Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Generalløytnant Kristian Laake

NYTT TEMA
baldviking
baldvikingInnlegg: 22288
27.12.16 08:44

Hvorfor gjorde ikke General Laake mer i dagene før 9. april 1940 for å sette forsvarsmakten på krigsfot? 

Jeg forstår at han tilhørte en generasjon offiserer som var trøtte og forbitrede etter å ha advart om kommende krig og mot nedrustning i mange år uten å ha blitt hørt. Jeg forstår også at han var bundet av regjeringen som i det lengste ville unngå krig.

Samtidig hadde han tilsynelatende få problemer med å få på plass strukturerte styrker i nord for å møte trusselen om en invasjon fra Sovjet?

Og vi så at det var enklere for General Fleischer å bygge på styrker i nord som allerede var satt opp, enn for General Ruge å skulle føre krig og mobilisere avdelingene fra grunnen av samtidig, i sør.

(Innlegget ble redigert 27.12.16 08:45)

franzsigel
franzsigelInnlegg: 14690
27.12.16 13:13

Det er et godt spørsmål. Men man bør kanskje starte med å spørre om HVA Laake burde gjort og ikke minst NÅR?

Har etterhvert fått mer sympati for Laake og den situasjonen han var i. Han virker å ha vært en relativt kompetent og sympatisk mann som gjorde det beste ut av en vanskelig situasjon på 30-tallet. Men i 1940 ser det ut som det var generalstabssjef Hatledal som måtte dra mesteparten av lasset i månedene før 9 april. Muligens fordi Laake var svekket av sykdom i denne perioden.

Akkurat det burde nok ført til at regjeringen hadde byttet han ut med en mer energisk øverstkommanderende på et tidligere tidspunkt. Samtidig var det kanskje ikke så lett å bytte ut Laake heller, siden det nok var en del tvil om lojaliteten til noen av de øvrige generalene.

baldviking
baldvikingInnlegg: 22288
27.12.16 20:22

Det er vel særlig Fredrik Monsen som har blitt stående som ansvarlig for "Det brukne geværs politikk", fortjent eller ikke. Som tidligere diskutert rustet de borgerlige like mye ned som Arbeiderpartiet. Arbeiderparitet rustet vel heller litt opp, i alle fall da krigen sto for døren. 

Er det noen som vet om forholdet mellom regjering og forsvarsmakt bedret seg etter at Birger Ljungberg ble forsvarsminister i 1939?

baldviking
baldvikingInnlegg: 22288
27.12.16 20:30
franzsigel: Det er et godt spørsmål. Men man bør kanskje starte med å spørre om HVA Laake burde gjort og ikke minst NÅR?

Vinteren 1939-40 drev hæren i Sør-Norge med repetisjonsøvelser. Det ble aldri egentlig satt opp stående avdelinger. Mens hæren i Nord-Norge fikk - noen få - stående avdelinger. Her mener jeg at Laake i egenskap av øverstkommanderende burde ha prioritert annerledes. Praksisen fortsatte jo helt frem til april. Avdelinger som nettopp hadde gjennomført øvelser ble sendt hjem. Nye mannskaper innkalt. Jeg vil i hvert fall tro at dette var noe de militære selv hadde innflytelse over. Forsvarsbudsjettet og eventuelle ekstrabevilgninger som burde ha blitt hastebehandlet, hadde de selvsagt ikke innflytelse over. 

franzsigel
franzsigelInnlegg: 14690
28.12.16 13:07
baldviking: Mens hæren i Nord-Norge fikk - noen få - stående avdelinger. Her mener jeg at Laake i egenskap av øverstkommanderende burde ha prioritert annerledes. Praksisen fortsatte jo helt frem til april.

Men var egentlig denne prioriteringen så veldig feil sett med 1940-øyne?

For et offiserskorps hvor anti-kommunisme hadde vært den viktigste politiske sak de siste 20 årene og som hadde Russland som sitt tradisjonelt største fiendebilde, så ville det vært vanskelig å prioritere annerledes.

Å ha relativt sterke styrker i Finnmark virker fornuftig når man husker på at den finske vinterkrigen ble utkjempet like over grensen. Det var også reell fare for at denne krigen skulle eskalere ved en fransk/britisk intervensjon og fremstøt mot Murmansk.

Sovjetunionen måtte oppfattes som en reell trussel etter okkupasjonen av Polen, samt at man presset fram tilgang til militærbaser i de baltiske statene.

Symptomatisk nok befant både General Fleischer og hans stabssjef seg i Øst-Finnmark så sent som 8 april. Så selv vår mest oppegående general oppfattet tydeligvis russerne som den største trusselen selv dagen før den tyske invasjonen.

(Innlegget ble redigert 28.12.16 13:08)

hjbjerke
hjbjerkeInnlegg: 1029
28.12.16 16:12
baldviking: Hvorfor gjorde ikke General Laake mer i dagene før 9. april 1940 for å sette forsvarsmakten på krigsfot?

Mye kan nok sies om Laake og 9 april, men det kom faktisk ingen ordre om mobilisering. At daværende Kommanderende General (Laake) og Kommanderende admiral (Diesen) - man hadde ikke en "Forsvarets Overkommando" da - ikke satte igang mobilisering på eget initiativ kan forklares med at de rett og slett ikke hadde adgang til dette uten ordre fra politisk hold.

At Oberst Eriksen agerte på Oscarsborg var fordi han hadde mannskaper inne til trening (ikke fordi de var mobilisert) og klart så at det ikke var venner som passerte med slukte lanterner. Eriksen visste at han var helt på grensen (om ikke over den) når han etter ordre om klargjøring til beskyting sa: "Enten blir jeg stilt for krigsrett eller jeg blir behandlet som krigshelt. Fyr!». Det var faktisk krefter som mente at fordi han hadde handlet uten ordre burde straffes.

Fleischers avdelinger var også i en tilsvarende situasjon - en stor del var/hadde nettopp vært ute på øvelse.

 

hjbjerke
hjbjerkeInnlegg: 1029
28.12.16 16:32
franzsigel: Symptomatisk nok befant både General Fleischer og hans stabssjef seg i Øst-Finnmark så sent som 8 april. Så selv vår mest oppegående general oppfattet tydeligvis russerne som den største trusselen selv dagen før den tyske invasjonen.

6 divisjon hadde hadde avdelinger i både Troms og Finnmark og Fleischer var på inspeksjonsrunde til de avdelingene han hadde der. Det er riktig at man styrket vaktholdet mot øst(Russland) - det var da en naturlig følge av det man så i Polen på starten av 2 vk: glem ikke Ribbentrop-Molotovavtalen og den aggresjonen som Russland hadde utvist mot Finland..... Slutningen din er nok en smule enkel.

(Innlegget ble redigert 28.12.16 16:35)

franzsigel
franzsigelInnlegg: 14690
28.12.16 17:15
hjbjerke: Eriksen visste at han var helt på grensen (om ikke over den) når han etter ordre om klargjøring til beskyting sa: "Enten blir jeg stilt for krigsrett eller jeg blir behandlet som krigshelt. Fyr!». Det var faktisk krefter som mente at fordi han hadde handlet uten ordre burde straffes.

Det er selvsagt vanskelig å kritisere Oberst Eriksen i ettertid. Men Blücher-senkningen kan være en illustrasjon på en av grunnene til at man ikke ønsket tidlig mobilisering (bortsett fra de økonomiske og samfunnsmessige kostnadene).

For dersom det var et engelsk krigsskip som ble beskutt av en av de mange tyskvennlige offiserene som f.eks Oberst Sundlo i Narvik, så kunne det fort blitt en meget uheldig episode ut av det.

En full eller delvis mobilisering i forkant av 9. april ville økt faren for slike hendelser. Og samtidig gitt regjeringen mindre handlingsrom for en eventuell forhandlingsløsning med en invasjonsmakt...

franzsigel
franzsigelInnlegg: 14690
28.12.16 17:24
hjbjerke: Mye kan nok sies om Laake og 9 april, men det kom faktisk ingen ordre om mobilisering. At daværende Kommanderende General (Laake) og Kommanderende admiral (Diesen) - man hadde ikke en "Forsvarets Overkommando" da - ikke satte igang mobilisering på eget initiativ kan forklares med at de rett og slett ikke hadde adgang til dette uten ordre fra politisk hold.

At Laake ikke kunne beordre mobilisering på eget initiativ sier seg vel nesten selv. 

Men man kan jo diskutere om Laake og Ljungberg burde forsøkt å påvirke regjeringen i den retningen (noe Generalstabssjef Hatledal faktisk gjorde i dagene før 9. april).

I praksis tror jeg ikke det spilte så veldig stor rolle. Svakhetene ved mobiliseringsordningen var såpass store at situasjonen 9. april antagelig ville vært temmelig kaotisk uansett...

Mrsa2
Mrsa2Innlegg: 5861
28.12.16 18:09
franzsigel: At Laake ikke kunne beordre mobilisering på eget initiativ sier seg vel nesten selv.

Etter dagens lovverk kunne han starta mobilisering 8 april når det vart observert tyske soldatar på norsk jord. Ikkje berre han, men alle befalingsmenn kan mobilisere sine underlagte. 

hjbjerke
hjbjerkeInnlegg: 1029
29.12.16 11:04
Mrsa2: men alle befalingsmenn kan mobilisere sine underlagte.

Nei, man skal opp på et visst nivå før man eventuelt kan beordre mobilisering av underlagte avdelinger (j.fr. "Plakaten på Veggen"): i ytterste fall basesjef, distriktssjef  o.l.

Den plikten som påligger det øvrige befalet er å uten opphold møte på mobiliseringssted.

Med andre ord: som tidligere troppsjef i HV kunne ikke jeg beordre mobilisering av troppen min på eget initiativ. Den ordren måtte komme fra områdesjefen som igjen fikk sin ordre fra avsnittsjef (tidligere), som igjen fikk den fra Distriktssjef. Nå er avsnittene borte og ordren går fra distrikt og rett til områdesjef. Min plikt som befalingsmann på mitt nivå var å møte på mitt mobiliseringssted og handle ut fra videre ordre.

 

hjbjerke
hjbjerkeInnlegg: 1029
29.12.16 11:20
franzsigel: Men man kan jo diskutere om Laake og Ljungberg burde forsøkt å påvirke regjeringen i den retningen (noe Generalstabssjef Hatledal faktisk gjorde i dagene før 9. april).

Hatledal handlet i forståelse med Laake og hadde hans støtte - men Laake var veldig passiv etter det forsøket.

Ljungberg var forsvarsminister (selv om han også var offiser) - han måtte i alle fall forholde seg til de øvrige medlemmene i regjeringen. Hvis han forsøkte i noen grad så fikk han ihvertfall sterk motstand fra utenriksminister Koht som motsatte seg den tanken til og med en stund etter at det smalt. En mobiliseringsordre utgår fra regjeringen som helhet - ikke forsvarsministeren alene.

hjbjerke
hjbjerkeInnlegg: 1029
29.12.16 11:46
franzsigel: For dersom det var et engelsk krigsskip som ble beskutt av en av de mange tyskvennlige offiserene som f.eks Oberst Sundlo i Narvik, så kunne det fort blitt en meget uheldig episode ut av det.

For Eriksen var det først og fremst en inntrenging av fremmede krigsskip som var det avgjørende. Det var først etter at man hørte personer som begynte å "Deutchland, Deutchland Ûber Alles" man fant ut hvem inntrengeren var.

Når det gjelder Sundlo er det først og fremst hans engasjement utover i krigen som har fått tilbakevirkende kraft og han har blitt dømt nord og ned for overgivelsen av Narvik. Men nyere historisk forsking har ment at han hadde lite valg gitt situasjonen i Narvik: Det var heftige diskusjoner mellom ham og Fleischer om beliggenhet av forsvarsstillinger osv. Sundlos syn har såvidt jeg vet blitt vurdert som det riktige i ettertid - men hans syn bar ikke frem i diskusjonen og det er (dessverre) en ripe i lakken for Fleischer.

 

franzsigel
franzsigelInnlegg: 14690
29.12.16 12:11
Mrsa2: Etter dagens lovverk kunne han starta mobilisering 8 april når det vart observert tyske soldatar på norsk jord. Ikkje berre han, men alle befalingsmenn kan mobilisere sine underlagte.

Regner med du sikter til "Plakaten på veggen" og du har absolutt et poeng i at det kanskje ikke var helt selvsagt at Laake ikke hadde samme myndighet.

Men viktig å huske at Norge var i en helt annen situasjon. Det er neppe tilfeldig i at "Plakaten på veggen" dukket opp i 1949 - noen måneder etter at Norge ble meldem av NATO og dermed i praksis hadde forhåndsdefinerte allierte og fiender.

I 1940 var vi derimot et isolert land som forsøkte å verne om vår nøytralitet, og å gi militære sjefer så stor myndighet kunne fort blitt katastrofalt.

Sundlo er nevnt, men et enda bedre eksempel er kanskje General Laurantzon som var divisjonssjef i Trondheim. Han var nær venn av NS-ledelsen, og både hans kone og alle hans barn var medlem av partiet (en sønn ble sågar NS-minister på slutten av krigen). Å gi en slik mann myndighet til å mobilisere og sette i gang krigshandlinger kunne meget fort fått oss i konflikt med britene.

Og selv ved et tysk angrep så var det viktig å holde mulighetene åpne for en forhandlingsløsning (og hadde ikke tyskerne insistert på å få Quisling som regjeringssjef, så tror jeg fort Norge hadde godtatt en "dansk løsning" - selv om den fransk/britiske intervensjonen fort kunne komplisert ting i forhold til i Danmark.

Og for å spikke fliser så gir vel "Plakaten på veggen" først adgang til mobilisering ved et "Væpnet angrep" - noe de tyske soldatene som ble reddet i land etter torpederingen av "Rio de Janeiro" 8 april ikke var. Litt usikker om det er andre hendelser den dagen som kunne regnes som væpnet angrep, men selv da skal det     "innhentes forholdsordre fra nærmeste sjef, dersom det kan gjøres uten å forsinke mobiliseringen"

franzsigel
franzsigelInnlegg: 14690
29.12.16 12:13
hjbjerke: Når det gjelder Sundlo er det først og fremst hans engasjement utover i krigen som har fått tilbakevirkende kraft og han har blitt dømt nord og ned for overgivelsen av Narvik.

Enig i at Sundlo neppe kunne gjort så mye mot det tyske angrepet på Narvik. Men spørsmålet mitt var om han hadde vært like passiv om det var engelskmennene som angrep.

hjbjerke
hjbjerkeInnlegg: 1029
29.12.16 12:27
franzsigel: Regner med du sikter til "Plakaten på veggen" og du har absolutt et poeng i at det kanskje ikke var helt selvsagt at Laake ikke hadde samme myndighet.

"Plakaten på veggen" kom først i 1949, nettopp for å rydde unna en del uklarheter som hadde rådet i 1940 (skal vi møte, eller ikke, hvem skal møte, hvem kan igangsette mobilisering av styrker osv).

vif_support
vif_supportInnlegg: 4125
06.02.17 14:45

militære undersøkelseskommisjonen av 1946 "Denne kommisjonen vil ha uttalt sin beklagelse over den passive holdning Kommanderende General har vist i disse aprildagene ved ikke å gi sin generalstabssjef nødvendig støtte. En mann som sitter med det øverste militære ansvar, skulle i den kritiske situasjon vi var kommet i, føle det som sin plikt å gripe inn og forlange å få Regjeringen i tale, — når han så at forsvarsministeren viste en slik mangel på handlekraft. En myndig og aktiv opptreden fra Kommanderende Generals side ville under disse forhold ha vært på sin plass."

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Beslutningslammelse-i-april-1940-446046b.html


Norsk biografisk leksikon : Kristian Laake
https://nbl.snl.no/Kristian_Laake


(Ser også at Eriksen er nevnt her. Mannen skøt riktignok mot skipene som dukket opp i tåka, men at han oppga festningen uten at et geværskudd ble løsnet, ser det ut til at folk har 'glemt' ??)

(Innlegget ble redigert 06.02.17 14:50)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg