Uansett er det etablert faktum at det forekom sekundær begravelse med oppsamling av bein enten i beinkister for velstående eller i brønner for mindre velstående - i perioden frem til templets fall. Den statistiske fordeling av dette, samt eventuelt hvor mange som ikke fikk sekundær begravelse er vanskelig å si.
Men er det så interessant? I tilfellet med begravelse av Jesjua var det to kryssende interesser:
1. Romerne ønsket en mest mulig avskrekkende effekt og så helst at liket ble fortært av åtseldyr og eventuelt at restene ble kastet bort siden
2. De jødiske myndigheter hadde Lovens klare påbud om å begrave en død og hengt person, slik at liket ikke hang over natten. Dette gjaldt selvsagt om det var de samme myndigheter som hadde eksekvert dommen. Annerledes ville det ikke ha vært om romerne var eksekutører.
Spørsmålet er da hvor troverdig evangelistene er. Siden selve henrettelsen og mange andre detaljer rundt den, inklusive samarbeidet mellom Saddukeerne og romerne må ansees som historisk korrekt, er spørsmålet som gjenstår hvilket kompromiss som ble inngått , om overhodet noe.
Det er rimelig å anta at de jødiske myndigheter som et minimum ba Pilatus om nedtakelse eller fjerning av liket for å unngå rituell urenhet over en større religiøs høytid. Dette er legendarisk utsmykket i form av Josef av Arimatea.
Det er også rimelig at romerne gikk med på innrømmelser, siden de fikk ham servert på et fat.
Deretter er det vanskeligere å si hva som skjedde.
mvh
r.