Ludwig Lachmann

Har fått øynene litt opp for økonomen Lachmann, som var del av østerrikeskolen (!!). Ikke lest noe av han enda, men følger en blogg som er ganske opptatt av ham (http://www.economicthought.net/blog/).

Bare for å sitere Wiki: "He underscored what he viewed as distinctive from that mainstream: economic subjectivism, imperfect knowledge, the heterogeneity of capital, the business cycle, methodological individualism, alternative cost and 'market process'."

Nå ble jeg litt nysgjerrig for  når jeg leser om Lachmann på wiki og det øverste innlegget i bloggen så sitter jeg igjen som et spørsmålstegn.

Står det noen ord foran det spørsmålstegnet? Eller er det bare ren forvirring?

Grunnen til at jeg finner han interessant er i hovedsak at han går imot tanken om "equilibrium" (kan dere økonomer opplyse meg om hvilket begrep som brukes på norsk?) som råder nyklassisk økonomi. I tillegg til at han understreker at markedet er en prosess, som er i endring, består av sykluser, osv. Dette kunne forsåvidt Marx og Schumpeter også ha sagt (de sa det vel, så her trenger jeg ikke nødvendigvis Lachmann - men det er interessant at han sier dette og likevel representerer en skole jeg ikke støtter politisk sett).

Syntes bare det som stod var veldig vagt.

likevekt er det norske ordet.

Om økonomer er for optatt av likevekt vet jeg ikke. Men kan du forklare litt mer hva kritikken går ut på, f.eks ved å forklare noe økonomisk slik at man ser forskjellen mellom en nyklassisk og en ikke-nyklassisk forklaring?

Som sagt, jeg har ikke lest noe av Lachmann enda, jeg bare sier at det virker interessant gitt hans perspektiver.

Kanskje denne kan hjelpe deg, som en introduksjon: http://mises.org/page/1456/Biography-of-Ludwig-Lachmann-19061990-Life-and-Work

"It is only in the most unlikely situation of perfect plan equilibrium, where all plans are consistent with one another, that all plans can succeed. As Lachmann was to emphasize again and again, if different plans were based on different expectations, as must be the case, for example, between competitors, then at most one of the plans can succeed."

"Though Hayek examined expectations at length, he tended to take it for granted that the market process was characterized by some sort of equilibrating tendency in which expectations, and the plans to which they gave rise, were somehow rendered more and more consistent. Lachmann's consideration of the nature of expectations led him to deny this. Expectations are bound to differ and differences in expectations preclude the emergence of equilibrium. The reason why expectations differ across individuals is because the future is unknown and unknowable. To know the future we would have to know the actions of individuals in the future. But all action is based on knowledge and individuals' future actions will be based on their future knowledge. Therefore to have knowledge of the future we would have to have knowledge of future knowledge, which is a contradiction in terms."

"Equilibrium is the centerpiece of much economic reasoning. Lachmann seemed to be pulling the rug out from under the economics discipline. To the mainstream of economic thought he was considered largely irrelevant while to some of his Austrian colleagues he seemed a dangerous radical."

Virker interessant.

Marx og Schumpeter er jo heller ikke(i motsetning til f.eks. nyklassiske keynesianere) likevektstenkere, men legger vekt på økonomien som et system i stadig endring(en prosess, om du vil). Vi kan heller ikke forvente at Marx skulle være likevektstenker, da marginalismen først kom etter Marx(leste en fyr som mente at dette har bidratt til å svekke interessen for Marx som økonom). Disse perspektivene finner jeg veldig interessante, men undervisningen er dessverre stort sett fokusert rundt likevektsbaserte modeller, så selvstudier må til.

Det som er interessant med Schumpeter er at han er opptatt av hvordan det som skjer nå legger grunnlaget for det som skjer senere. For å prøve å være meg på en Whitehead: "The future occasions are immanent in the present occasions" - fremtidens krise/oppgang er allerede immanent i den eksisterende økonomiske strukturen.

Jeg tror jeg kommer til å bli veldig fascinert av økonomisk "kaos" og ikke-lineær dynamikk, når jeg bare får et bedre grep om matematikken, hehe. Venter allerede på Prigogine: The end of Certainty.

Eller Leibniz, monaden er "pregnant with the future".

Den leste jeg i et badekar i Paris våren 2010, hehe. En meget god bok, og introduksjon til Prigogine og komplekse systemer. Jeg tror dette kan være en god innfallsvinkel til økonomifaget (aner ikke om det er folk som jobber med det allerede). Det finnes noen gode introduksjoner til kompleksitetsteori du gjerne må ta en titt i. Sjekk Melanie Mitchell sin Complexity: A Guided Tour. Det er etter hvert skrevet en rekke gode populærvitenskapelig bøker innenfor feltet. Se Roger Lewin, M. Mitchell Waldrop, og James Gleick. Min forståelse for metafysikk er i stor grad influert av disse tingene.

Jeg føler også at det kan være noe der, litt derfor jeg vil lese disse tingene. Jeg tror i grunnen at det å få en forståelse for metafysikk(i mitt tilfelle kommer det til å bli prosesstenkning) vil gi meg et apparat, en måte å tenke på som vil hjelpe meg i studier av ulike systemer, f.eks. økonomi. Et skifte av fokus fra væren(being) til tilblivelse(becoming) må også gjelde her.

Evt. forsøke å gripe enheten mellom væren og tilblivelse, den primære forskjellen.

"The real time-series of economic data do not show the kind of regularity that is predicted by the linear dynamical mechanistic systems. In fact, contrary to the equilibrium theory, irregular frequencies and amplitudes of economic fluctuations are persistent and do not show clear convergence or steady oscillations."

https://www.msu.edu/~prohorov/paper.pdf

- Russisk økonom som jobber ved Michigan, tydeligvis. Han ser ut til å knytte standard likevektsteori til det generelle vitenskapsparadigmet knyttet til Descartes, Newton og den gjengen.

Det virker som om det klassiske verdensbildet gjennomgår en stille revolusjon, men å skifte ut en hel kosmologi tar tid.

Jeg ser at hvis du søker på scholar.google.com på "nonlinear dynamics", "complexity", "chaos", etc., sammen med "economics", så kommer det opp veldig mye, og det strekker seg i hvert fall tilbake til 80-tallet, altså da kaosteori først trådde frem.

Det er helt klart likheter til tenkere som Spinoza og Leibniz når det kommer til denne vitenskapen, og dette var som kjent tenkere som allerede på Descartes og Newtons egen samtid gikk imot kartesianisme og mekanisk materialisme (eller vulgær materialisme, som Marx kalte det).

Her er en artikkel som virker å gi en oversikt over kompleksitetsteorienes inntog i økonomien:

http://ebour.com.ar/pdfs/GENERIC.CPX.pdf

Forfatteren siterer Waldrop (som jeg nevnte ovenfor) som uttaler følgende om Santa Fe Institute (viktigste institusjonen som jobber med kompleksitet):

"they all share the vision of an underlying unity, a common theoretical framework for complexity that would illuminate nature and humankind alike ... They believe that their application of these ideas is allowing them to understand the spontaneous, self-organizing dynamics of the world in a way that no one ever has before -- with the potential for immense impact on the conduct of economics, business, and even politics ... They believe they are creating, in the words of Santa Fe Institute founder George Cowan, 'the sciences of the twenty-first century.'"

Ja, han russeren skrev også det, men det virket som om det ble mindre populært av en eller annen grunn(problemer med empiri eller noe).

Hvis dette er sant, er det i hvert fall spennende ;) Den klassiske fysikken har jo brutt sammen for lenge siden, økonomifaget er i en mye større krise(uten at jeg nødvendigvis sammenligner de to).