Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Marx om finanskapitalisme

NYTT TEMA
Kartografen
KartografenInnlegg: 4346
11.10.11 10:58

The credit system, which has its focal point in the allegedly national banks and the big money-lenders and usurers that surround them, is one enormous centralization and gives this class of parasites a fabulous power not only to decimate the industrial capitalists periodically but also to interfere in actual production in the most dangerous manner‚ÄĒand this crew know nothing of production and have nothing at all to do with it.

‚ÄĒ Marx, Capital, vol. 3, kap. 33

FrihetLikhetBrorskap
FrihetLikhetBrorskapInnlegg: 3560
12.10.11 17:11
Kartografen: The credit system, which has its focal point in the allegedly national banks and the big money-lenders and usurers that surround them, is one enormous centralization and gives this class of parasites a fabulous power not only to decimate the industrial capitalists periodically but also to interfere in actual production in the most dangerous manner‚ÄĒand this crew know nothing of production and have nothing at all to do with it. ‚ÄĒ Marx, Capital, vol. 3, kap. 33

Marx var jævlig profetisk til tider, helt utrolig.

Irriterende at jeg ikke klarer √• bli klok p√• de √łkonomiske teoriene hans. Jeg kan ikke sp√łrre √łkonomer, fordi de interesserer seg ikke for ham. Jeg kan ikke sp√łrre id√©historikere eller filosofer, fordi de kan ikke √łkonomi.

Har f.eks. lurt på om arbeidsverditeorien er en normativ teori eller om det er en slags beskrivelse av hvordan bytteverdien faktisk dannes, samt at jeg ikke forstår helt skillet mellom fast og variabel kapital og dette her.

Har kun lest vol. 1 av Kapitalen(i hvert fall mesteparten). Hvor givende er de senere verkene i forhold til dette?

 

(Innlegget ble redigert 12.10.11 17:13)

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15773
12.10.11 22:14
FrihetLikhetBrorskap: Irriterende at jeg ikke klarer √• bli klok p√• de √łkonomiske teoriene hans. Jeg kan ikke sp√łrre √łkonomer, fordi de interesserer seg ikke for ham. Jeg kan ikke sp√łrre id√©historikere eller filosofer, fordi de kan ikke √łkonomi. Har f.eks. lurt p√• om arbeidsverditeorien er en normativ teori eller om det er en slags beskrivelse av hvordan bytteverdien faktisk dannes, samt at jeg ikke forst√•r helt skillet mellom fast og variabel kapital og dette her.

N√• er jo √łkonomisk idehistorie et eget felt. Og Agnar Sandemo har skrevet en bok om emnet. S√• det finnes sikkert noen med slik kompetanse. Men jeg tror at det generelt er flere historikere/filosofer som har lest marx enn √łkonomer.

Kartografen
KartografenInnlegg: 4346
13.10.11 00:20
FrihetLikhetBrorskap: Irriterende at jeg ikke klarer √• bli klok p√• de √łkonomiske teoriene hans. Jeg kan ikke sp√łrre √łkonomer, fordi de interesserer seg ikke for ham. Jeg kan ikke sp√łrre id√©historikere eller filosofer, fordi de kan ikke √łkonomi.

Har samme problemet selv. √ėkonom er jeg ikke, selv om jeg hadde noen timer med bed√łk p√• videreg√•ende, hehe. Men dette er viktig. Nick Srnicek sp√łr nettopp om det ikke er et problem i dag at venstresiden er mindre opptatt av √łkonomi (og mer opptatt av kulturteori):¬†Has the Left given up on Economics?

Kartografen
KartografenInnlegg: 4346
13.10.11 00:25
FrihetLikhetBrorskap: Har kun lest vol. 1 av Kapitalen(i hvert fall mesteparten). Hvor givende er de senere verkene i forhold til dette?

Jeg har som deg kun lest f√łrste bind selv. Plukket opp dette sitatet fra Doug Henwood sin bok Wall Street, som for√łvrig kan lastes ned her.

FrihetLikhetBrorskap
FrihetLikhetBrorskapInnlegg: 3560
13.10.11 06:48
Kartografen: Har samme problemet selv. √ėkonom er jeg ikke, selv om jeg hadde noen timer med bed√łk p√• videreg√•ende, hehe. Men dette er viktig. Nick Srnicek sp√łr nettopp om det ikke er et problem i dag at venstresiden er mindre opptatt av √łkonomi (og mer opptatt av kulturteori): Has the Left given up on Economics?

Nettopp dette er faktisk en av grunnene til at jeg studerer √łkonomi. Resultatet er at jeg ofte m√• ta meg i √• filleriste representanter fra venstresida i tankene mine, selv om jeg helt klart h√łrer til venstresida p√• en eller annen m√•te.

Pr√łver imidlertid s√• godt jeg kan √• dyrke interessene mine for filosofi, vitenskapsteori og litteratur utenom dette. Jeg tror for √łvrig Keynes hadde rett i at en virkelig god √łkonom er litt filosof, litt historiker og en del andre ting.

(Innlegget ble redigert 13.10.11 06:49)

Abelsborg
AbelsborgInnlegg: 19778
13.10.11 06:50
FrihetLikhetBrorskap: Jeg kan ikke sp√łrre √łkonomer, fordi de interesserer seg ikke for ham.

Blant √łkonomer i Norge (sosial√łkonomer) var hans teorier til stor nytte. Den f√łrste Nobelprisvinner i √łkonomi, Frisch, hadde lest sin Marx. Sj√łl m√• jeg imidlertid lese han p√• tysk for riktig √• forst√• hva han mente.

FrihetLikhetBrorskap
FrihetLikhetBrorskapInnlegg: 3560
13.10.11 06:52
Tordenskjold3: N√• er jo √łkonomisk idehistorie et eget felt. Og Agnar Sandemo har skrevet en bok om emnet. S√• det finnes sikkert noen med slik kompetanse. Men jeg tror at det generelt er flere historikere/filosofer som har lest marx enn √łkonomer.

Takk for tipset. Har lest en veldig ryddig gjennomgang av frikonkurransemodellen av Sandmo, han skriver veldig bra.

Abelsborg
AbelsborgInnlegg: 19778
13.10.11 06:53
Tordenskjold3: N√• er jo √łkonomisk idehistorie et eget felt. Og Agnar Sandemo har skrevet en bok om emnet.

J√łrgen Sandemose (s√łnnen) mener du vel? Grundrisse er en meget god bok for √• forst√• Marx, men den er neppe oversatt til engelsk?

FrihetLikhetBrorskap
FrihetLikhetBrorskapInnlegg: 3560
13.10.11 06:53
Abelsborg: Blant √łkonomer i Norge (sosial√łkonomer) var hans teorier til stor nytte. Den f√łrste Nobelprisvinner i √łkonomi, Frisch, hadde lest sin Marx. Sj√łl m√• jeg imidlertid lese han p√• tysk for riktig √• forst√• hva han mente.

Kanskje du kan forklare meg det jeg lurer på?

1. Var arbeidsverditeorien en normativ teori, eller en teori om hvordan bytteverdien faktisk dannes i real√łkonomien?

2. Hva ligger i idéen om fast og variabel kapital, og hvordan forholder marxister i dag seg til hypotesen om kapitalratens fallende tendens?

Abelsborg
AbelsborgInnlegg: 19778
13.10.11 06:58

!: N√• er det mange √•r siden jeg befattet meg med dette, men anslagsvis: 1: bytteverdien faktisk dannes, en vares verdi er den tid av arbeidskraft som er n√łdvendig for √• framstille varen.
2: Blir for vagt for meg.

Det finnes en glimrende bok om Marx og marxismen: Ernest Mandel, marxist economic theory. Den er p√•litelig og gj√łr stoffet enklere tilgjengelig.

FrihetLikhetBrorskap
FrihetLikhetBrorskapInnlegg: 3560
13.10.11 06:59
Abelsborg: Blant √łkonomer i Norge (sosial√łkonomer) var hans teorier til stor nytte. Den f√łrste Nobelprisvinner i √łkonomi, Frisch, hadde lest sin Marx. Sj√łl m√• jeg imidlertid lese han p√• tysk for riktig √• forst√• hva han mente.

Jeg tviler ikke p√• at Frisch hadde lest Marx, men standard√łkonomer i dag er nok ikke som Frisch ;)

Har du forresten h√łrt om den svenske √łkonomen Knut Wicksell? Radikaler, som Marx, men kritisk til de √łkonomiske teoriene Marx bygget p√•. Han var en av grunnene til at den svenske arbeiderbevegelsen ble mindre influert av marxismen. Wicksell var for √łvrig malthusianer(dette har ikke noe med de √łkonomiske teoriene hans √• gj√łre).

FrihetLikhetBrorskap
FrihetLikhetBrorskapInnlegg: 3560
13.10.11 07:00
Abelsborg: !: N√• er det mange √•r siden jeg befattet meg med dette, men anslagsvis: 1: bytteverdien faktisk dannes, en vares verdi er den tid av arbeidskraft som er n√łdvendig for √• framstille varen.
2: Blir for vagt for meg. Det finnes en glimrende bok om Marx og marxismen: Ernest Mandel, marxist economic theory. Den er p√•litelig og gj√łr stoffet enklere tilgjengelig.

Har også tenkt på Jon Elster sin Making Sense of Marx.

Hvis det betyr hvordan bytteverdien faktisk dannes, s√• oppst√•r det med en gang problemer. For man kan jo legge inn helvetes mye arbeidsmengde i √• produsere en gigantisk pizza som ingen vil kj√łpe.(fl√•sete, men tror du skj√łnner id√©en)

Kartografen
KartografenInnlegg: 4346
13.10.11 11:06
Abelsborg: J√łrgen Sandemose (s√łnnen) mener du vel? Grundrisse er en meget god bok for √• forst√• Marx, men den er neppe oversatt til engelsk?

J√łrgen Sandemose og Agnar Sandmo er to forskjellige personer, uten direkte relasjon etter hva jeg vet. Sandemose har skrevet en del filosofi og id√©historie utifra Marx, mens Sandmo er √łkonomi, og kjent for boken Samfunns√łkonomi: En id√©historie¬†(en bok som ogs√• er popul√¶r blant engelske lesere, oversatt med tittelen Economics Evolving).

J√łrgen Sandemose er s√łnnen til forfatter Aksel Sandemose, som du vet, og ikke Agnar Sandmo.

Grundrisse finnes i engelsk oversettelse, men er usikker på om den er komplett.

Abelsborg
AbelsborgInnlegg: 19778
13.10.11 11:09
Kartografen: mens Sandmo er √łkonomi, og kjent for boken Samfunns√łkonomi: En id√©historie

Takk skal du ha, den boken m√• jeg f√• tak i. Beklager misfost√•elsen min, har ikke h√łrt om Sandmo f√łr n√•.

Kartografen
KartografenInnlegg: 4346
13.10.11 11:09
Abelsborg: Ernest Mandel, marxist economic theory. Den er p√•litelig og gj√łr stoffet enklere tilgjengelig.

Hadde ogs√• tenkt √• nevne denne. Mandel har vel skrevet flere b√łker om Marx' √łkonomiske tenkning, b√•de introduksjoner og mer inng√•ende verk.

Kartografen
KartografenInnlegg: 4346
13.10.11 15:45

Når jeg tenker meg om, så tror jeg kanskje det var du som tipset meg om Mandel en gang, Abelsborg.

tenker-selv
tenker-selvInnlegg: 7553
15.10.11 10:21
Abelsborg: Takk skal du ha, den boken m√• jeg f√• tak i. Beklager misfost√•elsen min, har ikke h√łrt om Sandmo f√łr n√•.

Er du ikke kjent for √• kalle alle som misforst√•r eller tar feil om noe l√łgnere?

Arson
ArsonInnlegg: 7745
20.10.11 04:57
FrihetLikhetBrorskap: Hvis det betyr hvordan bytteverdien faktisk dannes, s√• oppst√•r det med en gang problemer. For man kan jo legge inn helvetes mye arbeidsmengde i √• produsere en gigantisk pizza som ingen vil kj√łpe.(fl√•sete, men tror du skj√łnner id√©en)

Kanskje det er mer ment som en korrelasjon? At folk vil tendere √• legge inn arbeid der det gir st√łrst uttelling, slik at (gitt en hel masse forutsetninger) tendensen blir at bytteverdi gjenspeiler arbeidsmengden som er lagt inn i varen? (jeg kan ikke noe om Marx, eller om √łkonomi, men dette var en tolkning jeg leste en gang)

FrihetLikhetBrorskap
FrihetLikhetBrorskapInnlegg: 3560
20.10.11 12:48
Arson: Kanskje det er mer ment som en korrelasjon? At folk vil tendere √• legge inn arbeid der det gir st√łrst uttelling, slik at (gitt en hel masse forutsetninger) tendensen blir at bytteverdi gjenspeiler arbeidsmengden som er lagt inn i varen? (jeg kan ikke noe om Marx, eller om √łkonomi, men dette var en tolkning jeg leste en gang)

Det er nok slik det er tenkt, men det blir jo en enklere måte å tenke om verdidannelse på.

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 15773
20.10.11 13:11
FrihetLikhetBrorskap: Hvis det betyr hvordan bytteverdien faktisk dannes, s√• oppst√•r det med en gang problemer. For man kan jo legge inn helvetes mye arbeidsmengde i √• produsere en gigantisk pizza som ingen vil kj√łpe.(fl√•sete, men tror du skj√łnner id√©en)

Arbeidsverditeorien har sine feil ja. Men det var f√łrst p√• slutten av 1800-tallet at man klarte √• lage en teori som forklarte verdi(tilbud og ettersp√łrsel).

Men jeg tror de fleste filosofene forstod at det var noe galt med tidligere verditeorier. Man stilte jo sp√łrsm√•let hvorfor vann var verdt mer enn diamanter blant annet.

FrihetLikhetBrorskap
FrihetLikhetBrorskapInnlegg: 3560
20.10.11 16:46
Tordenskjold3: Arbeidsverditeorien har sine feil ja. Men det var f√łrst p√• slutten av 1800-tallet at man klarte √• lage en teori som forklarte verdi(tilbud og ettersp√łrsel). Men jeg tror de fleste filosofene forstod at det var noe galt med tidligere verditeorier. Man stilte jo sp√łrsm√•let hvorfor vann var verdt mer enn diamanter blant annet.

Jeg mener på at Aristoteles såvidt var inne på det, eller surrer jeg?

Ja, og det er jo ogs√• noe som strider mot arbeidsverditeorien, for √• utvinne diamanter er ikke s√• voldsomt kostnadskrevende. Det handler nok mer om monopolet p√• ressursene, samt den h√łye ettersp√łrselen.

qop
qopInnlegg: 12441
28.10.11 22:49
Kartografen: The credit system, which has its focal point in the allegedly national banks and the big money-lenders and usurers that surround them, is one enormous centralization and gives this class of parasites a fabulous power not only to decimate the industrial capitalists periodically but also to interfere in actual production in the most dangerous manner‚ÄĒand this crew know nothing of production and have nothing at all to do with it.

Det eneste som mangler her, er at han gikk inn p√• den ekspansive penge- og kredittpolitikken som gj√łrt det mulig for politiske eliter og "Wall Street"¬†√• √•relate¬†folket og "Main Street".

Keynes: "Lening is said to have declared that the best way to destroy the capitalist system was to debauch the currency. By a continuing process of inflation, governments can confiscate, secretly and unobserved, an important part of the wealth of their citizens. By this method they not only confiscate, but they confiscate arbitrarily; and, while the process impoverishes many, it actually enriches some. The sight of this arbitrary rearrangement of riches strikes not only at security, but at confidence in the equity of the existing distribution of wealth. Those to whom the system brings windfalls, beyond their deserts and even beyond their expectations or desires, become 'profiteers,' who are the object of the hatred of the bourgeoisie, whom the inflationism has impoverished, not less than of the proletariat. As the inflation proceeds and the real value of the currency fluctuates wildly from month to month, all permanent relations between debtors and creditors, which form the ultimate foundation of capitalism, become so utterly disordered as to be almost meaningless; and the process of wealth-getting degenerates into a gamble and a lottery.
Lenin was certainly right. There is no subtler, no surer means of overturning the existing basis of society than to debauch the currency. The process engages all the hidden forces of economic law on the side of destruction, and does it in a manner which not one man in a million is able to diagnose."

http://en.wikiquote.org/wiki/John_Maynard_Keynes

Forskjellen er at mens Lenin visste at dette var politikki, s√• er det noe sosialister i dag ikke vil se, h√łre eller vite noe om. For dem er¬†pengepolitikk ikke¬†politikk. For for dem er ikke lenger dr√łmmen om¬†den totale staten en dr√łm om fantasi om det¬†historisk n√łdvendige. Det er ikke en gang lenger¬†en dr√łm om staten som tilslutt skulle¬†vitre bort. Det er en dr√łm om den totale staten. Det er p√• marxismens egne premisser, en dr√łm om et tilbakeskritt. Dr√łmmen er glemt, og tilbake er¬†de tilbakeskritt som var oppfattet som n√łdvendige for √• realisere dr√łmmen om det sosialistiske samfunn. Tilbakeskrittene har blitt et m√•l i seg selv.

(Innlegget ble redigert 28.10.11 22:54)

Agay_Prispu
Agay_PrispuInnlegg: 5165
30.10.11 04:00
Kartografen: The credit system, which has its focal point in the allegedly national banks and the big money-lenders and usurers that surround them, is one enormous centralization and gives this class of parasites a fabulous power not only to decimate the industrial capitalists periodically but also to interfere in actual production in the most dangerous manner‚ÄĒand this crew know nothing of production and have nothing at all to do with it. ‚ÄĒ Marx, Capital, vol. 3, kap. 33

Har alltid ment at Ron Paul og Marx mente det samme.

Grovt sett. Vekk med aristokratiet (i dag staten) og vekk med pengemakta. 

I dag og historisk har mange eksempler gitt b√•de marxismen og h√łyrelibertarianismen helt rett i sine grunnleggende antakelser.

√ėkte rettigheter til individet og lokalsamfunnene vil bli en naturlig konsekvens av at samfunnsmodellen vi har som arv fra f√łydalismen ikke er holdbar p√• sikt, da den krever vekst i skatter/avgifter, ressursutvinning, forbruk og arbeidskraft p√• et niv√• som p√• sikt ikke er mulig √• oppdrive i √łkende proporsjonal hastighet.

Sånn sett er det ingen overraskelse at både sosialistisk samfunnsmodell og kapitalistisk ble en fiasko. De forutsetter at en sentralmakt skal svelge for mange kameler samtidig, enten det er staten eller kapitalmarkedet (eller en kombinasjon, som tilfellet har blitt i de aller fleste bysamfunn).

Resultatet blir at individenes byrder √łkes, √łkonomisk sett, arbeidsmessig sett, forbruksmessig sett.. Med ditto kunnskapsfall hos majoriteten fordi hovedfokuset i livene deres blir kun produksjon og underholdning for √• mele sentralmaktens kake. Da har den monet√¶re modellen (pengesamfunn) og statens rolle blitt forvandlet fra redskaper til diktatorer.

Det blir som i pyramidespillene (MLM) og som i når en alkoholiker skal reparere fylla med ei ny flaske vodka. 

Det er alltid like moro √• sp√łrre ideologene (sosialister og kapitalister) hvor de skal hente pengene fra. De kommer aldri med noe skikkelig svar, fordi de ikke forst√•r hvorfor sosialismen og kapitalismen alltid vil feile.

Ironien i dette er jo at b√•de Marx'ideer og liberalismens utgangspunkt(frigj√łring) begge endte i fiasko, fordi man dengang ikke forsto at problemet ikke var hvordan sentralmakten opptrod, men AT det var en sentralmakt. S√•nn sett trenger vi en ny liberalisme og en ny marxisme. Derfor startet man ogs√• The Venus project. En praktisk modell for et samfunn som beveger seg vekk fra sentralhierarkiet.

(Innlegget ble redigert 30.10.11 04:02)

Kartografen
KartografenInnlegg: 4346
30.10.11 04:34

Jeg har ogs√• tenkt at liberalismen og marxismen har en felles grunn. Husk at Marx i sin ungdom var venstreliberaler. Problemet med liberalismen, mener jeg, er forst√•elsen av individet, som er atomistisk. Problemet med sosialismen er at individet forvitrer. Men i klassisk marxisme og kommunisme, er individet noe som har sin virkelighet i fellesskap, og fellesskapet er ingenting uten individene. Motsetningen mellom individ og kollektiv m√• tenkes gjennom, brytes opp. Da tror jeg vi kan utvikle en libert√¶r marxisme, eller en marxistisk liberalisme. Helst b√łr vi fors√łke √• droppe ismene, men som et ledd i utviklingen mot noe nytt, kan det v√¶re en god √łvelse √• drive litt dialektisk vold p√• det som blir sett p√• som motsetninger. Vi m√• bare passe oss, s√• vi ikke ender med "den tredje vei", for det er nettopp denne veien vi g√•r p√• n√•: blandings√łkonomi, sosialdemokrati, etc.

(Innlegget ble redigert 30.10.11 04:35)

FrihetLikhetBrorskap
FrihetLikhetBrorskapInnlegg: 3560
02.11.11 13:01
Kartografen: lir sett p√• som motsetninger. Vi m√• bare passe oss, s√• vi ikke ender med "den tredje vei", for det er nettopp denne veien vi g√•r p√• n√•: blandings√łkonomi, sosialdemokrati, etc.

Det kan v√¶re vi sitter med en ulik definisjon av hva blandings√łkonomi er, men jeg vil p√•st√• at en god √łkonomi i retning sosialisme ogs√• m√• v√¶re en form for blandings√łkonomi. I dette legger jeg f.eks. en √łkonomi der infrastruktur, velferdstjenester og naturressurser i stor grad er eid i fellesskap(p√• nasjonalt niv√• eller kommuneniv√•), og der man har et marked for varer og tjenester der sv√¶rt mange produksjonsbedrifter og servicebedrifter er eid og styrt i fellesskap av arbeidere, samtidig som man har innslag av deltakende budsjettering i kommunene og mer innflytelse p√• arbeidsplassen i mer hierarkiske bedrifter.

Jeg vet ikke om du vil kalle dette sosialdemokrati eller blandings√łkonomi. Det vil v√¶re et radikalt sprang til venstre i forhold til dagens samfunn, men jeg vil holde fast p√• at dette fortsatt er en blandings√łkonomi.

Jeg vil fremholde at selv om man er radikal, s√• er √łkonomisk fornuft veldig viktig for √• f√• til et b√¶rekraftig system. Det er derfor jeg er skeptisk til n√•r Agay_Prispu snakker om at alle problemer skal l√łses ved √• bringe produksjonen og demokratiet ned til sm√• enheter. En slik utvikling med dagens teknologi vil f√łre til un√łdvendig mange massegraver.

(Innlegget ble redigert 02.11.11 13:03)

Mors_hjemmelagede
Mors_hjemmelagedeInnlegg: 1506
17.03.12 10:29
FrihetLikhetBrorskap: Hvis det betyr hvordan bytteverdien faktisk dannes, s√• oppst√•r det med en gang problemer. For man kan jo legge inn helvetes mye arbeidsmengde i √• produsere en gigantisk pizza som ingen vil kj√łpe.(fl√•sete, men tror du skj√łnner id√©en)

Det er nok sant at verdiene som oftest skapes av arbeid, sj√łl om det ogs√• finnes diverse r√•varer i naturen som har verdi uten at de er noe produkt av menneskelig innsats. Olje f.eks.

Men at verdien av arbeidets frukter automatisk fastsettes av prisen p√• produksjonskostnadene, arbeid inkludert, er nok rett og slett feil. Noen m√• v√¶re villig til √• betale prisen. Med andre ord s√• er man som nevnt over her avhengig av ettersp√łrsel.

Teorien om skillnaden mellom reelle og fiktive verdier (med f.eks finanskapitalen som ikke er direkte knytta til industri og produksjon) bygger vel, s√• vidt jeg har forst√•tt, videre p√• nettopp denne antakelsen om at realverdiene fastsettes av prisen p√• arbeid, og at differansen mellom arbeidets reelle verdi (alts√• hva produktene som arbeideren har produser blir solgt for) og det produksjonen koster kapitalisten, inkludert hva han betaler arbeiderne i l√łnn, er den eneste reelle formen for kapital.

Jeg lurer likevel på om denne analysen til en viss grad kan stå seg, hvis man bare endrer litt på forutsetningene for resonnementet.

For er det ikke likevel slik at den formen for √łkonomisk spekulasjon som vi har sett de siste ti√•rene, nettopp henger sammen med en manglende produksjonsbasert kapital, og at man i stedet har skapt seg fiktive markeder, ved √• dele ut l√•n til folk som ikke har l√łnn til √• betjene det? At priser i markedet i for stor grad har v√¶rt l√łsrevet fra hva disse tingene realistisk kan v√¶re verdt, i forhold til at de som kj√łper dem skal kunne ha r√•d til √• betale; ha noe reelt √• bytte med. Og folks reelle kj√łpekraft avhenger vel av at man har noe konkret √• betale med. Ergo er real√łkonomien avhengig av "tilstrekkelig" industriell produksjon.

Korriger meg gjerne hvis jeg surrer, tar feil eller om noe er uklart ;)

Panteismo
PanteismoInnlegg: 397
17.03.12 11:21
Kartografen: The credit system, which has its focal point in the allegedly national banks and the big money-lenders and usurers that surround them, is one enormous centralization and gives this class of parasites a fabulous power not only to decimate the industrial capitalists periodically but also to interfere in actual production in the most dangerous manner‚ÄĒand this crew know nothing of production and have nothing at all to do with it.
‚ÄĒ Marx, Capital, vol. 3, kap. 33

Jeg måtte gi en tommel til mitt eget innlegg.

Mors_hjemmelagede
Mors_hjemmelagedeInnlegg: 1506
17.03.12 11:48
Panteismo: Jeg måtte gi en tommel til mitt eget innlegg.

Er panteismo og Kartografen samme person? :)

 

LibertariansDemocracia
LibertariansDemocraciaInnlegg: 683
19.03.12 20:19
Kartografen: The credit system, which has its focal point in the allegedly national banks and the big money-lenders and usurers that surround them, is one enormous centralization and gives this class of parasites a fabulous power not only to decimate the industrial capitalists periodically but also to interfere in actual production in the most dangerous manner‚ÄĒand this crew know nothing of production and have nothing at all to do with it.
‚ÄĒ Marx, Capital, vol. 3, kap. 33

Finanskapitalismen, statsbyråkratiet, militære institusjoner, skattesystemet, enhetsskolen, religioner og trygdesystemet har sammen som utelukkende formål å underkue mennesket, og motarbeide vår naturlig utviklende trang til frihet.  

Dette ved √• p√• ulike m√•ter gj√łre oss avhengige av diverse strukturer og kulturer. Vi gir fra oss makt og frihet for sukkerbiter som blir litt og litt mindre for hver uke. Sukker er forresten giftig.¬†

Marx visste om farene ved sentralismen. Han kjente til hvorfor det ble revolusjon i Frankrike.

Hans naivitet ble at staten ikke er noe annerledes enn andre fascistiske strukturer, selv som "midlertidig" metode for å forbedre noe.  Gir du lillefingern til den sultne ulven, grafser den til seg hele hånda. 

Sentralkreftenes st√łrste metode for √• idag holde kontrollen, er industrisamfunnet og trygdesystemet.

Det har som form√•l √• √łke veksten for √• holde status quo i maktniv√•er, og som form√•l √• samtidig holde befolkningen opptatte med forbruk, produksjon, underholdning og generelt ubrukelige aktiviteter som kun er fordelaktige for toppene i samfunnet. Folket m√• f√• penger for √• bruke penger p√• √• skaffe st√łrre makt og inntekter til toppene.¬†

Blir en kar spist i skogen betyr det lite for den spiste hvem som drepte ham.  Det eneste som kan redde han er hans individuelle frihet, hans viten, hans redskaper. 

Staten vil utvikle seg mer og mer til noe som fjerner litt og litt av rettigheter, og byrdebelegger oss litt og litt mer over tid. Finanskapitalismen er statens "bror". 

Skynet. 

 

 

 

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg