Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Gud

NYTT TEMA
Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
16.07.12 00:05

        Gud

 

For kristendommens øverste gud, se Gud Fader

Gud

Konseptet Gud
Gud · Gudsbevis · Demiurg
Monisme · Unitarisme · Dualisme
Treenighet · Teologi

Typer gudstro
Teisme · Monoteisme · Polyteisme
Panteisme · Panenteisme · Henoteisme
Deisme · Pandeisme

Synet på Guds eksistens
Ateisme · Agnostisisme
Ignostisisme · Apateisme

Erfaring og praksis
Tro · Bønn · Åpenbaring
Mystikk · Esoterikk

Beslektede temaer
Religion · Filosofi · Myte
Metafysikk · Gnostisisme · Ontologi

Israels Gud malt av fresken Skapelsen av solen og månen (1512) i det Vatikanet.

Gud eller guddom er en betegnelse som benyttes om en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Vi skiller mellom en gud med liten forbokstav, som kan være en av flere guder, og Gud med stor forbokstav som da blir regnet som den eneste guden. Troen på en gud er tilbedt og betraktes som konkrete, patriarkalske verdensreligionene jødedommen, kristendommen og islam tror det bare finnes én gud og anser denne guddommen som filosofer, blant annet av henholdsvis jødiske Maimonides,[2] kristne Augustin av Hippo[2] og muslimske Ghazali.[3] Mange kjente filosofer og intellektuelle har i kontrast til disse utviklet argumenter mot eksistensen av Gud.

Innhold [skjul] 2 Guds eksistens 4 Typer av gudstro 4.2 Polyteisme 4.4 Teisme og deisme 4.6 Henoteisme 4.7.1 Ateisme og agnostisisme 5.1 Norrønt gudesyn 5.3 Bibelske definisjoner av Gud 5.5 Negativ teologi 5.7 Hinduiske definisjoner av Gud 5.9 Andre åndelige vesener 6.1 Aristoteles 7 Moderne syn på Gud 7.2 Og mennesket skapte Gud i sitt bilde 8 Er Gud til? 8.2 Grunner mot at det finnes en Gud 9 Navn på Gud 9.2 Navn på Gud 11 Referanser Gud som konsept Ancient of days malt av William Blake.

Det finnes både filosofiske og religiøse gudsbegreper som gjør at definisjoner av begrepet «gud» kan bli svært forskjellige. Gudsforestillingen kan være konkret, det vil si et menneske- eller dyrelignende vesen som er fysisk plassert i naturen, i årsak, som er en betingelse for alt annet. Den høyeste form for eksistens som er åpenbarer seg i historien. Gud er universet og universet er Gud (panteisme). Gud er den allvitende elektromagnetiske kraften (elektromagnetiske teorier om bevissthet). En overnaturlig makt som gjøres til gjenstand for dyrkelse i et samfunn.

Gud kan ellers forstås som et personlig eller ikke-personlig vesen; som virkende i verden (teisme) eller som en gud på avstand (deisme). Man kan se gud som noe som er én (monoteisme), eller man kan regne med flere guder (polyteisme).

Kritikere mener at gud, særlig den jødiske, kristne og buddhismen) gir en mer framtredende plass til oppfatninger om det guddommelige.

I moderne tid har det blitt utviklet mer abstrakte konsepter, eksempelvis prosessteologi og åpen teisme. Oppfatninger av Gud som blir holdt av enkelte troende kan variere og være så mangfoldig at det ikke kan sies å være en bestemt enighet om Guds vesen.[4] Den samtidige franske filosofen Michel Henry har imidlertid foreslått en fenomenologisk tilnærming og definisjon av Gud som livets fenomenologiske essens.[5]

[rediger] Se hovedartikkel, Gudsbevis

Mange argumenter som har forsøkt å bevise eller motbevise eksistensen av Gud har blitt foreslått av filosofer, teologer og andre tenkere opp gjennom århundrene. I filosofisk terminologi karakteriseres slike argumenter for Etymologi

500-tallet. Dette var den kristne Bibelen som ble oversatt av biskop Wulfila (eller Ulfilas) i det området som i dag er Bulgaria og til gotisk språk som ble snakket av vestgotere. Ordene guda og guþ ble benyttet for Gud i den gotiske bibelen. På gresk er Gud theos og på latin deussom begge er avledet fra et annet ord.

Det norske og nordiske ordet gud (Typer av gudstro

Koranen blir sett på som direkte tale fra Gud til mennesket av muslimene. Denne tekstsiden ble gjort i Jagannath, en form av guden Visjnu, i et alter langs vegen i Orissa. Statuen til høyre viser en mann klar til å bøye seg for guddommen i bønn. [rediger]

Monoteisme er troen på én eneste gud, og/eller at den ene, sanne guden blir tilbedt under ulike navn i ulike religioner. Det er likevel verdt å merke seg at monoteister i en religion kan se på den monoteistiske guden i en annen religion som en falsk gud. Eksempelvis mener kristne fundamentalister at guden Allah i islam er en falsk gud eller demon, selv enkelte teologer og språkvitere går god for at Allah kun er det arabiske ordet for Gud og ikke noe bokstavelig navn på en særskilt muslimsk gud. Jøder ser på den kristne Messias (det vil si Jesus Kristus) som en falsk gud ettersom Messias-begrepet kommer fra den hebraiske Bibelen og har særskilt betydning for jøder. De fleste kristne mener at Bibelens Gud er den eneste, en bahai, bygger på at det er snakk om «samme Gud».

[rediger]

Polyteisme er troen på at det finnes flere guder, og delvis uavhengige guder som gjerne har ansvar for ulike særområder og blir dyrket ulike steder eller av ulike personer. Det finnes svært mange polyteistiske religioner, eksempelvis Hinduismen blir ofte kalt for polyteistisk ettersom det finnes flere guddommer, men mange hinduistiske lærere mener likevel at de alle er ulike uttrykk for den samme guden.

[rediger]

Panteisme innebærer at Gud er universet og universet er Gud. Panenteisme innebærer at Gud inneholder, men er ikke det samme som universet. Forskjellen mellom disse kan synes underfundig, til dels unødvendig. Uttrykket panteisme kan også brukes om naturreligioner hvor man mener at Gud er alt, og alt er Gud. Det er tro på at Gud er en form universell energi som gjennomsyrer alt, eller en verdensbevissthet alle mennesker og alt liv tar del i. Kabbala, hinduismen, noen deler av taoismen, samt bestemte andre trosretninger og enkeltindividers trosforestillinger.

[rediger]

Teisme er troen om at gud eksisterer transcendent og immanente – både utenfor verden og i verden – Gud er uendelig og uforklarlig, og samtidig tilstede i hele tiden i hverdagen. Katolsk teologi mener Gud er uendelig enkel og utenfor tid og rom. De fleste teiister hevder at Gud er både allmektig (omnipotent), allvitende (omniscient) og allestedsnærværende (omnipresent), og at Gud er en god Gud. Men denne troen reiser spørsmål om Guds ansvar for verdens ondskap og lidelse i verden (se det ondes problem). Noen teister tilskriver Gud en selvbevist eller målbevisst innskrenkning av egen makt, viten og godskap. Ordet teisme blir av enkelte benyttet om all former for gudstro, enten det monoteisme eller polyteisme.

Deisme innebærer at Gud er utelukkende transcendent: Gud finnes, men blander seg ikke inn verden (verdens årsak og opphav) mer enn han trengte for å skape verden. I dette synet er ikke Gud et menneskelikt vesen og svarer ikke på bønner eller lar det skje mirakel.

[rediger]

Dysteisme er ei form for teisme hvor Gud blir oppfattet som ondsinnet. Dette er en konsekvens av det ondes problem. Dysteistiske overveiinger er vanlige innenfor flere teologier, men det er ingen kjent kirke som praktiserer dysteisme. Se likevel likevel satanisme (djeveldyrkelse).

[rediger]

Henoteisme er når én guddom får udelt oppmerksomhet, uten at andre guder benektes. Ordet er satt sammen av de greske ordene hen, «én» og theos, «gud».

[rediger]

Monolatri er dyrkelsen av én gud blant flere. Ordet er satt sammen av de greske ordene mono, «én» og latreia, «dyrkelse».

[rediger]

Ateisme er en benevnelse for et synspunkt der man avviser at det finnes noen gud eller guddommer. Agnostisisme innebærer at man mener at det ikke er mulig å vite om noen gud(er) eksisterer eller ikke.

[rediger] det sixtinske kapellet i Norrønt gudesyn

Den norrøne åsatrua var en typisk indoeuropeisk polyteistisk religion hvor gudene hadde makt og kunnskap, men var ikke allmektige og allvitende. Gudene levde omtrent som menneskene

 

Gudene levde omtrent som menneskene selv gjorde, de kjempet, elsket, ble lurt og søkte visdom.

Odin, som sammen med brødrene Jødiske, kristne og muslimske gudssyn Bibelske definisjoner av Gud Andre mosebok med Guds påstand «Du kan ikke få se mitt ansikt, for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» (Andre Mosebok 33,20)[13] Ingen steder i den hebraiske Bibelen blir ordene allmektig, allvitende eller allkjærlig benyttet for å definere Gud på systematisk vis.

Selv om skriften ikke gir systematiske redegjørelse for Gud, blir det gitt et poetisk bilde av Gud og hans samvær med menneskene. Ifølge bibelhistorikeren Yehezkal Kaufmann var den viktigste nyvinningen ved bibelsk teologi å framstille en Gud som bryr seg om menneskene, og som bryr seg om hvorvidt menneskene bryr seg om ham. Folk flest mener at Bibelens inneholder menneskenes syn på Gud, men den jødiske teologen Abraham Joshua Heschel omtaler den bibelske guden som «antropopatisk», som betyr at Bibelen er Gud sitt syn på menneskene og ikke omvendt.

På lignende vis inneholder Det nye testamente heller ingen systematisk teologi: Det blir ikke gjort noe forsøk på å gi en filosofisk eller streng og konsis definisjon av Gud, eller på hvordan Gud opptrer i verden. Det nye testamente gir likevel en indirekte teologi ved å hevde at Gud ble menneske og var Gud fullt ut i personen Jesus Kristus, og at han senere sendte den hellige ånd. I dette synet blir Gud oppfattet som noe som man se og ta på, og som kan snakke og oppføre seg som et menneske, og samtidig som han forblir utenomjordisk og usynlig. Dette synet var et radikalt brudd med gudesynet i den hebraiske Bibelen. Utsagnene om Guds vesen i Det nye testamente ble etter hvert utviklet til læren om den hellige treenighet.

[rediger]

Kabbala (jødisk mystikk) innebærer at Gud ikke er hverken ånd eller legeme. Isteden er Gud skaperen av begge deler, men er selv ingen av disse. Men hvis Gud er så ulikt skaperverket, hvordan kan det så finnes sammenheng mellom Skaperen og det skapte? Dette spørsmålet leder kabbalistene til å se for seg to sider ved Gud; (a) Gud selv som det ikke er mulig å kjenne, og (b) den åpenbare siden av Gud som skapte og som opprettholder universet og samhandler med menneskene på en personlig måte. Kabbalistene mener at disse to sidene er ikke motstridende, men utfyllende.

[rediger]

Mange tidlige kristne helgener, teologer og filosofer fra middelalderen har argumentert for en såkalte apopatisk teologi, en tilnærming til kunnskap om Gud gjennom negative attributter og egenskaper. Man skulle for eksempel ikke si at Gud er tilstede, for alt man trygt kunne si var at Gud ikke var fraværende. Man skulle heller ikke si at Gud er vis, men man kunne trykt si at Gud ikke er uvitende. Man skulle ikke si at Gud er Én, men man kunne trygt si at det er ikke flere sider ved Guds vesen. Slike utsagn kan kalles for negativ teologi.

[rediger]

Jøder, muslimer og en liten gruppe kristne er unitære monoteister. Det store flertallet av kristne har vært og er framdeles trinitære monoteister.

Unitære monoteister mener at det er kun én person og et vesen i Gud. Noen tilhengere av dette synet ser på trinitær monoteisme som en form for polyteisme. Trinitære monoteister tror på en Gud som eksisterer som tre adskilte personer som deler det samme vesenet. Den kristne utgaven av dette blir kalt for den hellige treenighet – Faderen, Sønnen (Jesus Kristus) og den hellige ånd. Trinitarianarer mener at de tre personene har samme formål, hellighet og allmakt, og derfor kan hver av dem bli tilbedt som Gud uten at det bryter med tanken om at man skal kun tilbe en Gud, slik som det er stadfestet i de ti bud. Innenfor Hinduiske definisjoner av Gud Sjiva eller Murugan. I noen tradisjoner er slike gudeformer sett på som en tolkning av brahman «med form», som man tilber ettersom det er svært vanskelig å dyrke noe så oversanselig som brahman. Motsatt mener andre tradisjoner at den gudsformen de dyrker erbrahman, og ikke bare en tolkning av den.

Debatten om brahmans grunnholdning er mindre viktig i folkelig hinduisme. Hinduer flest tilber de gudene som det er vanlig å dyrke i de ulike gruppene som de tilhører uten å tenke på sammenhengen mellom disse gudene og brahman. Slike guder kan være tilknyttet et sted, et yrke, en kaste, en slekt, og videre. Blant annet dyrker man Ganesja i forbindelse med visdom, Sarasvati i forbindelse med utdannelse, Visjvakarman om man jobber med metaller og er smed, og Aravan om man er transseksuell. Disse gudene er ikke nødvendigvis av hankjønn. Devi, modergudinnen, som er kjent under mange former og navn, er dyrket som den største kraften i verden.

[rediger]

I religioner med mange guder har de ulike gudene ofte ansvar for spesielle oppgaver som været, som var en av oppgavene til guden Tor i norrøn mytologi; noen ble dyrket for kjærligheten, som med den greske guden Eros. Andre guder hadde ansvar for flere disipliner, som den egyptiske guden Tot, som hadde ansvaret for skrivekunsten, matematikk, biologi og videre.

[rediger]

De fleste trosretninger gir også rom for at det eksisterer andre og mindre mektige åndelige vesener, og kaller slike for blant annet engler, helgener, djinner, demoner og devaer.

[rediger]

Teologi er studiet av religiøs tro. Teologer søker å forklare og systematisere troen, og enkelte uttrykker sin egen erfaring med det guddommelige. Teologer stiller spørsmål som Hva er Guds natur? Hva betyr det at Gud er Den Ene? Hva innebærer det at menneskene tror på Gud som toenhet eller treenhet, og hva betyr disse begrepene? Er Gud innenfor verden eller en del av verden, eller en blanding? Hva er forholdet mellom Gud og universet, og mellom Gud og menneskene?

[rediger]

I sin bok Metafysikken drøfter den greske antikke filosofen Aristoteles meningen med «vesenet i skapelsen». Aristoteles mener at «vesen» først og fremst viser til De Urørte Kreftene og tilskriver en slik til hver av bevegelsene på himmelen. Hver Urørt Kraft grubler stadig over sin egen grubling. Det som derimot passer i meningen «skapning» ved å ha kraft til bevegelse i selv, beveger seg sin kunnskap til sin egen Kraft ved at det selv etterligner denne Kraften.

[rediger]

I det viktigste verket hans, Antikrist (1888), angrep Nietzsche tysk skriftlærd kristendom for det han kalte omdefineringen (transvalueringen) deres av sunne, instinktive verdier. Med dette overgikk Nietzsche de agnostiske og ateistiske tenkerne og filosofene fra opplysningstiden som mente at kristendommen kunne være alt fra en falsk religion til at han av apostelen Paulus i Romerriket bevisst fremmet en iboende dårlig og undergravende religion som en fordekt hevn etter de romerske ødeleggelsene av Det andre tempelet i Jerusalem den 4. august 70 e.Kr. Men i Antikrist tilkjennega Nietzsche en påfallende høy oppfatning av Jesus Kristus og hevdet at dagens skriftlærde unnlot å legge merke til mannen Jesus, bare til sin egen utlegning av Kristus. I følge den amerikanske skribenten H.L. Mencken mente Nietzsche at religionen til de gamle grekerne i antikken gikk kristendommen en høy gang ettersom den framstilte sterke, heltmodige og kloke mennesker som forbilde og drev ikke med å svartmale sunne, naturlige ønskemål som eksempelvis skaperevne og diktning.

Nietzsches arbeid har også blitt verdsatt som et religiøst «avprogrammeringsverktøy» slik som i boka Which Way Western Man? av den tidligere amerikanske presten og med-grunnlegger av borgerrettighetsorganisasjonen ACLU, William Gayley Simpson. I dette store verket gir han på grundig teologisk vis en utredning for hvordan Nietzsche lot ham se lyset fra Charles Darwin og utviklingslæren og således overvinne den forstyrrede «slavemoraliteten» som var innprentet i ham av samfunnet og religiøst likesinnede.

[rediger] [rediger]

Prosessteologi er ei tankeretning påverket av den metafysiske prosessfilosofien til Alfred North Whitehead fra begynnelsen av 1900-tallet. Åpen teisme, en teologisk bevegelse som begynte på 1990-tallet, ligner på, men er ikke identisk med prosessteologi.

I begge syn er Gud ikke allmektig i den klassiske betydningen av et tvingende vesen. Virkeligheten er ikke sammensatt av stoff som varer evig, men

 

Dette spørsmålet leder kabbalistene til å se for seg to sider ved Gud; (a) Gud selv som det ikke er mulig å kjenne, og (b) den åpenbare siden av Gud som skapte og som opprettholder universet og samhandler med menneskene på en personlig måte. Kabbalistene mener at disse to sidene er ikke motstridende, men utfyllende.

[rediger]

Mange tidlige kristne helgener, teologer og filosofer fra middelalderen har argumentert for en såkalte apopatisk teologi, en tilnærming til kunnskap om Gud gjennom negative attributter og egenskaper. Man skulle for eksempel ikke si at Gud er tilstede, for alt man trygt kunne si var at Gud ikke var fraværende. Man skulle heller ikke si at Gud er vis, men man kunne trykt si at Gud ikke er uvitende. Man skulle ikke si at Gud er Én, men man kunne trygt si at det er ikke flere sider ved Guds vesen. Slike utsagn kan kalles for negativ teologi.

[rediger]

Jøder, muslimer og en liten gruppe kristne er unitære monoteister. Det store flertallet av kristne har vært og er framdeles trinitære monoteister.

Unitære monoteister mener at det er kun én person og et vesen i Gud. Noen tilhengere av dette synet ser på trinitær monoteisme som en form for polyteisme. Trinitære monoteister tror på en Gud som eksisterer som tre adskilte personer som deler det samme vesenet. Den kristne utgaven av dette blir kalt for den hellige treenighet – Faderen, Sønnen (Jesus Kristus) og den hellige ånd. Trinitarianarer mener at de tre personene har samme formål, hellighet og allmakt, og derfor kan hver av dem bli tilbedt som Gud uten at det bryter med tanken om at man skal kun tilbe en Gud, slik som det er stadfestet i de ti bud. Innenfor Hinduiske definisjoner av Gud Sjiva eller Murugan. I noen tradisjoner er slike gudeformer sett på som en tolkning av brahman «med form», som man tilber ettersom det er svært vanskelig å dyrke noe så oversanselig som brahman. Motsatt mener andre tradisjoner at den gudsformen de dyrker er brahman, og ikke bare en tolkning av den.

Debatten om brahmans grunnholdning er mindre viktig i folkelig hinduisme. Hinduer flest tilber de gudene som det er vanlig å dyrke i de ulike gruppene som de tilhører uten å tenke på sammenhengen mellom disse gudene og brahman. Slike guder kan være tilknyttet et sted, et yrke, en kaste, en slekt, og videre. Blant annet dyrker man Ganesja i forbindelse med visdom, Sarasvati i forbindelse med utdannelse, Visjvakarman om man jobber med metaller og er smed, og Aravan om man er transseksuell. Disse gudene er ikke nødvendigvis av hankjønn. Devi, modergudinnen, som er kjent under mange former og navn, er dyrket som den største kraften i verden.

[rediger]

I religioner med mange guder har de ulike gudene ofte ansvar for spesielle oppgaver som været, som var en av oppgavene til guden Tor i norrøn mytologi; noen ble dyrket for kjærligheten, som med den greske guden Eros. Andre guder hadde ansvar for flere disipliner, som den egyptiske guden Tot, som hadde ansvaret for skrivekunsten, matematikk, biologi og videre.

[rediger]

De fleste trosretninger gir også rom for at det eksisterer andre og mindre mektige åndelige vesener, og kaller slike for blant annet engler, helgener, djinner, demoner og devaer.

[rediger]

Teologi er studiet av religiøs tro. Teologer søker å forklare og systematisere troen, og enkelte uttrykker sin egen erfaring med det guddommelige. Teologer stiller spørsmål som Hva er Guds natur? Hva betyr det at Gud er Den Ene? Hva innebærer det at menneskene tror på Gud som toenhet eller treenhet, og hva betyr disse begrepene? Er Gud innenfor verden eller en del av verden, eller en blanding? Hva er forholdet mellom Gud og universet, og mellom Gud og menneskene?

[rediger]

I sin bok Metafysikken drøfter den greske antikke filosofen Aristoteles meningen med «vesenet i skapelsen». Aristoteles mener at «vesen» først og fremst viser til De Urørte Kreftene og tilskriver en slik til hver av bevegelsene på himmelen. Hver Urørt Kraft grubler stadig over sin egen grubling. Det som derimot passer i meningen «skapning» ved å ha kraft til bevegelse i selv, beveger seg sin kunnskap til sin egen Kraft ved at det selv etterligner denne Kraften.

[rediger]

I det viktigste verket hans, Antikrist (1888), angrep Nietzsche tysk skriftlærd kristendom for det han kalte omdefineringen (transvalueringen) deres av sunne, instinktive verdier. Med dette overgikk Nietzsche de agnostiske og ateistiske tenkerne og filosofene fra opplysningstiden som mente at kristendommen kunne være alt fra en falsk religion til at han av apostelen Paulus i Romerriket bevisst fremmet en iboende dårlig og undergravende religion som en fordekt hevn etter de romerske ødeleggelsene av Det andre tempelet i Jerusalem den 4. august 70 e.Kr. Men i Antikrist tilkjennega Nietzsche en påfallende høy oppfatning av Jesus Kristus og hevdet at dagens skriftlærde unnlot å legge merke til mannen Jesus, bare til sin egen utlegning av Kristus. I følge den amerikanske skribenten H.L. Mencken mente Nietzsche at religionen til de gamle grekerne i antikken gikk kristendommen en høy gang ettersom den framstilte sterke, heltmodige og kloke mennesker som forbilde og drev ikke med å svartmale sunne, naturlige ønskemål som eksempelvis skaperevne og diktning.

Nietzsches arbeid har også blitt verdsatt som et religiøst «avprogrammeringsverktøy» slik som i boka Which Way Western Man? av den tidligere amerikanske presten og med-grunnlegger av borgerrettighetsorganisasjonen ACLU, William Gayley Simpson. I dette store verket gir han på grundig teologisk vis en utredning for hvordan Nietzsche lot ham se lyset fra Charles Darwin og utviklingslæren og således overvinne den forstyrrede «slavemoraliteten» som var innprentet i ham av samfunnet og religiøst likesinnede.

[rediger] [rediger]

Prosessteologi er ei tankeretning påverket av den metafysiske prosessfilosofien til Alfred North Whitehead fra begynnelsen av 1900-tallet. Åpen teisme, en teologisk bevegelse som begynte på 1990-tallet, ligner på, men er ikke identisk med prosessteologi.

I begge syn er Gud ikke allmektig i den klassiske betydningen av et tvingende vesen. Virkeligheten er ikke sammensatt av stoff som varer evig, men av hendelser på rad og rekke som gir erfaring. Universet er kjennetegnes av prosesser og endringer som den fri vilje utfører. Selvråderett kjennetegner alt i universet, ikke bare mennesket. Gud og skapninger blir skapt og skaper sammen. Gud kan ikke tvinge noe til å skje, men påvirker bare utførelsen av denne universale fri vilje ved å by på muligheter.

[rediger]

I samme gate som prosessteologi og åpen teisme ligger troen på eller ønsket om at mennesket vil skape en Gud, eksempelvis ut fra arbeidet med kunstig intelligens. Science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke sa i et intervju at det kan hende at vår rolle på denne planeten er ikke å tilbe Gud, men å skape ham.

En annen variant av denne hypotesen er at mennesker eller et utvalg med mennesker vil ut fra seg selv skape eller utvikle seg til en ettermenneskelig Gud. For noen eksempler på dette, se kosmoteisme, transhumanisme, prometeisme og teknologisk singularitet.[14]

[rediger]

Noen ganske nye trosforestillinger og bøker har framstil Gud som utenomjordisk liv. Mange av disse mener eller spekulerer på at intelligente vesener fra en annen verden har besøkt Jorden i tusenvis av år allerede og påvirket utviklingen av våre religioner. En del av disse har hevdet at profeter eller messiaser har blitt sendt til Jorden utenfra for å lære menneskene moral og oppmuntre vår sivilisasjon til vekst og utvikling.

[rediger]

Det har vært diskutert siden antikken om det finnes guder.

[rediger] Ontologisk begrunnelse: Om det finnes en forestilling om et vesen som er helt uten feil, er det uavvendelig at dette vesenet finnes. Gå ut fra at Gud er det mest fullkomne vesenet man kan forestille seg. Et vesen som finnes, er mer fullkomment enn et som ikke finnes. Gå nå ut fra at Gud i virkeligheten ikke finnes. Om det er slik, må det det være mulig å forestille seg et vesen som er høyere enn Gud. Men Gud er det høyeste vesen vi kan forestille oss. Det viser at å hevde at Gud ikke finnes, fører til en logisk motsigelse og må være feil. Gud må derfor finnes. Kosmologisk begrunnelse: Gud må finnes ettersom universet finnes. Hver virkning har sin årsak, og ingenting kan være sin egen årsak. Ettersom årsaksrekken ikke kan ha en uavgrenset lengde, må alt som finnes, ha en førsteårsak. Universitet må derfor ha en førsteårsak, som er det som vi kaller Gud. Teleologisk begrunnelse: Strukturtrekk ved universet, slik som den høye kompleksiteten av universet eller den tilsynelatende fininnstillingen av fysiske konstanter, krever en guddommelig skaper. Moralsk begrunnelse: Det at det finnes «godt» og «vondt» innebærer at Gud eksisterer. [rediger]

Alternativt er det ei rekke argument mot Guds eksistens:

Det ondes problem: Unødig lidelse strider mot tanken om en allmektig og allkjærlig Gud. Motstridende åpenbaringer: Mangfoldet i ulike religiøse trusretninger gjør at «sanningen» i hvert gudssyn er høyst usannsynlig. Motstridende egenskaper hos Gud: Mange av egenskapene som er tillagt Gud strider ofte logisk mot hverandre. Ateistiske argument: Bevisbyrden ligger hos de som hevder at Gud eksisterer, ettersom en slik påstand er så utenom det vanlige at man må se bort fra påstanden inntil det motsette er bevist gjennom overbevisende erfaringsmessige bevis. Det har blitt hevdet at dette selvmotsigende ettersom det eneste uomtvistelige beviset på Guds eksistens nødvendigvis utelukker fri vilje. Kosmologiske argument: Et annet vanlig argument for Guds eksistens handler om primær årsak: Alt vi kjenner i universet har blitt forårsaket av noe annet. Derfor må universet selv ha en årsak, en guddommelig kraft. Dette kan først høres logisk ut, men det løser ikke det første trinnet, for om en trekker argumentet ennå videre, hvem skapte så Gud? Med andre ord, hvis alt må en årsak eller en forgjenger, hvem eller hva kom da før Gud? Dessuten, hvis Gud kunne eksistere uten noen årsak eller forgjenger, hvorfor er det da behov for å forklare universet? Påstanden «strukturtrekk ved universet, slik som den høye kompleksiteten av universet eller den tilsynelatende fininnstillingen av fysiske konstanter, krever en guddommelig skaper » blir motsagt av at mange fysiske har en stabil tilstand. Noe system endrer brått tilstand om forstyrringen går over en viss grense, som eksempelvis en ballong som eksploderer om trykket blir for høyt, og lignende. Andre systemer er ustabile, men endrer seg så sakte at det er vanskelig å påvise endringen. Det finnes også kvasistabile og kaotiske system som har mange tilstander, eksempelvis Lorenz-attraktoren. I henhold til termodynamikkens andre hovedsetning kan ikke entropien (uorden) i universet avta. Når den endrer seg må den derfor homogoeniteten (ensartethet) i universet øke. At universet har stor kompleksitet er derfor ikke vanskelig å forklare vitenskapelig. Påstanden «om det finnes ei forestilling av et vesen som er helt uten feil, er det uavvendelig at det vesenet finnes» er ikke logisk. At det «finnes en førestilling om» at et vesen finnes fører ikke til «at vesenet finnes». Da måtte det i så fall finnes troll så lenge som noen kan forestille seg at troll finnes, men hittil har det ikke vært mulig å påvise et eneste troll. [rediger]

Fideismen hevder at alle forsøk på å bevise om Gud finnes eller ikke, er feilslåtte ettersom man tror på Gud nettopp er avhengig av tro og ikke på rasjonelle argument eller bevis. I dette synet er Guds eksistens et åndelig spørsmål i motsetning til et intellektuelt spørsmål. Fideistere viser gjerne til Bibelsitat som støtte for deres syn, eksempelvis Brevet til hebreerne 11:6.[15]

[rediger] [rediger]

Utviklingen av dansk og norsk rettskriving ble dominert av kristne gudsbegrepet, men innebærer nå alle monoteistiske gudsbegrep, også oversettelsen av arabisk Allah.

I tidlig moderne oversettelser av Bibelen ble JHVH, («de fire bokstavene») skrevet med store bokstaver som IEHOUAH eller JEHOVAH. En eldre skrifttradisjon var å omsette JHVH til «Herren», Elohim til «Gud», Adonay JHVH og Adonai Elohim til «Herren Gud», og kurios ho theos til «Herren Gud» (i hedenske guddommer eller, i Navn på Gud Figuren illustrerer hvor mange som tror på Guds eksistens i de europeiske landene i 2005. Flest troende finnes det i områder med kristen katolsk kirke eller der islam står sterkt. I Norge var det i 2006 29 % som tror på Gud[16]

Navnet Gud, God og Gott er de skandinaviske, engelske og tyske egennavnene for guddommen i monoteistiske religionar. Det finnes forskjellige navn på Gud i ulike religiøse tradisjoner:

Allah er arabisk for Gud og blir brukt i islam og Den hellige ånd) er en betegnelse som hovedsakelig blir brukt i katolske og østortodokse bønner og liturgi. En del kirkesamfunn omtalar også Gud som «Den ene», og det kan være en mer kjønnsnøytral måte å omtale Gud på. De fleste hinduer tilber personifiserte former av Gud, eksempelvis Devi (gudinna), former av Visjnu, Sikhar tilber Gud under navnet Waheguru, den sanne guruen. Jah er et av gudenavnene i jødedommen og er også hovednavnet på Gud i Se også

(Innlegget ble redigert 16.07.12 00:14)

orbixx
orbixxInnlegg: 3607
18.07.12 00:14

Imponerende skrevet av deg, og du fortjener svar.

Men det jeg har erfart her på vgd er at veeeldig lange innlegg gir få svar.

Det er nok mange som kvier seg for å lese maraton-innlegg, selv om de er pokker så bra.

Dessuten er det mange ateister her på Filosofi. Og kanskje du burde postet på Livssyn- eller hva det heter?

Jeg har ikke lest alt, men skal ta for meg hele innlegget en annen dag.

 

 

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
18.07.12 19:57

Åhh. Nei det er ikke jeg som skrev dette. Jeg hentet fra wikepedia. Men jeg fant det så interssant at jeg ønsket å dele det også. Men om Gud og da i filosofi. Syntes jeg egentlig utarter seg best :) Fordi vi undrer på GUD. Likt som vi undre oss på stjernehimmelen. Men jeg ser veldig gjerne om du leser og besvarer med en spennende kommentar rundt tankene om Gud i folosfiens verden:) Kanskje i menneskets sinn og hjerte, som et vesen med de samme egenskapene som mennesket ? hmmm?

(Innlegget ble redigert 18.07.12 20:03)

Spinsind
SpinsindInnlegg: 10054
18.07.12 20:11
Lillalysving: Men jeg ser veldig gjerne om du leser og besvarer med en spennende kommentar rundt tankene om Gud i folosfiens verden:) Kanskje i menneskets sinn og hjerte, som et vesen med de samme egenskapene som mennesket ? hmmm?

Om jeg var Gud, sa han, ville jeg fått deg til å elske meg!

Om du var Gud svarte jeg, ville du aldri krevd noe slik av noen.

Da kom Gud til oss og sa, "Jeg elsker dere begge"!

Ja, svarte vi, men det er alikevel ikke nok for oss.

Så tuslet vi alene ut i verden igjen, en i sorg, jeg i ensomhet. 

 

(Innlegget ble redigert 18.07.12 20:16)

Saltosprekkens_Draum
Saltosprekkens_DraumInnlegg: 4630
18.07.12 21:15

Gudstro kan karakteriseres som en mild mental sykdom.

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
18.07.12 22:39
Saltosprekkens_Draum: Gudstro kan karakteriseres som en mild mental sykdom.

Ja, men sant nok så er det tro på noe som er ?. Og de fant vel ikke Gud for ingen ting?

(Innlegget ble redigert 18.07.12 22:43)

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
18.07.12 22:40
Spinsind: Om jeg var Gud, sa han, ville jeg fått deg til å elske meg!
Om du var Gud svarte jeg, ville du aldri krevd noe slik av noen.
Da kom Gud til oss og sa, "Jeg elsker dere begge"!
Ja, svarte vi, men det er alikevel ikke nok for oss.
Så tuslet vi alene ut i verden igjen, en i sorg, jeg i ensomhet

Vakreste jeg noen gang har lest. Trist og nært også. Vakkert. Trist

(Innlegget ble redigert 18.07.12 22:48)

Jobs
JobsInnlegg: 10262
18.07.12 22:48
Lillalysving: Ja, men sant nok så er det tro på noe som er tilært. Og de fant vel ikke Gud for ingen ting?

Bibelens Gud er og finne, om du søker Ham i ånd og sannhet.

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
18.07.12 22:49

Jeg mente ikke tillært alleikevle hørte jeg om Gud. Takk.

orbixx
orbixxInnlegg: 3607
18.07.12 23:38
Lillalysving: Fordi vi undrer på GUD. Likt som vi undre oss på stjernehimmelen. Men jeg ser veldig gjerne om du leser og besvarer med en spennende kommentar rundt tankene om Gud i folosfiens verden:) Kanskje i menneskets sinn og hjerte, som et vesen med de samme egenskapene som mennesket ? hmmm?

Jeg tror nok at gudsbegrepet er mer knyttet til hjertet enn fakta.

Du nevner astronomi i denne sammenhengen. Universet er 13.7 milliarder år gammelt, og det finnes kanskje 100-200 milliarder galakser.

Hvis det er én gud som tenker på meg, vil jeg bli forbauset og muligens smigret. Eller skremt- fordi man vet ikke hvor man havner i en eventuell etterdøds-tilværelse. Bank i bordet...

Slik jeg ser det, er det umulig å ha kategoriske meninger om det vi ikke sanser i våre liv.

Med andre ord er det mulig at gud eksisterer, men jeg sitter på gjerdet og venter på en hyggelig(?) kontakt med det ukjente.

 

 

 

DannySane
DannySaneInnlegg: 194
19.07.12 16:51
Lillalysving: Ja, men sant nok så er det tro på noe som er ?. Og de fant vel ikke Gud for ingen ting?

Du har enda til gode å demonstrere at det er tro på "noe som er".

De fant ikke Gud for ingenting? Er et slikt argument logisk gyldig må vi regne ALT folk tror på som sant, fordi folk tror jo ikke på ting for ingenting, og ergo må alt de tror stemme... Men selvfølgelig er et slikt "argument" ikke et argument overhodet, men nok en ubegrunnet, ulogisk og falsk påstand her på VGD.

En stammegud som tror at jorda er stasjonær og at sykdommer er forårsaket av demoner fremfor bakterier og virus er så definitivt ikke sann. Det er oppspinn, og folk som bryr seg om sannheten erkjenner det.

(Innlegget ble redigert 19.07.12 16:53)

Spinsind
SpinsindInnlegg: 10054
19.07.12 17:38
DannySane: demonstrere at det er tro på "noe som er". De fant ikke Gud for ingenting? Er et slikt argument logisk gyldig må vi regne ALT folk tror på som sant, fordi folk tror jo ikke på ting for ingenting, og ergo må alt de tror stemme... Men selvfølgelig er et slikt "argument" ikke et argument overhodet, men nok en ubegrunnet, ulogisk og falsk påstand her på VGD.

Må ikke du overdrive din jakt på bevis, for da kan vi bare snu på det. Bevis det motsatte! At Gud ikke eksisterer osv. La oss benytte samme argumentasjon som deg, ang stammefolk. Vi var alle sånn en gang, tilla alt mulige forklaringer på det vi ikke visste for siden forstå hvordan det henger sammen, ved utvikling og forskning. Hvorfor skal ikke dette kunne gjelde gud?

Tro er den fulle overbevisning sier Paulus. Ok, hva har han tro på, gjennom sine opplevelser, og sine skrifter. 

hva har du tro i? Er det den fulle sannhet? Tenk deg om, hvem står bak alltet, og bak det igjen? 

Mystikken er opptil enhver, uten nyskjerrigheten vi alle deler ville vi stagnert. Hjelper ikke be om bevis for det som enda er uforklarlig, men alikevel så mystisk, gjennom det fysiske.

(Innlegget ble redigert 19.07.12 17:38)

Spinsind
SpinsindInnlegg: 10054
19.07.12 18:01
Saltosprekkens_Draum: Gudstro kan karakteriseres som en mild mental sykdom.

Ikke underdriv!

Vi kan skille mellom og avgrense de ulike psykoser. Organiske, Schizofreni, manisk depressiv-psykose, paranoide tilstander og psykogene tilstander. 

Da får du en fet forestilling om Gud i visse tilfeller:0) 

Så har vi de som virker troverdige da dvs faller utenom den vanlige karakteristiske diagnostiseringen. De er vanskelige å definere bort og diagnostisere i øyemed, "de har sett og opplevd noe de ikke kan bevise", men fungerer optimalt sosialt og har ingen konkrete karakeravvik eller påviselige organiske eller medikamentell historie.

Da blir det moro og en særdeles artig problemstilling for ikke bare psykiatrien, men også psudoforskningen, som den reelle forskning. I mellomtiden har vi menigmann til å kommentere alt mulig etter evne;0)

DannySane
DannySaneInnlegg: 194
19.07.12 18:08
Spinsind: Må ikke du overdrive din jakt på bevis, for da kan vi bare snu på det. Bevis det motsatte! At Gud ikke eksisterer osv. La oss benytte samme argumentasjon som deg, ang stammefolk. Vi var alle sånn en gang, tilla alt mulige forklaringer på det vi ikke visste for siden forstå hvordan det henger sammen, ved utvikling og forskning. Hvorfor skal ikke dette kunne gjelde gud? Tro er den fulle overbevisning sier Paulus. Ok, hva har han tro på, gjennom sine opplevelser, og sine skrifter. hva har du tro i? Er det den fulle sannhet? Tenk deg om, hvem står bak alltet, og bak det igjen? Mystikken er opptil enhver, uten nyskjerrigheten vi alle deler ville vi stagnert. Hjelper ikke be om bevis for det som enda er uforklarlig, men alikevel så mystisk, gjennom det fysiske.

Dette er grunnen til at religiøse er absolutt håpløse.

Bevisets byrde er på den som kommer med en påstand. Du kan ikke motbevise at verden er skapt av en snakkende og syngende banan ved navn Thomas, som har gjort meg til sin profet, og som mener at alle som ikke spiser bananer daglig må lide i kaktusland (i en annen dimensjon) etter sin død. Er det et godt argument for en slik virkelighetsforståelse? Nei.

Du kommer akkurat med de "argumentene" en kunne forvente av noen som skal forsøke å overbevise om noe som er objektivt falskt og oppdiktet:

Først må du ta livet av evidensbasert tenkning. Du må overbevise motparten om at man ikke trenger noe bevis. En skal bare godta din påstand helt uten videre. Er den logikken gyldig må dog absolutt alt oppfattes som sant.

Deretter må du, når jeg faktisk motbeviser guden din ved å vise til at forestillingene om han strider med empirien (dvs. virkeligheten), overbevise om at bevisene mot din posisjon ikke teller. 

Deretter kommer du med en fullstendig ubegrunnet påstand om at din "gud" står bak altet, som om en ubegrunnet påstand fra din side hadde høyere rang enn all verdens bevis.

Jeg kunne med samme "logikk" hintet om at bananen Thomas står bak alt. Så svake er argumentene dine, at de fungerer like godt på hvilken som helst usann påstand som tilfeldigvis popper opp i hodet på en. Jeg vil ikke si at logikken din er feilet, jeg vil heller si at du ikke har logikk. Og at du er anti-logisk. Det må du jo være for å forsvare troen din.

Innlegget ditt er ikke tegn på tenkning, men fravær av tenkning. Dersom du mater din nysgjerrighet gjennom å godta en ekstraordinær, overnaturlig påstand om noe uten bevis, mater du din nysgjerrighet med å fylle den med en søppelforklaring. Det som foreløpig er uforklarlig er foreløpig uforklarlig, og den siste som kan forklare det er tilsynelatende personer som deg selv.

(Innlegget ble redigert 19.07.12 18:13)

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
19.07.12 18:12
DannySane: Du har enda til gode å demonstrere at det er tro på "noe som er".
De fant ikke Gud for ingenting? Er et slikt argument logisk gyldig må vi regne ALT folk tror på som sant, fordi folk tror jo ikke på ting for ingenting, og ergo må alt de tror stemme... Men selvfølgelig er et slikt "argument" ikke et argument overhodet, men nok en ubegrunnet, ulogisk og falsk påstand her på VGD.
En stammegud som tror at jorda er stasjonær og at sykdommer er forårsaket av demoner fremfor bakterier og virus er så definitivt ikke sann. Det er oppspinn, og folk som bryr seg om sannheten erkjenner det

Nå du ser ut som en svær dommer!? Hvorfor er ikke alt som Er en sannhet?`mener du at noe ikke eskisterer? La meg spørre først hva legger du i ordet sannhet?

(Innlegget ble redigert 19.07.12 18:18)

Spinsind
SpinsindInnlegg: 10054
19.07.12 18:18
DannySane: t din "gud" står bak altet, som om en ubegrunnet påstand fra din side hadde høyere rang enn all verdens bevis.

Min Gud, Danny?

Nee, poenget står, man kan komme med en påstand om sin tro etter hva slags kunnskap man tar til seg for å forklare sin virkelighet. Det er en menneskerett. Beviselig er det ingenting for eller i mot. Hovedpoenget er at man ikke kan forklare alt, der er hjørnesteinen i tro, man velger deretter. 

Et menneskes følesesliv, dets tanker, dens opplevelser er til stadig utgrunnelse og forundring, derav kan heller ikke forskningen forklare dets intuitive kjennskap til det noen forklarer med gud.

Bevisene er ikke tilstede, dvs ikke ennå? Samme hvilken vei det må ende.

DannySane
DannySaneInnlegg: 194
19.07.12 18:23
Lillalysving: La meg spørre først hva legger du i ordet sannhet?

Morsomt at du overså hele argumentasjonsrekken min for å implisere at gud er en sannhet bare fordi han er oppi hodet til folk. Regner med at du tror at feer, hobbiter, snakkende bananer, spøkelser og alle andre eventyrfigurer eksisterer også da? Og hvis jeg tenker at jeg kan fly, så må vel dette også være sant?

Sannhet er at noe er i samsvar med virkeligheten, og det er veldig tydelig at du ikke klarer å differensiere mellom virkelighet og fantasi.

(Innlegget ble redigert 19.07.12 18:32)

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
19.07.12 18:23

Noe som er ? Det betyr noe som er hva da?

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
19.07.12 18:25
DannySane: Morsomt at du overså hele argumentasjonsrekken min for å implisere at gud er en sannhet bare fordi han er oppi hodet til visse galninger. Regner med at du tror at feer, hobbiter, snakkende bananer, spøkelser og alle andre eventyrfigurer eksisterer også da? Og hvis jeg tenker at jeg kan fly, så må vel dette også være sant?
Sannhet er at noe er i samsvar med virkeligheten, og det er veldig tydelig at du ikke klarer å differensiere mellom virkelighet og fantasi.

Virkelighetens eksistens er ikke det same som fantastien vel`? MEn er det en usanhet at den eksitere også da kanskje ;0)? Beklager tenke først. Hva sa du igjen?( JEG må tenke først.)

Sannhet er at noe er i samsvar med virkeligheten?

(Innlegget ble redigert 19.07.12 18:27)

Spinsind
SpinsindInnlegg: 10054
19.07.12 18:26
DannySane: Morsomt at du overså hele argumentasjonsrekken min for å implisere at gud er en sannhet bare fordi han er oppi hodet til visse galninger. Regner med at du tror at feer, hobbiter, snakkende bananer, spøkelser og alle andre eventyrfigurer eksisterer også da? Og hvis jeg tenker at jeg kan fly, så må vel dette også være sant?

Skal du ned på nivået klysete og direkte nedlatende, finn deg en annen tråd, Danny. 

DannySane
DannySaneInnlegg: 194
19.07.12 18:28
Spinsind: Nee, poenget står, man kan komme med en påstand om sin tro etter hva slags kunnskap man tar til seg for å forklare sin virkelighet. Det er en menneskerett. Beviselig er det ingenting for eller i mot. Hovedpoenget er at man ikke kan forklare alt, der er hjørnesteinen i tro, man velger deretter. Et menneskes følesesliv, dets tanker, dens opplevelser er til stadig utgrunnelse og forundring, derav kan heller ikke forskningen forklare dets intuitive kjennskap til det noen forklarer med gud. Bevisene er ikke tilstede, dvs ikke ennå? Samme hvilken vei det må ende.

Hva så om det er en menneskerett å tro hva man vil? Det er ikke et argument for at absolutt alt folk tror er sant.

Men flott at du er enig i at din tro på gud, eller hva enn du tror på, er like sannsynlig som at verden er skapt av den snakkende bananen Thomas, og at jeg er hans profet, og at du kommer til å ende i kaktusland når du er død (bevisene for det er riktignok ikke tilstede enda - beviselig er det ingenting for eller imot - men en kan jo ikke forklare alt, og hva man tror på er visst bare ren smak og behag).

Tror ikke vi har mer å diskutere, egentlig.

(Innlegget ble redigert 19.07.12 18:30)

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
19.07.12 18:29
Lillalysving: Sannhet er at noe er i samsvar med virkeligheten?

Heheh:) SÅ hva er utenfor virkeligheten? Usannheten? Nå er det altså i "VIRKELIGHETEN" vi er? Veldig spennende :)

(Innlegget ble redigert 19.07.12 18:36)

Spinsind
SpinsindInnlegg: 10054
19.07.12 18:31
DannySane: Tror ikke vi har mer å diskutere, egentlig.

Nei, du har jo bestemt deg lenge før du entreet tråden. God tur videre ;0)

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
19.07.12 18:41
DannySane: Hva så om det er en menneskerett å tro hva man vil? Det er ikke et argument for at absolutt alt folk tror er sant.
Men flott at du er enig i at din tro på gud, eller hva enn du tror på, er like sannsynlig som at verden er skapt av den snakkende bananen Thomas, og at jeg er hans profet, og at du kommer til å ende i kaktusland når du er død (bevisene for det er riktignok ikke tilstede enda - beviselig er det ingenting for eller imot - men en kan jo ikke forklare alt, og hva man tror på er visst bare ren smak og behag).
Tror ikke vi har mer å diskutere, egentlig.

Hva er sant? Vet du sannheten? Vet du om du lever i virkeligheten? Eller tror du at du gjør? Ser vi det samme som? hmmm? Spennende :)

 

Kanskje vi lever i usanheten? Og .........hmmmmmm? :)

(Innlegget ble redigert 19.07.12 18:51)

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
19.07.12 18:52

Kanskje det finnes en helt annen virkelighet? :) heheh Med bananer som flyr med vinker samen fuglene og vi slipper å plukke de fra træren og vi bare sier åhh bannan og namm :) Jeg tror den finnes ( en annen verden, en annen virkelighet en annen sannhet):) Tro på sant er det en sannhet å tro på sånt? Da blir det ikke mange banener som får bananfluer:)

(Innlegget ble redigert 19.07.12 18:58)

DannySane
DannySaneInnlegg: 194
19.07.12 18:53
Lillalysving: Hva er sant? Vet du sannheten?

Det som er sant er det som korrelerer med realiteten.

Jeg vet deler av sannheten, men langt fra hele sannheten, og deler av det jeg tror er antakelig ikke sant. Ergo må man konstant anvende kritisk tenkning på egne overbevisninger for å luke ut usanne overbevisninger.

Man kommer nærmere sannheten gjennom den vitenskapelige metode, kunnskap, rasjonalitet, empiri, evidensbasert og kritisk tenkning.

Vet man ikke noe, innrømmer man at man ikke vet i stedet for å tro på noe som er usant. Tror man på noe usant villeder man også andre fra sannheten og blokkerer folk fra å finne sannheten. Altså er det en plikt hos den enkelte å være konstant kritisk til egne standpunkter og avstå fra å tro på ting det ikke finnes bevis for eller som bevisene konflikterer med.

(Innlegget ble redigert 19.07.12 18:56)

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
19.07.12 19:00
DannySane: Det som er sant er det som korrelerer med realiteten.
Jeg vet deler av sannheten, men langt fra hele sannheten, og deler av det jeg tror er antakelig ikke sant. Ergo må man konstant anvende kritisk tenkning på egne overbevisninger for å luke ut usanne overbevisninger.
Man kommer nærmere sannheten gjennom den vitenskapelige metode, kunnskap, rasjonalitet, empiri, evidensbasert og kritisk tenkning.
Vet man ikke noe, innrømmer man at man ikke vet i stedet for å tro på noe som er usant. Tror man på noe usant villeder man også andre fra sannheten og blokkerer folk fra å finne sannheten. Altså er det en plikt hos den enkelte å være konstant kritisk til egne standpunkter og avstå fra å tro på ting det ikke finnes bevis for eller som bevisene konflikterer med.

TENK OM REALITETEN ER PÅFUNNET?

DannySane
DannySaneInnlegg: 194
19.07.12 19:02

Her prøver man å argumentere mot realiteten og for usannheten... Bare på VGD...

 

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
19.07.12 19:06
DannySane: Her prøver man å argumentere mot realiteten og for usannheten... Bare på VGD

? Agumenter ikke imot, men lurer på. Gjør du? :) Er du ikke nysgjerrig på hvorfor noen mener det flyr bananer feks i stedet for å si det er noe usant i det der? :)åpner en helt ny verden formeg ihvertfall :)

(Innlegget ble redigert 19.07.12 19:12)

Lillalysving
LillalysvingInnlegg: 661
19.07.12 19:17
orbixx: Jeg tror nok at gudsbegrepet er mer knyttet til hjertet enn fakta.
Du nevner astronomi i denne sammenhengen. Universet er 13.7 milliarder år gammelt, og det finnes kanskje 100-200 milliarder galakser.
Hvis det er én gud som tenker på meg, vil jeg bli forbauset og muligens smigret. Eller skremt- fordi man vet ikke hvor man havner i en eventuell etterdøds-tilværelse. Bank i bordet...
Slik jeg ser det, er det umulig å ha kategoriske meninger om det vi ikke sanser i våre liv.
Med andre ord er det mulig at gud eksisterer, men jeg sitter på gjerdet og venter på en hyggelig(?) kontakt med det ukjente.

Kommer straks tilbake :)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg