“universet kan jo ikke komme fra ingenting”

Får jeg lov?

Til deg OG Rex:

Definér "ALLTID".

Jeg deler oppfatninga om at tida oppsto med BB - men ettersom tida da ikke går lenger "bakover", så kan jo ikke "ALLTID" defineres til å strekke seg lenger bakover enn til BB. Slik sett har jo Rex dekning for sin oppfatning om at universet ALLTID har eksistert - samtidig så må han mot sin vilje gi deg rett, fordi den forståelsen av ALLTID ikke motsier det du sier...

*humre-humre*

Mvh

BE

Adr.: Dinglende med beina,

13,7 På Gjerdet

Pussig, Rex, at du og jeg er helt enige om noe. Med mindre du er sarkastisk, selvsagt.

For dette er det eneste min begrensede hjerne kan tenke seg.

Veldig mange gode tanker i dette, FinnSannhet.

-Ikke sikker på om jeg forstår alt riktig, men jeg tror egentlig jeg er ganske enig :o)

Hehe, den så jeg ikke komme :-)

Joda, man kan definere universet til ALLTID å ha eksistert siden 13,7 milliarder år er ALL TID som har passert.

Den var jommen finurlig, du :-)

Dette har vel med logikk og meta-logikk å gjøre. Det er velkjent at man ikke kan uttale seg meningsfylt om en 'entitet' ved hjelp av begrepene som er gyldige inne i entiteten.

Et eksempel er at om man koker  poteter i saltet vann, slik at vannet alltid er saltet i gryta, så gir det ikke mening å spørre om gryta alltid har vært saltet.

Man kan til nød hevde at Universet må ha en "kontekst", men selv det er logisk sett vanskelig å begrunne.

mvh

r.

Det er egentlig ikke interesant - siden tid er noe vi har "funnet" på. Tid eksisterer ikke som annet enn abstrakt fenomen i forhold til oppfattelsen av avstanden mellom en hendelse til en annen i et fysisk uttrykk. 

Populærkulturen med talløse tidsreiser har rota til den gjengse oppfattelsen av begrepet. Den som kommer nærmest er kanskje - som vanlig - Stephen King i The Langoliers - hvor disse grådige små kulene med bare kjeft og tenner spiser opp et grått og tomt univers når Øyeblikket  av Virkelighet har passert. Det ER nemlig ikke noe før og etter akkurat nå. (DEN var bortimot genial!) :o)

Skal man forholde seg til noe annet så MÅ vi over på multivers konseptet - noe jeg rådigger -  og muligheten for å observere vårt univers utenfra - noe som må foregå i et annet univers og virkelighet.

Men siden "NÅ" kan defineres som et endelig uttrykk ("det er nemlig ikke noe før og etter akkurat nå.") samtidig som vi vet at det finnes "I GÅR" og "I MORRA", vil jo multivers like gjerne være spredt utover et ukjent antall "NÅ" som et ukjent antall "HER"... eller både "NÅ" og "HER"...

Multivers fascinerer meg også - og - mind you! uten at jeg skal påberope meg NOEN form for realkunnskap om emnet - er en tanke som har fulgt meg i vel 40 år, og da både i tid og rom (selvfølgelig! en logisk følge av "tidrommet"). Det er det eneste som "bekymrer" meg vedr. det å dø - "jeg skulle gjerne ha visst ENDA litt mer..."

:o)

Mvh

St. BE

(jada, jeg har røyka - litt - og tatt en ørliten Talisker single malt)

Dette er ikke riktig. -Slik jeg tenker..

I går -har eksistert.
I morra -vil eksistere. (Håper man ;o)
NÅ!!! - Eksisterer....

-Det finnes altså ikke noe i går & i morra, idag.. :o)

Hhe.. vel, fortiden ble nok til i samme stund som BB oppsto ut fra intet, men hva da med den framtiden som alltid ligger før den fortid som har sin begynnelse i dette Nu som er tidløst sin dør ?

Det kan jo hende at i hva vi kaller framtiden ligger et potensiale, tilbud eller sagt med annet ord lik en "mulighet" som bare venter på å bli realisert i tid og slik ved hva vi kaller energi og materie.

Før noen som helst energi og materie med bevegelse og derfor med tid og rom ved seg kan oppstå, så må det være tilstede hva vi kaller et Potensiale for at dette kan skje.

Det aner meg starkt at dette "Potensialet" er hva som i skriften av Johannes kalles "Ordet" i begynnelsen, det Ord som ved tidens ende er Gud Selv realisert i materien som sin bolig/telt.

Om det da er slik at tidens ende er hva som er før tidens begynnelse.. så er det jo Gud Selv som er vårt høyeste Potensiale kalt "Ordet"

Og i så fall vil vår Gud Selv være Alt i alle som lever der tiden ender og evighetens vesen står som alene tilbake som fylden i alle levende mennesker, altså den evighet som fra begynnelsen er lagt i våre hjerter for at vi skal kunne søke og så finne den mens vi lever i et legeme av jord.

Hhe.. det gjenstår å se om vi da tar i mot det tilbud som ganske snart vil komme til et hvert levende menneske på denne jorden slik som for lenge siden har blitt lovet.

Jeg snakker da om det tilbud som er å bruke visdommen til å søke Guds Visdom.. den Klarhetens Lys som er Sannheten Selv, og som kan sette mennesket fri fra alt som har med denne verdens løgner og illusjoner å gjøre.

Den som venter på noe langt Godere en godt, kan jo få det..:)

Hmmm - NÅR skrev jeg det innlegget du besvarer?

I går, nei? Langt i fra. Ifølge deg finnes ikke "i går" ("Det finnes altså ikke noe i går & i morra, idag"), og du kan neppe referere til noe som ikke finnes...

At gårsdagen HAR PASSERT, betyr ikke at den ikke eksisterer. At 17. mai IKKE har passert, betyr ikke at den ikke eksisterer. At jeg under min tur fra Oslo til Trondheim kan si at "Hamar er passert", betyr IKKE at Hamar ikke eksisterer. Tid og rom er dessuten begge integrerte deler i romtiden, så du kan ikke skille det ene fra det andre. At det er umulig å dra tilbake til i går, endrer ikke det. 17. mai er du allerede i ferd med å dra FRAM til, så jeg går ut fra at du også forholder deg til at den datoen finnes.

:o)

Mvh

St. BE

Nå vandrer du igjen, Narad - har jeg ikke sagt du skulle ligge unna den soppen?

:o)

Mvh

St. BE

...og den som venter på noe godt, kan fort bli lei...

Mvh

St. BE

For meg blir energi nøkkelen. Energi har eksistert i all evighet, og kan ikke forgå. Den skifter bare til ulike tilstander.

Energi har ikke noen form i tid og rom. Den er bare tilstedet i alt og alle ting.

Før BB var det energi, og ved BB skiftet energien tilstand, og skapte det vi kan observere som universet idag. Inkludert oss selv. Vi er energivesener. Og følgelig et bilde av skaperkraften, som skapte oss, og universet, som en ny tilstand av energi.

Prosessen med stadige sykluser av energi, som skifter tilstander foregår kontinuerlig, og vil fortsette til evig tid. Så også med vårt energivesen, som har en kort tilstand i "kjødet", for så å gå over i en annen tilstand.

Om "kjødets" syklus kan gjentas er mulig å forestille seg. Ettersom universet utvikler seg i et uendelig antall sykluser, og gjentagelser/iterasjoner. Men det blir aldri likt slik det har vært tidligere. Alt er i en uendelig utvikling, og endring.

Og så kan vi spekulere på hvor tilfeldig dette er. Menneskets samlede kunnskap og stadige søken etter mer viten, har gitt oss en viss forståelse av hvordan energi fungerer. Vi kjenner noen av de naturlover som gjelder, og lærer stadig mer om dem.

Denne lovmessigheten vi kan observere tilsier at intet skjer helt tilfeldig, selv om vi kan oppleve det slik, i et kort tidsperspektiv.

For oss i en "kjødelig" tilstand av energi, så er det ganske påkrevet å vise respekt og ærbødighet for denne skaperkraften. Gjør vi ikke det vil vi bli utsatt for lidelse og død. I alle fall så lenge vi er i "kjødets" tilstand av energi. Vi kan hele tiden observere de voldsomme virkninger naturkreftene har omkring oss. Å vise respekt, og ærbødighet, for slikt er grunnleggende for vår overlevelse i kjødet.

Om noen velger å kalle denne skaperkraft og prosess for gud, og guds lover/vilje. Så ser jeg ikke noe galt i det. Vi gjør oss til stadighet ulike forestillinger i vårt forsøk på å forstå. Våre forestillinger er avhengig av den erfaring, og visdom vi klarer å tilegne oss, og i så henseende er vi ulike i vår evne til det.

Jo mer vi lærer, og jo mer vi vet, jo riktigere blir forestillingene i min bok. Og av den grunn kan jeg ikke begrense meg til forestillingene gjort for tusenvis av år siden. Boka må stadig oppdateres, og revideres med den samlede viten.

Jeg har stor respekt for historiens vise menn, som til ulike tider har virket som læremestre i å forstå. Og som har gitt veiledning i hvordan vi skal vise respekt, og ærbødighet for skaperkraften. Jeg ser at de har hatt en unik innsikt og visdom. Særlig i forhold til den samtid de virket i.

Det eneste stedet gårsdagen 'eksiterer' er i hodet ditt, som et minne.
Morgendagen eksisterer også kun i ditt hode, som et 'håp'..

Akkurat NA! -eksiterer.. Og ikke noe mer/lenger enn akkurat NA!

Nå, nå...

Mvh

St. BE

Godt innlegg, og godt skrevet. Tommel avsendt.

Jeg er ikke helt enig i riktig alt du skriver, men innlegget var likefullt godt.

Mvh

St. BE

Jeg vet det er mange vitenskapsmenn som deler ditt synspunkt.
-Men jeg tror altså det er feil.

-Min ateistiske venn .. :o)

Jeg synes denne mannen har et fruktbart synspunkt:

"The question is: is the way the universe began chosen by God for reasons we can't understand, or was it determined by a law of science? I believe the second."[63] He adds, "Because there is a law such as gravity, the Universe can and will create itself from nothing."[64]

http://en.wikipedia.org/wiki/Stephen_Hawking

"ALLTID" kan IKKE defineres til å gjelde bare tilbake til 13, 7 milliarder år siden. 

Det er en begrensning av "ALLTID". 

"ALLTID" er "ALLTID". 

Og ikke noe som er tidsbegrenset!

: Rex 

Hawkins er verdt å høre på. Men det blir ikke helt avklart av det utsagnet.

Hvem ga egentlig loven om gravitasjon? Var det vitenskapen, eller noen annen?

Gravitasjon må åpenbart ha eksistert lenge før noen vitenskap. Vitenskapen gjorde kun en oppdagelse, og fikk viten. Meg bekjent kan ikke vitenskapen finne opp noen naturlov, som ikke allerede er i virksomhet.

Mon tro det?

Akkurat nå, er en konsekvens av før. Hadde ikke før blitt som det ble. Så ville ikke nå vært helt som du opplever det nå.

Før er altså endel av nå. Og nå er endel av det som kommer.

Man kan ikke isolere, og blinke ut nå, og tro at det kan adskilles fra før og etter.

Takk for den!

Det er ekstra stas å få skryt av dem som ikke er enig med meg :)

Det viser respekt, og gir respekt, som motreaksjon. En sjelden blomst, og verdt å ta vare på.

hhe, ja, det kan nok stemme min venn, men nå snakker jo jeg om å vente på hva som er langt Godere enn godt..

..altså Det som aldri blir lei av å vente på at vi søker dets sted i dypet av våre hjerter..:)

Orden leder til kaos. Det er egentlig den faktoren som løser mange problemer innenfor fysikken. Antakelig er det denne faktoren som har en rolle i skapelsens øyeblikk. I teorien finnes det ingen større matematisk orden enn summen 0 (ingenting). Spørsmålet jeg ville stille meg selv er hvorvidt komplett orden (ingenting) kan bryte ut i kaos (mørk energi, gravitasjon, stjerner, osv).

Den store drivkraften for Universets ekspansjon er jo mørk energi, som forlengst har vunnet over gravitasjon. I teorien kan man si at mørk energi har vunnet slaget med gravitasjon for lenge siden og at Universets eksistens vil bli utslettet med sikkerhet pga. denne mystiske kraften. Vi vet at mørk energi eksisterer fordi vi kan måle hvordan den påvirker galaksenes bevegelsesmønstre og det faktum at de forflytter seg fra hverandre raskere og raskere (eksponensielt).

Universet i seg selv var før det store smellet det nærmeste man noensinne kan ha kommet til fullstendig orden og hele Universets livsspenn er basert på nedbrytning. Antallet stjerner som blir skapt blir mindre, galakser vil bli færre, osv. Til slutt snakker man om at atomer vil bryte sammen. Hva oppnår man når alt forsvinner? Fullstendig orden, igjen? Om det var utgangspunktet til å begynne med, hva satte så igang skapelsen av Universet? En tilfeldighet som i teorien var uendelig usannsynelig?

Dessto grundigere du leter dess mindre sikker blir du på det du trodde du visste. Du får mer kunnskap men blir aldri helt klok bestandig. Personlig velger jeg å akseptere livets sirkel. Som består av tre stadier: fullstendig orden (intet) skapelsen (en tilfeldighet som er umulig å forklare fullstendig) og nedbrytning (tidens ferd, da sannsynligheten tilsier at det er lettere å bevege seg fra orden til kaos enn omvendt).

Det er iallefall hva jeg sier til meg selv inntil en eller annen Mensa-nøtt kan knekke koden og forklare meg alt om alt og ingenting.

Hei

fint og interessant innlegg.

Jeg tror at utgangspunktet for ditt spørsmål her blir feil. Saken er den at begrepet "evighet" forutsetter at tid ikke finnes. Altså, før universet ble skapt (ble til), så fantes ikke målbar tid. Om Gud er fra evighet og er for evig, da betyr det at Gud ikke er bundet opp av tid eller naturlover. Han er utenfor dette. I jødisk og kristen (sannsynligvis også i muslimsk) tro så er Gud nettopp dette. Han har absolutt ingen begrensninger, hverken i tid, sted eller viten. Derfor er det også umulig å bruke såkalte "vitenskapelige" regler på han. Vitenskapen er og vil alltid være begrenset av mennesket, siden det er en menneskelig "aktivitet". Og dette er også kjernen til hvorfor debatten om Gud blir så vanskelig. Ateisten krever vitenskapelige beviser for Gud, mens per definisjon lar det seg ikke gjøre...Derav snakkes det om tro, som altså er det "redskapet" vi bruker for å kunne "oppleve" Gud.

vh

Håk

Med andre ord kan den ikke bevises i seg selv?

Husk på at det er ikke sikkert "ALLTID" i den betydninga er særlig relevant. Om nå tida ikke går lenger tilbake enn til minus 13,7 mrd. år - hva skal vi da med "ALLTID" i en annen betydning?

Ooog - før du svarer (by all means, for jeg er ikke egentlig så jævla uenig i det du skriver, men vi begynner å nærme oss kvantefysiske størrelser her, og da bør en vel være rimelig forsiktig med å uttale seg bomsikkert...), tenk også over følgende: hva om tida - eller tidsskalaen - er logaritmisk oppbygd, og du aldri kommer til null? Kvantefysikk beskriver svært forenklet hvordan ulike størrelse kan fastsettes ved minstekvant - la oss nå si at tida også kan deles opp i minstekvanter, og ikke mer. Vi får da ikke en jevn "tidsstrøm", men en tikking omtrent som i ei gammal vekkeklokke. La oss nå videre anta at ett slik minstekvant f. eks. er varigheten av 10^^-47 sekunder, og at den ikke kan deles opp i mindre "biter" enn det - og "vår" tidsskala starter på 1 tidskvant, ikke 0...

Ut fra dette - definér "ALLTID".

Mvh

St. BE

:o)

Mvh

St. BE

Det er bevist matematisk at det eksisterer en kraft som påvirker Universet på denne måten. At det er mørk energi kommer av at man ikke kan se kraften på særlige måter utenom dette (derav navnet).

I teorien fungerer gravitasjon på nøyaktig samme måte. Du kan bare se kraften 'gravitasjon' utifra observasjoner av gjenstander som i seg selv ikke er gravitasjon men tilegner seg den naturkraften. Du kan se mørk energi på samme måte som du kan 'se' gravitasjon.

Kall det Gud du. Ikke at jeg tror på Gud et eneste sekund, men hold muslimenes begrep utenfor.