Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Sikkerhetskontroll ved Himmelporten?

NYTT TEMA
-Senior-
-Senior-Innlegg: 2750
11.01.17 01:16

Da jeg har vært på flytur i jula, har jeg måttet gå igjennom diverse porter som er utstyrt med sensorer av ymse slag, for å se om jeg tilfeldigvis skulle ha noe skummelt på meg - en kniv eller pistol eller noe slikt.

Men siden jeg ikke har for vane å gå å drasse på slikt jern-skrammel, mente jeg å komme igjennom den første porten uten det minste lille pip.

Men der tok jeg grundig feil gitt! Det ulte og pep noe skrekkelig! Den uniformerte vakten sendte meg et mistenksomt blikk, og det samme gjorde folk rundt meg. Ja, det var rett og slett litt pinlig, syntes jeg.

Heldigvis var min meget fornuftige kone i nærheten, og ropte til meg: Du glemte ta av deg belte! Javisst gjorde jeg det! Og uten belte kom jeg igjennom uten det minste pip, og vakten smilte fornøyd til meg - og takk for det!

 

Senere begynte jeg å fundere litt på disse sikkerhetskontrollene, og som den bibel-tenkende personen som jeg er, slo den tanke ned i meg:

Mon tro om det er slik det en gang vil bli ved Himmelporten - at en og en blir grundig sjekket, og at noen kommer igjennom og andre ikke?

Jo, det gjør jo faktisk det. Det står ganske mye om åpne og stengte dører og porter i Bibelen.

F.eks. i Luk.13,24-25 står det om en dør som er åpen, men som blir stengt etter en tid.

Og i Åp. 21,27 ser vi at det er avgjørende å ha sitt navn skrevet i Livets bok hos Lammet.

 

Hva tror du?

Kommer vi alle inn himmelporten uten sjekk av noe slag - eller blir det en utsiling, en form for sikkerhetskontroll, om du vil?

 

 

 

 

sanila
sanilaInnlegg: 34058
11.01.17 11:03
-Senior-: Det står ganske mye om åpne og stengte dører og porter i Bibelen.

Om man  ser det ut for troen på karma, altså at sjelen lever mange liv. Da er disse tjek point på jorden, eller hvilken planet man nå befinner seg på  til enhver tid.

Så  gir barne sangen  "Du skal få en dag i morgen " straks en annen og større mening.  Man kan neppe lurer Gud. ( eller det karmiske råd ) hva man  nå måtte tro eller hvilke ord man bruker.

Karma er ikke en straff, men en skole, for at sjelen skal utvikle seg til at nå sitt høyeste mål , der for alle er satt  fra tidenes begynnelse.   

 

Zpiff
ZpiffInnlegg: 17663
11.01.17 11:26
-Senior-: Kommer vi alle inn himmelporten uten sjekk av noe slag - eller blir det en utsiling, en form for sikkerhetskontroll, om du vil?

En går først gjennom en port som henviser til to heiser, der den ene går bare nedover, og der den andre bare oppover. 
Fritt valg (trenger ikke engang å velge å bruke noen av heisene) -ditto ingen sjekk og/eller sikkerhetskontroll, og destinasjonen er uansett slik en kan ønske seg den. 
 
Free fantasy ®™©℗№∞ 

-Senior-
-Senior-Innlegg: 2750
11.01.17 12:12
sanila: Så  gir barne sangen  "Du skal få en dag i morgen " straks en annen og større mening.  Man kan neppe lurer Gud. ( eller det karmiske råd ) hva man  nå måtte tro eller hvilke ord man bruker. Karma er ikke en straff, men en skole, for at sjelen skal utvikle seg til at nå sitt høyeste mål , der for alle er satt  fra tidenes begynnelse.

Så du mener da altså at ALLE uansett får en ny sjanse om man skulle bli stoppet første gangen?

 

sanila
sanilaInnlegg: 34058
11.01.17 12:23
-Senior-: Så du mener da altså at ALLE uansett får en ny sjanse om man skulle bli stoppet første gangen?

.

sanila
sanilaInnlegg: 34058
11.01.17 12:25
Zpiff: En går først gjennom en port som henviser til to heiser, der den ene går bare nedover, og der den andre bare oppover.

  Der er ingen heis der kun går opp i høyde og ingen heis der  kun går i dybden -

sanila
sanilaInnlegg: 34058
11.01.17 12:27
Zpiff: Fritt valg (trenger ikke engang å velge å bruke noen av heisene

 

Status Q er også et valg.  Man skal bare ikke regne med at den øvrige  verden står stille for det.

BlackEagle
BlackEagleInnlegg: 39403
11.01.17 16:07
-Senior-: Senere begynte jeg å fundere litt på disse sikkerhetskontrollene, og som den bibel-tenkende personen som jeg er, slo den tanke ned i meg: Mon tro om det er slik det en gang vil bli ved Himmelporten - at en og en blir grundig sjekket, og at noen kommer igjennom og andre ikke?

Har jeg fortalt deg om programvareselgeren?

Jeg har postet den to-tre ganger tidligere, men jeg husker ikke om du var til stede i de trådene - gi meg et hint, om du ikke har sett den!

Godt nyttår, forresten!

Mvh

BE

BlackEagle
BlackEagleInnlegg: 39403
11.01.17 16:09
sanila: Der er ingen heis der kun går opp i høyde og ingen heis der  kun går i dybden -

...og om det var, kan man jo komme i heisen for slikt...

Aurorabliss
AurorablissInnlegg: 5640
11.01.17 16:26
-Senior-: Hva tror du? Kommer vi alle inn himmelporten uten sjekk av noe slag - eller blir det en utsiling, en form for sikkerhetskontroll, om du vil?

tror du ikke at sjelerr befinner seg i en helt annen sfære enn den jordiske, materielle og dermed flyter over i det evigee, uansetthvor eventuelle grenser er like flytende?

 

Jenji
JenjiInnlegg: 4991
11.01.17 17:26
sanila: Karma er ikke en straff, men en skole, for at sjelen skal utvikle seg til at nå sitt høyeste mål , der for alle er satt  fra tidenes begynnelse.

Er det i Hinduismens ånd du taler eller Buddhismens vei du går siden du mener Halleluja gjør blind?

Jenji
JenjiInnlegg: 4991
11.01.17 18:00
-Senior-: Hva tror du? Kommer vi alle inn himmelporten uten sjekk av noe slag - eller blir det en utsiling, en form for sikkerhetskontroll, om du vil?

Strid, betegnes her som en hel hjertes innsats.

Grunnteksten bruker «agonizesthe» Stride, Kjempe med livet som innsats  

1 Tim 6, 12 Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner.

1 Kor 9, 24 - 25 Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den!

25 En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner.

Flp 3, 14 og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

 

Det er innstillingen det tales om når en trår i Gud tjeneste med Guds rike som mål vil utgangen bli et evig liv. 

sanila
sanilaInnlegg: 34058
11.01.17 18:23
Jenji: Er det i Hinduismens ånd du taler eller Buddhismens vei du går siden du mener Halleluja gjør blind?

Nei., ikke spesielt.

(Innlegget ble redigert 11.01.17 18:26)

-Senior-
-Senior-Innlegg: 2750
12.01.17 01:14
BlackEagle: Har jeg fortalt deg om programvareselgeren? Jeg har postet den to-tre ganger tidligere, men jeg husker ikke om du var til stede i de trådene - gi meg et hint, om du ikke har sett den! Godt nyttår, forresten!

Godt nyttår, ja ;) 

Programvareselgeren har jeg ikke hørt om, nei.

 

 

 

Tro
TroInnlegg: 929
12.01.17 01:52
-Senior-: Programvareselgeren har jeg ikke hørt om, nei.

Presten spurte hvorfor selgeren som kom samtidig inn, fikk så mye finere rom med bedre utsikt og førsteklasses service. Jo du skjønner, det er mange prester her inne, men dette er den første selgeren her inne!

Tro
TroInnlegg: 929
12.01.17 02:01
-Senior-: Hva tror du?

Jeg tror det er mye i det at dører åpnes/lukkes. Døren åpnes langsomt og tillitt bygges slik et frø blir til et tre og gir frukter, men det hogges fort ned. Dette gjelder enkeltmennesker, men også større grupperinger av mennesker og likeså menneskeheten, jfr vårt ansvar for å ta vare på jorda og livet. 

sanila
sanilaInnlegg: 34058
12.01.17 07:55
-Senior-: står det om en dør som er åpen, men som blir stengt etter en tid.

Dør=  port= portal om man ser det fra et annet nivå en individets .

Matrix/mørkets fyrste, mørke portal eller lyset Gud.

 

Remiel
RemielInnlegg: 3413
12.01.17 08:20
-Senior-: Hva tror du? Kommer vi alle inn himmelporten uten sjekk av noe slag - eller blir det en utsiling, en form for sikkerhetskontroll, om du vil?

Det er grenseløs innbilskhet å tro at den personligheten man har utviklet i ens jordiske liv skal fortsette i all evighet.

BlackEagle
BlackEagleInnlegg: 39403
12.01.17 08:58
-Senior-: Programvareselgeren har jeg ikke hørt om, nei.

Da kommer den her:

Jeg vet ikke hvilken erfaring dere har med programvareselgere. Ofte lover de litt mer enn de kan holde, men har gjerne med seg en DVD for å vise fram ”brave, new world”. Men dere har kanskje hørt om programvareselgeren som avgikk ved en så alt for tidlig død?

For mange år siden var det en fyr som reiste rundt og solgte programvare. Under sine besøk informerte han på aller beste måte sine potensielle kunder om hvilke undere programvaren kunne utrette (miraklenes tid var den gangen ikke forbi). Særdeles bra ville neste versjon bli! Solgte bra gjorde han ôg, men en dag glemte han rett og slett å våkne – trolig på grunn av noen fiksfakserier med noen pulsårer ved hjertet e. a., ikke veit jeg helt sikkert.

Nå – da han omsider våkna, sto han utenfor en høy port som var utsmykket med perler både her og der. Da han kom i skade for å se seg til sides, oppdaget han til sin forskrekkelse at det var relativt høyt ned, hvorpå han som den med sunn logikk utrustede fyr han var, straks skjønte at han med en viss sannsynlighetsovervekt ikke lenger befant seg på jorda. Etter litt rask hoderegning kom han til at han pinadø måtte være dau, og at porten i hans umiddelbare nærhet trolig var det han hadde hørt omtalt som ”Perleporten”.

Flere frustrerende beregninger seinere fant han til sin forskrekkelse ut at ikke var det stige ned, og ikke hadde han returbillett, så det var lite trolig at han kunne komme seg helskinna ned på jorda igjen. Dette førte i sin tur til at han til slutt innså at han ikke hadde noe annet valg enn å banke på døra – der ute hvor han befant seg, kunne han jo ikke bli værende i all evighet – regnet gjorde det også, så han begynte faktisk å bli litt små-frøsen.

Som sagt så gjort – etter å ha tatt mot til seg, nærmet han seg forsiktig den digre døra – eller porten (”gjør Døren høi, gjør Porten vid” osv., som på en eller annen pussig måte synes å stå i en slags motsetning til ”den smale sti” – but whatever) og banket forsiktig på. Men det var ingen reaksjon å spore, så han banket på en gang til; litt hardere. Det var fortsatt ingen reaksjon, så han begynte naturligvis å lure på om han var lempet av på feil holdeplass – dét ville jo ikke være så rart; med det levnetsløpet han hadde bak seg – noen seine kvelder hadde det jo blitt, og han kunne ikke nekte for at det hadde blitt et par konjakker underveis. At han også hadde noen få damebekjentskaper i tillegg til henne han hadde vært gift med, håpet han skulle kunne forbigås i stillhet, men man vet jo aldri. Derimot gikk det litt kaldt nedover ryggen hans da han kom i tanker om at sjefen – enten det nå var denne eller hin – kunne ha fått for seg å gjennomgå reiseregningene hans. Dét var kanskje verre enn at ikke riktig alt han hadde røyka opp gjennom årene, var forskriftsmessig tolldeklarert ved innførsel!

Nåvel – denne fyren var ikke av dem som ga opp uten videre, så han mannet seg opp og banket en gang til. Det var fortsatt ingen reaksjon, men nå syntes han at han hørte lyder der inne, så han la øret inntil treverket og holdt pusten. Jo da; det var en eller annen slags ”commotion” - for å bruke et nynorsk uttrykk - som foregikk der inne. Dermed knyttet han neven og banket nok en gang, men denne gangen så hardt at det ga gjenlyd i muren ved siden av døra.

Langt om lenge kom en fyr og gløtta på døra, myste på selgeren og så seg mistenksomt rundt. Selgeren syntes han dro kjensel på fyren, men klarte ikke å plassere ham riktig med én gang. Han hadde en slags kjortel (som en gang kanskje hadde vært hvit) på seg med et tau rundt livet, og på tauet hang det et digert nøkkelknippe. Kjortelen var slett ikke helt ren, så selgeren – det var flere rustrøde flekker på den; akkurat som han hadde fått noe blodsprut på den. Oppå hodet på fyren satt en gul ring av noe slag (ikke helt i vater), og jammen skimtet han da visst fjær bak den ene skuldra hans også.

– Hva vil du? spurte figuren – ikke altfor elskverdig. Selgeren presenterte seg høflig, og lurte på om han aller nådigst fikk komme inn – det regnet jo! Fyren presenterte seg tilbake og fortalte at han het Petter, og at jo da, selgeren kunne bare komme inn, men om han ikke likevel kunne vente noen minutter – de hadde det litt travelt inne der akkurat nå. Men selgeren kunne inntil videre få låne en paraply mot regnet, om det var i orden? Eller rettere sagt leie mot et mindre gebyr – taksten var 30 sølvpenger pr. time – man hadde jo utgifter, må vite, og på en eller annen måte måtte jo utgiftene dekkes!

Selgeren trakk resignert på skuldrene, og svarte at han hadde vel ikke noe særlig valg – det var jo Petter som hadde nøkkelen. Men – om ikke hr. Petter kanskje i all nådighet kunne åpne et vindu til så lenge, slik at han fikk kikket inn og forberedt seg på det som skulle komme?

Hr. Petter nikka kjapt – litt stressa, syntes selgeren – og sa at jo da, det kunne la seg gjøre – men det ville som sagt ta noen minutter før han kom tilbake. Dermed forsvant han inn, smelte igjen døra og låste. Like etterpå så selgeren at et vindu ble åpna. Han slo opp paraplyen og gikk nærmere. Vel plassert rett utenfor vinduet kikka han inn. Der var det pent og rent inne, stille og fredelig med fjern salmesang og svak harpemusikk i bakgrunnen. De spilte riktignok ingen av selgerens favorittmelodier, kunne han høre. Innimellom svevde det noen skikkelser forbi på noen små skydotter; alle kledt i hvite kjortler og med den merkelige gule ringen på hodet. Bak på ryggen hadde de da visst noen små vingestubber også – kunne han forvente å få egg til frokost her, kanskje?

Etter noen minutter uten at det skjedde noe mer, gjespet han. Han begynte å kjede seg, men nå hadde det sluttet å regne, så etter å ha børsta bort det meste av vannet med hendene, satte han seg på en benk som sto ute der. Det så da visst greit ut der inne, tenkte han – men han kom nok til å savne Ozzy Osbourne.

Ti minutter seinere kom hr. Petter ut i døra igjen. Denne gangen var han bustete på håret, og den gule ringen på hodet satt helt på snei. Kjortelen var mer skitten enn forrige gang, og det var da jamen store, ferske blodflekker på den, også? Fyren var i alle fall svett og rød i ansiktet og tydelig stressa. – Hei du! ropte han. – Kan du vente noen minutter til – du skjønner det har vært en jævla buss-ulykke nede her, så vi må nesten ekspedere dem først – noen av dem har det rimelig travelt! Vel, selgeren på sin side hadde mer enn nok tid – evigheter, for å være helt nøyaktig – så det var selvsagt helt i orden for ham. Men, lurte selgeren på, om ikke hr. Petter kunne ordne det slik at han fikk tatt en tur ned i kjelleren eller underetasjen for å sjekke ut forholda der også? Da fikk han jo et slags sammenlikningsgrunnlag, og det kunne jo være greit, mente han. Hr. Petter syntes det hørtes ut som en dårlig plan og et utenkt ønske, men etter en tids akkedering ga han etter, dytta selgeren inn i heisen som plutselig materialiserte seg og trykka på en knapp som var merka ”U”.

Bare noen sekunder seinere gikk heisdørene opp, og selgeren kikka forsiktig ut – han ville jo ikke brenne seg, må vite! Men til hans overraskelse så han ikke spor av skjærsild, evig pine og tænders gnidsel – derimot hadde han landa på ei flott sandstrand med blått hav bare noen meter fra der han sto, 25 grader pluss, feit Black Sabbath-musikk på full vreng, hundrevis av flotte damer – og en velutsyrt bar rett på hans høyre side. Etter å ha forstått hva han så, skyndte han seg bort til baren og bestilte en paraply-drink.

Av en eller annen grunn ble han sittende der lenge, men fjorten paraply-drinker seinere (hva skulle man nå med konjakk in the first place?) ble han plutselig revet ned av stolen og dytta bestemt inn i heisen igjen. Sekundet seinere (men han hadde klart å få med seg en ny paraplydrink) gikk døra opp, og han steg ut foran den tidligere besøkte porten. Hr. Petter sto alt på trammen og venta på ham, og nå hadde han tydeligvis både skifta klær og fått pussa seg opp litt ellers også. Den gule ringen satt nå prydelig på plass uten å helle til noen kant. – Ja, nå er vi klare til å ekspedere deg – bare kom med her! sa hr. Petter med mild stemme. Dermed så snudde han seg  og holdt døra åpen for selgeren. Men nå hadde selgeren både sammenlikna de to alternativene og fått tenkt seg om – han mente forresten at han hadde tjangs på henne som satt ved siden av ham i baren – og var ikke lenger så ivrig på komme inn i toppetasjen. – Hei, vent nå litt! sa han. – Du schjø-hikk-ønner at jeg hikk-ikke gidder det der! Hr. Petter så morskt på ham – kom han her og snøvlet?

Omsider fikk selgeren forklart at etter grundige overveielser der han hadde vurdert både pro et contra, hadde han tatt en flertallsbeslutning (han hadde sneven av schizofreni) om at han ville ned i underetasjen igjen for å tilbringe resten av evigheten der. Det syntes hr. Petter var tåpelig, og begynte å overtale selgeren til å bli med inn – selgeren så ellers ut til å ha fått nok, for øvrig! Men selgeren holdt på sitt; han ville ned. Hr. Petter ristet sørgmodig på hodet, og spurte om det var så at han virkelig hadde tenkt grundig gjennom problemstillinga her. – Ja da, svarte selgeren, nå har –hikk- jeg schett åssen det er be-hikk-egge schteder, og du kan ti-hikk-ilby plaschen min her ti-hikk-il noen andre! Hr. Petter ga klart uttrykk for at det var noe av det tåpeligste han hadde hørt i hele sin levetid – og det var jo ikke småtterier, ettersom han på dette tidspunkt var et par tusen år gammel – men hvis det virkelig var dette selgeren hadde bestemt seg for, så skulle han få det som han ville (huseieren hadde lagt noen føringer vedr. ”den frie vilje”). Men da ville han pokker ikke høre noen klager etterpå!

Nå – det endte med at han dytta selgeren inn i heisen igjen og trykka på knappen. Etter et sekund eller to der han bare så vidt rakk å tømme resten av drinken sin, stoppa heisen, og dørene åpna seg – og dermed datt selgeren rett oppi svovelgryta, bakfull og med skallebank og fyllesyke bokstavelig talt av en annen verden – og med en temperatur som ikke var til å holde ut! Rimelig irritert så han seg rundt, men stranda var borte, baren var borte, damene var borte med unntak av et par som så ut som de var brent som hekser på 1600-tallet – og ut av høyttalerne kom Ole Ivars med ”Jag trodde änglarna fanns”! Dette var ikke til å holde ut, men endelig fikk han praia en av figurene som fløy rundt i rød pyjamas, med horn i panna, spiss hale og en diger gaffel i ene hånda.

– Hei du! sa han til vedkommende – og nå var han i ferd med å bli riktig amper (en ikke heeelt ukjent bivirkning av fri bar). – Hva i heeeelvete skal dette bety? Jeg var jo her for fem minutter sida, og det så da neiggu ikke slik ut her da! Den rødkledde snudde seg, så lurt på ham og sa: - Å nei – dét var bare en demo-versjon, det!

Mvh

BlackEagle

som ikke har så mye til overs verken for salmesang eller dansebandmusikk, men som kan holde ut med Black Sabbath

-Senior-
-Senior-Innlegg: 2750
12.01.17 16:05
BlackEagle: Mvh BlackEagle som ikke har så mye til overs verken for salmesang eller dansebandmusikk, men som kan holde ut med Black Sabbath

 

Men Bob Dylan's 'Knockin On Heavens Door' kunne vel kanskje passe bedre her....?

Men ellers virker det som du tar nokså lett på denne saken. Stemmer det? 

 

 

(Innlegget ble redigert 12.01.17 16:12)

BlackEagle
BlackEagleInnlegg: 39403
12.01.17 16:11
-Senior-: Men Bob Dylan's 'Knockin On Heavens Door' kunne vel kanskje passe bedre her....?

Pling!

Mvh

BE

 

Finnsannhet
FinnsannhetInnlegg: 11920
12.01.17 16:54
Aurorabliss: tror du ikke at sjelerr befinner seg i en helt annen sfære enn den jordiske, materielle og dermed flyter over i det evigee, uansetthvor eventuelle grenser er like flytende?

Kan vi måtte ha en nisse, nemlig hukommelse, med på sjelelasset vårt, mon tro?  Så som noe uoppgjort svineri eller lignende?

Finnsannhet
FinnsannhetInnlegg: 11920
12.01.17 17:00
Remiel: Det er grenseløs innbilskhet å tro at den personligheten man har utviklet i ens jordiske liv skal fortsette i all evighet.

Men noe, kanskje alt som finnes, er på en slags vandring, i kanskje all framtid.

Man forandres, dvs. blir nye mennesker, eller nye spader jord.

Jeg håper: nye og bedre og lykkeligere - mennesker.

Siden jeg ER innbilsk av vane og natur.

-Senior-
-Senior-Innlegg: 2750
12.01.17 17:07
Remiel: Det er grenseløs innbilskhet å tro at den personligheten man har utviklet i ens jordiske liv skal fortsette i all evighet.

Hvis jeg trodde dette bare gjaldt MEG ALENE, så var det nok ganske mye innbildskhet inn i bildet, ja.

Men hvis jeg tror dette er en egenskap som ALLE MENNESKER har fått fra Skaperens hånd (at 'jeg'et' blir for alltid) - så stiller det seg litt annerledes vel....?

(Innlegget ble redigert 12.01.17 17:09)

Finnsannhet
FinnsannhetInnlegg: 11920
12.01.17 18:22
-Senior-: (at 'jeg'et' blir for alltid)

Vi håper dette.

Men et "jeg" er vel alltid i en sammenheng?  Et "jeg" er vel dypest sett en livsopplevelse?

For min del har jeg en annen opplevelse av livet nå enn jeg hadde for 40 år siden.  Er jeg ikke da et annet "jeg", altså en annen livsopplevelse?

Vi er altså ikke de samme mennesker ettersom tiden går.  Men overgangene er så sakte og glidende at vi ikke merker at vi blir nye og andre mennesker.

Det er en voldsom iscenesettelse av milliarder av liv, der disse liv utvikler seg til nye liv, annerledes enn de gamle.

En evig prosess?  Der det konstante er higet etter mer liv.  En drivkraft til lykke i hver enkelt del.

Higet - drivkraften - innrettingen av drivkraften, strukturene, gleden som kiler og vinker mot stadig større mengder av seg.

Gud? Som egentlig utfolder seg selv?

For hva er VI?  Uten det vi er I? En del av?

Forøvrig synes jeg at den for det nærværende viktigste referanserammen hverken er riket eller æren eller makten, men kjærlighetens glede i - og mellom - delene av NOE, en Gud, som så absolutt overgår enhver forstand.

Familien altså, ikke riket eller lydigheten eller æren.

For i familien råder en annen type lydighet enn i et rike, et herredømme, et styresett.

Den store kjærligheten og gleden som i kamp med seier gjør at mennesket forandres og forandres, blir stadig nye "jeg", alt mens noe usigelig stort gleder seg over del hele.

Heilage Heile gler seg.  Det djupaste av alt djupt.

Trur eg, då.

(Innlegget ble redigert 12.01.17 18:24)

Remiel
RemielInnlegg: 3413
12.01.17 20:59
-Senior-: Hvis jeg trodde dette bare gjaldt MEG ALENE, så var det nok ganske mye innbildskhet inn i bildet, ja. Men hvis jeg tror dette er en egenskap som ALLE MENNESKER har fått fra Skaperens hånd (at 'jeg'et' blir for alltid) - så stiller det seg litt annerledes vel....?

Hvis det hadde vært slik at majoriteten av mennesker vil få et evig etterliv, så ville jo ikke Skaperen ha laget den tungvinte omveien om et jordisk liv først.

-Senior-
-Senior-Innlegg: 2750
12.01.17 22:15
Finnsannhet: Trur eg, då.

 

Takk for fin og dyp refleksjon om jeg'et, Finn ;)

Nei jeg er nok ikke HELT den samme som da jeg var syv år og stilte opp i skolegården 1.skoledag - sammen med mor. Men jeg er tross alt den som vet mest om hvordan jeg opplevde den dagen  ;)

Husker det som i går, faktisk ;)

Så jeg kan jo på en måte si som en annen en gang sa: 'JEG ER!'

Men jeg kan ikke uten videre si: 'JEG vil alltid være'

 

Forresten hvem vet...

Han som sa 'Jeg er' har vel også sagt: 'Du er. Og du skal alltid være'...(?)

 

 

 

-Senior-
-Senior-Innlegg: 2750
12.01.17 22:21
Remiel: Hvis det hadde vært slik at majoriteten av mennesker vil få et evig etterliv, så ville jo ikke Skaperen ha laget den tungvinte omveien om et jordisk liv først.

Hvorfor ikke?  

Kanskje han gjør det nettopp for å sile ut 'uønskede elementer'.....

(Innlegget ble redigert 12.01.17 22:24)

Mayas
MayasInnlegg: 4856
12.01.17 23:34

Jeg tror ikke det er en forutsetning å ha en type religiøs tilhørighet premortalt for å slippe inn .

Efter avgang og inn tror jeg at den delen av det sjelelige jeg som for en periode har vært inkarnert og personlik-gjort, våkner opp i sitt egentlige jeg og slutter/ intregrerer inkarnatet, ekstirperer det essensielle i jordelivet fra sjelelig ståsted for så å eksistere videre der det sjelelige er. 

Tror også det bl.a. er en læremessig komponent med i det hele og dermed variasjoner i sjelelig modning og at det dermed forskjeller på hvor raskt og smidig det går.  KAn jo også være at det er flere eksistensnivåer og dermed ulike stoppesteder ;) 

-Senior-
-Senior-Innlegg: 2750
13.01.17 01:18

Mange versjoner av 'Knocking On Heavens Door' på YouTube ser jeg.

Her med Eric Clapton:

https://www.youtube.com/watch?v=-ItL_N400V4

 

 

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg