Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Når mor stjeler barnet --- en fars tapte kamp ---

NYTT TEMA
enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
09.05.17 18:58

Når mor stjeler barnet 

--- en fars tapte kamp ---

Det var mange år siden, og en stormfull forelskelse ble til giftemål. Far og Mor kom fra hvert sitt opprevne skilsmissehjem. Det ble mange samtaler om fremtid og barn, og hvordan man ønsket å ha det, dersom barna var en realitet og man skulle finne på å gå fra hverandre. Det var lovnader om samarbeide, glade lykkelige barn og evig vennskap. 

Så gikk årene, og det ble et barn. Og et til. To vakre små. Mine to herligste skatter, og en lykkelig familie. Så kom skjærene i sjøen. Forholdet raknet. Ingen dramatikk. Ingen utroskap eller historier. To voksne mennesker som innser at livene deres går hver sin vei, og man skilles som venner. 

 

Og venner, det var man i lengre tid. Vi var venner gjennom mors første nye forhold. Og gjennom det andre. Vi var venner gjennom fars første nye forhold også. Men så begynte problemene.

Mor liker ikke fars nye samboer. Mor har også oppdaget hvor mye økonomisk vinning det ligger i redusert samvær.

Og her begynner historien til far.

Mor og far møtes en vårdag hos familievernkontoret. Far ønsker mer samvær med barna, og man blir enige om en 40/60 fordeling. OG den skal økes til 50/50. Men mor synes det er for brå overgang for barna å gå direkte til 50/50, så vi må vente et år mens barna vennes til 40/60, før de kan bo halvparten av tiden hos far. Dessuten begynner yngste på skolen etter et år, og 50/50 passer best da. 

Avtaler utformes og signeres av alle parter.

Men etter en stund, hvor mor begynner å legge seg inn i samlivet til far og hvordan far har det hjemme hos seg, setter far foten ned. Han ber mor om å konsentrere seg om sin egen nye partner, og ikke så mye om hvordan far lever livet sitt med sin samoer. Da blir mor sint, og det blir en opprivende krangel. Mor sier stygge ting, far sier stygge ting.

Etter dette stanser mor samværet med barna. Under påskudd at barna har det forferdelig hos far, og at de tar skade av å være hos far. Hun gjennomfører dette uten å ha noen holdepunkter for det. Hun gjør det bare fordi hun kan. Hun har ikke vært hos barnevernet. Hun har ikke vært i rettsvesenet. Hun bare gjør det. Og her starter fars problemer.

 

En helt vanlig far. Han drikker ikke. Han er ikke voldelig. En helt alminnelig far, som elsker sine barn.

Far kontakter barnevernet og roper ut sin fortvilelse. Mor holder barna borte. Barnevernet spør: Blir barna utsatt for vold? Blir barna utsatt for alkohol? Får de mat, klær og kjærlighet der de er? Dette er ingen barnevernssak.

Far kontakter familievernkontoret. De innkaller til møter. Mor stiller opp, og forlater møter. Mor sier hun bestemmer om barna får se far uavhengig hva familievernkontoret måtte mene. Mor sier hun bestemmer om barna får se far, uavhengig av hva barna måtte mene. Og uavhengig av hva far måtte mene.

Familievernkontoret toer sine hender, og sier det er ingenting de kan gjøre.

Far kontakter politiet. Han ønsker å anmelde mor for brudd på barneloven. Han ønsker å anmelde mor for å holde barna borte. Politiet ler av far, og henviser ham til sivil rett.

Far kontakter advokat. Advokat sier han skal hjelpe. Og advokaten sender brev, med varsler om prosesser og store vanskelige juridiske ord. Og mor sin advokat svarer. Brev går frem og tilbake uten løsning. Advokaten sier, dette blir en rettssak.

Men advokaten vil ha penger for å gå til retten. Penger far ikke har, for alt han tjener går til husleie, mat og bidrag. Far får ikke lån til advokat. Far har ingen familie med økonomi til å stille opp. Men far har en greit betalt jobb. Så far må betale rikelig med bidrag for ikke å få lov til å se barna sine. Mens mor får fri rettshjelp, bidrag og samvær.

NAV har nemlig beregnet bidraget sitt ut fra tabeller og sjablonger. Det er satser som bestemmer hva far betaler i husleie. Det er satser for alt. Det er en egen sats for å ha samboer.

Men det er ingen sats for at mor er gift. 

Barnebidrag skal nemlig kun vurderes utfra evnen far har til å betale. Riktig nok ikke ut fra virkeligheten, men ut fra sjablongene og satsene til NAV. Og da er det viktig at far har samboer, for da har han noen å dele sine utgifter med. Og det gjør at mor kan få mer av fars penger.

Samboer til far har svært lav inntekt. Hun tjener mindre enn mor. Og samboer, som har et barn fra før boende med oss hundre prosent, hun får ingen hjelp fra NAV. Når vi spør NAV om ikke samboer har rett til støtte, da tjener far for mye penger utfra sin inntekt og skal forsørge samboer.

Så samboer skal altså dekke opp for sin del av fars utgifter når det kommer til bidragsfastsettelse, mens far skal dekke opp for samboers lave inntekt når det kommer til sosialstønad fra NAV. Og mors økonomiske situasjon skal ikke en gang sees på. 

Men far jobber han. I motsetning til mor. Mor går hjemme.

Han jobber hardt, og jobber med ungdom. Han har en jobb som krever mye, og mye planlegging, men har planlagt arbeidet sitt rundt samværet med barna. Slik at han kan være der når han har tilmålt tid med barna.

Mor ser ikke dette. Mor sier far jobber for mye, og aldri har tid til barna. For mor ringer og sier «kan du ha barna i dag». Mor er hjemmeværende. Mor jobber ikke. Og mor ser ikke at far må jobbe, for å betale et bidrag mor har krevd for å holde barna borte fra far. Og far må si nei. Han kan ikke endre jobben sin på et øyeblikks varsel for at mor skal få plutselig fri. For da mister far jobben. En jobb han må ha og jobbe enda mer i enn før.

For mor tok kontakt med NAV og ba om mer i bidrag. På grunnlag far ikke gjennomfører samvær. Et samvær mor saboterer. Et samvær både far og barna ønsker, men mor ikke tillater. Og NAV, de klapper mor på skulderen med lovverket, og gir henne fullt bidrag.

Far kontakter NAV, og stiller spørsmål på spørsmål. NAV sier alt er gjort rett og etter loven. Men NAV ser ikke hva som skjer i bakgrunnen. NAV ser bare antall barn, inntekt til far, og antall overnattinger hos far. NAV ser ikke alle møtene, advokatene og alt far gjør fortvilet for å treffe barna. NAV ser ikke at mor stenger døren, og holder barna igjen fra samværet.

Mor får fullt bidrag. Og på magisk vis tillater brått mor mer samvær. Men mor har lagt seg på den magiske grensen 8,5 overnattinger per måned. Da får hun maksimalt bidrag, samtidig som ingen kan si at hun ikke tillater far å se barna. 

Far fant ut at under NAV sine lover, gir den nye samværsavtalen rett til en annen fradragsklasse, og krevde dette endret. Så far kanskje slapp å jobbe like mye, og ha enda mer tid til barna. Og i tillegg kanskje hadde litt ekstra han kunne bruke på og sammen med barna. 

Mor fant ut at hun kunne tape inntekt på rundt 4000 kroner i måneden som følge av den nye samværsavtalen. Og like brått som samværet ble økt, ble det redusert.

Far mistet plutselig én natt til i måneden med barna, og ser de nå 7,5 overnattinger per måned.

 

Mor har fortsatt fullt bidrag.

 

Uten en dom. Uten en sak. Uten en grunn. Foruten den økonomiske siden. Fordi mor kan, og far ikke har noen rettigheter. 

 

Nå høres det ut som om far kun bryr seg om penger. Penger er kun det sure bakteppet i historien. For dette handler om barna. Og far.

Far som ønsker å være sammen med barna sine mest mulig. Og barna som vil være sammen med far. Og far kunne skrevet hele denne historien med medynk, og forsøk på stakkarsliggjøring ovenfor seg selv og barna. Men det er en annen historie. 

 

For dette er kampen enhver rettsløs far møter når mor stjeler barna…

 

Topsi
TopsiInnlegg: 2234
09.05.17 19:02

Det er ganske utrolig at mødre har en slik makt når det gjelder omsorg for barna. Jeg tar ikke stilling til det økonomiske, men det er da ingenting som tilsier at mødre automatisk er bedre foreldre enn fedre. Det er en skam egentlig at ikke 50/50 innvilges automatisk hvis den ene av foreldrene ønsker 50% og den andre mer, selvsagt hvis begge foreldrene er egnet...

enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
09.05.17 20:07

For det første. Det er utrolig vanskelig å skulle skrive på en relativt nøytral måte, uten å identifisere noen av partene. Det er mange nyanser og sider ved saken man gjerne skulle belyst, men det går ikke i et offentlig rom uten at partene blir identifisert.

For det andre: Den økonomiske siden, det er en liten del av byråkratiet man møter når mor stjeler barna. Det kommer bare på toppen av alt.

Når mor stjeler barna fra deg, oppdager du som far at du har ingen steder å snu deg. Alle offentlige instanser avviser deg eller gjemmer seg bak lovverk som favoriserer mor.

Jeg spurte barnevernet rett ut: jeg som far, med likt foreldreansvar som mor, hva skjer om jeg gjør det samme som mor. Henter barna fra skolen/barnehagen og tar de med hjem og nekter å overlevere de til mor, under påskudd at de ikke har der bra der. Eller rett og slett bare holdt barna hos meg og vise til den skriftlige signerte avtalen. Barnevernets svar? Politiet og barnevernsvaketen ville hentet barna fra meg samme kveld, da barna er folkeregistrert hos mor.

Rettssystemet er lagt opp til å favorisere den som går hjemme og ikke gidder å jobbe. De får all hjelp. Fri behovsprøvd rettshjelp heter det visst. Mens en ærlig arbeidkar, som må ha uttømmende vandel for å være i jobben sin, som jobber for hver krone han har på kontoen, får ikke en gang et klapp på skulderen og et lykke til.

Det nærmeste jeg har kommet er ei dame på NAV som strakk seg til "jeg skjønner du synes systemet er urettferdig..."

Hvor er rettighetene jeg som far har? Hvor er de instansene som står opp for mine rettigheter til å se mine barn? Hvor er de som skal stå opp for barna sine rettigheter når mor svikter dem og hindrer samvær med far?

Hvorfor er det slik at ingen instanser kan gripe inn når mor begår lovbrudd? Barneloven sier barna har rett til samvær. Barneloven sier far har rett til samvær. Barneloven sier mor skal tilrettelegge for samvær.

Det eneste uegnede jeg har gjort ovenfor mine barn, er å bli glad i ei jente min ekskone ikke liker, også tjener jeg mer penger en mor (som ikke gidder å jobbe).

(Innlegget ble redigert 09.05.17 20:17)

GARDSDATTRA
GARDSDATTRAInnlegg: 55885
10.05.17 20:21
enfarskamp: Det eneste uegnede jeg har gjort ovenfor mine barn, er å bli glad i ei jente min ekskone ikke liker, også tjener jeg mer penger en mor (som ikke gidder å jobbe).

Tror ut fra det du skriver at du kan være blind for et eller annet hos din samboer som mor til dine barn har reagert negativt på. I stedet for å bråke med advokater, så mener jeg du plikter overfor dine barn å finne ut hva dette er for noe. Og det finner du kun ut gjennom å høre på hva mor til dine barn forteller om dette. Dette skulle du gjort med det samme hun klagde på din nye samboer.

Blir det slik at du må velge mellom henne og dine barn, så håper jeg du setter barna først.

Jeg vet ikke hvorfor du sier at mor "ikke gidder å jobbe". Uansett så bør du vise dine barns mor såpass respekt at du ikke øser ut av deg slike ting, men viser respekt for hvorfor hun står utenfor arbeidslivet. Dette er lavmål som ikke tjener din sak.

Får håpe du ikke har ødelagt for mye slik du har holdt på.

enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
10.05.17 22:10

Jeg baserer uttalelsen min "mor gidder ikke jobbe" på et 14 års langt ekteskap hvor mor i hele denne perioden nettopp ikke gadd å jobbe. Det var og er ingen ting galt med mor. Hun er ikke syk. Hun bare simpelt hen gidder ikke. Mor har sagt det rett ut flere ganger - hun får mer i stønader og bidrag fra NAV uten å jobbe, så hvorfor skal hun gidde å jobbe?

Mine barn er hverken identifisert her, eller vil klare å identifiseres her, så at jeg kan tillate meg å snakke "voksent" her uten filter for barna mine retferdigjør ikke at skylden for dette legges over på meg. 

Jeg er ikke parten som har begått en urett. Jeg har aldri latt være å betale barnebidrag. Det er betalt på krona fra dag en etter samlivsbrudd. Jeg er ikke den som holder barma unna den andre parten.

Jeg er ikke den som deltar på utsvevende festliv, og møter bakfull for å ta i mot barna mine. Jeg er ikke den som får barmevernssaker på meg på grunn av bekymring for den sosiale omgabgskretsen fordren har rundt barna.

Jeg er heller ikke parten som bryter loven av egoisme og økonomisk vinning.

Jeg har møtt mor på alle arenaer det er mulig å møte henne unntatt i en rettssak. Jeg har vært i konfliktråd, familievernskontor, privat og offentlig mekling. Faktum er at ingen instanser har myndighet å gripe inn eller gjøre noe. Mors ord er lov.

Og barnevernet i de to sakene mor har hatt på seg, de "støtter opp at mor skal få mulighet til å få livet på rett kjøl".

Hvis du, Gardsdattera, tror at advokat var det første steget, så tar du feil. Det er en siste desperat handling for å få være en del av mine egne barns oppvekst og liv. En rett både jeg og barna har, så lenge mor tillater det.

Men jeg kan ikke gå i detaljer eller i dybden av saken uten at noen parter blir identifisert. 

 

enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
01.06.17 12:20

Har nå gått snart 6 måneder med det nye bidraget fastsatt av NAV. For å klare å betale basisregningene mine; husleie, strøm, telefon og bidrag, må jeg nå jobbe i gjennomsnitt 190 timer i måneden. Eller ca 10 timer overtid i uken.

Når jeg gjort det, må jeg bare takke Gud for at jeg har familie, for jeg har rundt 400 kroner igjen på kontoen som jeg skal leve for hver måned, etter å ha betalt regningene. 

Lilevel sier NAV jeg er heldig som får betale bidrag. Jeg er HELDIG at de har et slikt system. At jeg kan betale for IKKE å få se barna mine.

Mor holdt først barna igjen under påskudd at de ikke var trygge hos meg. En udokumentert påstand, derimot tilbakevist av barnevernet etter at jeg meldte meg selv til dem. Ja, jeg gjorde det. Jeg ville ha stadfestet at mor farer med løgn, så jeg gikk til barmevernet og leverte inn en bekymringsmelding på meg selv, og har fått hjembesøk og oppfølging og alt. Barnevernet har ingenting å utsette på mitt hjem eller mitt samspill med mine barn. De blir beskrevet som harmoniske og normale barn som har det trygt og godt her.

Så løsnet mor på strikken og jeg får nå ha barna mine 8,8 døgn i måneden. Ikke et minutt mer. Er det ikke rart? Jeg kan se barna mine så mye jeg vil innenfor rammene av samværsklasse 2. Skulle jeg være uheldig å ha dem bare 0,2 døgn mer i wn måned, nei det er for farlig for barna og da tar de skade av å være hos meg. (Les: mor mister over 4000 i bidrag i måneden om det skulle skje... og det er DER kjernen ligger).

Jeg har ingen problemer å betale barnebidrag for mine to barn. Det er bare rett og rimelig. Men det må da for pokker foregå på en rettferdig måte, med et samvær som både jeg og barna mine ønsker. 

Hvordan kan man si at NAV og lovverket ikke belønner sivil ulydighet?!? Den økonomiske motivasjonen til mor er jo hinnsides!

GARDSDATTRA
GARDSDATTRAInnlegg: 55885
02.06.17 00:16
enfarskamp: Hvis du, Gardsdattera, tror at advokat var det første steget, så tar du feil.

Nei jeg tror ikke det, jeg tror din nye samboer var den feilen du gjorde, i følge ditt åpningsinnlegg. Det er hun som er problemet du bør søke å løse.

GARDSDATTRA
GARDSDATTRAInnlegg: 55885
02.06.17 00:18
enfarskamp: Hun er ikke syk. Hun bare simpelt hen gidder ikke. Mor har sagt det rett ut flere ganger - hun får mer i stønader og bidrag fra NAV uten å jobbe, så hvorfor skal hun gidde å jobbe?

Kan du spesifisere hvilke stønader og bidrag hun får som ikke gidder å jobbe?

GARDSDATTRA
GARDSDATTRAInnlegg: 55885
02.06.17 00:20
enfarskamp: Jeg er ikke den som deltar på utsvevende festliv, og møter bakfull for å ta i mot barna mine. Jeg er ikke den som får barmevernssaker på meg på grunn av bekymring for den sosiale omgabgskretsen fordren har rundt barna.

Nei, du er vel den som sender barnevernssaker på mor .

La det være.

Latsabben
LatsabbenInnlegg: 15
07.06.17 10:16

dobbel post.

(Innlegget ble redigert 07.06.17 10:17)

Latsabben
LatsabbenInnlegg: 15
07.06.17 10:18
GARDSDATTRA: Nei jeg tror ikke det, jeg tror din nye samboer var den feilen du gjorde, i følge ditt åpningsinnlegg. Det er hun som er problemet du bør søke å løse.

Mener Gardsdattra seriøst at Trådstarters ex. skal få kontrollere hvem som er passende kjæreste/samboer for ham?

Leoparden1
Leoparden1Innlegg: 5041
07.06.17 20:46
GARDSDATTRA: Prøv noe annet dersom ditt kvinnehat neste gang oversvømmes.

Gardsdattra, hva i allverden er det du prøver å si her i disse postene dine? Du fremstår fullstendig blottet for empati og medmenneskelighet. 

Stå på Far.

Håper det ordner seg på best mulig måte for barna dine og deg. Du har jo vanlige menneskerettigheter til å kunne velge egen kjæreste du også, selv om både eks konen og Gardsdattra ikke er enige. 

GARDSDATTRA
GARDSDATTRAInnlegg: 55885
07.06.17 22:56
Latsabben: Mener Gardsdattra seriøst at Trådstarters ex. skal få kontrollere hvem som er passende kjæreste/samboer for ham?

Dersom du leste trådstarten så sto det klart og tydelig at foreldrene etter bruddet hadde vært gode venner og samarbeidet godt om barna. Begge hadde også hatt gode forhold til ex.ens kjærester og samboere.

Det skar seg først da mannens nåværende samboer kom inn i bildet. Dersom dette ikke forteller deg noe, så skjønner du lite.

Tullekoppen
TullekoppenInnlegg: 7052
09.06.17 19:37
enfarskamp: Jeg spurte barnevernet rett ut: jeg som far, med likt foreldreansvar som mor, hva skjer om jeg gjør det samme som mor. Henter barna fra skolen/barnehagen og tar de med hjem og nekter å overlevere de til mor, under påskudd at de ikke har der bra der. Eller rett og slett bare holdt barna hos meg og vise til den skriftlige signerte avtalen. Barnevernets svar? Politiet og barnevernsvaketen ville hentet barna fra meg samme kveld, da barna er folkeregistrert hos mor.

Det kan de umulig ha sagt. 

enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
12.06.17 11:57

/quote Det kan de umulig ha sagt. /unqoute

Det er mulig de umulig har sagt det. I tilfelle ikke satt jeg og drømte i møtet med de, paven er blitt konge i Norge, og tyskland vant 2. verdenskrig...

 

De satt foran meg og sa, ordrett, nettopp det.

enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
14.06.17 14:51

Gardsdattra:

Jeg syns du kan gidde å lese hvea jeg faktisk skriver, og slutte blankt med å tillegge meg handlinger eller egenskaper. Normalt ville jeg ikke brydd meg med å kommentere oppgulp som det du kommer med, men må likevel tilbakevise noen ting.

1) jeg melder ikke mor, eller andre, til barnevernet. Jeg har aldri sagt jeg gjør det, ei heller at jeg kommer til å gjøre det. Skolen har rapportert mor til BV en gang. Politiet har rapportert mor tiø BV en gang. Det har de klart fint selv, uten min innblanding. Begge gangene har jeg fått vite om dette fra mor, og ikke fra BV.

Det jeg HAR sagt er at jeg har opprettet en barnevernssak på meg selv, for å få en sakkyndig vurdering av hvordan jeg har dert i mitt hjem. Jeg nøyer meg med å si at barnevernet ikke hadde et ord å utsette på meg og mitt hjem.

2) Du angriper direkte min samboer. På hvilket grunnlag gjør du dette? Konflikten ligger i at MOR ikke liker min samboer. Dette av grunner hun ikke oppgir. Barna mistrives ikke hos meg eller med min samboer. Dette er ikke en konflikt med barna, men en voksen-konflikt hvor mor bruker barna for å straffe meg.

I mitt opprinnelige innlegg sier jeg at konflikten oppstår når mlr begynner å skal bestemme hvirdan jeg har det og gjør ting hjemme hos meg. Det handler om påkledning, tider for måltider, valg av type mat (barna må tydeligvis bare spise pasta-baserte retter i følge mor). Jeg kan heller ikke gå på byen og ta meg en øl med venner når jeg IKKE har barna. Dette bare som små eksempler. Men det er ikke aktuelt at mor skal bestemme hverken hvem jeg bor sammen med, har som venner, eller hvordan jeg lever livet mitt. Og konflikten startet når jeg ba mor rette energien sin mot deg selv, sitt eget hus, og egen nye mann hun har giftet seg med, og ikke mot meg og mitt.mor har et sterkt kontrollbehov.

3) Jeg trenger ikke stadfeste hvilke stønader mor får, annet enn at hun på 14 år som gift med meg, jobbet mindre enn 20 prosent av tiden, og ordnet med hyppige legebytter og diverse uttalelser fra leger om tilstander og sykdommer hun aldri har eller har hatt, og på så måte fikk rimelig mange stønader og liknende fra NAV. Stønader hun aldri har hatt krav på. 

Når jeg sier hun ikke gidder jobbe, så mener jeg nettopp det. Den siste jobben mor hadde var en liten stilling i en butikk.  Og da bar hun mer opptatt av facebook, slarving med venner og liknende, enn å gjøre jobben hun skulle - og ble sagt opp. Det handler om vilje til å jobbe, ikke mulighet. 

4) " får håpe du ikke har ødelagt for mye slik du har holdt på".

Her må jeg bare spørre, hva har jeg holdt på med?  Jeg har holdt på med å urettmessig - uten noen form for dom / anmeldelse / rettslige skritt / barnevern eller annet - blitt fratatt samvær med barna mine. Jeg har krevd å få samværet jeg og barna mine ønsker å ha - både utfra våre ønsker og behov - og også etter loven.

Jeg har diskutert og blitt enig med mor om dette samværet, og også via familievernkontoret fått dette i en skriftlig avtale. Jeg har hentet barna mine og hatt verdens beste tid sammen med de. Og så har jeg blitt fratatt dette. Siden har jeg kjempet alle de lovlige vegene som finnes for å få ha samværet med barna mine.

Hva er det jeg har ødelagt og holdt på med?!?

Gardsdattra, du uttaler deg så naivt og blindt. Du uttaler deg uten kjennskap til sak, og på grensen til kunnskapsløst. Du kan sikkert finne ting å plukke på i min fremstilling av saken.

Poenget er at når en far blir frastjålet barna sine av mor, så kjemper han ikke lenger en kamp mot bare mor. Han blir stående å kjempe mot alle systemer og instanser. Kampen er mot NAV - et NAV som sier far er heldig som får lov å betale bidrag. Og jeg sier igjen - jeg betaler gladelig bidraget for barna så lenge jeg får være en aktiv del av livet deres. Å bli nektet tilgang til dem og så pålagt økonomisk ruin i tillegg...

Man kjemper en kamp om å bli hørt, trodd, å måtte tilbakevise løgn på løgn på løgn. Man kjemper mot instanse etter i stanse som "ikke kan hjelpe", "ikke vil hjelpe", som "forstår og synes det er beklagelig" og så videre.

Man blir stående helt alene, og lever samtidig i en dyp sorg over å ikke få se barna. Ene og alene fordi MOR jar bestemt seg for det.

HYYYL
HYYYLInnlegg: 41759
14.06.17 17:48
enfarskamp: Mine barn

Det er vel like mye mors barn?
Tross alt henne som har satt barna til verden.

missChance
missChanceInnlegg: 46841
14.06.17 17:56
HYYYL: Det er vel like mye mors barn?
Tross alt henne som har satt barna til verden.

Seriøst? En mann må da få lov å snakke om 'sine barn' ...

_roffe_
_roffe_Innlegg: 6165
14.06.17 18:02

Blir vanskelig å formulere seg i et innlegg på et forum hvis man ikke kan omtale egne barn som "mine barn"

Skal trådstarter hele tiden skrive "mine og barna sin mor sine barn" ???

 

enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
14.06.17 21:25

Hyyyl: det er godt at du ser poenget, og virkelig leser saken.

Men snu det om da. Er det ikke mine barn da? Eller er det eneretten til mor? Det er mor sine barn. Er du mer enig i den uttalelsen?

Far er bare barnevakten til mor? God nok å ha når mor vil ha fri til å reise på ferie? Eller gå på byen?

Å nei du. Det er MINE BARN. Og ikke mor og hennes nye mann sine.

enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
14.06.17 21:26

Men det er klart, en slik tilbakemelding som jeg fikk fra HYYYL der, understreker bare poenget over hvor stigmatiserte vi barnefedre er i samfunnet. 

TFF
TFFInnlegg: 2717
14.06.17 21:29
HYYYL: Det er vel like mye mors barn?
Tross alt henne som har satt barna til verden.

Talking like a true feminist.

Gratulerer. Du avslører deg selv godt her.

HYYYL
HYYYLInnlegg: 41759
14.06.17 21:42
enfarskamp: Hyyyl: det er godt at du ser poenget, og virkelig leser saken. Men snu det om da. Er det ikke mine barn da? Eller er det eneretten til mor? Det er mor sine barn. Er du mer enig i den uttalelsen? Far er bare barnevakten til mor? God nok å ha når mor vil ha fri til å reise på ferie? Eller gå på byen? Å nei du. Det er MINE BARN. Og ikke mor og hennes nye mann sine.

Det er både mor og far sine barn.

missChance
missChanceInnlegg: 46841
14.06.17 22:18
HYYYL: Det er både mor og far sine barn.

Så da er det heller ikke noe galt i at far sier 'mine barn'.

joplina
joplinaInnlegg: 60022
15.06.17 09:25
Topsi: Det er en skam egentlig at ikke 50/50 innvilges automatisk hvis den ene av foreldrene ønsker 50% og den andre mer, selvsagt hvis begge foreldrene er egnet...

Tenker det samme.

Jeg tenker faktisk at 50/50 skulle vært automatikk fra fødselen av - i alle tilfeller der far er kjent /påtatt seg farskap.

 

Og ut fra et automatisk 50/50 så får foreldre gjøre praktiske avtaler etterhvert som årene skrider frem. Man vet jo at forhold forandrer seg/opphører/at nye jobber kan bli aktuelt, at flytting kan være aktuelt osv osv...og da får man gjøre nye avtaler.

Hvis en av foreldrene ikke er egnet til å ha ansvar  eller daglig omsorg for barn - så får man gjøre som i dag og gå rettens vei for å  få omsorgen fradømt...eller slik at hovedansvaret faller på den som er egnet.

 

Jeg tror faktisk at mye av konfliktgrunnlaget faller bort hvis et automatisk 50/50 var på plass.  Da trenger ingen  å bevise at de er gode nok for å slåss for en liten skjerv av samvær.   Det heter at det er barnet som har krav på kotakt med begge foreldre - og hvis det skal være barnets rett til to foreldre som er i førersetet så burde 50/50 fra fødselen vært innført for mange år siden.

 

Og en annen ting ; hvis 50/50 lå i bunn så ville ikke det ikke spekuleres så mye i penger som det blir gjort i dag.   For det er faktisk mange foreldre som kjemper med nebb og klør for maksbidrag av den andre part - og gladelig lar det gå ut over barnets rett til samvær med begge foreldre.

Den som hevder noe annet lyver så det renner.

HYYYL
HYYYLInnlegg: 41759
15.06.17 14:15
joplina: Jeg tenker faktisk at 50/50 skulle vært automatikk fra fødselen av - i alle tilfeller der far er kjent /påtatt seg farskap.

Du mener vel ikke at en nyfødt baby skal bo 50/50 hos mor/far?

enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
15.06.17 18:43

HYYYL: da antar jeg at du konsekvent omtaler barna dine som "min mann/exmann og mine barn". Du har aldri sagt "barna mine". 

Mine barn er mine barn, uansett hvem mor er. De er, underforstått, selvfølgelig også mor sine. 

 

At en nyfødt kan leve med 50/50 går HELT fint. Forklar gjerne hvorfor det ikke skal fungere. (Så kan vi gjerne diskutere permisjonstiden. Det er en annen lovregulering, så vi får vel ta utgangspunkt i det fødselspermisjonen er over).

HYYYL
HYYYLInnlegg: 41759
15.06.17 18:46
enfarskamp: At en nyfødt kan leve med 50/50 går HELT fint. Forklar gjerne hvorfor det ikke skal fungere.

Man skiller ikke mor/nyfødt beby uten god grunn.

 

enfarskamp
enfarskampInnlegg: 15
15.06.17 22:54
HYYYL: Man skiller ikke mor/nyfødt beby uten god grunn.

Man skiller heller ikke far og barn uten god grunn... eller vent. Hei, det er jo nettopp det man gjør???

Nei forresten. Det gjør vi vel ikke? Jo, penger i kassa, det er visst en god grunn. Eller?

Altså, 

man skiller tydeligvis far fra barn uten god grunn.

nattogdag2
nattogdag2Innlegg: 4722
16.06.17 12:46
enfarskamp: At en nyfødt kan leve med 50/50 går HELT fint. Forklar gjerne hvorfor det ikke skal fungere.

Amming - er ordet du leter etter.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg