Skeptikere har en tendens til å henge seg opp i maksimumsutbredelsen av arktisk sjøis om vinteren. Av maksimumsutbredelsen (mars), minimumsutbredelsen (september), og isvolum, er maksimumsutbredelsen det parameteret som forteller minst om hvordan tilstanden er for den arktiske sjøisen.
Vi kan godt trekke en generell paralell til støy og trender. Maksimumsutbredelsen bærer mer preg av å være støy enn minimumsutbredelsen. Det er fordi minimumsutbredelsen er direkte koblet til mengden gammel sjøis, og isvolum er en god indikator på mengden gammel sjøis.
Denne animasjonen viser tydelig hva som skjer. Legg merke til hvordan den gamle sjøisen forsvinner i aksellerende tempo, og legg spesielt godt merke til hva som skjedde fra 2007 og ut.
Det er helt klart at vind og havstrømmer også spiller en stor rolle, og vi har ikke full oversikt over hvordan disse faktorene spiller inn. Men selv en svaksynt muldvarp bør klare å se hvilken vei det går:
Old Ice Becoming Rare in Arctic.







