Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

harrowdown gjennomgår Radioheads studioalbum.

NYTT TEMA
harrowdown
harrowdownInnlegg: 1555
08.08.12 00:56

I lang tid har jeg tenkt på å lage en gjennomgang av Radiohead sine studioalbum. Nå har altså stunden kommet. Selvfølgelig er jeg inspirert av noen flinke folk på forumet som har gitt seg i kast med lignende tråder. Mest sannsynlig får ikke min gjennomgang like mange applauser eller samme legendestatus, men jeg kommer uansett til å være like saklig som de andre i mine omtaler.

Når det gjelder omtalene baserer disse seg kun på mitt inntrykk av albumene jeg omtaler. Jeg har tatt på meg musikkbrillene og skal finkjemme hvert album etter beste evne. La reisen starte.

harrowdown

harrowdown
harrowdownInnlegg: 1555
08.08.12 00:57

PABLO HONEY (1993)

En frisk februardag i 1993 kom debutplaten «Pablo Honey». Den noe merkelige albumtittelen kommer visstnok fra en bestemt tulletelefon en amerikansk komiduo har gjort. Komiduoen blir kalt Jerky Boys, og de liker å spille inn tulletelefoner og slikt noe. Dette gir de da ut som album. Sikkert mye morsommere enn Postens Sommerkassett med Raymon fra 1990. Pablo Honey ble spilt inn i løpet av et par måneder høsten 1992 og ble produsert av herrene Slade og Kolderie. Disse to har også lekt med fine folk som Dinosaur Jr, Buffalo Tom og Weezer. Jeg kommer nok ikke til å ta for meg hver låt, men derimot plukke ut de jeg føler for å si noe om.

Det hele begynner med «You». Dette er en knusende åpning som sitter der den skal. Ja, du gjettet riktig du herlige leser, rett i sikringsboksen sitter den. Det er gitarøs, solo og full pakke. Thom Yorke er i sitt ess, og yngstebror Greenwood likeså. En sjarmerende låt.

Neste låt er «Creep», låta som ingen har hørt eller forbinder med bandet. Utrolig nok er dette likevel låta de slo igjennom med. Snedig. Kanskje er den blant topp 5 på dette albumet, men av bandets 89 låter utgitt på vanlige studioalbum er den et godt stykke utpå glattisen i mine føringer. De ga ut en akustisk versjon av låta en gang. Den er bedre.

Noen hakk videre lander vi på «Thinking About You», som nettopp er en akustisk sak. Kassegitaren og Thom får selskap av litt klimpring fra en el-gitar. Denne er faktisk den hyggeligste låta på skiva. Kort og fin.

Radiohead beviser hvertfall at de har potensiale på «Prove Yourself». Her skjer det glimrende ting. Jeg liker gitarspillet godt, og låta er kanskje den mest vanntette på albumet. Alt sitter og det er en ganske så gjennomført låt. Den bygger seg opp. Ganske oppskriftsmessig oppbygd, men jeg liker den godt.

«Lurgee» er laidback og fiin. En lun rytmegitar og en deilig durende bass gir meg alltid gode følelser når jeg hører denne. Lead-gitaren tar mer over etterhvert, noe som føles naturlig siden det egentlig ikke er mye som blir sagt i løpet av sangen. Dette er en sang jeg aldri har hørt noen si et ord om, på tross av at den etter min mening ligger i toppsjiktet av låter på dette albumet. I toppsjiktet ligger også albumets avslutter, «Blow Out». Eller, hvertfall halvparten av låta. Denne halvparten er ganske så flott. Ingen oljeutblåsning av en låt akkurat, men en behagelig sådan. Interessant gitarmelodi og koring gjør dette til en verdig avslutter. Ikke en like giftig avslutter som den samtidige unge, målkåte R. Fowler vel å merke, men han ble også bare bedre skulle det vise seg.

Med tanke på det som venter senere i katalogen til dette bandet, så er dette albumet egentlig for et OL'sk forsøksheat å regne. Flere sjarmerende låter er det, bevares, men det er enda flere «hobbylåter». Ikke vet jeg om de var nære ved å bruke opp studiotiden og ikke fikk tatt «final take» på alle låtene, men mye av det er i hvertfall stusselige greier.

Dette er jo ikke noe jeg liker å si, siden jeg i over halvparten av livet mitt har elsket bandet og dette albumet selvfølgelig var mitt første bekjentskap med dem. Det har nesten uten unntak vært slik at har jeg likt et album, så har jeg likt det neste enda bedre. I hvertfall fram til fjorårets «The King Of Limbs». Da er det jo bare å telle seg tilbake hvor langt nede på min liste «Pablo Honey» ligger. Jeg tipper de ga seg selv etpar tre sviende rapp med spanskrøret på hver finger før de gikk igang med låtskrivingen til neste album. Det høres hvertfall ut som om de gjorde noe. For det neste albumet skulle vise seg å høres helt likt ut, bare annerledes og mye bedre.

harrowdowns karakter: 4+/10

Next to come: The Bends (1995)

 

 

chuncho2
chuncho2Innlegg: 34966
08.08.12 01:01
harrowdown: De ga ut en akustisk versjon av låta en gang. Den er bedre.

Ja, jeg synes den er bedre, jeg også...mye mer nerve og intensitet i den versjonen.

hoyerhan
hoyerhanInnlegg: 1133
08.08.12 09:27

Temmelig uenig både i de låtene du trekker fram og i karakteren. "Anyone Can Play Guitar" og "Ripcord" er absolutt blant de beste låtene. Skiva får 7/10 av meg.

elinelle
elinelleInnlegg: 5194
08.08.12 10:02
harrowdown: harrowdowns karakter: 4+/10

Haha, det var løsningen for den som er allergisk mot desimaler, ja :D

Du har tatt på deg litt av en jobb, jeg er ikke i RHmodus lenger, men det er likevel artig å lese det du skriver, så jeg svinger nok innom av og til.

JCLIVes
JCLIVesInnlegg: 8207
08.08.12 10:33
harrowdown: PABLO HONEY (1993)

Likte jeg veldig godt en gang i tiden, og jeg dør neppe av et gjenhør.

Meget fine skriverier, harr. Får heller komme tilbake hvis og når og om jeg hører på skiva igjen, Så får vi se om jeg er enig i 4'ern.

Skraevadottir
SkraevadottirInnlegg: 20087
08.08.12 10:42

Jeg har aldri vært noen Radiohead-fan, men litt interessante er de i alle fall. Ser at det ligger mye ute på Spotify, så denne tråden skal jeg nok følge med på og kommentere litt i. Jeg har ikke hørt noe annet fra Pablo Honey enn "Creep", tror jeg.

PS! The King of Limbs var helt forferdelig.

harrowdown
harrowdownInnlegg: 1555
08.08.12 15:58
hoyerhan: Temmelig uenig både i de låtene du trekker fram og i karakteren. "Anyone Can Play Guitar" og "Ripcord" er absolutt blant de beste låtene. Skiva får 7/10 av meg.

Det er bra du er uenig. Låtene du nevner er absolutt blant de bedre, men jeg følte ikke for å nevne dem ved navn. Jeg måtte ta et utvalg. Da står det derimot verre til med "I Can't" og "Vegetable". De ville jeg nok ikke nevnt uansett.

harrowdown
harrowdownInnlegg: 1555
08.08.12 16:01
elinelle: jeg er ikke i RHmodus lenger

Da skal jeg gjøre det som står i min makt for å få deg inn i den modusen igjen, selv om jeg mistenker at det kan bli beintøft å få til:) Jeg synes dette er et interessant prosjekt selv. Det er ikke ukjent terreng jeg går inn i her, men jeg må likevel se på det med nye øyne.

harrowdown
harrowdownInnlegg: 1555
08.08.12 16:02
JCLIVes: Likte jeg veldig godt en gang i tiden, og jeg dør neppe av et gjenhør. Meget fine skriverier, harr. Får heller komme tilbake hvis og når og om jeg hører på skiva igjen, Så får vi se om jeg er enig i 4'ern.

4+ altså! Det er nærmere 5 enn 4..så det så! Hør gjerne på skiva igjen og kom med din vurdering. Jeg setter pris på det:)

elinelle
elinelleInnlegg: 5194
08.08.12 16:17
harrowdown: Da skal jeg gjøre det som står i min makt for å få deg inn i den modusen igjen, selv om jeg mistenker at det kan bli beintøft å få til:) Jeg synes dette er et interessant prosjekt selv. Det er ikke ukjent terreng jeg går inn i her, men jeg må likevel se på det med nye øyne.

Joda, bare stå på du :) så ser vi hva som skjer. Tid virker inn på så mangt, også musikk(smak). Jeg utelukker ingenting, alt kan skje. 
Og du skriver så bra at det frister å holde et lite øye med deg, ja.
 

Zredna
ZrednaInnlegg: 1581
08.08.12 21:51

Fin tråd. Lenge siden jeg har hørt denne nå. Creep er selvsagt en super låt, selv om det blant fansen går sport i å marginalisere denne vellykkede grunge-flørten. Som album er dette riktignok ikke all verden, og det har fortjent nok havnet i skyggen av sin majestetiske og polerte oppfølger. 

northside
northsideInnlegg: 36428
10.08.12 00:12
harrowdown: Det hele begynner med «You». Dette er en knusende åpning som sitter der den skal. Ja, du gjettet riktig du herlige leser, rett i sikringsboksen sitter den. Det er gitarøs, solo og full pakke. Thom Yorke er i sitt ess, og yngstebror Greenwood likeså. En sjarmerende låt. Neste låt er «Creep», låta som ingen har hørt eller forbinder med bandet. Utrolig nok er dette likevel låta de slo igjennom med. Snedig. Kanskje er den blant topp 5 på dette albumet, men av bandets 89 låter utgitt på vanlige studioalbum er den et godt stykke utpå glattisen i mine føringer. De ga ut en akustisk versjon av låta en gang. Den er bedre.

Flott annmeldelse! Jeg liker disse to svært godt. Jeg husker at jeg kjøpte skiva pga "Creep", og ble skuffet over helheten. Det er lite som tyder på at vi her hører et rockeband som etter hvert skulle bli et av de helt store og sjangersprengende orkestrene de siste 20 årene, synes jeg.

Radiohead er kanskje et av de bandene i rockehistorien som har forbedret seg mest fra plate nummer en til plate nummer to.

Men jeg overlater til din gode "penn" å fortelle oss mer om the Bends!

harrowdown
harrowdownInnlegg: 1555
10.08.12 00:55
Skraevadottir: Jeg har aldri vært noen Radiohead-fan, men litt interessante er de i alle fall. Ser at det ligger mye ute på Spotify, så denne tråden skal jeg nok følge med på og kommentere litt i. Jeg har ikke hørt noe annet fra Pablo Honey enn "Creep", tror jeg. PS! The King of Limbs var helt forferdelig.

Oss lærere i mellom: Jeg har notert ned i din vgd-iop at du i løpet av det neste året skal få stimulert din interesse rundt Radiohead.

Tiltak: Denne tråden.

Ansvarlig: harrowdown.

Ellers er det hyggelig hvis du følger med og kommenterer. Jeg setter som regel stor pris på bidrag fra deg:)

Alle albumene ligger på Spotify, bortsett fra "In Rainbows". De har lagt ut alle special edition-versjonene også, sånn at det er mulig å sjekke ut noen b-sides. Hvis det behager Den skrævgode Herremanden, selvfølgelig:)

(Innlegget ble redigert 10.08.12 00:55)

Skraevadottir
SkraevadottirInnlegg: 20087
10.08.12 09:22
harrowdown: Jeg har notert ned i din vgd-iop at du i løpet av det neste året skal få stimulert din interesse rundt Radiohead.
Tiltak: Denne tråden.
Ansvarlig: harrowdown.

Du har glemt rammefaktorene! Hallo, det er jo bare super-sentralt i den didaktiske relasjonsmodellen aka helhetsmodellen, da!!

Takk for de fine ordene, forresten! Vi e litt, du og æ. Sånn i kroppen, altså!

(Innlegget ble redigert 10.08.12 09:25)

Manbitecat
ManbitecatInnlegg: 7934
21.10.13 23:40

Her ser jeg at læreren har forsømt eleven sin på det groveste. Og vi andre vil også ha mere. Selv om jeg er glad i førsteskiva da og nok ville ha høynet karakteren noen grader :)

harrowdown
harrowdownInnlegg: 1555
21.10.13 23:59
Manbitecat: Her ser jeg at læreren har forsømt eleven sin på det groveste. Og vi andre vil også ha mere. Selv om jeg er glad i førsteskiva da og nok ville ha høynet karakteren noen grader :)

Hehe. Der ble jeg satt på plass gitt:) Har slitt med solid skrivetørke en god stund. Satser på at det kommer en løsning på det etter hvert.

Manbitecat
ManbitecatInnlegg: 7934
22.10.13 00:16

Det hadde vøri artig. Nå er veld e værste Radioheadhaterne borte men man skal ikke se bort i fra at tråden kan skape engasjement nå også.

harrowdown
harrowdownInnlegg: 1555
31.10.13 23:23

Sakset fra en albumstafett hvor jeg anmeldte dette.

The Bends (1995)

To år etter debuten Pablo Honey kom altså det vanskelige andrealbumet The Bends . Albumtittelen er det engelske navnet på den sykdommen dykkesyke. Treffende nok er det også et bilde av en førstehjelpsdokke på coveret. Coverbildet er faktisk manipulert. Et bilde av en førstehjelpsdokke blandet med bilde av ansiktet til Thom Yorke. Litt artig trivia der altså, for de som liker sånt. Albumet ble spilt inn i tidsrommet august-november 1994, og ble produsert av John_Leckie. Bak spakene satt også Nigel_Godrich , som skulle vise seg å ha enormt stor betydning for bandets videre karriere. Radiohead er jo mitt favorittband, så dette blir ikke første gang jeg hører gjennom albumet. Det var med dette albumet jeg virkelig fikk sansen for Radiohead, og denne sansen har virkelig gitt meg fantastiske timer med musikk. Hadde jo hørt mye på forgjengeren, men det ble aldri kjøp før i senere tid. Det blir likevel artig å få ned på wordpapiret hva jeg synes om The Bends.

Planet Telex er første låt ut, og noen ekko-effekter kommer snikende før Phil Selways trommer og et keyboard tar over og spiller en drivende melodi. Thom Yorke begynner ikke å synge før el-gitaren setter inn med et riff. En ganske kjedelig låt, og er for meg bandets kjipeste i hele deres katalog (deler plassen med Fitter,Happier fra OKC).

Bitterheten går fort over til rockefot når tittellåten The Bends kommer. Et klokkerent yngstebror Greenwood-riff treffer rett i trynet og varer tjue sekunder før det tones litt ned slik at Thom Yorke kan få oppmerksomheten i verset. Det er en tekst og melodi som fenger kraftig. Hvor er vennene dine når du virkelig trenger dem..eller noe i den duren. En skikkelig rocker som er en stor favoritt.

En herlig intro på kassegitar fører oss inn i neste låt. High And Dry er en låt som bygger seg opp fra den såre starten med kassegitaren til el-gitaren kommer inn og konkluderer det hele. Det er en desperasjon i teksten her som er utrolig sterk. Desperasjonen blir total når el-gitaren gjør sitt inntog, føler jeg kjenner meg igjen på en måte.

Det hadde vært rart om ikke neste låt på plata hadde vært Fake Plastic Trees. Føler den hører sammen med forgjengeren. Det er sårt, nydelig og tøft på en gang. Tekst og melodi passer igjen sammen som pølse og brød.

Bones er neste låt ut. Feedback fra en el-gitar fører oss inn i låta. Dette er en låt basert på el-gitar og tøft basspill. Deilig med litt rockefot. Herlig samspill mellom Ed O'Brien og brødrene Greenwood på gitarene av ymse slag samtidig som Yorke synger utrolig bra.

Plata går over på (nice dream). Intro med kassegitar som etterhvert får selskap av sin elektriske storebror og nydelige strykere. Dette gir et flott låtlandskap, som en ganske fin drøm egentlig. Et røft parti hvor el-gitaren får frie tøyler møter oss etter 2:30, og gjør dette til en ganske fin låt totalt sett.

Så kommer platas tøffeste låt etter min mening. Just er ganske rocka, og har en tekst om en jævlig plagsom kompis. Utrolig bra gitarspill av Jonny Greenwood på denne, i tillegg til ganske rå vokal.

My Iron Lung er neste spor. En kjedelig intromelodi som heldigvis tar slutt når Yorke begynner å synge, før den kommer tilbake på utvalgte plasser gjennom låta. Mye fuzz og rå vokal i denne også, men det hjelper ikke når den er kjedelig.

Etter etpar rockelåter må vi roe ned nervene igjen. Fram kommer kassegitaren, og Bulletproof...I Wish I Was starter. En nydelig melodi med et absolutt fantastisk refreng. Fremkaller gåsehud. Herlig koring utover i låta. En av platas og av bandets sterkeste totalt etter min mening.

Black Star fader inn med en trivelig melodi. Herlig. Utover i låta kommer denne melodien stadig tilbake. Tror jeg elsker den. Jeg liker at det i sisteverset bare er vokal, bass og trommer. En sterk låt.

Sulk er absolutt ingen dårlig låt, men bare en svært anonym en. Det er en låt jeg glemmer bort helt til jeg hører den igjen. Låta har jo en tøff melodi, med bra el-gitarspill, men den er for meg helt intetsigende.

Jeg vet at gåsehuden kommer når melodien på siste låt kommer snikende inn på meg. Den er en av de beste låtene jeg vet om, denne Street Spirit. En melodi som sentrerer seg rundt nydelig fingerspill med utrolig behagelig koring. Et sant mesterverk.

Konklusjonen er at jeg liker dette albumet veldig godt. De beste låtene er fantastiske, mens de svakere låtene rett og slett er kjedelige. Jeg husker jeg likte The Bends bedre enn Pablo Honey, men da visste jeg jo selvfølgelig ikke hvilken vei denne gjengen tok senere. Det får vi ta en annen gang, kjære venner. Uansett kommer denne platen alltid til å ha en spesiell plass i samlingen min, siden den virkelig fikk øynene mine opp for Radiohead. Innimellom er det altså svakheter på plata, men helheten er så ufattelig sterk for meg. Derfor blir karakteren: 10/10

harrowdown
harrowdownInnlegg: 1555
31.10.13 23:25

Radiohead – OK Computer (1997)

Vi har kommet til album nr.3. De foregående to rene gitaralbumene møter et album på vei bort fra denne oppskriften. Det skulle vise seg at veien tilbake ikke ble kortere utover karrieren. Albumet ble spilt inn på flere steder, deriblant Oxfordshire og Bath i skjæringa mellom 1996 og 1997. I Bath er det et herskapshus kalt St. Catherine's Court. Her ble altså albumet ferdigstilt, noe Radiohead har til felles med The Cure (Wild Mood Swings) og New Order (Waiting For The Siren's Call). Noe annet jeg kan si er at dette er det første albumet bandet produserte selv, kun med en bitteliten hjelpende hånd fra Nigel Godrich.

En fuzzgitar harmoniserer med en cello før en trommebeat kommer for å bidra til inngangen til «Airbag». En merkelig låt. Bassen stopper og begynner plutselig, trommebeaten er utgangspunktet for låta, kald og varm melodi, rare landskap. De kommer likevel alltid tilbake til den grunnleggende melodien i låta. Mye å ta tak i her. En spennende start.

Douglas Adams. Bråk og slåssing på bar. Hva er fellesnevneren for tittel og tekst? Ikke vet jeg. «Paranoid Android» er likevel en låt som sitter godt for meg. Vi går igjennom fire musikalske sekvenser på de 6 minuttene låta varer. Det er en spennende reise. Man møter hardt og mykt, bittert og vakkert, alt med følelsen av at bandet utstråler en stålkontroll på det hele. Gitarsoloen jeg får servert treffer meg rett i hjertet. En fortreffelig låt.

«Subterranean Homesick Alien». Referansen til Bob Dylan er klar. Bortført av romvesener for så å møte motstand for sin historie blant venner når man returnerer til Jorden. Klassisk. Følte man seg alienert fra før har ikke dette forandret seg nå. Dette utgjør basisen i teksten. Hva gjelder melodien så møter man et tilbakevendende gitarriff samkjørt med et keyboard. Ellers er lydeffektene i låta såpass attraktive på meg at jeg føler jeg er med på reisen ut i verdensrommet. Keyboardet gjør mye av låta her. Helt klart en sang som faller i smak.

Kassegitaren og Thom Yorke. For meg så holder «Exit Music (For A Film) høy klasse. Elektronisk kor og andre stemmer kommer inn og det bygger seg videre opp. Trommene kommer inn og den vrengte bassen suger tak i meg. Lag på lag. Tilslutt er Thom tilbake alene med kassegitaren og låta er i mål. Dette er så vakkert at jeg ikke kan skjønne hvordan så forholdsvis få virkemidler kan gjøre en låt så stor. Det eneste jeg vet er at det blir vakrere ganske snart.

Og det er nettopp på «Let Down». Gitarspillet her er noe av det ypperste jeg kan behandle ørene mine med. Måten instrumentene ligger oppå hverandre, koringen, svippturene ut i verdensrommet. Det er en av låtene jeg ikke kan leve uten.

«Karma Police» er for det meste bygd på piano og akustisk gitar. Ikke så mye å si om denne låta egentlig. En låt alle kjenner til. Jeg liker best siste halvdel.

Meningsløst er det første jeg tenker når jeg hører «Fitter Happier». Fra et musikalsk ståsted er det nok det, sikkert ikke tekstmessig. Jeg rekker aldri å sette meg inn i hva den handler om fordi pekefingeren er som en magnet mot skipknappen. En elektronisk stemme prater. Dette sporet gir meg ingenting.

«Electioneering» er platas eneste rene rocker. En helt grei låt, men jeg hopper ikke i taket. Med tanke på den substansen jeg føler ligger i låtene på dette albumet, så føler jeg denne låta mangler nettopp det. Den er egentlig bare masete.

Et forvrengt lydbilde møter meg i «Climbing Up The Walls». Denne låta har det meste. Alle instrumenter inkl vokalen er forvrengt. Dette og de atonale strykerne gjør denne låta ganske sammensatt. I starten likte jeg den ikke så godt, men den ville aldri slippe taket i meg likevel. Det må ha vært noe med den dype synthen i bånn som bare dro meg inn. Generelt en dyster stemning her, men man kan føle på seg at det begynner å ulme oppunder.

Du savnet litt glockenspiel, sier du? Dette trivelige perkusjonsinstrumentet er hvertfall en særdeles viktig del av «No Surprises». Harmonien dette har med gitaren er et stykke klasse. Sammen er de som den perfekte balansen mellom humle og kullsyre i den beste ølen du vet om. Bare hør på hvordan de ligger og strør vellyd gjennom hele låta. Jeg er såpass fræk at jeg mener at uten glockenspiel ville ikke låta vært i nærheten av å være det den er (for meg). En utrolig behagelig sang som aldri slipper taket på denne kroppen.

«Lucky» åpner med noen rare lydeffekter før en rolig el-gitar og bass kommer. Etter hvert hisser el-gitaren seg opp og produserer gull i lyse toner. Mye fint fingerspill og solide doser øs i skjønn forening. Jeg liker spesielt delen fra rundt 2:00 og ut, hvor gitaren er konstant forvrengt. Denne låta er det rett og slett mat i.

Siste låt, og jammen fikk ikke Jonny Greenwood bidra med egen musikk. Melodien er hans, teksten Thom Yorkes. En låt om å kunne roe seg ned og ikke hele tiden forvente at noe skal skje hvert 3.sekund. «Hey man, slow down», synger Thom på «The Tourist». Det er fullt mulig for meg å roe ned til denne låta, for den er ganske så fin. Rolig gitarspill. Behagelig koring. Det bygger seg opp i refrenget og det er rett og slett nydelig det jeg får servert her.

OK Computer er et album jeg holder veldig høyt. Ingen andre album har betydd så mye for meg som dette. Det er ikke det at alle 12 låtene er terningkast 6, for det er de ikke etter min mening. Fitter Happier skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor har fått plass her. Hvorfor ikke ta med en av b-sidene fra Paranoid Android-singelen, «A Reminder», i stedet? Electioneering er jeg heller ingen spesielt stor fan av. Nok om det. Dette er hvertfall et album jeg har sett frem til å skrive om. Jeg har prøvd å få frem hvorfor jeg liker det så godt. Karakter: 10/10

Manbitecat
ManbitecatInnlegg: 7934
31.10.13 23:29

Utrolig flott skive og et syvmilssteg fra debuten. Ikke det at debuten er så dårlig men The Bends er så mye mere gjennomført og helhetlig. Samt låtskriverkunsten har virkelig satt seg. Dægern for en skive.

2Tough2Die2
2Tough2Die2Innlegg: 8325
01.11.13 00:29
harrowdown: «Subterranean Homesick Alien».

er vakker, ja. Virkelig. Flotte skriverier, mann.

Odaiba
OdaibaInnlegg: 1666
01.11.13 08:08

Er fullstendig enig med ditt syn på OK Computer. 

GabrielBatistuta
GabrielBatistutaInnlegg: 10022
01.11.13 13:26
Skraevadottir: PS! The King of Limbs var helt forferdelig.

Høøyhh!

Synes den er fantastisk jeg. Eneste enorme minus er at den er alt for kort.

chuncho2
chuncho2Innlegg: 34966
01.11.13 13:41
harrowdown: Så kommer platas tøffeste låt etter min mening. Just er ganske rocka, og har en tekst om en jævlig plagsom kompis. Utrolig bra gitarspill av Jonny Greenwood på denne, i tillegg til ganske rå vokal.

Det var faktisk denne låten som fikk meg til å kjøpe "The Bends" i sin tid. Ja, den gangen jeg, som mange andre før internett-revolusjonen, brukte en del tid med øretelefoner i platesjappene.  
 

chuncho2
chuncho2Innlegg: 34966
01.11.13 13:44
harrowdown: Kassegitaren og Thom Yorke. For meg så holder «Exit Music (For A Film) høy klasse. Elektronisk kor og andre stemmer kommer inn og det bygger seg videre opp. Trommene kommer inn og den vrengte bassen suger tak i meg. Lag på lag. Tilslutt er Thom tilbake alene med kassegitaren og låta er i mål. Dette er så vakkert at jeg ikke kan skjønne hvordan så forholdsvis få virkemidler kan gjøre en låt så stor. Det eneste jeg vet er at det blir vakrere ganske snart.

Det er noe med den låten...jeg blir alltid litt usikker før jeg skal høre på den. Den er bare så enormt trist og vakker at jeg noen ganger ikke tør å høre på den...hvis du skjønner hva jeg mener.

chuncho2
chuncho2Innlegg: 34966
01.11.13 13:46
harrowdown: Meningsløst er det første jeg tenker når jeg hører «Fitter Happier». Fra et musikalsk ståsted er det nok det, sikkert ikke tekstmessig. Jeg rekker aldri å sette meg inn i hva den handler om fordi pekefingeren er som en magnet mot skipknappen. En elektronisk stemme prater. Dette sporet gir meg ingenting.

Det er pianoet i bakgrunnen som gjør den låten for meg. 

Skraevadottir
SkraevadottirInnlegg: 20087
01.11.13 18:25
GabrielBatistuta: Høøyhh! Synes den er fantastisk jeg. Eneste enorme minus er at den er alt for kort.

Det er nok en typisk elsk-/hat-plate. Jeg liker den ikke i det hele tatt og finner den enerverende. En del av det tidligere materialet deres, derimot, har jeg begynt å få litt sans for. Jeg syns dog ikke det er så fantastisk som en del andre syns...

-jethro-
-jethro-Innlegg: 3423
01.11.13 19:55
harrowdown: Den er en av de beste låtene jeg vet om, denne Street Spirit. En melodi som sentrerer seg rundt nydelig fingerspill med utrolig behagelig koring. Et sant mesterverk.

Den er helt fantastisk! Det var vel kanskje den første Radiohead-låta jeg falt skikkelig for.  

Og for øvrig bra tråd.  :)

northside
northsideInnlegg: 36428
01.11.13 23:36
harrowdown: OK Computer er et album jeg holder veldig høyt. Ingen andre album har betydd så mye for meg som dette. Det er ikke det at alle 12 låtene er terningkast 6, for det er de ikke etter min mening. Fitter Happier skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor har fått plass her. Hvorfor ikke ta med en av b-sidene fra Paranoid Android-singelen, «A Reminder», i stedet? Electioneering er jeg heller ingen spesielt stor fan av. Nok om det. Dette er hvertfall et album jeg har sett frem til å skrive om. Jeg har prøvd å få frem hvorfor jeg liker det så godt. Karakter: 10/10

Og det får du fram også - meget godt skrevet.

For meg er dette albumet som markerte avslutningen på blant annet britpopperiodens ansvarsløshet og dermed en skikkelig "comedown" også bokstavelig talt i mitt eget liv. Jeg greier ikke å høre på skiva fra start til mål den dag i dag av diverse årsaker, men det er kanskje et uttrykk for hvor bra den er.

Den er en 90-talls milepæl og det meste er perfekt her. Både låter, arrangement, produksjon, helhet etc etc. Selv er jeg av den oppfatning at klassiske album blir mer perfekte hvis de inneholder en eller to middelmådige låter fordi disse danner en kontrast til de 8-10 andre (som da må være perfekte). Det tydeliggjør på en måte storheten til 90% av skiva.

Poenget er altså - jeg tror at disse middelmådighetene faktisk gjør skiva enda bedre totalt sett.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg