Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Marx om finanskapitalisme

NYTT TEMA
Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
09.04.13 19:20

Interessant hvordan Sraffa hadde påvirkning på Wittgenstein:

http://www.nordicwittgensteinreview.com/article/view/NWR-1_2012-Venturinha

Leste i dag at Sraffa hadde vært veldig kritisk til deler av Chomsky sine tidlig lingvistiske arbeider, noe Chomsky fikk erfare i en samtale med Sraffa.

Sraffa virker i det hele tatt som en veldig skarp teoretiker, skulle gjerne visst mer om denne herremannen.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
09.04.13 19:27

På leting etter bøker om Sraffa (som det var dårlig med til normale priser), kom jeg over denne av Alessandro Roncaglia, The Wealth of Ideas: A History of Economic Thought, som virker svært omfattende (se innholdsfortegnelse):

http://www.amazon.com/Wealth-Ideas-History-Economic-Thought/dp/0521691877/ref=sr_1_2?s=books&ie=UTF8&qid=1365528261&sr=1-2

Kanskje enda en bok å sette på leselisten...

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
09.04.13 19:29

Les forresten kritikken på boken, blir kritisert for å være "biased": «Kool Aid for Sraffa worshippers.»

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
09.04.13 22:36

Syns det var interessante perspektiver her: https://www.youtube.com/watch?v=-eusHpPO0fI

Intersubjektivitet, postautisme, ontologi og økonomi, realisme, etc.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
10.04.13 20:39
Masaniello: Sraffa virker i det hele tatt som en veldig skarp teoretiker, skulle gjerne visst mer om denne herremannen.

Sraffa virker å ha vært kjempeskarp, ja.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
10.04.13 20:40
Masaniello: Syns det var interessante perspektiver her: https://www.youtube.com/watch?v=-eusHpPO0fI

http://www.youtube.com/watch?v=W0dGLEreBrM

Om økonomisk kompleksitet.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
10.04.13 20:42
Masaniello: Dessuten: Det finnes ikke noe endemål i spinozismen, ingen telos, ingen historiens slutt, slik vi kjenner den fra Hegel og Marx, og senere Fukuyama. Historiefilosofisk må vi utradere Hegel fra Marx, og gjøre plass for Spinoza. Althusser og franske strukturalister startet dette arbeidet, men de var altfor påvirket av marxologisk ortodoksi i sin samtid, av Lenin, Stalin, og Mao. Dette må også utraderes fra marxismen som filosofi, for at det skal kunne bli en relevant filosofi igjen.

Enig i alt dette.

Marxismen vil kanskje dømmes annerledes når vi etterhvert beveger oss bort fra blokkene fra den kalde krigen.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
10.04.13 20:43
Masaniello: Men der han er sterkest er i beskrivelsen av de vilkårene mennesket streber å frigjøre seg fra, som i siste instans er seg selv. Han spør hvorfor mennesket går til krig for et annet menneske (en konge), eller enda verre, en abstrakt størrelse (nasjonen). Han spør hvorfor mennesket ønsker sitt slaveri som om det var deres frihet.

Svært interessant! Kan bok 3 og 4 leses uten dyp forståelse av de forutgående bøkene?

Både Etikken (norsk oversettelse) og Tractatus (engelsk oversettelse) står på hylla her, men kan ikke hevde å ha brukt noe særlig tid på dette. Har primært vært interessert i Spinoza for hans geniale religionskritikk (på teologenes premisser følger det at Gud er naturen selv).

Har også en periode vært opptatt av Spinoza sitt forhold til frihet og determinisme, som virker interessant. Glor på Matrix: Reloaded for tiden, hvor orakelet sier til Neo:  "you have already made the choice - now you have to understand it". Dette minner meg litt om Spinoza - vi er frie når vi handler av naturens nødvendighet, samt vier oss til forståelse av denne.

Tar forbehold om at jeg sikkert sier mye dumt om Spinoza.

(Innlegget ble redigert 10.04.13 20:51)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
10.04.13 20:58
Amor_Fati: Kan bok 3 og 4 leses uten dyp forståelse av de forutgående bøkene?

Ja, bok 1 og tildels bok 2 er mindre interessant om du ikke vil gå i dybden i Spinozas metafysikk. Deler av bok 2 kan være relevant.

Tillegget til bok 1 er uansett et fint sted å starte i Etikk.

Siste bok, bok 5, har jeg problemer med å forstå, som mange andre som har lest Spinoza. Siste del av bok 5 fremstår som mystisk. Første del gjør rede for rasjonalitet og frihet, Spinoza sin løsning på problemene som viser seg i bok 3 og 4.

Bok 3 om forestilling og bok 4 om affekt er for meg blitt de viktigste delene i Spinozas tenkning, sammen med TTP og TP.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
10.04.13 21:02

Balibarismen: http://nplusonemag.com/balibarism

Etienne Balibar har en veldig god (og relativt lettlest) bok om Spinoza og politikk, som kan anbefales. Balibar fremstår som meg som en av de mer interessante franske tenkerne i etterkrigstiden, uten at han har fått det helt store gjennomslaget. Spinozist, var han også.

Første avsnitt fra artikkelen sier en del om Balibar i forhold til andre "populære" franske tenkere i dag:

At a debate in southern California in 2007, the French philosopher Alain Badiou informed the French philosopher Étienne Balibar that he, Balibar, was a reformist. “And you, monsieur,” Balibar replied, “are a theologian.” 

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
11.04.13 15:19

Det jeg lurer på er hvorfor disse kommunistene alltid har sine konferanser på kunstskoler og lignende. Det er som om ideen om kommunisme kun er realistisk som del av en kunstinstallasjon, kabaret, etc.

Ellers var dette verdt å lytte til:

http://www.youtube.com/watch?v=RKLl05ypSY4

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
11.04.13 19:55
Masaniello: Det jeg lurer på er hvorfor disse kommunistene alltid har sine konferanser på kunstskoler og lignende. Det er som om ideen om kommunisme kun er realistisk som del av en kunstinstallasjon, kabaret, etc.

Si det.

Foretrekker anarkisme uansett, selv om altfor mange punkere o.l. har satt sitt preg på urban anarkisme.

Jeg tror ikke de autoritære trekkene i marxismen (igjen, ikke Marx) ligger i synet på staten, men i synet på at én bestemt gruppe skal redde verden. I dette synet ligger det et standpunkt om at historiens utvikling kan låses fast. For en anarkist fortoner dette seg annerledes; så lenge det finnes autoriteter, vil det alltid finnes anarkister (noen som står i opposisjon til etablerte maktstrukturer, uansett form).

Vitenskap og filosofi er slik sett et bilde på anarki - nye idéer støter mot de gamle og fornyer dem. Dette er en endeløs, kreativ prosess. Med en gang prosessen låses, har du en autoritær struktur eller en form for ufrihet.

(Innlegget ble redigert 11.04.13 20:00)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
11.04.13 20:04

Konflikter og spenninger vil alltid finnes, men en kan ønske å minimere muligheten for at maktstrukturer låser seg fast og definerer en hel epoke. Det krever sterke individer, og det krever et sterkt fellesskap (disse forsterker hverandre). Slik sett er anarki kreativitet - å kunne bruke sine evner uavhengig av hva slags historisk system en opererer innenfor.

Nå ble jeg visst litt høytsvevende.

 

(Innlegget ble redigert 11.04.13 20:04)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
11.04.13 21:40
Amor_Fati: Jeg tror ikke de autoritære trekkene i marxismen (igjen, ikke Marx) ligger i synet på staten, men i synet på at én bestemt gruppe skal redde verden.

Dette er jo et helt sentralt poeng for Marx, også. Leser du hans tidligere journalisme er dette et av de punktene han går hardest ut på; kritikken av de konservatives syn på frihet, hvor det kun gjelder bestemte samfunnsgrupper. Her er også Marx nærmest opplysningsidealene, han knytter heller frigjøring til menneskets fornuft, til det han mener er felles for alle mennesker uavhengig sosial og økonomisk tilknytning.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
12.04.13 09:35
Masaniello: Dette er jo et helt sentralt poeng for Marx, også. Leser du hans tidligere journalisme er dette et av de punktene han går hardest ut på; kritikken av de konservatives syn på frihet, hvor det kun gjelder bestemte samfunnsgrupper. Her er også Marx nærmest opplysningsidealene, han knytter heller frigjøring til menneskets fornuft, til det han mener er felles for alle mennesker uavhengig sosial og økonomisk tilknytning.

Det er derfor jeg alltid passer på å skille mellom Marx og Marxisme. Det kommer jo også klart frem i manuskriptene at fremmedgjøring gjelder for alle samfunnsklasser - fremmedgjøring består i at krefter som mennesker selv har skapt, skaper oss. Disse kreftene favoriserer noen interesser, og dermed vil noen selvsagt alltid ha mer interesse av å forsvare systemet. Men kreftene "binder" alle.

Imidlertid har det for mange selverklærte marxister vært proletariatet som alene skal være fremskrittets bærere. Dette tankesettet åpner lettere opp for tanken om at en elite skal ivareta proletariatets interesser (leninisme), fordi det aksepterer premisset om at én bestemt gruppering sitter med nøkkelen til friheten.

(Innlegget ble redigert 12.04.13 09:43)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
12.04.13 09:45

Virker for meg som om tanken om fremmedgjøring jeg skrev om over forutsetter en vitenskapsfilosofisk posisjon om at aggregerte størrelser ikke er supervenient på individuell aktivitet - at disse størrelsene kan ha kausale virkninger uavhengig av den individuelle aktiviteten som skapte dem. Men nå skyter jeg sikkert i blinde.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
12.04.13 10:47
Amor_Fati: Virker for meg som om tanken om fremmedgjøring jeg skrev om over forutsetter en vitenskapsfilosofisk posisjon om at aggregerte størrelser ikke er supervenient på individuell aktivitet

Spinoza! (I hvert fall kan han filosofisk underbygge noe slikt.)

(Innlegget ble redigert 12.04.13 10:47)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
12.04.13 13:38

"The Marxian Reading of Capitalism through a Spinozist Conceptology"

http://thefunambulist.net/2013/03/24/spinoza-episode-1-the-marxian-reading-of-capitalism-through-a-spinozist-conceptology/

Apropos dette med "aggregerte størrelser", jeg disktuerte dette en del med min veileder da jeg hadde brukt ordet "aggregat" i en skikketekst. Hun var veldig tydelig på at Spinoza ikke brukte begrepet aggregat, men i stedet komposisjon (compositio). Det klinger på en litt annen måte: hvis vi tenker musikalsk, for eksempel et jazzstykke, har et hvert instrument sin egen frihet i helheten, men helheten er bygget på en slags modalitet, en slags sammensetning.

Det er spørsmålet om forskjellen mellom del og helhet. Floskelen er at helheten er større en summen av sine deler; helheten er ikke bare et aggregat av atomer. Men hva er en del? Hva slags individualitet kan vi snakke om? Autonomi?

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
12.04.13 13:46

Og da bestilte jeg følgende bok, til tross for noe haltende fransk:

http://www.lafabrique.fr/catalogue.php?idArt=530

Greit med flere insentiv til å skjerpe fransken litt.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
12.04.13 19:56
Masaniello: Og da bestilte jeg følgende bok, til tross for noe haltende fransk: http://www.lafabrique.fr/catalogue.php?idArt=530 Greit med flere insentiv til å skjerpe fransken litt.
Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
12.04.13 20:16
Masaniello: Spinoza! (I hvert fall kan han filosofisk underbygge noe slikt.)

Jeg tror ikke vi er flinke nok til å forstå at alle vitenskapelige eller filosofiske størrelser i en forstand er abstraksjoner (eller "metaforer"). Det gjør at vi ser på "atomer" som mer virkelige enn organismer, og individer som mer virkelig enn "samfunnet" etc.

Individer reagerer ikke på summen av alle individuelle handlinger, de reagerer på bakgrunn av et helhetlig "mønster". Betyr det at mønsteret er en illusjon, fordi det skaper en reaksjon som kanskje ikke kan tilbakeføres til summen av delene? Jeg tror ikke det.

(Innlegget ble redigert 12.04.13 20:17)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
12.04.13 20:19
Masaniello: Det klinger på en litt annen måte: hvis vi tenker musikalsk, for eksempel et jazzstykke, har et hvert instrument sin egen frihet i helheten, men helheten er bygget på en slags modalitet, en slags sammensetning.

Og en kan også her snakke om at hvert individuelt instrument tilpasser seg den overordnede atmosfæren som skapes av summen av de andre instrumentene. Det er "atmosfæren" som er relevant kausal faktor her.

Men det er svært interessante (og vanskelige) problemstillinger her. Også relevant ift. økonomi: Her er metodologisk individualisme det rådende tankesettet. Filosofi er viktig i alle vitenskaper, men mest fordi disse vitenskapene ikke anerkjenner at de delvis bedriver filosofi...

(Innlegget ble redigert 12.04.13 20:21)

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
12.04.13 20:22

Vurderer å ta et kurs i antikkens filosofi i høst, vil du anbefale noe slikt? Relevante tenkere er bl.a. Platon, Aristoteles, førsokratikerne, Epikur og Augustin.

(Innlegget ble redigert 12.04.13 20:23)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
12.04.13 21:44
Amor_Fati: Jeg tror ikke vi er flinke nok til å forstå at alle vitenskapelige eller filosofiske størrelser i en forstand er abstraksjoner (eller "metaforer"). Det gjør at vi ser på "atomer" som mer virkelige enn organismer, og individer som mer virkelig enn "samfunnet" etc.

På sett og vis har det vært et uløst problem gjennom hele filosofi- og vitenskapshistorien. Det er i stor grad dette Hegel strever med også, forholdet mellom det partikulære og det universelle, som han menere forenes i ånden. Denne hegelianske løsningen finner vi igjen hos Marx, særlig den unge Marx. Men med en twist.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
12.04.13 21:48
Amor_Fati: Vurderer å ta et kurs i antikkens filosofi i høst, vil du anbefale noe slikt? Relevante tenkere er bl.a. Platon, Aristoteles, førsokratikerne, Epikur og Augustin.

Jeg har ikke noe mer enn grunnemne, hvor vi var innomom Platon og Aristoteles først og fremst. Men det har gode antikkfolk i Bergen, hvis det er der du er, både i filosofi og andre felt (språk, historie, arkeologi).

Jeg har egentlig ikke lest mye antikk filosofi. Jeg har lest Lukrets sine dikt, som da ligger nært opp mot Epikur, og jeg har lest det vi har hatt av Platon og Aristoteles på pensum. Jeg har lenge tenkt at jeg skal gjøre en innsats med Hegels logikk, og at det da kan være relevant å se nærmere på Aristoteles, men det har foreløpig blitt med tanken.

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
13.04.13 07:23
Masaniello: Jeg har ikke noe mer enn grunnemne, hvor vi var innomom Platon og Aristoteles først og fremst. Men det har gode antikkfolk i Bergen, hvis det er der du er, både i filosofi og andre felt (språk, historie, arkeologi).

Jeg elsker Platon. Leste også utdrag fra den Nikomakiske Etikk og Metafysikken på grunnemne, men føler Aristoteles er kjedelig ift. det jeg har lest av Platon. Hørt han er bedre på gresk, though (det er de sikkert alle sammen).

(Innlegget ble redigert 13.04.13 07:24)

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
13.04.13 14:46

Jeg har sansen for noe av Platon, men det er ikke noe jeg bruker mye tid på. Leser det heller som jeg leser tragedier og annen eldre litteratur. Noe der er veldig interessant, Timaois og den slags, og evig aktuelt.

Masaniello
MasanielloInnlegg: 7487
13.04.13 18:04

Etter hvert som man får litt oversikt her, så kan det være interessant å lese Jørgen Sandemose sin kritikk av nyricardiansk politisk økonomi, boken hans "Ricardo, Marx og Sraffa". Sandemose virker som en hardliner blant norske marxister. Jeg har lest hans kritikk av nyspinozismen (Negri og Hardt, først og fremst) tidligere.

Sandemose har en artikkel på Radikal Portal i dag, hvor han kritiserer Anwar Shaikh sin artikkel som tidligere er publisert på nettstedet:

http://radikalportal.no/2013/04/13/anwar-shaikh-og-overflatens-politiske-okonomi/

Amor_Fati
Amor_FatiInnlegg: 285
14.04.13 08:46
Masaniello: Jeg har sansen for noe av Platon, men det er ikke noe jeg bruker mye tid på. Leser det heller som jeg leser tragedier og annen eldre litteratur. Noe der er veldig interessant, Timaois og den slags, og evig aktuelt.

Jeg er ikke interessert i de tidlige dialogene (Menon og den slags), jeg er interessert i dialoger som Theaitetos, Sofisten og Parmenides (også Timaios selvsagt, men klarte ikke å ta til meg denne da jeg leste den). Les første del av Parmenides, hvor "idélæren" vi lærer om på ex.phil. skytes ned på det vakreste tenkelige vis, av Platon selv (eller karakterene hans). Andre del er umulig å forstå, men inspirerte visstnok nyplatonister som Plotin sterkt.

Debatten rundt idélæren minner forresten veldig om diskusjonen av matematikkens fundament i analytisk filosofi, f.eks. Russell's Paradox

Ellers er disse problemstillingene (om det universelle vs. det partikulære) så generelle at de vil være aktuelle så lenge mennesket tenker.

(Innlegget ble redigert 14.04.13 08:49)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg