Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Sovjetfotballens nostalgitråd

NYTT TEMA
jakral
jakralInnlegg: 20475
19.12.13 01:32

Etter mange udisiplinerte temautskeielser i x antall tråder gjennom årene fra en liten men hengiven gruppe debattanter, er det på tide å samle all energi i én oppsamlingstråd for alt som har med den myteomspunne Sovjetfotballen å gjøre – klubb som landslag.

Her er det uendelig mye stoff å ta tak i fra en annen tid i et annet Europa. Hvorvidt vi skal jobbe oss gjennom lagoppstillinger, kampbilder og sovjetiske nyhetsartikler for hver eneste landskamp (se link nederst i innlegget) får tiden vise, men i dette åpningsinnlegget vil jeg for oversiktens skyld, fokusere på
landslaget og hovedsaklig 80-tallsperioden med en oppramsing av resultater pluss høydepunkter og mål fra et større antall kamper.

Sovjet fikk et skikkelig internasjonalt oppsving på 80-tallet med delvis hjelp av U20-verdensmesterne sine fra 1977. Den hjemlige Supreme League ble etter hvert en av Europas beste, og fra toppklubber i spesielt Tbilisi, Moskva og Kiev kunne man bygge et veldig sterkt landslag med solid støtte i ryggen av det mektige sovjetiske sportsapparatet. Spilte man med CCCP på brystet skulle det ikke stå på ressurser i jakten på gull og pokaler.

Resultatmessig kamp for kamp var det bare Brasil som kunne måle seg med Sovjet på 80-tallet sett over ett, men som vi vet kom ikke CCCP (eller Brasil) i nærheten av noen VM-tittel i denne epoken, det fikk bli med en skarve EM-finale i ’88. En del uflyt med dommeravgjørelser skal ta noe av skylda. I sine beste stunder kunne Sovjet spille en herlig og kraftfull form for klikk-klakk fotball i regi av Valeri Lobanovski. Dynamo Kiev-legenden var involvert i ledelsen av landslaget enten som hovedtrener eller assistenttrener i mesteparten av tiåret.

Her er den komplette listen over alle Sovjets offisielle a-landskamper gjennom 80-tallet og fram til kollapsen i VM 1990. Sovjets mål står alltid først i resultatkolonnen. Tallet i parentes er den aktuelle plasseringen på ELO, en verdensranking over landslag som blir oppdatert etter hvert resultat. Dette var jo før FIFA-rankingen kom, så ELO er det beste måleinstrumentet på styrkeforhold vi har fra den tiden.

Dato        Kampsted         Motstander        Res.  ELO
26/03/80  Sofia                  Bulgaria               3-1  (11)
29/04/80  Malmö                Sverige               5-1  (11)
23/05/80  Moskva              Frankrike             
1-0  (8)
15/06/80  Rio de Janeiro    Brasil                  
2-1  (8)
12/07/80  Moskva               Danmark            2-0  (8)
27/08/80  Budapest            Ungarn               4-1  (8)
03/09/80  Reykjavik            Island                 2-1  (8) VM-kval
15/10/80  Moskva               Island                 5-0  (7) VM-kval
04/12/80  Mar del Plata      Argentina           1-1  (6)

30/05/81  Wrexham           Wales                 0-0  (4) VM-kval
23/09/81  Moskva              Tyrkia                  4-0  (4) VM-kval
07/10/81  Izmir                   Tyrkia                  3-0  (4) VM-kval
28/10/81  Tbilisi                 Tsjekkoslovakia   2-0  (4) VM-kval
18/11/81  Tbilisi                 Wales                  3-0  (3) VM-kval
29/11/81  Bratislava          Tsjekkoslovakia   1-1  (3) VM-kval

10/03/82  Athen                 Hellas                 2-0  (3)
14/04/82  Buenos Aires    Argentina             1-1  (3)
05/05/82  Moskva             Øst-Tyskland      1-0  (3)
03/06/82  Stockholm        Sverige                1-1  (3)
14/06/82  Sevilla              Brasil                    1-2  (3) VM
19/06/82  Malaga             New Zealand       3-0  (3) VM
22/06/82  Malaga             Skottland              2-2  (5) VM
01/07/82  Barcelona         Belgia                  1-0  (5) VM
04/07/82  Barcelona         Polen                   0-0  (5) VM
13/10/82  Moskva             Finland                 2-0  (4) EM-kval

23/03/83  Paris                Frankrike             1-1  (3)
13/04/83  Lausanne         Sveits                  1-0  (2)
27/04/83  Moskva            Portugal               5-0  (2) EM-kval
17/05/83  Wien                Østerrike              2-2  (2)
22/05/83  Chorzow          Polen                   1-1  (2) EM-kval
01/06/83  Helsinki            Finland                1-0  (2) EM-kval
26/07/83  Leipzig             Øst-Tyskland       3-1  (2)
09/10/83  Moskva            Polen                   2-0  (2) EM-kval
13/11/83  Lisboa             Portugal               0-1  (1) EM-kval

28/03/84  Hannover        Vest-Tyskland      1-2  (1)
15/05/84  Kokkola           Finland                3-1  (1)
02/06/84  London            England              2-0  (1)
19/08/84  Leningrad        Mexico                3-0  (1)
12/09/84  Dublin              Irland                  0-1  (2) VM-kval
10/10/84  Oslo                Norge                  1-1  (2) VM-kval

21/01/85  Kochi (India)   Kina                    3-2  (2)
25/01/85  Kochi              Jugoslavia          1-2  (2)
28/01/85  Kochi              Iran                     2-0  (2)
02/02/85  Kochi              Marokko             1-0  (2)
04/02/85  Kochi             Jugoslavia           2-1  (2)
27/03/85  Tbilisi             Østerrike             2-0  (2)
17/04/85  Bern               Sveits                  2-2  (2) VM-kval
02/05/85  Moskva          Sveits                  4-0  (1) VM-kval
05/06/85  København     Danmark            2-4  (3) VM-kval
07/08/85  Moskva           Romania            2-0  (2)
28/08/85  Moskva           Vest-Tyskland    1-0  (2)
25/09/85  Moskva           Danmark            1-0  (1) VM-kval
16/10/85  Moskva           Irland                  2-0  (1) VM-kval
30/10/85  Moskva           Norge                 1-0  (1) VM-kval

22/01/86  Las Palmas      Spania               0-2  (1)
19/02/86  Mexico City      Mexico               0-1  (2)
26/03/86  Tbilisi                England             0-1  (2)
23/04/86  Timisoara         Romania            1-2  (3)
07/05/86  Moskva            Finland               0-0  (3)
02/06/86  Irapuato           Ungarn               6-0  (1) VM
05/06/86  Leon                 Frankrike           1-1  (1) VM
09/06/86  Irapuato           Canada              2-0  (2) VM
15/06/86  Leon                 Belgia                3-4  (5) VM
20/08/86  Göteborg         Sverige              0-0  (7)
24/09/86  Reykjavik         Island                 1-1  (7) EM-kval
11/10/86  Paris               Frankrike            2-0  (3) EM-kval
29/10/86  Simferopol       Norge                4-0  (3) EM-kval

18/02/87  Swansea          Wales                  0-0  (4)
18/04/87  Tbilisi               Sverige                1-3  (5)
29/04/87  Kiev                 Øst-Tyskland        2-0  (4) EM-kval
03/06/87  Oslo                 Norge                  1-0  (4) EM-kval
29/08/87  Beograd           Jugoslavia           1-0  (1)
09/09/87  Moskva            Frankrike             1-1  (1) EM-kval
23/09/87  Moskva            Hellas                  3-0  (1)
10/10/87  Berlin               Øst-Tyskland       1-1  (1) EM-kval
28/10/87  Simferopol        Island                  2-0  (1) EM-kval

20/02/88  Bari                   Italia                    1-4  (2)
23/03/88  Athen                Hellas                  4-0  (2)
31/03/88  Berlin                Argentina             4-2  (2)
02/04/88  Berlin                Sverige                0-2  (2)
27/04/88  Trnava              Tsjekkoslovakia   1-1  (3)
01/06/88  Moskva             Polen                   2-1  (2)
12/06/88  Köln                 Nederland             1-0  (1) EM
15/06/88  Hannover         Irland                    1-1  (1) EM
18/06/88  Frankfurt          England                3-1  (1) EM
22/06/88  Stuttgart           Italia                     2-0  (1) EM
25/06/88  München          Nederland            0-2  (2) EM
17/08/88  Turku                Finland                 0-0  (2)
31/08/88  Reykjavik         Island                    1-1  (3) VM-kval
21/09/88  Düsseldorf       Vest-Tyskland       0-1  (4)
19/10/88  Kiev                 Østerrike                2-0  (3) VM-kval
21/11/88  Damascus        Syria                     2-0  (3)
23/11/88  Kuwait             Kuwait                   1-0  (3)
27/11/88  Kuwait             Kuwait                   2-0  (3)

21/02/89  Sofia                   Bulgaria            2-1  (2)
22/03/89  Eindhoven          Nederland        0-2  (3)
26/04/89  Kiev                    Øst-Tyskland    3-0  (4) VM-kval
10/05/89  Istanbul              Tyrkia                1-0  (3) VM-kval
31/05/89  Moskva               Island                1-1  (4) VM-kval
23/08/89  Lubin                  Polen                1-1  (4)
06/09/89  Wien                   Østerrike           0-0  (4) VM-kval
08/10/89  Karl Marx Stadt  Øst-Tyskland    1-2  (5) VM-kval
15/11/89  Simferopol          Tyrkia                2-0  (6) VM-kval

20/02/90  Los Angeles       Colombia           0-0  (6)
22/02/90  Los Angeles       Costa Rica         2-1  (5)
24/02/90  Palo Alto            USA                    3-1  (5)
28/03/90  Kiev                   Nederland           2-1  (5)
25/04/90  Dublin                Irland                  0-1  (6)
16/05/90  Tel-Aviv             Israel                  2-3  (7)
09/06/90  Bari                   Romania             0-2  (13) VM
13/06/90  Napoli               Argentina            0-2  (19) VM
18/06/90  Bari                   Kamerun             4-0  (16) VM

I avdelingen nyttige linker for videre fordypning har vi bl.a.:

USSRFootballteam (med Google translate) Nyhetsartikler om mange landskamper år for år.
Sovjetisk liga – Med sesongoversikt.

Tråden får ligge og duppe her på forumet i førjulsstria, og videoene kan jo fungere som lærerik og underholdende tidtrøyte for de som vil engasjere seg etter hvert.

 

Iucky
IuckyInnlegg: 11573
19.12.13 03:54

Fantastisk innlegg. Jeg er litt for ung til å ha fått med meg noe særlig av denne perioden, men jeg husker godt Lobanovski fra hans siste tid i Dynamo Kiev, da de blant annet møtte Rosenborg i Champions League. Valeri Lobanovski mot Nils Arne Eggen. For et legendemøte. De to andre lagene i gruppa? Bayern München og Real Madrid. Det ble ett poeng på Rosenborg det året. Men dette var en avsporing.

Tok en titt på 4-0-kampen mot Norge, artig å se Ola By Rise sjanseløst slenge seg etter skuddene i lyseblå drakt og stillongs. Får gjøre meg bedre kjent med de sovjetiske stjernene etterhvert. Hvem var Lobanovskis inspirasjonskilder som trener, hva vet man om det?

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26295
19.12.13 06:00
jakral: 05/06/85 København Danmark 2-4

Nå er jeg smertelig klar over at dette er en langt mer jakralsk enn modanosk match å ta utgangspunkt i for et innlegg, for jeg klarte aldri helt trykke disse skandinaviske såkalte kjæledeggene til mitt bryst, slik jeg har forstått du gjorde. Men selv om jeg har unnveket å drodle rundt kampen i løpet av de gangene sovjettrådene har fått pirke borti den, har jeg ikke klart å befri meg fra et aldri så lite imponert blikk mot de røde og hvide. Hvor enn mye dét smerter å innrømme, i og med at det var den veldige sovjetbamsen som fikk lide, min evige maskot. Det var ingen som feide over SSSR (merk at det vi som lærer latinske alfabet leser som CCCP faktisk er kyrillisk for SSSR - Sojuz Sovjetskikh Sotsialistitsjeskikh Respublik, som igjen neppe behøver noen videre forklaring). Den kalde krigen, alt annet enn tomme trusler om avlytting og personforfølgelse, kapprusting. Det fantes god grunn til å frykte Sovjetunionen. Når den veldige nasjonen sendte sitt fotballandslag ut på tokt, var det bare å stryke dem medhårs. Slik kutyme gadd åpenbart ikke danskene å følge. Og oppvigleri skal man finne prisverdig, uansett om jeg aldri før har erkjent det i just denne sammenhengen. Danmark 4, Sovjetunionen 2. Der fikk verdens mektigste fotballandslag en forsmak på den lettbeint- og lekenheten danskene skulle vinne så megen gunst for sommeren etter. Og selv den brasilianske drømmeårgangen tre år tidligere hadde ikke vært i nærheten av å dominere Sovjetunionen som det danskene gjorde denne kvelden i Idrætsparken. Tsar Nikolaj den andre må ha rotert i graven av vemmelse, og sovjetiske sportstidsskrift ble antakelig bedt av politbyrået om å dysse ned hendelsen slik vi skulle lære at den samme nasjonen la lokk på kommende og, for verdenssamfunnet, enda mer alvorlige hendelser (les: 26. april '86) : "Fotball? Njet. Her har det ikke vært spilt fotballkamp, nei. Danmark? Nope. Vi sendte landslaget på treningsleir til Kamtsjatka i stedet. Sergej Gotsmanov så kvikk og rørlig ut fra tidlig morgen til sen kveld."

Tre ganger slapp Sovjetunionen inn fire mål i landskamp på 80-tallet. Alle ganger ble sjokkbølgene registrert på seismografer verden rundt (selv om de i grunn har vært flinke til å fortie treningsspillet i Bari i '88).

Vi er i gang. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Og broderinger rundt luckys eminente spørsmål rundt Lobanovskijs inspirasjonskilder i trenergjerningen ser man mer enn gjerne allerede i neste innlegg.

Cabdriver
CabdriverInnlegg: 6971
19.12.13 11:16
jakral: En del uflyt med dommeravgjørelser skal ta noe av skylda

En svært diplomatisk og avdempet fremstilling, Jakral. Litt som å fremstille Adolf Hitler som en 'lømmel'. Åttendelsfinalen mot Belgia i 86 er jo isolert sett tidenes største dommerskandale* uansett idrett, der såvel Ceulemans som Scifo begge sto i 20 meter offside ved sine respektive mål. Et mindre disiplinert lag ville revet senildemente Erik Fredriksson i fillebiter i forlengelsen av begge avgjørelser om å la spillet gå, og trolig fått full aksept for det, men ikke Kuznetsov & Co. Oppveksten bak jernteppet hadde selvsagt sørget for at de var proppfulle av respekt for autoriteter - selv de som ikke fortjente det - og derfor fikk Fredrikssons skammelige opptreden passere. Helt absurd. Denne mesterlige utøvelsen i selvdisiplin ble da paradoksalt nok også sovjeternes bane i dette verdensmesterskapet. Sett til den smått fantastiske kvaliteten på mannskapet hadde de trolig vunnet heila driden om det ikke var for det mildt sagt inkompetente dommerkorpset. 

*Kanskje med unntak av Spania - Jugoslavia (2-1) i VM82.

jakral
jakralInnlegg: 20475
19.12.13 14:32
Iucky: Hvem var Lobanovskis inspirasjonskilder som trener, hva vet man om det?

Jeg kjenner hans bakgrunn bare rent overfladisk og vet ikke hvilke forbilder han hadde som trener, men han var jo en søkende type som lå i forkant på teknologisk forskning i tilpasning til fotball. Maksimering av fysisk yteevne, statistisk analyse ved hjelp av oldtidens datamaskiner og samarbeid med trenere i andre idretter osv. En historisk bauta er han jo i alle tilfeller - også i sammenlikning med de største i Vest-Europa. Hvis det finnes en Lobanovski-biografi på engelsk der ute kunne jeg tenkt meg og kjøpt den.

(Innlegget ble redigert 19.12.13 14:33)

jakral
jakralInnlegg: 20475
19.12.13 14:46
mikemodano: Danmark 4, Sovjetunionen 2. Der fikk verdens mektigste fotballandslag en forsmak på den lettbeint- og lekenheten danskene skulle vinne så megen gunst for sommeren etter

Du overrasker, Mike. At det var du og ikke jeg som først skulle omtale denne legendariske bataljen i Idrætsparken spesielt hadde jeg aldri trodd.

15 minutter highlights her. (det ble glemt i åpningsinnlegget)

Faktisk er denne VM-kvalikseieren mot den store bamsen i øst så historisk i Danmark at statskanalen laget et timeslangt dokumentarprogram om selve kampen i serien "24 timer vi aldri glemmer". Så der ligger altså "Da Danmark bankede Sovjet" sammen med andre hendelser som har fortjent et program som f.eks. 9.april 1940, Berlinmurens fall og den slags uinteressante kuriositeter.

(Innlegget ble redigert 19.12.13 14:52)

-k9b_
-k9b_Innlegg: 24384
19.12.13 17:04

Har egentlig ingenting å bidra med her, men vil bare påpeke at det er høyst interessant lesestoff for oss som er interessert i fotballhistorie.

Ser fram til fortsettelsen.

jakral
jakralInnlegg: 20475
19.12.13 19:03

Skal vi rett og slett bare kjøre gjennom hele tiåret kronologisk kamp for kamp? Som en odyssé gjennom sovjetisk landslagsfotballs siste tiår. Vi kan jo alltids hoppe litt fram og tilbake samtidig som vi holder hovedsporet og jobber oss møysommelig fram til destinasjon Italia '90.

Konstantin Beskov tok altså over CC..eller SSSR høsten '79 etter mageplasket under EM-kvaliken '80. Nå krevdes forandringer. Til 80-tallets første landskamp 26. mars 1980 borte mot Bulgaria, fikk følgende elleve tillit fra start:

Rinat Dasajev (f.1957)          - Spartak Moskva [Rus]
Oleg Rodin (f.1956)               - Karpaty Lviv [Ukr] (-'76)
Aleksandr Tsjivadze (f.1955) - Dinamo Tbilisi [Geo]
Vagiz Khidiatullin (f.1959)     - Spartak Moskva [Rus]
Oleg Romantsev (f.1954)      - Spartak Mosva [Rus] (c)
Sergej Sjavlo (f.1956)           - Spartak Moskva [Rus] (-'63)
Sergej Andrejev (f.1956)       - SKA Rostov-on-Don [Rus]
Vladimir Bessonov (f.1958)     - Dynamo Kiev [Ukr]
Juri Gavrilov (f.1953)             - Spartak Moskva [Rus] (-'81)
Fjodor Tsjerenkov (f.1959)    - Spartak Moskva [Rus] (-'56)
Revaz Tsjelebadze (f.1955)   - Dinamo Tbilisi [Geo]

Landslagsdebuter for Tsjivadze og Sulakvelidze.

Benyttede reserver:
Tengiz Sulakvelidze (f.1956) - Dinamo Tbilisi [Geo] (+'76)
Khoren Oganesian (f.1955) - Ararat Yerevan [Arm] (+'63)
Jevgenij Sidorov (f.1956) - Spartak Moskva [Rus] (+'81)
Nikolaj Fedorenko (f.1955) - Shakhtar Donetsk [Ukr] (+'56)

Hvordan kan disse ha sett ut oppsatt i ei vifte? Et forsøk:


                                 Tsjelebadze

               Tsjerenkov

Sjavlo         Bessonov     Gavrilov        Andrejev

Romantsev(c)   Tsjivadze   Khidiatullin     Rodin

                             Dasajev

Sovjet vant 3-1 i Sofia foran 5000 sjeler på en regntung bane som ikke borget for finspill:

Mål:
18 min. 1-0 Chavdar Tsvetkov
20 min. 1-1 Fjodor Tsjerenkov
60 min. 1-2 Revaz Tsjelebadze
65 min. 1-3 Revaz Tsjelebadze

Om noen finner video/beskrivelse av scoringene noe sted, så bare lim inn.

Macho-Morten
Macho-MortenInnlegg: 1655
19.12.13 19:32

Sikkert mange av dere galninger som allerede kjenner til den, men nevner det uansett: Boka "Behind the Curtain" av Jonathan Wilson er sterkt, sterkt anbefalt for alle som er fascinert av Sovjet-fotball.

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26295
19.12.13 19:41
jakral: så historisk i Danmark at statskanalen laget et timeslangt dokumentarprogram

Som kommentatoren oppsummerer med helt på tampen av det 15 minutter (altfor) korte sammendraget: "(...) vi har aldri noensinne vært i stand til å ta så mye som et poeng fra Sovjetunionen". Sepp Piontek vil ha møtt den veldige binna med ærefrykt, ikke hovmod. Den danske fotballselvtilliten var på et nær historisk høydepunkt etter at de hadde levert så godt i frankrikemesterskapet sommeren i forveien, og de hadde ingen åpenbar grunn til å frykte selv det SSSR som sto stilt mot dem den forsommerkvelden, men Vesten var hele tiden klar over hvilket slør av mystikk som alltid omspant diverse landslag sendt ut på tokt av rådet i Kreml'. Ergo de store ord fra det jeg innbiller meg til vanlig er en mer sedat anlagt fotballkommentator. Og også en høyst velfortjent dokumentarhyllest til Klaus Berggren, Søren Busk, Ivan Nielsen og de andre danske drænge. 

Ok, la oss snart legge til side dette kapittelet av det danske fotballeventyret og i stedet fokusere på tema for tråden. Det vil ventelig komme en del gjentakelser fra tidligere tråder om emnet, men vi tåler det, og i hvert fall så lenge det er sydd inn i en litt annerledes kontekst? 

Rinat Fajzrakhmanovitsj Dasajev, født i juni '57, i både sam- og ettertid omtalt som 'verdens beste 'keeper'. Samfunnet virket å ha behov for å opprettholde mystikken som omspant idrettsutøvere fra Sovjetunionen, for de av dem som var dyktige, var så forbanna gode at det nesten var overnaturlig. Man vil selvsagt huske ishockeylandslaget, som i generasjoner røsket med seg ol- og vm-titler. Fotballandslaget hadde langt skarpere konkurranse, og ble kun stående igjen med én internasjonal tittel: em-gullet i '60, på en tid hvor europamesterskapet i fotball på langt nær ble avviklet slik vi kjenner det fra 80-tallet og fram til i dag. Fantes det kan hende en form for innebygget overdreven tro på egne ferdigheter som bidro til å felle binna gang på gang, der den sto stilt overfor ivrige jegere? Klippene fra Idrætsparken kan synes å røpe slike tendenser: sovjetiske backer som tar i overkant store sjanser. De hadde jo 'verdens beste målvakt' bak seg, så hvorfor skulle de ikke det? Og var man vokst opp i en av republikkene i verdens største og mektigste nasjon, var det ingen grunn til å frykte noen, være seg på idrettsbanen eller i samfunnet ellers. Men Dasajev av tatarsk ætt: viser han ikke en svakhet når han skal slenge seg ned mot venstre? Både Elkjær og Laudrups andrescoringer, 2-1- og 4-1-målene, kan se ut til å avdekke en liten brist hos ei målvakt som ellers syntes lytefri. Var imidlertid oppgjøret i København mer en enkelthendelse, og ikke en indikasjon på at Dasajev tenderte til å ha vondt for å berge unna skudd som kom nede til venstre? Og hvor mye av Dasajevs målvaktsspill var tuftet på en av hans forgjengere i sovjetisk landslagsfotball, den andre 'keeperlegenden Lev Jasjin? Det ville vært underlig dersom Jasjin ikke hadde vært et form for forbilde for Dasajev. 

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26295
19.12.13 20:36
Macho-Morten: "Behind the Curtain"

Jeg vet ikke hvorfor jeg aldri har gjort noe helhjertet forsøk på å skaffe meg den, for jeg har hørt mye godt om den også fra andre, men enn så lenge sitter jeg kun på én god dokumentar i bokform om noe som kan minne om trådens emne: "Football Dynamo - modern Russia and the people's game" av Marc Bennetts. En strålende, om enn nymotens, fortelling om russisk landslagsfotball (primært) i tiden omkring em i '08. Jeg slumpet over den i WH Smiths boksjappe på Stansted-flyplassen noen måneder etter sluttspillet den gang, og slukte den i løpet av få timer. Ikke spør hvorfor jeg aldri har gjort meg flid med å lese den på ny. 

Macho-Morten
Macho-MortenInnlegg: 1655
19.12.13 20:47

"Behind the Curtain" handler, for de uinnvidde, om fotballhistorien i en rekke østeuropeiske land, fortalt med stor (galgen)humor. Spesielt Balkan og Ungarn var herlig lesning. Arkan og arbeidsleirer...

Edit: Jeg fikk den for øvrig gjennom Amazon i sin tid.

(Innlegget ble redigert 19.12.13 20:50)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26295
19.12.13 21:08
jakral: Vi kan jo alltids hoppe litt fram og tilbake

Det synes jeg vi bør. Vel foretrakk ofte kommunismen å sette diverse forhold i rigide systemer, men det går likevel an å være litt løs i snippen her, synes jeg. Jeg tok nettopp for meg klippet fra Budapest fra treningskampen mellom Ungarn og Sovjetunionen i '80 (to separate turer til Latin-Amerika for nasjonen det året, ser vi, og resultatrekka levnet liten tvil om at man lå på et skyhøyt nivå, noe som dessverre ikke kunne resultere i tittel, takket være den kvalikslumpen du nettopp har hentydet til), og det slo meg hvor fryktelig offensivt skodd Aleksandr Tsjivadze var. Georgias største fotballprodukt var jo, i hvert fall i utgangspunktet, libero, men merk hvordan han er nest sist på Blokhins utlikningsmål, før han gjør hele 2-1 på egenhånd. Tsjivadze var kaptein for den gedigne '82-utgaven, og fire år før misèren i Mexico var det ikke mye som skilte Sovjetunionen fra en semifinaleplass (verdt å laste ned fra den turneringen: 0-0-møtet med Polen, som vel vil få sine spaltemetre i denne tråden på et senere tidspunkt). 

jakral
jakralInnlegg: 20475
20.12.13 01:48
mikemodano: resultatrekka levnet liten tvil om at man lå på et skyhøyt nivå, noe som dessverre ikke kunne resultere i tittel, takket være den kvalikslumpen du nettopp har hentydet til), og det slo meg hvor fryktelig offensivt skodd Aleksandr Tsjivadze var.

Tsjivadze var jo en av de som var nye i laget i denne perioden. Beskov foretok en ganske dramatisk vraking av spillere etter fiaskoen i EM-kvalet, og formstigningen hadde nok mer å gjøre med ny spillergruppe enn noe annet.

Men Tsjivadze.. fantastisk spiller. De få gangene Sovjet raknet med fire mål bakover var jo ikke han på banen - hverken mot Danmark eller Belgia i VM året etter. Ser at Sovjet bare slapp in 26 mål på hans (altfor få) 46 kamper. Hans eneste blemme meg bekjent er den han serverte Joe Jordan i VM-kampen i Malaga '82. Der gjorde han det senere godt igjen med en viktig scoring da.

Når det gjelder Dasajev er selvfølgelig all kritikk tabu. En sjelden skovtur i ny og ne, ja, men svakheter? Nei. Det som skjedde i Idrætsparken, ble i Idrætsparken. Hvem som helst kunne bli paralysert av oksen Elkjær i den gryta - hvertfall midt på 80-tallet da Preben var Ballon d'Or kandidat. Rinat er og skal være en hellig ku. 4-1 målet til Laudrup sitter jo klint inne ved stolpen. Hvem husker ikke Dasajevs kattebyks nede til venstre(!) på allerede nevnte Jordans heading i '82? Var han ikke nede i samme hjørne på et frekt Ray Houghton skudd mot irene i EM '88 også, mon tro?

(Innlegget ble redigert 20.12.13 02:08)

WatTyler
WatTylerInnlegg: 3300
20.12.13 10:28
Cabdriver: Åttendelsfinalen mot Belgia i 86 er jo isolert sett tidenes største dommerskandale* uansett idrett, der såvel Ceulemans som Scifo begge sto i 20 meter offside ved sine respektive mål. Et mindre disiplinert lag ville revet senildemente Erik Fredriksson i fillebiter i forlengelsen av begge avgjørelser om å la spillet gå, og trolig fått full aksept for det, men ikke Kuznetsov & Co. Oppveksten bak jernteppet hadde selvsagt sørget for at de var proppfulle av respekt for autoriteter - selv de som ikke fortjente det - og derfor fikk Fredrikssons skammelige opptreden passere. Helt absurd. Denne mesterlige utøvelsen i selvdisiplin ble da paradoksalt nok også sovjeternes bane i dette verdensmesterskapet. Sett til den smått fantastiske kvaliteten på mannskapet hadde de trolig vunnet heila driden om det ikke var for det mildt sagt inkompetente dommerkorpset. *Kanskje med unntak av Spania - Jugoslavia (2-1) i VM82.

 

Følger deg 83 % av veien her Cabdriver, men ikke helt inn over dørstokken. I vår serie kontrafaktiske VM-sluttspill ser jeg ikke for meg at Sovjet ville gått hele veien, skjønt ja; belgia skulle man nok ekspedert med noe som lignet nøytral dømming. Til alt overmål fikk vel samme slubberten av en svenske lov til å vifte vekk Maradonas hands på Salenkos heading i 1990

Nå var jo ikke dette unikt under sden kalde krigen. Tilfellene der de røde gutta kom sist frem til ostedisken, bare for å finne ut at Stilton og Goodwill var utsolgt for kvelden, disse var legio. For oss som i tillegg så en og annen Canada Cup på svensk mellombølge syntes mønsteret opplagt.

Som du også er inne på Cab; De stakkars kortklipte sovjetrusserne var opplært til lydighet mot autoriteter. og lagde ikke et helvete. Her kunne man nok med fordel ha lært av italienere, egyptere og argentinere. It’s all a mindgame. Dommer’n KAN FAKTISK  påvirkes, i påvente av neste tvilstilfelle. Men igjen, dette var i mine øyne et klart savkhetstrekk ved det  sovjetiske laget, skjønt jeg ble ganske mye eldre før det stod tydelig for meg.

(Som en liten detour vil jeg bekrefte at også jugslavene gang på gang møtte skjev dømming, på grensen til skandale, og sikkert gjorde de nok det samme også de andre øststatene. De var bare ikke gode nok lag til å få spille på hovedscenen, og følgelig ble man ikke klar over det. Dog hadde vi ett unntak; Tsjekkoslovakia var et soleklart offer for sovjetpolitikken, og (innbiller jeg meg) møtte større velvilje. Jeg har ingen empiri for denne påstanden, så det er et subjektivt inntrykk. Ingen vits i å angripe denne vindmøllen).

Men tilbake til saken. En av de styggeste bortdømmingene kom i VM '82, der man i gruppespillet tapte 2-1 mot hele verdens yndlinger Brasil . Laget som spilte Playastil og ikke kunne forsvare seg. Den spanske Augusto Lamo Castillo hadde funnet frem den gamle  blå skjorta, og kjempet ivrig for de gul-grønne. Særlig nyttig var han på tre kritiske stadier da kampen stod og vippet.

Eller hvordan skal vi ellers tolke bildene ?

Jeg inviterer dere spesielt til å legge vekk pipa på følgende tidspunkt:


1.        ca 01:40 ….ohhhh ……Shengelia bør vel  kanskje ha straffe her (?)

2.       ca 4:45 (Rett etter Socrates utligning). Var da hands det der, eller (?) . Og hadde Blokhin fått med seg ballen så...

(Ganske typisk ble aldri denne situasjonen vist i reprise i ’82, og selv den dag i dag finner jeg ikke en sakte film-studie ……verden var nok klar for å snu brunøyet til. Brasilhistorien var for god til å ende med 2-1 til sorte brikker)

3.  rett etterpå, ca 04:50 . Shengelia og USSR  får heller ikke ved tredje tilfellet noe gratis av den spanske dommeren. Kan ha vært offside, kan ha vært on side, men kompensasjonsdømming ? NEI !

Til slutt oppsummerte Gleditsch……”så gøy med Brasils festfyrverkeri dere, og heldigvis vant det morsomste laget til slutt. Hvilke mål å huske for evigheten”

En bekjent fra psykiatrien sier at det kjennetegner absolutt alle som sliter psykisk at de ikke evner å legg bak seg urettferdighet. Innbilt eller reel, og tid leger i alle fall ikke sårene. Snarere tvertom!             ( hmmmmmmm Wat......)

Neste innlegg; Et rykte i Husby skolegård våren '75 skal ha det til at Blokhin har løpt 100-meter'n på 10.4 (Sic !!).

Hopp på tidsmaskinen. Har det i seg å kunne bli i den ypperste av alle VGDs tråder dette her. Takk til de som har bidratt hittil.

 

Walt Disney

(Innlegget ble redigert 20.12.13 10:34)

Cabdriver
CabdriverInnlegg: 6971
20.12.13 10:59

Nabovarsel: Jeg kommer i løpet av enten ettermiddagen eller i morgen formiddag til å dissekere EM-kvalifiseringsoppgjøret mot DDR i Berlin 10. oktober 1987. Husker jeg av en eller annen merksnodig grunn satt på et relativt langt opptak av denne i VHS-format før det ved en inkurie siden måtte vike plass for Ingrid Espelid Hovig og Fjernsynskjøkkenet noen år senere. Skal fritt etter hukommelsen likefullt forsøke å rekapitulere 1-1 oppgjøret så godt det lar seg gjøre. Vi snakker tross alt om et tidløst og klassisk oppgjør mellom, på den ene siden, ideologiske blodsbrødre og, på den andre, to kontradiktoriske ytterpunkter hvorav sovjeterne i all hovedsak løp rundt med datidens hjemmepermanenter lett gjenkjennelig gjennom sin høyde og fylde, mens øst-tyskerne i all hovedsak praktiserte en kollektiv strukturell behandling, til nød ispedd noen lyse striper, som etterlot de fleste med disproporsjonal hårvekst i nakkepartiet sammenlignet med andre steder på hodet. Altså hockeysveis. Unntaket her var Hans-Uwe Pilz som åpenbart hadde søkt inspirasjon til sine fluffy krøller der borte i det sovjetrussiske motebildet. Dissekeringen gir dessuten en fin-fin anledning til å børste støv av Ralf Minge - et av fotballhistoriens minst omtalte kroniske morratryne.

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26295
20.12.13 18:22
WatTyler: Var da hands det der, eller (?)

OM det var! Blokhin sto klar til å legge ballen flat på titsa, og å utmanøvrere nervevraket aller bakerst hos publikums-, media- og dommerfavorittene ville vært verdens smaleste sak for super-Oleg, som kan hende var enda bedre på 70-tallet, men som fortsatt hadde både hurtighet og instinkt intakt. Og hva gjelder Sjengelias annullerte 2-1-"mål"? Nå gir ikke verken kameravinkel 1 eller 2 noe fullgodt svar, men annulleringen har alltid syntes tvilsom. I lys av den favør de gule og blå alltid virker å ha til gode hos den alltid...hmm...like streite FIFA-dommerstanden, er det lov å trekke i tvil spanjolens vurdering også ved denne situasjonen. 

Hva med den sovjeteren som snur rumpetaska til når Sócrates våger seg inn i skuddsektoren framfor Dasajevs mål rett forut for 1-1? Det er da Daraselia? Fysjom. Han burde vært gitt énveisbillett til Gulag for slik oppførsel. Brassen treffer godt, så det er lite å si på selve scoringen, men skuddfoten skulle aldri blitt tillatt luftet i utgangspunktet. Da er jeg mer villig til å rose Éders 2-1-mål, som i seg selv er et stykke fotballkunst. Dasajev har vekta på høyrefoten, som gjør at han ser bortimot urørlig ut idet ballen limer seg inn i vinkelen oppe til venstre (!) for ham, men det ville vært naturstridig å ikke agere som Rinat D. i den situasjonen. Konklusjon: inga målvakt i verden ville stoppet skuddet. 

Potensialet for denne tråden sikter høyt, ja. Og med den største fotballnasjonen som aldri vant annet enn et skarve europamesterskap som subjekt, skulle det da også bare mangle. Det bør fenge, selv godt over 20 år etter den mektige nasjonens triste endelikt. 

(Innlegget ble redigert 20.12.13 18:23)

Cabdriver
CabdriverInnlegg: 6971
21.12.13 10:45

Øst-Tyskland. Berlin. Friedrich Ludvig Jahn Sportpark. 10. oktober, 1987.

I et slør av tåke, mystikk og ydderst begrenset fargespekter hadde vel 25 000 mennesker valgt å legge lørdagsettermiddagen til det berømte stadionet som gjennom sin lokasjon i praksis tangerte Berlin-muren med et kusehårs margin. Honecker var på plass. Det samme var Willi Stoph, Erich Mielke og Horst Sindermann. Tilsynelatende satt alle partitopper med tilgang til et par pilotbriller i DDR på tribunen denne dagen. Var det på grunn av genuin og lidenskapelig fotballinteresse? Neppe. Var det fordi det var selveste moderskipet – altså Sovjetunionen – som sto oppstilt på andre siden av midtstreken under avspillingen av nasjonalsangene? Bingo.

Hjemmelagets blåfargede kortbukser, sovjeternes røde overdeler og Ulf Kirstens solariumsbrune fremtoning var det eneste som brøt med illusjonen av at oppgjøret utspant seg i en direkteoverført sort-hvitt sending med begrenset grafikk og sprakete kommentatorlinje. For om mulig å gjøre oppgjøret enda mer avskjermet og utilgjengelig for det frie, kapitalistiske vesten hadde fotballens internasjonale organer utnevnt tsjekkoslovaken Dusan Krchnak til pipeblåser i oppgjøret.

Premissene var satt - vi går til lagoppstillingene.

SSSR: Rinat Dasayev - Volodymyr Bessonov, Vagiz Khidiyatullin, Oleg Kuznetsov, Anatoliy Demyanenko - Ivan Iaremchuk, Sergei Aleinikov, Aleksiy Mykhailychenko, Alexandr Zavarov - Oleg Protasov og Igor Dobrovolskiy. Altså klassisk 4-4-2 helt etter Lobanovskyi erotiske preferanser og hvor kun fraværet av Igor Belanov kan sies å stå i mellom gjestenes 11 utvalgte og betegnelsen ‘toppet mannskap’.

DDR: René Müller - Ronald Kreer, Uwe Zötzsche, Detlef Schössler, Matthias Döschner - Hans-Uwe Pilz, Matthias Liebers, Jürgen Raab, Thomas Doll - Ulf Kirsten og Andreas Thom. Her vil trolig den årvåkne leser spørre seg; ‘ja, men hvor er Matthias Sammer?’. Et tilsynelatende betimelig spørsmål, i hvert fall helt frem til jeg påpeker at Sammer på dette tidspunktet kun nyss var fylt 20 og kun et år i forveien hadde fått så vel sin seksuelle debut som jomfruopptreden på landslaget. Ergo – Sammer var vel så mye ute av trener Stanges landslagstropper som han befant seg i de på dette tidspunktet. Eneste antydning til kontrovers må nesten ha vært at Ralf Minge måtte vike på spissplass til fordel for mulatten Ulf Kirsten.

Av selve kampen mener jeg å erindre at dommer Krchnak var oppe og viftet med gule kort i tide og utide og at Khidiyatullin så navnetrekket sitt bli tidlig notert ned i dommerkortet. Forseelse: et kvalifisert forsøk på å sikre seg shortsen til en gjennomrusende Andreas Thom kun få minutter ut i kampen. Thom kom forresten til dette oppgjøret med en ‘dreierpack’ innabords etter at øst-tyskerne hadde nedsablet Island med hele 6-0 i Røykvik på forsommeren og skulle skape ubehag for Khidiyatullin og hans makker Oleg Kuznetsov hele kampen igjennom. La oss dvele litt ved sistnevnte forresten. En av 80-tallets mest fotballkloke midtstoppere. Relativt vever av fremtoning og med et oppsyn kun en mor kunne elske. Riktignok skulle Knut Theodor Gleditsch være såpass hyggelig at han siden omtalte midtstopperen som en ‘lyslugget krølltopp’ under EM-sluttspillet året etter, men faktum var at Kuznetzov var ginger. En sterkt kulørt rødtopp. Legger man til at håret var knusktørrt, ikke ulikt en borrelås, og at han både var velsignet med ansiktstrekk ellers forbeholdt  figurer i Ivo Caprinos univers og generelt var ganske blek om nebbet sier det seg selv at Kuznetsov neppe var noen damemagnet på dansegulvet. Nuvel. En fabelaktig midtstopper var han like fullt, og spesielt Kirsten, type Ulf, skulle få det vanskelig i møte med russisk forsvarsfirer denne oktoberdagen.

En skjebnens ironi da at det var nevnte spiss som tegnet seg for kampens første scoring. Leser man kampreferatet fra kampen (i den grad denslags faktisk eksisterer utenfor STASI’s arkiver) kunne man jo tro at Kirsten gjorde en solid match. Aber nichts so. Faktum er at han ble avkledd. Ikke like litterært som Khidiyatullins forsøk på å erverve seg Thoms benklær i innledningen av kampen, men i overført betydning. Av Kuznetsov. Siden skulle ukraineren fortsette å gjøre det samme i møte med langt bedre forwards på vegne av klubb- og landslag i ytterligere et halvt decennium.

Aleinikov. Sergei Fåkkings Aleinikov. Lite visste han at utligningen han orkestrerte vel 10 minutter før slutt skulle vise seg helt avgjørende for det endelige utfallet i denne EM-kvalifiseringen (med hjemmeseier denne oktoberdagen ville nemlig DDR satt kurs for EM om vi legger til grunn at man også ville ha vunnet bortekampen mot Frankrike i siste avgjørende oppgjør slik man jo faktisk gikk bort og gjorde i denne kvaliken). Men Aleinikov altså. For en spiller. God på alt bortsett å levere fra seg gule treningsvester og til å holde hodet kaldt akkurat i avslutningsøyeblikket. Fulltrefferen i Berlin var en av svært få for Juventus- og Oddevold-spileren i løpet av en over 10 år lang landslagskarriere for SSSR og Hviterussland.

På tide å runde av.

Jeg lovte dere noen ord om Ralf Minge. En fasansfull god angriper som banket inn mer enn 110 scoringer på 220 kamper for Dynamo Dresden i hjemlig Oberliga og tidvis også tegnet seg på scoringslista for hjemlandet gjennom en sju år lang landslagskarriere. Personlig husker jeg Minge best for oppsynet. Innhul. Svartsmusket. Med monoøyenbryn og en småfrekk knekk på nesegrevet. Dette sympatiske vesen måtte altså finne seg i å starte på benken i hjemmemøtet med sovjeterne og muligens kostet det DDR hele mesterskapsdeltakelsen. Det er nå min høyst subjektive mening. Å avspise Minge med kun noen få minutter på tampen i denne kampen går trolig over i historien som en av Bernd Stanges største taktiske feilvurderinger. Minge skulle ha blitt kastet innpå langt, langt tidligere. Minge skulle blitt gitt instruksen om å ligge og vake mellom Kuznetsov og Khidiyatullin og bare vente på anledningen til å stige til værs og stange inn vinnermålet. Riktignok ville Kuznetsov ha vært på plass og klarert den opplagte scoringen på streken, men likevel. Minge skulle ha kommet inn.

Jeg gjentar.

Minge skulle ha kommet inn.

(Innlegget ble redigert 21.12.13 10:51)

jakral
jakralInnlegg: 20475
21.12.13 13:21

Smetter innom med en artikkel fra gode gamle Bladet Fotball nr. 3 fra 1987 (side 13) i denne kvaliken som Cabdriver allerede har berørt med sine ytterst presise betraktninger av denne østblokkdysten fra ståtribuneplass i Berlin. Dette var jo en kvalikgruppe der også Norge spilte, og som vanlig havnet vi på jumbo, men respekten for Sovjet i det NFF-tilknyttede fagbladet var stor:


Frankrike og Sovjet: Giganter på Ullevaal

av Øyvind Steen Jensen

"Det er ikke småtterier som kommer til Ullevaal stadion 3. og 16. juni. Fransk og sovjetisk fotball er trygt forankret i den europeiske eliten. Litt opp og ned går det for de fleste, og i et historisk perspektiv har de hatt sine mørkeperioder, både sovjetere og franskmenn. Det rokker ikke ved at begge har en høy status; en status de har opparbeidet seg ikke minst i kraft av styrke i de senere år. Det er ikke to aldrende tanter vi har med å gjøre. Det er to fotballnasjoner i sin manndoms fulle kraft.

Begge lag sverger til en offensiv, hurtig og medrivende fotball, som burde ha appell både hos lek og lærd. Selv om begge kanskje har hatt en tendens til å være mer verdsatt av lekfolk, som søker fotballen for adspredelsens skyld, enn blant trenere og andre fagfolk.

Sovjet er spesielt hett for øyeblikket. Så hett at folk valfarter til Kiev for å søke råd hos verdensfotballens nye profet: Vladimir Lobanovskij. Han er langt fra ny. Faktum er at han har vært med veldig, veldig lenge. Det har ikke gjort ham gammel av sinn: han er ydmyk, søkende og lyttende. Villig til å lære. Han har tatt til seg det beste fra det store utland, lagt det til sitt eget brede erfaringsgrunnlag og drysset sin kreativitet på toppen.

Det er vrient å peke på hvor det banebrytende ligger. Det har noe med en helhet å gjøre. Med tempo, teknikk og bevegelse. Følelsen av at det var noe oppsiktsvekkende i gjære i sovjetisk fotball meldte seg for alvor i forbindelse med finalen i cupvinnercupen i fjor vår. Dynamo Kiev slo Atletico Madrid med 3-0, hvilket i seg selv er oppsiktsvekkende, på et slikt stadium av turneringen. Men mer enn antall scoringer var det alt hva som lå bak som var egnet til å forbløffe. Man følte at man hadde vært vitne til noe nytt, noe banebrytende, en liten revolusjon. Som da Ajax herjet som verst i de europeiske klubbturneringer tidlig på 1970-tallet, hadde man følelsen av å ha vært tilstede ved et krysningspunkt i fotballspillet. Det var som om spillet, som vanligvis flyter stille og rolig, beveger seg fremover i kontrollerte former, plutselig gjorde et kjempebyks.

Derfor var det heller ingen grunn til å bli målløs over den sovjetiske oppvisningen mot Ungarn i VMs innledningspulje noen uker senere. Det rare var snarere at fortsettelsen ikke ble av samme merke, og at Sovjet forsvant ut av turneringen i åttendedelsfinalen. Da satt man tilbake med en følelse av at krefter ikke var blitt forløst. Sovjet var et lag som ikke for alvor hadde fått vist seg fram, men som brant inne med et enormt potensiale.

Som har kommet for en dag siden. 4-0 seieren over Norge var én ting. Utvilsomt et bunnsolid resultat; mot en nasjon som til tider taper, særlig borte, men sjelden taper mye. Når Sovjet litt før hadde slått Frankrike med 2-0, var det derimot direkte oppsiktsvekkende. Fordi det skjedde på Parc des Princes, der Frankrike aldri taper. I alle fall ikke i viktige kvalifiseringsspill.

Det nederlaget innebærer at franskmennene neppe kommer til sluttspillet i Vest-Tyskland neste år. Den regjerende mester er så godt som ute, lenge før turneringen har kommet i gang. Uten at franskmennene er knust av den grunn. De ser lengre fram: mot Italia i 1990. I det samme de så kvalifiseringsmotstanderne, visste de at veien til EM-sluttspillet gikk gjennom et nåløye. Fordi de visste at få europeiske lag, om noen, går utenpå Sovjet akkurat nå.

Det er ikke plass både til Frankrike og Sovjet i EM-sluttspillet. Men det var plass til dem begge i Norges kvalifiseringspulje. Det er vi glade for. Da får vi anledning til å se - og møte - begge to. Gå og se dem, fotballentusiast. Om du kjenner din besøkelsestid."

[slutt]

-------------

(Innlegget ble redigert 21.12.13 13:21)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26295
23.12.13 22:44
Cabdriver: Ulf Kirstens solariumsbrune fremtoning

Takk for et herrlig referat fra noe av det aller flotteste den gamle Østblokken kunne framvise; Øst-Tyskland mot Sovjetunionen var storkommunismens kanskje aller vakreste skue. Ikke overraskende forfatter du som om du skulle ha sittet ringside, men selv ikke du var vel så forutseende at du så hvordan dette skulle bli den siste kvalkampen disse to imellom overhode. Men du, NeilMcNabforOBE: tolkningen av Sovjetunionens elleve der i deiligste Øst-Berlin - Aleksandr Zavarov var vel aldri noen utpreget linksløper, slik en gjerne får inntrykk av gjennom dine forfatterskaper over? Ja, Ivan Jaremtsjuk holdt seg mer enn gjerne ute mot spillerbåsen på høyreside av midtbanesentralene, og da er det nærliggende å anta at sistemann i kvartetten også fulgte tradisjonelle 4-4-2-normer fra den epoken. Men hvor rigid bundet til just den tallformasjonen var товарищ Lobanovskij egentlig? Kan ikke Igor Dobrovolskij i denne elleveren like gjerne ha ligget litt skrått ut mot venstre, med Oleg Protasov mer eller mindre ensom på topp? Jeg spør som lekmann, intet mer. 

Og hvor mange 'Brun og Blid' fantes på østsiden av Muren? 

ps - hjemmeinnbytter Jörg Weißflog - han var ikke tilfeldigvis litt over snittet dyktig i hoppbakken for fotballspiller å være, samtidig som han satt på en litt frivol langfinger? 

(Innlegget ble redigert 23.12.13 22:55)

Cabdriver
CabdriverInnlegg: 6971
25.12.13 11:08
jakral: 27/04/88  Trnava              Tsjekkoslovakia   1-1  (3)

Jeg vil gjerne melde til sekretariatet at jeg går med planer om å bruke romjulsdagene til å se nærmere på dette oppgjøret. Dette av hensyn til min egen helse da jeg sårt trenger en avveksling fra å mumle marsipan og drikke cognac. Sovjetunionen - Tsjekkoslovakia anno 27. april 1988 blir derfor min livbøye mtp å komme ut av romjul i live. Rent ut sagt en kompassnål i mørket.

Riktignok kan jeg ikke huske å ha sett dette oppgjøret - enda mindre erindrer jeg i utgangspunktet noe fra det - men deri ligger også fortreffeligheten i å skulle rekonstruere denne matchen. Mildt sagt spent på hva som åpenbarer seg i tsjekkoslovakenes start-11'r for eksempel. Var det mange etterlevninger fra generasjonen som hadde ledet Tsjekkoslovakia til VM82 og EM to år senere, eller sto man i møte med VM-kvalifiseringen til VM i 1990 her overfor et komplettert generasjonsskifte? Jeg heller mot sistnevnte. Det skulle i så fall innebære et gjensyn med navn som Stanislav Griga og Lubomir Moravcik. Mer trenger ikke jeg for å bli liggende søvnløs av ekstase i påvente av å skulle grave i disse to lagoppstillingene.

PerryAnnunziata
PerryAnnunziataInnlegg: 3817
25.12.13 11:58

Fantastisk tråd. Cabdrivers referat fra Østblokkampen inneholdt alt, men for en som er oppvokst med Ulf Kirsten i 'kusentrøya virket det lite sansynlig at Solariumkongen ble "avkledd" i møte med Sovjetunionen. Kirsten klarte alltid å sette hodet sitt der hvor ingen hadde trodd at det var mulig, og siden han var slu om en rev i boksen  utnyttet han selv de minste tabbene motstanderen forårsaket. DDR-legenden Eduard Geyer uttalte vel noe a'la dette om Kirsten i sin tid: " Der hvor alle trekker foten sin ut av duellen, er Kirsten frempå med hodet sitt". 

haraldzigic
haraldzigicInnlegg: 292
25.12.13 12:45

Kan på det sterkaste anbefale "Behind the Curtain"
Forelska meg i kapittelet om den bisarre Georgiske toppfotballen, men og historiane om Ceaucescu-familien sine bravadar i Romania, som indirekte førte til at Steaua Bucuresti fekk plass i serievinnarcupen på feil grunnlag i 1985/86 (ein cup dei vann).  

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26295
25.12.13 14:41

Söta Bror leverte noen oppsiktsvekkende gode resultater mot Sovjetunionen på 80-tallet, om man ser vekk fra deres første møte i Malmö i '80. Å vinne 3-1 i Tbilisi (i '87, da man tapte der for andre året på rad, etter at England hadde lyktes i å vinne 1-0 året i forveien) bør være et av de aller største enkeltresultatene i svensk fotballhistorie, og det kunne vært interessant å se oppstillingene fra det oppgjøret. Mats Magnusson (2) og Anders Limpar sørget for de svenske scoringene, alle i andre omgang, da hjemmelaget virkelig raknet i republikken Georgias hovedstad: det tok sju minutter fra det første til det siste svenske målet. 

Rett før Spania-sluttspillet i '82 sendte den nær uslåelige nasjonen sine beste menn på tokt til Stockholm. Klippet jakral linker til i åpningsposten avslører at en sovjeter tok seg gjennom det svenske forsvaret "som smør" (for å sitere Terje Dalby), før han serverte en fri Oleg Blokhin på bortre. Men hvem var fyren som avanserte fra midtlinja for så å assistere den ukrainske landslagslegenden? Nikolaj Larionov var min første tanke, men Zenit Leningrad-backen nådde ikke landslaget før i '83. Var det Andrej Bal'? Dinamo Kiev-spilleren var opprinnelig midtbanemann, men var vel sideback under sluttspillet i Spania? Jeg mistenker imidlertid Bal' å være mindre temposterk enn det denne karen legger for dagen, og spør således om det kan ha vært georgieren Tengiz Sulakvelidze? Instinktet forteller meg at det heller ikke er ham, men hvem er det i så fall? Kan vi forresten også enes om å utelate Vladimir Bezsonov, som helst opererte på midtbanen på første halvdel av 80-tallet? 

(Innlegget ble redigert 25.12.13 14:51)

jakral
jakralInnlegg: 20475
25.12.13 15:23
mikemodano: Kan vi forresten også enes om å utelate Vladimir Bezsonov, som helst opererte på midtbanen på første halvdel av 80-tallet?

Nei, det vil jeg ikke gjøre. Jeg synes faktisk det likner på Bessonov på de litt grovkornede bildene fra Råsunda. Det er noe med steget og kroppsholdningen. Sulakvelidze tror jeg er han som forgjeves venter på å få ballen ute på høyre mens vår helt går innover og dribler istedet. Jeg våger herved å stadfeste med 79,2% sikkerhet at Bessonov er Blokhins assistlegger.

Vår mann får først ballen av det som tilsynelatende er Juri Gavrilov og avanserer deretter fremover som tidligere nevnt. Mannen rett foran ham med den tjukke, svarte hårmanken bør være Andrej Bal (til nød Juri Susloparov), og pasningen til Blokhin går forbi Ramaz Shengelia som senere omfavner Blokhin.

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26295
25.12.13 15:32
jakral: Jeg synes faktisk det likner på Bessonov

Da så. Bezsonov var 24 den gang, og det er jo med en form for juvenil hunger han klyver framover, spilleren som skal komme til å assistere Blokhin. Og når du først slipper katta ut av sekken: hadde han kanskje ikke antydninger til grov manke også kamerat Volodimir Vasil'jovitsj? Siden dette er aller siste forspill før urpremieren nede i Spania og høyreforsvareralternativene ikke har syntes veldig mange, er jeg på god vei mot å samtykke. Jeg tror vi snart er i ferd med å bikke mot Bezsonov med mer enn 80 % sannsynlighet. 

GiPazzini_85
GiPazzini_85Innlegg: 76069
25.12.13 17:48

Meget god tråd. For den som vil boltre seg i kamper fra ligaene i blant annet Sovjetunionen og Jugoslavia, samt gamle landskamper så har denne youtube-brukeren litt av et skattekammer:

http://www.youtube.com/user/Rrroooaaarrrr

jakral
jakralInnlegg: 20475
26.12.13 17:12

Måtte selvfølgelig plukke fram litt sovjetstoff på andre juledagen også. Dyttet inn en gammel opptaks-VHS med dokumentarfilmen Tor! fra EM 1988 inn i Philips'en, tok twistposen på fanget og slang beina på bordet. Denne filmen ble åpenbart sendt på TVNorge en gang på slutten av åttitallet, og selveste Thor Eggen bidro med sin trygge og lune fortellerstemme.

"Et enslig russisk flagg er slett ikke enkelt å få øye på i den italienske optimismen."

Vi er endelig i et regntungt Stuttgart i semifinalen etter å ha jobbet oss gjennom altfor mange minutter med øltørste irer, floppende engelskmenn og hockeysveisprydede tyskere. Overdrevent flagrende nakkehår var det forresten lite av på dette Sovjet-laget selv om 1988 muligens var selve kronåret for forlenget pels i bakhodet både i form av tykkelse og den frekkere varianten av rottehale som bl.a. Pierre Littbarski kunne skilte med under mesterskapet. Det er mulig man var forskånet for den typen hårreisende påvirkelser bak jernteppet, selv om det var jævlig ille i Tsjekkoslovakia etter hva jeg forstår.

"Til og med været og regnet er på vintervante russeres side"

Nu vel, det kan regne ganske mye i Italia også, Eggen. Det vet alle som har spilt og vært i Bergamo. 2-0 vant Sovjet (Litovchenko og Protasov målscorere i andre omgang) og revansjerte det flaue 4-1 tapet i Bari noen måneder tidligere. Et tap som riktignok delvis kan unnskyldes ved at kampen ble spilt utenfor sesong i Sovjet.

"Olympiastadion i München. For annen gang skal Nederland ut i en stor finale her, og akkurat som forrige gang møter laget en motstander kjent for sin gode organisering. Dette blir en finale mellom impulsiv improvisasjon på den ene siden og korrekt oppbygd fotball på den andre."

Korrekt oppbygd fotball, ja. Sånn kan det også sies. Det er dyster og dramatisk musikk hver gang Sovjet er i angrep, men det skal neppe Eggen ha skylda for. Den onde, røde faren truer mot publikumsheltene fra treskolandet som alle vil se vinne etter finaletapet i '74. Sovjet har jo allerede slått Nederland i gruppespillet. Kameraet fanger inn de samme seks-syv supporterne med hammer og sigd malt på kinnet i det oransje havet på tribunen hver gang Sovjet har en farlig målsjanse. Sikkert noen utkledde vest-tyskere. Alle Sovjets kamper på nøytral grunn må betegnes som bortekamper. Gullit gir hollenderne ledelsen på en kraftfull heading.

"Men skuffede sovjetiske statsamatører har lært én ting - å aldri gi opp."

Men det må de tilslutt. Belanov skyter i stolpen og Belanov misser også straffe på garvede Van Breukelen. Et enkelt hardt skudd midt i mål funker ikke på en keeper som har vært helt i straffekonk i Serievinnercupfinale bare noen uker tidligere. Vådeskuddet til Van Basten setter punktum.

[Tor! finnes også på Youtube ser jeg, men dere må eventuelt ta til takke med en kommentator ganske langt under Thor Eggen-nivå på engelsk.]

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26295
27.12.13 12:02
jakral: Sovjet har jo allerede slått Nederland i gruppespillet

Dessverre var ikke det nok til å sende Oranje ut, men det får en i første rekke klandre De britiske øyer for, siden verken England eller Irland maktet stikke kjepper i hjulene deres. Irene var et lite timinutt unna å ta seg videre på de kommende mesteres bekostning, men så skulle PSV-spissen Wim Kieft sette hodet til et feilslått skudd fra Ronald Koeman, og headingen snodde seg forbi Paddy Bonners desperate byks. Arrangør Vest-Tyskland hadde nok også heller tatt Eire enn sin gamle erkefiende Nederland i semifinalen, og brått hadde man sittet igjen med drømmefinale mellom vertskapet og Sovjetunionen. 

Men 1-0 SSSR mot Holland. Ungarskættede Vasil' Rats presset ned ei venstrelyre fra hjørnet av 16-meteren, og overlistet van Breukelen i begge nasjoners åpningskamp. Hvis en tar en kikk på hvilke elleve Valerij Lobanovskij sendte utpå, så kan en plassere disse slik: 

1. Rinat Dasajev
2. Volodimir Bezsonov - 3. Vagiz Khidiatullin - 4. Oleg Kuznetsov - 5. Anatolij Demjanenko (k)
8. Gennadij Litovtsjenko - 15. Aleksej Mikhajlitsjenko - 9. Aleksandr Zavarov - 6. Vasil' Rats
10. Oleg Protasov - 11. Igor' Belanov

en leser i UEFAs kjappe sammendrag at "Sovjetunionen pakket midtbanen kompakt og tillot Nederland lite annet enn å slå langt". Finnes her individer som relativt nylig har sett samfulle 90 minutter? De par minutter snaue klippene tjuben opererer med overlater absolutt alt til fantasien, og selv om jeg godt kan framstille meg selv som fotballkreativ, skulle jeg gjerne hatt mer kjøtt på beinet rundt just denne kampen. 

Til finalen hadde Lobanovskij gjort to mannskapsendringer i forhold til det første Nederland-møtet: Sergej Alejnikov (som vel kun manglet i åpningskampen som følge av suspensjon?) var inne i midtforsvaret (!) for Oleg Kuznetsov, mens Sergej Gotsmanov siden hadde spilt seg inn i varmen på venstre midtbanekant, noe som hadde skjøvet Rats tilbake til sidebackplass, med den konsekvens at kaptein Demjanenko fikk ta sin Dinamo Kiev-kollega Bezsonovs høyrebackposisjon (merk forresten hvordan Lobanovskij hadde overrasket italienerne i semifinalen med å benke selveste Demjanenko). 

Cabdriver
CabdriverInnlegg: 6971
28.12.13 13:55

Tragedien er fullbyrdet. Skandalen er et faktum. Lubomir Moravcik figurerte, stikk i strid med mine antagelser, nemlig ikke i tsjekkoslovakenes lagoppstilling da Sovjetunionen var på besøk i Trnava den 27. april, 1988. En strek i regningen – jeg skal innrømme det. En feilkalkulasjon av det utilgivelige slaget. Jeg hadde nemlig sett frem til å dosere fritt om denne lettbente midtbanemaestroen som var ‘Lille Mozart’ lenge før Thomas Rosicky ble det. Strengt tatt var Lubomir Moravcik mer Thomas Rosicky enn Thomas Rosicky selv noen gang har funnet det for godt å være.

Jeg hadde planlagt å gå frem og tilbake foran et fullsatt auditorium, raljerende etter innfallsmetoden om denne lille slovaken og siden vende meg mot salen og løfte pekefingeren mens jeg etter en lengre og iscenesatt kunstpause først skulle snappet etter luft og siden satt blikket i en tilfeldig utvalgt på første rad og konfrontert vedkommende med det evige spørsmål; «hvorfor var ikke denne vevre slováks klubbadresser enda mer fornemme?».

Bastia, St.Etienne og Celtic i all ære, men Moravcik hadde fortjent bedre. Moravcik skulle, dersom det fantes et fnugg av rettferdighet i verden, strengt tatt ha spilt ball i hatt med alt som kom i hans vei – det være seg både med- og motspillere - sentralt på enten Barcelonas eller AC Milans midtbane. Han skulle ligget litt ute til høyre på midtbanen og foret enten Romario eller Van Basten med silkemyke frispillinger – ikke Priou og Brattbakk slik CV’n i ettertid kan fortelle.

Men så kan jeg altså ikke det. For Moravcik figurerte aldri i tsjekkoslovakenes lagoppstilling mot Sovjetunionen denne sene aprildagen i 1988.

Av de 22 aktørene som derimot startet kampen, og her nevner jeg kun kort at den endte 1-1 etter scoringer av henholdsvis Lubomir Vlk (62.) og Oleg Protasov (82.), vil jeg derimot dvele ved to av gjestenes spillere. Vyacheslav Sukristov og Sergei Dmitriev. To ikke altfor navngjetne innslag i en sovjetisk start-11’r hvor de øvrige navnene fra denne gyldne tidsalder bør være relativt kjente. Dasayev sto selvsagt i mål og foran seg hadde han Bessonov, Kuznetsov og Demianenko. I tillegg da til nevnte Sukristov som hadde tilrevet seg plassen på bekostning av en Khidiatullin som måtte ta til takke med en plass på benken i dette oppgjøret. Ellers Rats, Litovchenko, Zavarov og Baltacha på midten og Protasov i tospann med Dmitriev aller lengst fremme.

Tsjekkoslovakene hadde som tidligere antydet gjennomført et generasjonsskifte og anført av Dr. Jozef Venglos på benken hadde man, selv i Lubomir Moravciks fravær, trukket enkelte uhyre frekke navn ut av ermet. Hva sies for eksempel om en spissduo bestående av Ivo Knoflicek og Stanislav Griga? Og vakende bak disse to en kvartett ved navn Lubos Kubik, Ivan Hasek, Vladimir Weiss II og Vaclav Nemecek. Litt tynt kanskje, der kun Kubik må kunne sies å høre hjemme i kategorien for de ekstraordinært begavede. I forsvarsleddet: Jan Kapko, Jozef Chovanec, Frantisek Straka ogLubomir Vlk - og aller bakerst – Petr Kostelnik. En keeper jeg skal være så ærlig og si at jeg ikke husker noen ting av. Men altså – vertene stilte med en sentrallinje bestående av Chovanec, Kubik og Knoflicek. De som erindrer tilbake til sent 80-tall vil trolig raskt kunne enes om at dette også var en uhyre sterk sådan.

Men så til dagens to utvalgte. Sukristov og Dmitriev. Hvem var egentlig disse to? For å ta de tørre fakta først. Sukristov var litauer og med det en av få baltere som skulle krangle seg inn blant russere, ukrainere, georgiere og hviterussere i kampen om å få representere Sovjetunionen på fotballbanen. Dmitriev derimot var russer – og slik sett i godt selskap på en landslagssamling. Sukristov kan neppe ha brukt oppgjøret i Trnava til å overbevise Lobanovsky om at han fortjente plassen som Kuznetsovs makker i midtforsvaret for kun få måneder senere var han ettertrykkelig plassert på benken under hele Europamesterskapet. Klubbkarrieren kan i kortversjon best oppsummeres med mangeårig spill for Zalgiris Vilnius i første halvdel av karrieren og siden en rotløs og promiskuøs tilværelse i israelsk fotball. Han skulle på tross av plass i EM-troppen kun få tillit av Lobanovsky ved fire anledninger på vegne av Sovjetunionen. Alle i løpet av 1988. 

Hva så med Sergei Dmitriev? Er det noen der ute som husker han? Jeg gjør i hvert fall ikke det. Et dyppdykk i arkivet forteller om en Leningrad-født spiss som førte en fryktelig omflakkende klubbtilværelse med svært hyppige klubbytter som CV’ns kanskje aller fremste karakteristika. For Sovjetunionen fikk han i tidsrommet 85-88 rasket med seg seks landskamper og kan i ettertid også se tilbake på én nettkjenning med CCCP på brystet ettersom han den 2. februar 1985 bredsidet inn et mål mot Marokko såfremt Wikipedia ikke forleder oss ut i villfarelse. Inventar i EM-troppen 88 var han også, men som Sukristov tilbragte han hele turneringen som ubenyttet reserve. To ligamesterskap fra sovjettiden med henholdsvis Zenit Leningrad og CSKA Moskva samt en russisk serietittel med sistnevntes byrival Spartak. I sum en mer enn godkjent CV sett til titler, men også et manifest over en spiller som hoppet på det som kunne krype og gå av kortvarige utenlandstilbud med det til følge at han knapt rakk å pakke ut av kofferten ved ankomst til Spania, Østerrike, Sveits og Israel før turen bar videre.

Odd Carsten Tveit. Trnava. 

(Innlegget ble redigert 28.12.13 14:06)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg