, slet noen av disse bandene med å finne sin plass, men Ride hadde sammen med noen andre pekt veien fremover til det som skulle ende i britpop-bølgen noe få år senere.

Åpningssporet Leave Them All Behind er en av få låte på Going Blank Again, som beholder de fleste shoegaze-elementene intakt:

Se her, ja. Gutten kan jo når han vil. Kjempefin tråd, chunch. Selv om jeg ikke liker musikken.

Takker.

Egentlig hadde jeg tenkt å starte en samletråd for alt av shoegaze/madchester/britpop, men følte at avstanden likevel ble for stor mellom en god del av britpop-bandene og shoegazerne. 

Men jeg tenker en samletråd for madchester/britpop/rock kommer en gang i fremtiden. Og da gjør det heller ikke noe at en eller annen shoegazer blandes inn der.

Og hvem vet; kanskje dukker det et eller annet her du faktisk kan like en smule.

Tja, jeg likte vel Slowdive, samt MBV en gang i tiden og noe Ride, men ikke noe jeg har hørt på de siste 20 årene.

The Telescopes  oppnådde aldri like stor populariet som Ride, Slowdive, MBV, osv. men blir alltid trukket inn når man snakker om shoegaze-band med kult status. I skjæringspunktet mellom dreampop/space rock og støyrock, hører man tydelige referanser til Spacemen 3, JAMC, og Spititualized. Velvet Underground er også ganske godt representert i lybildet og The Telescopes. Så kan man også trekke paraleller til et annet band, nemlig Loop, som jeg mener var bedre.

fra deres debutplate Taste, The Perfect Needle

Da kan vi like gjerne gå over til Loop. Ja, i den britiske musikkpressen så harselerte man over noen av shoegaze-bandenes korte navn: Lush, Ride, Moose, Loop, Curve, osv.
Loop var i likhet med Moose også et band som hadde sine røtter i såkalt space rock, som kanskje er blitt mest kjent gjennom Spaceman 3 og senere Spiritualized. Typisk var de lange, transeliknende låtene, fulle av deilig støy og forvregning.

Fra deres 2. plate Fade Out, låta Pulse

Dette er deilig, enjoy!

I min reise til england i 90 måtte benyttet jeg sjansen til å skaffe meg en del musikk. En av de fineste platene jeg kom hjem med var The Comforts of Madness (1990) av Pale Saints.
Pale Saints   fra Leeds var et av de mange såkalte dreampop-bandene som spilte under 4AD, mens en del shoegaze-band var under Alan McGee og Creation Records. Soundet til Pale Saints beskrives ofte med det engelske begrepet "ethereal" som på norsk betyr vel himmelsk, overjordisk eller ganske enkelt luftig. Låtene har også en melankolsk aura over seg. The Comforts of Madness er kanskje en av de fineste platene i min samling. For mange står nok 2. plata In Ribbons høyere i kurs, men her er det ingen tvil.

You Tear the world in Two

Jeg synes egentlig alle de tre gjør seg best hver for seg. Er jo ganske store forskjeller mellom hver av dem i mine ører ihvertfall. Britpopen er jo mye mer tradisjonell i oppbygningen, men jeg får også helt ulike vibber av shoegaze og madchester. 

joda, det var derfor jeg ikke startet en felles tråd om disse stilartene. Men likevel synes jeg det er en korter vei mellom Stone Roses, Inspiral Carpets, Happy Mondays, James, The Farm til britpop-bandene fra midten av 90-tallet enn det er fra for eks. Swervedriver. Avstanden mellom shoegaze og grunge er faktisk kortere.

Nå over til Lush, dannet i London i 1988. Også det et band som endret karakter i løpet av 90-tallet. I likhet med Pale Saints var Lush også under 4AD. Som de fleste band med tilknytting til 4AD spilte Lush også noe som heter dreampop med klare referanser til Cocteau Twins og The Jesus and Mary Chain, som for en god del shoegazere ser ut til å utgjøre selve basisen. Utover 90-tallet endret bandet seg til et mer konvensjonelt sound og ble gradvis en del av britpop-bølgen, sammen med andre band som Ride, Blur, The Verve, osv.
De hadde faktisk en liten hit utenfor UK med låta Hypocrite i 1994. Bandet holdt det gående inntil Deres trommis  Chris Acland hengte seg selv i sine foreldres hus i 1996. Dette tok resten av bandet så tungt at etter forgjeves forsøk oppløste det.

Den første låten som gjorde Lush kjent var nok De-Luxe fra EP'en Mad Love (1990)

Swervedriver, i likhet med Ride, fra Oxford. Og slik det ofte var i de kretsene var kompisene (Ride) som tok demoene til sjefen i Creation Records Alan McGee. Bandet hadde egentlig holdt det gående siden  1984 under navnet Shake Appeal etter låten til forbildene The Stooges. Senere ble de til Swervedriver og ga en rekke EP'er som fikk stort sett positive kritikker før de ga ut debutalbumet Raise i 1991. Deres stil var mer utadvendt, altså mer frem på og pop-orientert, med låter som handlet om biler og slikt. Det som førte til at en del tok dem for å være et grunge-band og spesielt etter å ha turnert med Soundgarden i USA.

Fra Raise, to glimrende låter. 

Son of Mustang Ford

Rave Down

På den annen side, kan ikke både grunge, shoegaze og masse annet slås sammen i gruppen "gitarbasert rock"?

kan det sikkert, men skulle jeg lage en tråd som het "gitarbasert rock" tror jeg den kunne inneholdt mye rart etterhvert.

Hvorfor denne forskjellsbehandlingen av gitarbasert og annen musikk?

forskjellsbehandling?

du har jo selv brukt begrepet shoegaze. Det betyr at du sikkert kjenner det igjen hos et bands lydbilde. Jeg skjønner at du føler for å pirke og alt det der. I mellomtiden kommer jeg til å fortsette å fylle tråden med shoegaze-musikk.  

omtale av The Boo Radleys kommer senere, men her er det et fint cover av New Orders True Faith

Jeg mener jo at disse sjangrene er distinkte. Det jeg reagerer på er at dere benekter at det eksisterer sjangre innen elektronisk musikk. 

jasså...

og når har jeg benektet det?

Når du kaller Rick Astley for synthpop. Da benekter du jo også at disco eksisterer. 

gjør jeg?...det går jo faktisk an å drive med begge deler.

Men du, hvis du har tenkt å bruke denne tråden til å diskutere synthpop, kan ikke du starte din egen tråd om synthpop med musikk du mener er synthpop og som politikerne pleier å si, kan vi ta det derfra?

Slowdive er genialt

Det går faktisk an å spore musikken til Rick Astley direkte fra disco. Det er rett og slett snakk om HiNRG hvor rytmene har blitt tonet ned, hastigheten redusert og en popmelodi lagt på. Dog er synthbruken på musikkens hans helt for jævlig. 

som sagt; opprett gjerne din egen tråd om synthpop så kan vi ta det der:-)