"Itj' fårrå nålles". ???

Kjære alle trøndarar/dialektekspertar: Ei munter ertekrokete dame på Likestilling skreiv dette til oss som del av si julehelsing. Trass førespurnad er dette ikkje blitt omsett til offisielt nynorsk/bokmål enno, og denne nysgjerrige sunnfjording ber pent om hjelp her i staden.

Kva tyder "fårrå"??? Eg tippa på "synde" ut frå Nynorskordboka, men dette var visst feil. "Nålles" tippar eg tyder "nokoleis/på noko slags vis", men eg veit altså ikkje.

Nokon trønderdialektkyndige som vil forbarme seg?

Det er jo ikke så rart at folk som ikke er født i Trøndelag forstår hva dette betyr. "itj fårrå nålles" er brukt mest i Nordtrøndelag. I   Sørtrøndelag sier vi "itj færra nålles" altså fra "å fare"

Det betyr noe sånn cirka: - Ikke rot deg bort i noe du vil angre på

- Ikke te deg slik at du bli skadelidende - oppfør deg pent osv.

Flere synspunkter? Det var vel helst de gamle som sendte denne meldingen til yngre som skulle på fest på lokalet, for eksempel.

Det er jo umulig å ordrett oversette fordi vi mangler ord. Men fisto er der omtrent.

jeg ville sagt : Ikke gjør deg noe(vondt)

Men en veldig god avskjedhilsen

Ja, jeg blir varm om hjertet hvis noen sier det til meg.

Og det var/er Andreas Lunnan sitt "varemerke". Han avsluttet alltid sine intervjuer med "No må du itj fårrå nålles" Han er fra nord- Trøndelag.

Kva tyder "nålles" og korleis kan det skrivast normalisert? Eg går ut frå at ordet ikkje blir brukt bare i nemnde samanheng?

På trøndersk trekkes ordene sammen, og stavinger fjernes.

På nordmøre sier de : na, ta og sa for denna detta og dissa. Slik har vel nålles oppstått også. Ikke gjøre deg noeledes.

"Ikke utsett deg for noe" eller "ikke gjør deg noe"

Jeg har aldri hørt "nålles" brukt i noen annen sammenheng.

Ellers: se Bjoros svar.

Ahh. Endeleg. Mange takk, alle saman!

Jo da, "nålles" blir brukt i andre sammenhenger, i alle fall der jeg kommer fra, og ordet har en negativ klang.

"Henne vart no nålles" betyr at dette ble noe som ikke falt helt i smak eller ble som tenkt/ønsket.  

"Hainn vart no nålles ættikvart" betyr at han i alle fall ikke ble oppfattet som om han hadde en positiv utvikling, uten at man har fortalt noe som helst om grunnen til det.

På et litt bredt, gammeldags inntrøndersk (som jeg snakker) har vi en del "å-å-verb". 

Å våttå betyr å vite (ikke votter som en del østlendinger - og bytrøndere - synes å tro), å gåppå betyr å gape (selv om de i Verdal og Levanger sier "å gappi" som det eneste unntaksordet), å råkkå betyr å rake, å måkkå betyr å måke osv.  Å fårrå betyr å fare.

Inntrøndersk er i ferd med å bli borte, yngre mennesker og byfolk sier "vit", "gap", "rak", "måk" og "fær" eller "færra".  Når jeg sammenligner mitt inntrøndersk med min mormors, har jeg derimot et moderne talespråk.

Du har helt rett når det gjelder ordet "nålles", som andre allerede har skrevet.

Mamma er fra nordmøre og sier det alltid til meg (selv om jeg er 32) og da mener hun at jeg ikke skal finne på noe dumt (jeg??!).

Dialekter er spennende! Jeg forstår de fleste, men noen trønderdialekter sliter jeg med:-) Jeg må virkelig anstrenge meg, spesielt synes jeg det var vanskelig å følge med på Joralf Gjerstad (snåsamannen) da han var mye i media før jul. Da var det godt at Viggo Johansen av og til gjentok det han sa i RedaksjonEn.

Det er forståelig. Jeg er østlending, men har oppholdt meg i Trøndelag og Nord-Østerdalen i en del år. Og har visstnok godt språkøre. Det kom til nytte da jeg gjennomførte førstegangstjenestenfor omtrent 25 år siden. På rommet bodde det bl.a. tre trøndere, ingen av dem hadde vært hjemmefra før. Det må nevnes at jeg var omtrent 5 år eldre, hadde forlatt barndomshjemmet nærmere 10 år tidligere og bodd mange forskjellige steder.

De tre trønderne kom fra henholdsvis Vuku i Verdal, Ila i Trodheim sentrum og Aftret langt oppe i Tydalen. Det førte til at jeg innimellom måtte fungere som tolk, de hadde trøbbel med å forstå en del av hverandres dialekter. Det er ikke langt man skal forflytte seg før det norske språket er markant annerledes, Trøndelag er et glimrende eksempel på det.

Alt dette er ei trøyst - igjen mange takk for forklaringane og utdjupingane som er komne så langt! - ganske spesielt fordi eg hadde ei skjelsetjande oppleving på Stiklestad i min uskuldiggrøne ungdom.

Hadde seg sånn at eg var på målleir der ("Slå eit slag for målsaka!"), under hovudbanneret "Snakk dialekt - skriv nynorsk!" Som lekk i dette vandra vi ut for å opplyse om  og oppmuntre alt folket til den nye relig...eg meiner, språkpolitikken.

Dei hyggjelege lokalfolka opna velviljug dørene for oss og inviterte oss inn, og då vi hadde framført vår misjon, kommenterte dei glade og fornøgde.

På dialekta si. Og eg forstod ikkje bæret av kva dei sa.

Det er sikkert derfor jeg syns Trond Kirkvaag er/var hysterisk morsom som trønder:-))

Vuku ligger et par kilometer unna, og han fyren på rommet uttalte stedsnavnet "stækksta", med en slags mellomting mellom æ og e så vidt jeg husker. Sånn var resten også. Men som gammel raddis og fan av Hans Rotmo/Vømmøl hadde jeg fått med meg nok av dialekta til å skjønne hva han mumla om.

Kameraten fra Vuku (vukku på lokalmålet) insisterte på at det var merkbar forskjell på hans dialekt og det de snakka i bånn av Verdalen. Og det hadde han rett i, selv om det bare er et par centimeter på veikartet...

...hadde vel ikkje lytta nok til Vømmøl, eg då! ;}

Elles uttalast det vel "Ve'dda(r)'n", etter som det høyrest ut?

Værddal'n - med veldig tjukk l.

Ekte verdalinger har også en merkelig u-lyd som de henter fra et sted langt nede i halsen, Vuku høres ut som en mellomting mellom "vøkkø" og "vukku".  Selv må jeg "varme opp" for å få det til, selv om jeg er fra nabobygda.

Verdalsdialekt er vanskelig å skrive.  De som er gamle nok til å huske skøyteløperen Lasse Efskind ville kanskje ikke skjønt at det var samme navn hvis de hørte verdalinger snakker om gården "Øsjen", med kort ø og sj-lyd som i æsj.

r-lyden må med foran d, værddaln er nok mer korrekt. Uten at jeg kan den slags uttaleskriving. Men rd-lyden er på plass. I likhet med ln-lyden til slutt.

OK, takk! - er ei stund sidan Lotto-reklamen gjekk! ;)

På nordmøre er det ei lita bygd som en ofte kjører forbi. På veiskiltet står det Torjulvågen. Men det uttales tygjylvågja. Rett etterpå kommer en til GYL (gjyl)

Så jeg tror vegvesnet har problemer med å få skiltet riktig.

I telemark kommer en forbi stedsnavnet Helgen (Helgja) 

Namdarsjeid (Namdalseid).

Jeg bodde en gang i kollektiv med to jenter; en fra Steinkjer og en fra Namdarsjeid. De to hadde stor moro av å teste de mest lokale ord og uttrykk på hverandre, og det hendte ofte at de sperret øynene opp....

Nei ikke tjukk L, tjukk L er slik vi trøndere utaler bål, sol, bord, gård, ful (sint) og lignende ord.

I bestemt form dalen, faller E bort og l'n påvirker hverandre og blit til en lyd som kan minne om RN slik som i gaRNfiske.

Selvfølgelig, du har helt rett, jeg forsøkte å si ordet, men det er jo helt umulig å bruke tjukk l her.

Nordnosk er en BØST dialekt for sinna mannfolk... ikke sexy i det hele tatt!

Norges fineste dialekt er setesdalsk

Og ingen ting er værre enn en homo som snakker Tromsø-dialekt... Ewww! (han MGP programlederen)
:/

Men hvorfor snakker han Tromsø-dialekt når han er fra Bodø??

...

Sånn som jeg tolker det, er "nålles" en sammentrekning mellom ordene "nå" og "ales".

Altså "itj fårrå nå ales", der "itj" betyr ikke, "fårrå" dra, "nå" noe, "ales" annerledes.

Altså direkte oversatt: Ikke dra noe annerledes.

Direkte oversatt gir ikke setningen særlig mening på bokmål, men en mer reell oversettels vil være "Ikke gjør noe annerledes (enn du pleier)", som i realteten her betyr "ta vare på deg selv".

Dette begrepet kan bli brukt for eks. i forbindelse med at en person skal på fest, "Itj fårrå nålles" - Ikke drikk deg sørpe full.

Hvis en person skal ut på skitur, "itj fårrå nålles" - Ha på deg godt med klær og ta med kart.

Men uttrykket kan også brukes i mer ordinære sammenhenger og erstatte "ha det" eller "farvel".

«Ikkje gjer noko eg ikkje ville ha gjort!» er vel eit idiomatisk korrekt og nokolunde likeeins uttrykk?

Ja det vil jeg si. Betydningen er i praksis den samme.