Jeg hører mye på Pink Floyd for tiden. Bla. albumene "More" og "Atom Heart Mother".

Er det flere enn meg som synes at "Summer `68" fra "Atom Heart mother" minner om "Green is the colour" fra "More" - i melodien?

Jeg har søkt litt på nettet om det er flere som har lagt merke til det. Men det virker ikke sånn.

Neh... :) Men Green Is The Colour er Floyds beste "glemte" sang.

Der er jeg helt enig. Jeg har likt den helt siden barndommen, da noen som skulle kopiere "Aladdin Sane" med David Bowie på kassett til meg, tok med den for å fylle opp kassetten.

Den har et svalt "hippiepreg" som sikkert passet bra til hippiefilmen "More". Med vakker akustisk gitarspill. Den kan minne om Nick Drakes senere plater.

Enig i hippiepreget. Den er rett og slett nydelig. Alt er perfekt!

De evnet ikkje til å gjøre den like bra live, den kler ikkje psykedeliske improvisasjon. Magien ligger i den enkle, korte melodien. Teksten er også meget flott! Rett og slett ein forferdlig flott sang :)

Pink floyd dokumentar på NRK3 nå halv 12..

Det må man få med seg.

Atom Heart Mother er vel det albumet gutta selv sier at de er minst fornøyd med. Personlig synes jeg tittelsporet er noe av det beste de har gjort. Spesielt fra "silence in the studio!" og utover og jeg får alltid gåsehud når koret kommer inn på slutten.

Men jeg er en sucker for kombinasjonen rockebabd + orkester + kor.

Ta en kikk på denne framføringen av tittelsporet:
http://www.dailymotion.com/video/xrb6i_pink-floyd-atom-heart-mother_creation

Magnific!

Men i typisk arrogant fransk stil så utelot de de eneste engelske ordene i hele stykket - "silence in the studio!"

Et lite feilskjær med gitaren etter ca 13 minutter, ellers var det vel perfekt utført og å inkorporere gitarsoloen fra 'Time' var en artig vri.

Pink Floyd følte nok at de ikke hadde verken nok tid eller penger til å gjøre plata så bra som de hadde ønsket. De hadde også idetørke på den tiden plata ble til. Og de var innbyrdes uenig om retningen for plata. Ron Geesin ble derfor hentet inn - som en felles venn av bandmedlemmene. Han la på blåserne og koringen som på mange måter kjennetegner plata.

Selv Geesin har omtalt hele "Atom heart mother" som en demo (i forhold til lydkvalitet).

Men som flere her nevner, til tross for at Pink Floyd selv ikke liker plata, synes jeg den er fin å høre på, som en krysning mellom det eksperimentelle og det symfonisk vakre.

Roger Waters : "I'd say: 'You must be fucking joking...I'm not playing that rubbish!'. 'Cos then I really would be embarrassed."

David Gilmour : "Some of it now, like 'Atom Heart Mother', strikes me as absolute crap."

En litt morsom kuriositet. Norman Smith var executive producer på "Atom heart mother", og produsent på Pink Floyd albumene "The Piper at the Gates of Dawn", "A Saucerful of Secrets" og "Ummagumma". Han var også med på innspillingen av flere Beatles album.

Smith var av den gamle skole, som hadde jobbet på Abbey road studios siden 50-tallet. Pink Floyd ble vel aldri helt fortrolig med ham.

Etter å ha produsert noen album med Barclay James Harvest, fant den godeste Smith ut at han skulle bli popstjerne selv, i en alder av 50 år. Han kalt seg Hurricane Smith og ga ut singelen "Oh babe, what would you say?", med "porno image" og easy listening pop. Faktisk nådde singelen 3. plass i U.S.A.

Låta kan høres her :

http://www.youtube.com/watch?v=wJdkCs5RdQg