Mens Tromsøbrødrene fortsatt liter av posttraumatisk stress etter å ha spist for mye julemat og gått i for mange barneselskap, kliner jeg til med en skikkelig godbit fra øverste hylle:
Neil Young & Crazy Horse - Like a Hurricane
Publikum skjønte de hadde vært vitne til noe stort da de ravet ut av Ekeberghallen i 1976. Neil Young hadde nettopp spilt en sang de aldri før hadde hørt; en sang så enkel og så nydelig, men likevel så sterk hadde publikum kom i trance sammen med artisten selv.
Det skulle gå ytterligere ett år før Like a Hurricane ble utgitt på plate, American Stars and Bars og samlealbumet Decade. Like a Hurricane har siden blitt den kanskje aller største av Neil Youngs konsertfavoritter. Når de første gitartonene fra sangen lyder, går det et gledens og lettelses sukk gjennom publikum: Nå kommer den!
Selv holder jeg versjonen fra konsertalbumet Weld (1991) for å være den aller ypperste versjonen. De nydelige små versene avløses av gitarsymfoniner som tar deg til steder du aldri har vært før. Når du tror gitarene er i ferd med å tone ut, har Neil og de gærne hestene stadig vekk nye vendinger på lur. Hele moroa varer i 14 herlige minutter. Jeg har trodd at alle i hele verden måtte skjønne hvor fantastisk denne versjonen er, men når jeg har spilt den for enkelte, har det bare ristet på hodet og ikke skjønt bæret av hva jeg snakker om.
Versjonen jeg ble servert i Oslo Spektrum i 2001 er ikke så langt unna Weld-versjonen. Neil og gutta hadde den gangen stor glede av å lage flere minutter med forvrengte (u)lyder i tre-fire minutter mot slutten av låten i sterk kontrast til den langt kortere og fokuserte utgaven han spilte på Kalvøya åtte år tidlige sammen med Booker T. På Kalvøya i 1996 tok Neil og hestene sangen enda en plass den ikke hadde vært før. På albumet Unplugged fra 1993 får vi imidlertid servert Like a Hurricane i en radikalt annerledes versjon: Her er gitar, bass og trommer byttet ut med et pumporgel. Vakkert er det åkke som.
Crazy Horse-versjonene av Like a Hurricane er imidlertid på mange måter den elektriske Neil i et nøtteskall: En sårbar stemme, noen korte vers med sang og lange herlige instrumentale partier der Neil og mang en lytter forsvinner inn i sin egen verden bortenfor tid og rom.
Lytt og nyt!
