Tom Russell har i hvertfall 20 år vært en favoritt hos undertegnede. Det betyr at jeg har mange plater med karen. De siste 10 åra har han på mange måter vært på jakt etter en slags lyd av USA, og da gjerne den delen som er preget av Mexico.
Synes helt klart 2011modellen av Tom Russell var et deilig og forfriskende møte.
Det starter friskt med et heidundranes tittelspor før man sklir over i den ettertenksomme og vakre "when the legends die" som har følgende strofe
.......behind the make up and the guitars and the cowboyhats, there's a human being somewhere. Don't stare into the eye of the clown kid, you might find a broken heart in there.
Farewell never neverland tar for seg da Walt Disney ga Bobby Driscoll sparken som Peter Pan, og Bobby møtte veggen. Hardt. Flott vise.
Visa om skuespilleren Sterling Hayden er vakker. Det samme er nattasangen til Juarez(nabobyen til El Paso på meksikansk side av Rio Grande).
Den politiske "and god created bordertowns" er ei anna perle.
Den Texmex sigøynerske Jai alai er bare fantastisk.
"a land called "way out there""," heart within a heart" og "love abides" er også fin fin lytting.
Det er et spennende bilde Tom Russell maler. Han skriver gjerne om skjebner og et amerika som ikke når fram til folk. Slik kan man si at norgesvennen Russell er en av de viktigste låtskriverne i dagens USA.
Dette er etter tre lytt, og det er mye å absorbere, men jeg vil nok si at dette er ei plate som er verdt en plass i samlinga.
