Motorpsycho - The Death Defying Unicorn

Streames her: http://3voor12.vpro.nl/luisterpaal/albums/The-Death-Defying-Unicorn.html

Sedvanlig høy kvalitet fra den kanten så langt.

Hører gjennom plata for første gang nå. Første inntrykket er meget bra og med tanke på at dette er en plate som visstnok krever en del runder før den sitter snakker vi nok om en sterk konkurent til årets album allerede nå. Heller dårlig med hooks og refreng her men det musikalske er såpass interessant og bra gjennomført at det har lite å si. Ser allerede frem til å sette på første plata igjen.

Blir spennende å høre hvordan de skal presentere dette live uten alle gjestemusikantene. I Operaen skal jo hele gjengen være med og det blir nok storslagent men det virker ikke som at det er planen for vårturneen. 

Hadde ikke de konsert i går? Syns jeg hørte det i radio? Noen som vet?

Ikke som jeg har fått med meg. De legger ut på turne i mars og skal også ha en konsert i Operaen 11.11.12.

14.03.2012 - Trondheim, Byscenen (NOR)
15.03.2012 - Trondheim, Byscenen (NOR)
16.03.2012 - Oslo, Sentrum Scene (NOR)
17.03.2012 - Kongsberg, Energimølla (NOR)
23.03.2012 - Haugesund Høvleriet (NOR)
24.03.2012 - Bergen, Bergen Kjøtt (NOR)

12.04.2012 - London, The Garage (UK)
13.04.2012 - Groningen, Vera (NL)
14.04.2012 - Utrecht, Tivoli (NL)
15.04.2012 - Nijmegen, Doornroosje (NL)
17.04.2012 - Köln,Stollwerck (GER)
18.04.2012 - Bremen, Schlachthof (GER)
19.04.2012 - Leipzig, Conne Island (GER)
20.04.2012 - Berlin, Desertfest @ Astra (GER)
22.04.2012 - Lausanne, Impetus Festival @ D! Club (CH)
23.04.2012 - Ravenna, Bronson (IT)
24.04.2012 - Livorno, The Cage Theatre (IT)
25.04.2012 - Mezzago, Bloom (IT)
27.04.2012 - Kortrijk, De Kreun (BE)
28.04.2012 - Leuven, Stuk (BE)
29.04.2012 - Esch-sur-Alzette, Kulturfabrik (LU)

26.05.2012 - Vitoria-Gasteiz, Helldorado (ESP)

04.08.2012 - Bad Doberan, Zappanale (GER) 

Jeg kan med hånden på hjertet si at å lytte til The Death Defying Unicorn for første gang er ganske krevende greier. Som nevnt er det bortimot en all-time low med catchy melodier og hooks her (selv om Mutiny! har både vers og refreng som er nogenlunde "allsang-vennlige")

Men nå elsker jeg jo 70-talls progrock alà King Crimson, Yes og Van Der Graaf Generator (de bandene denne skiva minner mest om), så denne går rett hjem hos meg. Skiva er ikke perfekt: Jeg synes en del av intermezzoene blir litt for lange, og prøver å ta bort fokus fra selve låtene. Og originaliteten i struktur og uttrykk kan nok diskuteres. Men jammene er regelrett fittebra, og samspillet alle aktørene imellom er tightere enn jeg kunne håpet på.

Litt vanskelig å liste opp høydepunkter, da egentlig alle låtene har noe å by på. Through The Veil satt nok kanskje litt fortere fordi Motorpsycho spilte denne live i fjor vår, og den ikke var drastisk forandret siden da. Og avslutningen med Mutiny!-->Into The Mystic er jo prog-klimaks på sitt aller beste.

Derimot har jeg ingen anelse om hvordan de skal klare å spille dette live nå på våren. Uansett er billett til både Sentrum Scene og Operaen i boks.

Husker jeg digga Lobotomizer rimelig bra på børjan av nittitallet. Så de et par ganger på Blitz (90-91 tenker jeg). Sooth og Demon  box hørte jeg også en del på, men etter dette syntes jeg hele bandet ble drit kjedelig...

Har nå hørt gjennom albumet, og det er fantastisk. Through the Veil og Into the Mystic er favorittene sålangt. Riffet som går og går de siste 3 minuttene på Into the Mystic er noe av det mest orgasmiske jeg har hørt.

Jeg har egentlig aldri fått ordentlig tak i musikken til Motorpsycho, men jeg er veldig interessert.

Noen som har noen tips om album jeg skal starte å høre på for at jeg skal begynne å like dem?

Jeg kan fortelle at jeg liker veldig godt å høre på "ny" musikk, og hører på alt fra progrock, til brutal death metal, blues, reggea, hip hop, hardcore og mest generell heavy metal. Så jeg tror ikke sjanger skal være noe problem ihvertfall! :)

De er jo muligens et av de mest ekletiske bandene som finnes, og hvert album er forskjellig fra det andre. Jeg personlig starta med Timothy's Monster, og tror det kan være et greit sted å begynne. Siden du sier at du liker nesten alle typer musikk, så skal det egentlig ikke ha så mye å si hvor du starter. Mine favoritter er Timothy's Monster, Blissard, Trust Us, The Death Defying Unicorn og Heavy Metal Fruit i urangert rekkefølge. De er hvertfall obligatoriske spør du meg.

Takk for et veldig bra svar... men et siste spørsmål; hva mener du er bra med Motorpsycho? Altså... Dream Theater-fans liker melodiene og rytmeovergangene, Maiden fans liker refrengene og soloene, Metallica-fans liker riffene, Motörhead fans digger den dundrende bassen... you name it! :)

Synes det var jævlig kult egentlig, hadde faktisk forventa mer "heavy" mht. navnet, men jeg hører mye "70s" her som jeg liker veldig godt!

Liker hvordan bassen blir brukt!

Bassen er fantastisk. Men så er jo Motorpsycho i seg selv fantastisk.

De kan det med å lage fete riff som går og går. Har egentlig bare hatt den på i bakgrunnen mens jeg har holdt på med andre ting, men er mange godbiter der. Er enig med deg når det gjelder Through the Veil.

Er dette den første plata hvor de har med tekstene i coveret?

Er ikke lett å sette fingeren på noe spesifikt, men det er vel først og fremst kreativiten som tiltaler meg mest. Det faktum at de klarer å overraske lytterne etter 23 år er ikke annet enn imponerende. Jeg syns også at de er fantastiske låtskrivere og musikere. Ambisiøsiten er også noe som tiltaler meg.

Nei, Black Hole/Blank Canvas fra 2006 hadde vel også tekster i coveret. Pluss vinylversjonen av Lobotomizer da (hvis du er så heldig å ha den)

Den desidert største musikalske overraskelsen på albumet er Oh, Proteus - A Prayer. Når bandet joiner inn, så blir det nesten industrielt!

Jeg synes nok fortsatt at skiva ikke er helt perfekt. Intermezzoene er enten for lange eller helt overflødige (drøye 2 minutter med Snah som tester sine nye effektpedaler på Sculls In Limbo er ganske bortkastet). Og at de regelrett bøffet et Yes-riff for låta Mutiny! er på kanten. Men de låtene som sitter, sitter som velplasserte nakkeskudd!

En låt som virkelig har vokst er Into The Gyre. Hovedtemaet var egentlig en stille gitarintro på Starhammer på forrige skiva, men de valgte altså å lage en hel låt basert på den. Og for en låt det ble!

I mine øyne er The Death Defying Unicorn nok en højdare i Motorpsychos allerede rikholdige katalog.

Jeg ville gått for Blissard, kanskje den mest fokuserte plate de noensinne har laget? Proppfull av usedvanlig gode rockelåter. Timothys Monster er og fantastisk, men må advare om at det er Motorpsycho på sitt mest indie og skranglete. Ikke alle som liker slikt like godt:)

Så absolutt.

Selv har jeg alltid vært som mest glad i Motorpsycho når de tar sakene helt opp til fjell og ut mot stupet, uten hemninger, i retro 70s progressiv eller psychdronete drakt.

The Death Defying Unicorn er av den grunn alene våt drøm for mine ører - et album som virkelig minner meg på hvorfor jeg er så veldig glad i dette bandet.

Into The Mystic - må de leve og levere til evig tid.

Dette albumet bare vokser og voksert på meg. Kan ikke vente til konserten i Operaen. Det blir fantastisk!

Dette er muligens blitt min favorittlåt fra Psychoene. Usannsynlig bra!

Jepp, dette er så uten tvil et album hvis kvaliteter vokser lytt for lytt - kort sagt et ordentlig album som løper fra A til Å, et album slik album skal være.

Dobbel vinyl trygt i havn. Her snakker vi epos.....Mektig imponert igjen. Akkurat som forventet.

I flere av de tunge partiene legger de inn en nærmest tinitus-sus, som gjør at musikken nærmest kommer ut at tåker. Teksten er umulig å høre, og instrumentene er lite distinkte. Nei, her er det teknisk abrakadabra ute og går. Teknisk er de bare halvgode musikere, vokalen medioker. Jeg har suspendert mistro, men det nytter ikke, ikke for meg.

Into the gyre er enklest å forstå for meg Det første klassiske virker ikke imponerende. Inni der er det dog et vakkert renessansemotiv, jeg begriper ikke hvorfor de forlater det. Hvorfor varierer de ikke styrken på musikken bedre, hvorfor lar de ikke de enkelte musikere tre frem som fremragende teknikere i ulike passasjer. Lydbildet må hele tiden endres, intet må være frijazz eller forutsigelig. Nå skal jeg høre Into the gyre en gang til. PS Norske produsenter, arrangører er elendige.

De forlater ikke renessansemotivet, men Mipsycho tværer ut sine ideer altfor lenge. Her må det være hurtige skift i tempo og instrumentalisering, Unngå monotoni og forutsigelighet. Variasjonene i Into the gyre er for bratte. Men nå nok. Internasjonalt er arrangementene altfor svake til å ha noen interesse.

Hadde veldig lyst til å like denne. Men dessverre viser den seg å være en god kandidat til å bli årets mest oppskrytte.

Mp må tenke musikken i langt kortere strekk, uten å forkorte det langsiktige.

1/2

Norske arrangører/produsenter er amatører. Forstår dere ikke hvor amatørisk dette virker i utlandet. Ta lyden, ta batteristen, i de tunge partiene høres bare skarptrommen (vi kalte den det), de dypere trommene høres som en støy. Generelt er lydbildet for fjernt og tåkete, helt uten det distinkte, som viser (høres) tydelig hva musikerne driver med. Platen er for dårlig produsert, og den rommer altfor få musikalske ideer. De som finnes, utarbeides på en slett måte. Nå nok fra meg, musikken var en varslet skuffelse.

Hvem fanden spiller fløyte? Det er bare vrøvl, det høres ut som det redselsfulle MoodyBlues.

De har gapt over for mye. Det funker ikke.

Men det var jo en morsom idé. Har troen på at de kommer tilbake med et fetere album neste gang.