Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Sterner i bane rundt stjerner.

NYTT TEMA
MyWays
MyWaysInnlegg: 2736
13.11.14 20:38

Forekommer det at stjerner går i bane rundt større stjerner? Om ikke.. hvorfor?

Har aldri hørt om eksempler på dette.

vatutin
vatutinInnlegg: 4343
14.11.14 11:02

Halvparten av stjernene du ser på himmelen er medlemmer i doble eller multiple stjernesystemer.

På samme måte som sola er gravitasjonssentrum i solsystemet er det også et gravitasjonssentrum i flerdoble stjernesystemer som alle objektene går i bane rundt. Omløpstiden og avstanden fra gravitasjonssentret avhenger av den enkelte stjernens masse. De minste komponentene går i baner langt utenfor sentrum mens store tyngre stjerner ligger nært gravitasjonssenteret eller  gravitasjonssentrumet kan faktisk ligge inne i stjernen. Stjernenes omløpstid kan variere fra noen få til hundrevis av lysår.

Det finnes flere kategorier dobbelstjerner; formørkelsesvariable, spektroskopiske, fotometriske osv, avhengig av hvor lyssterke de er og hvor stor vinkelavstanden er mellom stjernene i et system.

Mange av de stjerne du ser som enkle lyspunkter på himmelen vil derfor løse seg opp i flere lyspunkter dersom du observerer dem i et teleskop eller en kraftig kikkert.

Det er like vanlig at stjerner går i bane rundt andre stjerner som at de ikke gjør det.

 

(Innlegget ble redigert 14.11.14 11:02)

vatutin
vatutinInnlegg: 4343
14.11.14 15:22

Sirius som er den mest lyssterke stjernen på himmelen er en astrometrisk dobbelstjerne, dvs at den har en sekundærstjerne kalt Sirius B som er mye mindre og så lyssvak at den ikke kan sees fra jorden (også fordi den overstråles av Sirius A).

Sirius B's gravitasjonskraft trekker på Sirius A sånn at den gjør en svakt slangeaktig bevegelse på sin ferd gjennom rommet. Denne slangeaktige bevegelsen gjør at astronomene kan stadfeste Sirius B' s eksistens.

 

(Innlegget ble redigert 14.11.14 15:23)

MyWays
MyWaysInnlegg: 2736
15.11.14 06:39
vatutin: De minste komponentene går i baner langt utenfor sentrum mens store tyngre stjerner ligger nært gravitasjonssenteret eller  gravitasjonssentrumet kan faktisk ligge inne i stjernen. Stjernenes omløpstid kan variere fra noen få til hundrevis av lysår.

Takker for svar. Visste forresten at stjerner går i baner rundt sorte hull, og i prinsippet er vel dette det samme. 

Hva kalles det når to objekter av samme størrelse roterer "sammen"? Er det da mulig å ha et stjernesystem med planeter som går i bane rundt dette?

Eller dette et fenomen som bare oppstår når to stjerner er i ferd med å falle sammen og fusjonere?

(Innlegget ble redigert 15.11.14 06:44)

vatutin
vatutinInnlegg: 4343
15.11.14 10:29
MyWays: Takker for svar. Visste forresten at stjerner går i baner rundt sorte hull, og i prinsippet er vel dette det samme.
Hva kalles det når to objekter av samme størrelse roterer "sammen"? Er det da mulig å ha et stjernesystem med planeter som går i bane rundt dette?
Eller dette et fenomen som bare oppstår når to stjerner er i ferd med å falle sammen og fusjonere?

Et sort hull oppstår ifølge gjeldende teori hvis en stjerne eller stjernerest har en masse over en viss grense (mellom 2 og 5 solmasser er antydet). Når fusjonsprosessene inne i stjernen avtar fordi hydrogen og tyngre grunnstoffer brennes opp, vil stjernen implodere dvs falle sammen eller synke inn i seg selv.

Resultatet blir et sort hull med enorm tetthet og så høy unslippelseshastighet at ikke en gang lys med nær 300 000 km/sek slipper ut. Sorte hull er siste stadium i en stjernes dødskramper.

Hva to objekter som roterer sammen kalles avhenger av hvilken masse de har. Hvis massen under dannelsen er stor nok vil de innoverrettede gravitasjonskreftene skape et trykk og en temperatur i kjernen som fører til at hydrogenkjerner fusjonerer til helium. Dermed skapes det en utoverrettet strålingsenergi som bl a får stjernen til å lyse. Dersom massen er mindre enn 0.08 solmasser blir ikke temperaturen i kjernen høy nok til at kjernereaksjoner starter, man får da en brun og deretter en svart dvergstjerne. Objekter med ennå mindre masse kan ende opp som planeter.

Dersom to objekter som roterer sammen begge har nådd stjernestadiet kalles det et dobbelstjernesystem. Hvis en av dem er planeter kan vi kanskje kalle det et planet- eller solsystem.

Sannsynligvis finnes det en rekke varianter av stjerne- og planetsystemer i universet. Stadig flere eksoplaneter oppdages rundt fjerntliggende stjerner.

 

 

vatutin
vatutinInnlegg: 4343
15.11.14 10:40

Alle doble- eller multiple stjernesystemer beveger seg gjennom verdensrommet i en tenkt rett linje. Det vil si at gravitasjonssentrum beveger seg i en tent rett linje mens alle objektene i systemet samtidig går i ellipseformede baner rundt gravitasjonssenteret.

Melkeveisystemet roterer og ett omløp tar ca 220 millioner år. Solen beveger seg i en nesten sirkulær bane rundt det galaktiske sentrum med en hastighet på ca 230 km/sek. Vi er mao på en karusell som beveger seg i mange plan med enorme hastigheter.

MyWays
MyWaysInnlegg: 2736
15.11.14 13:00
vatutin: Hva to objekter som roterer sammen kalles avhenger av hvilken masse de har

Men man har jo for eksempel "aktive" og "døde" planeter, og etter det jeg har forstått så avhenger det ofte av om planeten har en eller flere måner i omløp rundt planeten, noe som skaper friksjon i kjernen og et magnetfelt rundt planeten. Dermed har en planet som har en måne i bane rundt seg helt andre egenskaper enn planeter som ikke har det.

At et sort hull oppstår avheger vel ikke av stjernens masse, men av tettheten på kjernen? Henger dette nødvendigvis sammen? Tar jeg ikke feil så blir det dannet jern i kjernen som blir så komprimert at stjernen enten eksploderer, eller imploderer og blir et sort hull?

 

Jhinx
JhinxInnlegg: 3141
28.11.14 17:42
MyWays: Tar jeg ikke feil så blir det dannet jern i kjernen som blir så komprimert at stjernen enten eksploderer, eller imploderer og blir et sort hull?

Du har rett i at jern er alle stjernes kryptonitt. Det er vel mot slutten av stjernens levetid at den begynner å gå tom for "bensin", helium. Andre atomer presses sammen av det økende trykket og tyngre og tyngre stoffer fusjonerer. I det stjernen produserer sitt første jern atom, er den dødsdømt. Den vil da vå en enorm gravitasjonskollaps, som kan sees på som en slags implosjon før ekspansjonen kommer i form av en supernova. Dersom massen av solen er stor nok, så vil det generere et sort hull. Mener ganske bestemt det er stjernens størrelse og ikke innhold som avgjør dette.

protus
protusInnlegg: 5050
08.12.15 04:11

Planetene i et stjernesystem med flere stjerner kan bli kasteballer mellom dem og til slutt bli skjøvet ut i interstellart rom. Har ikke fått med meg hva man har funnet ut her på en del år. Er noen få år siden man fant en planet med fire soler, hvis jeg husker riktig.

Stjernesystemer med seks stjerner er vel det mest komplekse vi vet om. Og ja, systemer med sort hull som medlem eksisterer også, vi har brune dverger og ganske mye annet snacks. Systemer med to nøytronstjerner er kanskje det aller mest eksotiske.

Det er dette mangfoldet av muligheter og sjeldenheter som gjør det så spennende å følge med på hva vi oppdager !

Messier33
Messier33Innlegg: 3743
06.01.16 12:28
protus: Planetene i et stjernesystem med flere stjerner kan bli kasteballer mellom dem og til slutt bli skjøvet ut i interstellart rom. Har ikke fått med meg hva man har funnet ut her på en del år. Er noen få år siden man fant en planet med fire soler, hvis jeg husker riktig.

Har funnet exoplaneter som ligger i en stabil bane rundt moderstjernen A mens B har gått i bane rundt A lenger der ute.

Messier33
Messier33Innlegg: 3743
06.01.16 12:42
MyWays: Har aldri hørt om eksempler på dette.

Finnes mange eksempler på dette, også veldig kjente sterner. Vatutin har allerede gitt deg Sirius systemet. Et klassisk eksempel på en dominant hvit stjerne med høyere masse enn Sola, som dominerer en hvit eller rød dverg. Procyon systemet er akkurat det samme som Sirius systemet.

Ellers så har vi vår kjære polstjerne Polaris som egentlig er et trippel system. Polaris A, den domminerende stjernen som synes på himmelen er en yellow supergiant som man kaller det, med 4.5 x Sol masser. 2 stjerner med massenivå og størrelse med Sola går i bane rundt den.

Et enda mer komplisert kjent system er Castor systemet.

Castor har 2 stjerner som surrer rundt hverandre på et par dager og det er ikke en betydelig stor forskjell på masse mellom disse 2 stjernene, A og B. Så center of mass punktet er utenfor overflaten til Stjerne A. Lenger der ute har du Castor C som er mindre og svakere, som går i bane rundt både A og B

Det finnes også systemer hvor både A og B er supermassive blå kjempestjerner, men dette er ganske sjeldent

VV Cephei

Dette systemet er fascinerende. A er en av de største stjernene vi vet om, mer enn 1000 ganger størrelsen til Sola, en såkalt Rød hyperkjempe. Den har en følgesvenn som går i bane rundt den. En blå stjerne med 20+ massen til Sola og overflate temperatur på ca 25000 grader :)

Jhinx
JhinxInnlegg: 3141
27.01.16 01:27
MyWays: Forekommer det at stjerner går i bane rundt større stjerner?

Du har fått grundige svar på dette nå.

Men her kommer en liten info som er interessant :)

Sorte hull som går i bane med hverandre.

https://en.wikipedia.org/wiki/Binary_black_hole

KapteinKaos
KapteinKaosInnlegg: 4386
03.03.16 23:40

Et interessant stjernesystem som man kan se i et relativt enkelt teleskop er Epsilon Lyra, eller "the double-double". Stjernebildet Lyren, med stjernen Vega som typisk vises først på sensommer/høstkveldene, stående høyt i sør på den tiden.

https://en.wikipedia.org/wiki/Epsilon_Lyrae

Det to par dobbelt-stjerner, hvor stjernene i hvert enkelt par går rundt hverandre, og i tillegg så gå også de to parene rundt hverandre. Altså fire stjerner i samme system.

vatutin
vatutinInnlegg: 4343
04.03.16 10:00

Epsilon Lyrae er et velkjent dobbel dobbel system. Alcor og Mizar er også en dobbeltstjerne i "håndtaket" på Karlsvogna, som kan sees med det blotte øyet av personer med godt syn.

Det sies at grekerne i antikken brukte denne dobbeltstjernen som synstest på nye rekrutter.

I et teleskop viser Mizar seg å være en dobbeltstjerne. Om denne er en reell eller optisk dobbel (to stjerner som ser ut som de ligger rett ved siden av hverandre sett fra jordens synsvinkel) er det visstnok uenighet om.

 

 

 

 

(Innlegget ble redigert 04.03.16 10:07)

hensmichr
hensmichrInnlegg: 378
05.03.16 21:49
vatutin: Et sort hull oppstår ifølge gjeldende teori hvis en stjerne eller stjernerest har en masse over en viss grense (mellom 2 og 5 solmasser er antydet).

Det der interesserer meg. Jeg glor mye på astronomi-dokumentarer. Og jeg legger merke til at det er store tall-variasjoner og unøyaktigheter ang. hva som skjer med stjerner når de avslutter sin "vanlige"/ "main sequence" levetid.

Du nevner "stjernerest". Flott! Det burde vært spesifisert bedre og oftere i stjernedokumentarer. Jeg har aldri skjønt hvor mye av en stjerne som blir "blåst" vekk hverken i supernovaer eller når mindre stjerner, som f.eks. sola, blir til hvite dverger.

Hvis jeg skal tippe, utfra gjennomsnittet av alt jeg har hørt, så eksploderer stjerner mellom 2 solmasser og 20 solmasser som supernovaer til nøytronstjerner når de gir seg mens alt større blir til sorte hull. Men det er sikkert feil...

Uansett så er det ganske underholdende og registrere at astronomer, astrofysikere eller hva de måtte kalle seg tilsynelatende strør om seg med ulike tall. Og akkurat det gjør det jo litt ekstra interessant og utfordrende å forstå hva som gjelder :)

( Eks: For noen år siden så var det opptil 500 milliarder stjerner i Melkeveien. I senere tid ser det ut til at 400 milliarder av dem plutselig er blitt borte...)

 

vatutin
vatutinInnlegg: 4343
07.03.16 12:09

Her kan du lese om Chandrasekhar grensen som sier noe om hvordan massen til en stjerne avgjør dens videre skjebne.

Tror dette er en nokså allment akseptert teori blant profesjonelle astronomer.

Med tanke på stjerner som mister masse underveis, blåser disse ut et skall av materie som i noen tilfeller viser seg som "planetariske tåker" på himmelen. Ringtåken (M57) er kanskje den mest kjente av disse.

Krabbetåken (M1) er et av de mest fotograferte objekter på himmelen. Dette er restene av en supernovaeksplosjon som ble observert av kinesiske hoffastronomer på 1000-tallet. Denne tåken har en hurtigroterende pulsar i sentrum. Dette er en kompakt nøytronstjerne med veldig stor tetthet som roterer med enorm hastighet.

100 milliarder har vel vært det vanligste anslaget når det gjelder antall stjerner i Melkeveisystemet. Dette tallet har vært brukt så lenge jeg kan huske. likevel er det nok visse vansker forbundet med å komme fram til et helt nøyaktig antall.

Astronomi er en vitenskap med mange usikkerhetsmomenter, derfor er det ikke uvanlig at det eksisterer ulike oppfatninger blant fagastronomer.

(Innlegget ble redigert 07.03.16 12:10)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg