Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

1001 ALBUM-984-04-DAVENDRA BANHART-Rejoicing in th

NYTT TEMA
cressida1
cressida1Innlegg: 18940
07.02.17 05:43

 

Usj, nå har det gått nesten 2 mnd siden sist jeg kom med ei skiva fra 1001 Album-boka, men håper på "litt" tettere frekvens på resten av boka.

 

DAVENDRA BANHART – Rejoicing in the hands – 2004

 

Detta er nok(trudde jeg) ei dame jeg definitivt aldri har hørt om før. Og hva slags stil det her da dreier seg og mer like uvisst og spennende. Men så viser det seg altså at «damen» altså ikke er ei dame, men en gubbe med et navn så definitiv, igjen for meg, høres så dameaktig ut, at man nesten skulle tru hans mor ønska seg ei jente ved fødselen. Så da er det vel bare å hive seg på.

 

Første låt ut er «This is the way». Stille men saftig plukking på akustisk gitar fra start. En behagelig stemme faller inn etter en runde med gitar. Fin, behagelig musikk, men jeg håper for all del ikke at hele skiva er kun gitar og stemme, for det blir fort veldig kjedelig.

 

«A sight to behold» åpner med kjapp rullende fingerspill på kassegitaren. Bra spill og, skal vi si, like behagelig som forgjengeren. Nå høres det nesten ut som man legger på noen mørke strykere i bakgrunnen. I hvert fall er det fyldig dunkel backing her. Igjen bra spill av Banhart på gitar, og + for at låta har mer enn bare gitaren bak han stemme.

 

Mer laidback fint gitarspill på «The body breaks». Litt kjapp, huskende takt på denne og man blir fort sittende og tappe takten. Veldig skjørt, men også veldig stødig og sikkert spillt av Banhart under hans litt sarte stemme.

 

«Poughkeepsie» er det litt merkelige navnet på skivas 4. låt. Hviskende opptelling opp til en litt slitsom repeterende klimpring på ett grep, mens Banhart synger litt grautete og monotont. Nei, detta var ikke bra sakjer.

 

«Dogs they make up the dark» er en korting på 1.20, og roer litt ned fra den slitsomme forrige låta. Kun instrunemtal gitarplukking, en runde før vokalen faller inn siste halvdel av låta. Tja jo, det som nå selvfølgelig slår meg er at, selv om albumetslåter er varierte både i tempo og intensitet, så begynner dette allerede å bli dørgende kjedelig. Og vi har lang vei igjen.....

 

«Will is my friend» er en lett huskende, sentimental låt hvor Banhart har fått med seg piano og kontrabass, noe som gjøre lytteropplevelsen bedre enn låtene som kun har en mann og hans. Definitivt en av skivas bedre låter, skjør som den er.

 

«This beard is for Siobhan» er en litt mer «lystig» låt, noe man hører på den «bekymringsløse» plukkingen på gitar fra start. Kan egentlig nå ikke helt si jeg liker den skjelvende «smårare» måten Banhart synger på. Det positoive med denne låta er at den blir mer «heavy» mot slutten med både bass og trommer + kazzoo. Men ingen højdare.

 

«See saw» har en litt ubestemelig takt fra start. Litt vag også da vokalen legges på, flat og intetsigende, melodisk sett. Definitivt en av skivas svakeste låter.

 

«Tit smoking in the temple of artesan mimicry» er en korting av en instrumental på under halvannet minutt. Fresk og lystoig gitarplukking fra start, men monoton grunntone gjør at låta ikke blir noen «varm låt», snarere kald og kjedelig, selv om den bekrefter at Banhart var en eminent gitarist.

 

«Rejoicing in the hands» er nok en korting på så vidt ovr halvannet minutt. Her blir det litt avveksling, ettersom Banhart har fått med seg en kvinnelig sanger som synger parallelt med hans litt mørkere vokal i hver sin kanal. En stemningsfull fløyte går bak ilydbildet mellom de to stemmene. Flat, men fin låt.

 

«Fall» er igjen en saftigere låt med bass og percussion som ghjør at den kjappe låta bare svever av gårde fra start. Og her blir man lett sittende med en fot som «går». Får litt sånn gammel god Tyrannposaurus Rex-feeling på denne. En av skivas beste.

 

«Todos los dolores» er nok en litt «lystig» låt hvor gubben sitter og øver, skulle man tru, for plutselig måp han begynne på nytt, og synger på spansk til alt overmål. Grei låt, men ittno mer.

 

«When the sun shone on Vetiver» er igjen en av disse huskene låtene med gyngende plukking på gitaren .Her er det duket for flerstemt vokal og igjen får jeg «øgle-feelingen»(les: Tyrannosaurus Rex). Veldig flat låt, men likevel slettes ikke gæli.

 

«There was sun» er nok en korting på rundt 90+ sekunder. Og nok en gang er det flatt og monotont. Litt bluesaktig denne her, men dørgende kjedelig, spørru meg.

 

«Insect eyes» er defiunitivt skivas lengste låt med sine over 5 minutter. Og her trur jeg at jeg må stålsetta meg, med 5 minutter og mannen og hans gitar. Det kan bli drepen. Og mine bange anelser slår til. Dette er dørgende kjedelig.

 

Det hele avrundes med «Autumn's child». I motsetning til de fleste av de andre låtene på skivaer det her stiulle pianochorder som frar i gang den ultraskjøre låta. Så nå er det kanskje på tide å sovne for alvor? Stemningsfull låt som kveldens siste musikalske innslag på anlegget.

 

Nå må jeg jpo si da, at for meg duger ikke dette albumet til alle døgnets tider. Kun like før man sover(eller etter man har sovna???), Så sånn totalt sett er ikke detta så veldig sterkt nei.

 

KARAKTER: 6 (av 10)
Next to come: 985)NICK CAVE & BAD SEEDS - Abattoir blues/Lyre of Oprpheus - 2004

 

 

 

verticalman77
verticalman77Innlegg: 765
07.02.17 08:37
cressida1: «A sight to behold»

Uten å ha hørt den, den var tydeligvis bra nok til å bli gitt ut på single i tillegg.

Skraevadottir
SkraevadottirInnlegg: 20098
07.02.17 12:51

Du er igjen veldig snill med karakteren ut i fra hva du skriver, må jeg si. :P

stickersonshoes
stickersonshoesInnlegg: 172
15.02.17 10:35

Banhart var skikkelig heit i 2004, og han hadde vanvittig mye fint. Men på lange album med litt for mange låter, ble det litt for ujevnt. Fra den bølgen der foretrekker jeg Joanna Newsom sin glitrende debut i ti av ti tilfeller. Selv om en slags samler med Banharts 12-14 beste fra de første platene ville vært ganske solid den også. 

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg