Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

CGFOPPS-73-SKY-Mozart- 1987

NYTT TEMA
cressida1
cressida1Innlegg: 18887
15.11.17 06:18

 

Vi tar enda et lite steg videre i kategorien "Cressida's Glemte Favoritters Oppsamlingsheat", som er de skivene som faller utenfor min Topp 300 album liste gjennom tidene, men som du likevel enten bør ha i samlingen din, elle ri det minste ha hørt. Det gjenstår nå 7 album i dette "oppsamlingsheatet" før vi går løs på Topp 100(101 til 300 har vi jo vært gjennom for lengst)

SKY – Mozart – 1987

 

Sky var jo ei supergruppe da de dukket opp i slutten av 70-tallet med Williams, Monkman & co, og deres 2. og 3.(spesielt) album er legendariske. Og så forsvant de gradvis bort fra musikkhimmelen. Og det var først mange år etterpå at jeg oppdaget at de hadde gitt ut et album basert kun på temaer av Mozart. Og jeg som elsker kombinasjonen av rock og klassisk bare kastet meg over det da jeg fant LP'en i ei bruktsjappe.

 

Kevin Peek, Tristan Fry og Herbie Flowers var fremdeles med mens Monkman sluttet etter «Sky 2» og Williams ga seg etter «Cadmium» i overgangen til 1984.

 

Men over til musikken. Skiva åpner med «The marriage of Figaro – Overture», som tør være kjent for de fleste som har et lite forhold til klassisk musikk. Skikkelig orkestrral intro før bandintrumentene med tromme rog bass bare dundrer inn. Kjapp takt som får foten til å gå. Strykerne gir lytteren nesten frysninger. Keyboardene til Steve Gray vever seg inn mellom strykerne. Herlig åpningslåt med fenomenalt balansert spill mellom orkester og band.

 

Så følger ikek ukjente «Eine kleine nachtmusik – Rondo». Lett og lekent stykke hvor fiolinene er så lystige at man nesten ser for seg glade mennesker som danser bortover en grønn eng en vakker solskinnsdag. Igjen går bass og trommer under fra start, før etterhvert Grays fenomenale klaviaturspill og Peek's glitrende gitarplukking overtar fokus for en liten stund.

 

Og så følger mer fra Figaro's Bryllup, «The marriage of Figaro – Non so piu, Cosa son». Låta innledes med lett humpende bass og gitar, sammen med en vakker rund fløyte, før igjen strykerne bare sklir inn. Stemning så det holder! Man blir rett og slett oppstemt og glad over å høre musikk som dette.

 

«Symphony no 34 – Last movement» er en skikkelig kjapping hvor orkesteret ligger oppå og leker seg med band instrumentene ligger saftig under og bygger. Låta svever liksom avgårde mens intensiteten går opp og ned i bølger. Keyboardet ligger innimellom orkesterinstrumentene og bare leker seg. En mektig låt!!

 

Så følger et utrag fra «Symphony no 35 – Andante». Stille pianotoner og en rund saftig bass innleder låta, lett og ballet-aktig. Etterhvert faller behagelig plukkende akkustisk gitar inn. Fin avslappende låt.

 

«The magic flute overture» er altså fra Tryllefløyten. Starter mektig med saftige ansatser fra hele orkesteret. Så glir vi over i en mer svevende del, helt avventende. Bare å lene seg tibake og lukke øynene; og så nyte. Etterhvert endrer låta karakter, og fiolinene kjører plutsleig lystig og sommerlig kjapt av sted sammen med de tikkende trommene. Så bygger det seg opp til et herlig mektig samspill mellom band og orkester. Og hvis noen er interessert og lurer, så er orkestere Academy of St Martin's in the Fields.

 

Så følger «Eine kleine Nachrmusik – Romanza», som vel definitivt tør være kjent hos folk flest, som er litt inni klassisk. Vakkert fingerspill på klassisk gitar en runde før strykerne falle rinn og pakker rundt gitaren. En himmelsk herlig klarinett-solo dukker inn på mellomspillet, før gitaren igjen er itlbake på verset. Flott samspill mellom gitar og klarinett her. Florlett ballett-musikk.

 

«Horn Concerto No 4 in E sharp – Rondo» er vel kanskje ikke fullt så kjent.En herlig start hvor det ikke spilles på horn, men tuba, og for en tubaist som meg så er det herlig å høre på dette. Lystig og spretten låt hvor Flowers koser seg skikkelig på «blåsern», sammen med alle strykerne. Herlig og lystig sak!!

 

«Don Giovanni – La Ci Darem La Mano» kan jeg ikke si jeg husker. Stille og svevende cello-solo fra start. Keyboardet til Steve Gray overtar mykt på «vers 2». Melodisk vakkert!

 

«A musical joke – Presto» er en ultrakjapp sak(som navnet skulle tilsi), med artig keyboarspill vevet sammen med alle strykerne. Bass og gitar veksler også sammen med orkesteret. Igjen en lystig sak; intens så det holder.

 

«Come sweet May(Spring song)» er albumets nest siste låt. Låta er rett og slett, som vi kjenner den, «Kom mai du skjønne milde». Vakkert lett pianospill, skjørt og helt alene det første verset før fløyte, chimes og deretter obo og florlett bass faller inn. Og når strykerne bare glir inn fra intet, skal fanden ha takk, for da sniker «fyrningene» langs ryggraden seg inn så det holder. Det blir bare mektigere og mektigere for «hver runde» hvor fuzzgitaren til slutt setter en slags krone på verket, selv om den er diskret.

 

Aller siste låt er «Alla turca – Rondo» som mange av oss kjenner med Ekseption 15 år tidligere. Denne kjappe løpende lååta, med den fine melodiske linja. Her med xylofon-solo som pakkes rundt av resten av instrumentene. Så skjer de tmye i arrangementet, og man blir sittende glad og lystig og nikke og gynge i takt med musikken. Her lig med en «god gammel kjenning» til å avslutte dette vakre, annerledes albumet, hvor orkesteret faktisk har fått like stor, om ikke større plass en bandet i arrangementene, noe som sansynligvis skyldes Tristan Fry's klassiske engasjement.

 

Et album som du kanskje ikke vil sette øverst i din samling, men som definitivt bør være der, i hvert fall hvis du har alle de andre Sky-skivene.

 

Biff_Byford
Biff_ByfordInnlegg: 7166
15.11.17 06:47

Har ikke hørt denne, men hørt noen av de tidligere Sky platene. I min verden er de OK, men ikke "må/vil ha".

cressida1
cressida1Innlegg: 18887
15.11.17 15:59

For mange blir det kanskje litt for "snill prog" Biff. Trur nå jeg da.....

cressida1
cressida1Innlegg: 18887
15.11.17 16:00

Gutta var liksom litt "for flinke"

Biff_Byford
Biff_ByfordInnlegg: 7166
15.11.17 16:23
cressida1: For mange blir det kanskje litt for "snill prog" Biff. Trur nå jeg da.....

Ja, trur det her det kan ligge for min del.

progman2
progman2Innlegg: 6245
16.11.17 14:31

Sky.  Likte de, for så vidt, men har ikke hørt dette albumet.  Har bare kjennskap til de tre første, og syntes, som du indikerer, Cressida, at det var litt for lite testosteron...ei heller østrogen for den del.  Da ble det for kjønnsløst i mine ører :-)

(Innlegget ble redigert 16.11.17 14:49)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg