Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Rangering av sympatisørlag pr d.d.

NYTT TEMA
mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26327
07.03.08 14:11
Nå har det seg vel slik at de fleste her på forumet har én bestemt kjæledegge, men samtidig kan det virke som om også flere andre enn your's truly her ser gleder i det å ha et slags mangfold i ermet hva gjelder sympatier og følelser for forskjellige klubber. Hvilke stikker seg i så måte fram hos deg?

For min del vil det alltid variere litt i forhold til hvilke spillere som befinner seg i hver enkelt klubbs tropp, og sjøl om man kan si at sjarm er en konstant faktor, vil jeg nok også hevde at et rikt utvalg uspektakulære grovarbeidere i stallen lett er med på å skyte sympatipila til værs for en bestemt klubb, hvor man nær var antipatisk tidligere (et halvveis eksempel er årets Darlington-utgave; der finner vi mye snasent i spillerstallen, men så spiller man for 3000 tilskuere på ei fremmedgjort eng, så da skal det uhyre mye til å overbevise sjarmjuryen uansett).

1) Bristol Rovers

Scorer høyt på de fleste barometere: flott hjemmebane, spenstig managerpar, en rekke framtredende spillerprofiler (Steve Phillips, Craig Hinton, Stuart Campbell, Rickie Lambert) og et herlig fokus på fysisk fotball. Pr tiden soleklar éner.

2) AFC Rochdale

Klubben har i mange år hatt et slags slør av mystikk rundt seg, og sjøl om Keith Hill har framstått som en perestrojkaens foregangsfigur på de kanter av Lancashire, inneholder Dale fortsatt såpass mange elementer av spenning at det er umulig å ikke være betatt. Mangler muligens de voldsomme profilene for tiden, sjøl om Gary Jones fortsatt bærer kapteinsbindet.

3) Chesterfield

Intet overraskende tredjevalg, antakelig, men sjøl om jeg har merka en noe større distanse i forhold til liv og levnet på Saltergate etter at Lord Blathers var nødt til å gi opp, makter ingen å helt viske ut alle følelser for stadionet, Aaron Downes, Gregor Robertson og Steve Fletcher. CFC vil være blant de gjeveste klubbene på øyeriket helt til endelikt kommer den dagen man reiser fra verneverdige Saltergate.

Hvem kan så skryte på seg å ha Northampton-emblemet under skjortekragen, Yeovil tatovert på høyre skinkeball eller utøve seksuelt samkvem i Notts County-sengetøy?
morrisey
morriseyInnlegg: 12347
07.03.08 17:40
Kan jo være vansklig å rangere dett, hr. Modano, men kan jo gjøre et forsøk.

1. De stakkarslige måkene ved den britiske kanal er jo et soleklart førstevalg.
Dette er en klubb som har gått under huda på undertegnede. Tross alle skuffelser og svik opp igjennom åra...

2. De røde fra Merseyside er en annen forening jeg alltid har hatt stor respekt for.
En klubb jeg oppfatter som naturlig beskjeden, tross sine fantastiske fremganger opp gjennom åra. Det er liksom ikke store ord og skryt av seg selv i Liverpool.
Samt at scousere flest er en herlig mennesketype.

3. AFC Wimbledon er jo en klubb jeg har fulgt en del i det siste. Men det "originale" Wimbledon hadde jeg ikke noe forhold til.

Ellers er det jo en del klubber jeg ser etter resultatene til.
QPR, Blackpool, Accrington, Carlisle m. fl
Cabdriver
CabdriverInnlegg: 6971
07.03.08 18:34
Øy? Skarru ha kun lag fra dem lavere divvisjona borti i England eller erru hypp på lag uansett å rem hører hjemme i væla? Sjøl holder jeg ihvertfall med 1860 Herefordtorquaymünchentottenhamzeljeznicarbosniaskottlandtorquaygodset, sånn cirka. Samt med en sclenger innom både Notts County og Burnley kanskje. Åsså "Botta" Skaare i hockey da. Og det har jeg gjort lenge. Helt sia man kunne høre på hosten til folk hvor dem kom fra i byen; om dem kom fra fra saaagene eller gæliberr som vi sa på den tia. Den gangen Akerselva rant andre veien, fordi 15-20 mann stod med krumstag og døtta elva oppover. Ja, det var tider det.

_______________________________________
http://bhfanaticos.com/Download/Nas_stav.mp3
clavin
clavinInnlegg: 28982
07.03.08 18:38
Jeg vet jeg ikke er helt i målgruppen for denne tråden da det er begrenset hvor mye jeg følger med i lavere divisjoner, og i sannhetens navn er den "sympati" jeg har for enkelte lag i øyeblikket ikke vedvarende.

Uansett håper jeg til en viss grad at tidligere storlag jeg har et forhold til kommer seg oppover igjen. Dette dreier seg om Leeds, Nott. Forest, Coventry og kanskje Sheff. W.
kovensen
kovensenInnlegg: 10204
07.03.08 19:01
Jeg forstår spørsmålet veldig godt, og slenger meg på denne bølgen av sympati som flyter i alle retninger.

1) Chesterfield. Saltergate er et herlig, forslitt stadion. Det er ikke mange steder på øyriket at man kan oppleve tretribuner fortsatt, men det gjør man altså her. Bølgeblikket på utsida av veggene har rusta og neste vinddrag vil forårsake katastrofe for eiendommer med nær beliggenhet.

2) Bury. Gigg Lane byr på en familiær og vennlig atmosfære som overgås av få. Jeg vet selvsagt at denne klubben holder til i Lancashire, på feil side av The Pennines, men tar dem med likevel.

3) York City. Har mye av det samme som Bury, men her er jo byen også en fornøyelse å besøke.

4) Halifax Town. Søppelfyllinga lukter ikke lenger, og fansen er virkelig verdt et studium i seg selv, i tillegg til hardtarbeidende, taklingssterke spillere med mye tæl tross en nesten fraværende lønn.

5) Stockport County. Edgeley Park har en sjarmerende beliggenhet trengt inne av ei elv og noen rekker med bolighus. Tar dem med, tross plasseringen sør for fabrikkbyen.
Gitlis
GitlisInnlegg: 157
07.03.08 20:31
Jeg skal jo ikke påberope meg noe stor kunnskap om livet i de ærverdige divisjoner i England, men følgende lag følger jeg med et halvt, et kvart, eller i utvalgte kamper sågar et helt øye med:

1. Hereford: Står for meg som noe utrolig erkeengelsk. Bildene fra Newcastlekampen i 72 har gjort sitt, jeg elsker tanken på at Edgar Street er så falleferdig som den er, og det er definitivt en bane jeg skal besøke.

2. Wrexham: Husker 1-0-seieren over West Ham i FA-cupen i 1997 som et stort sjokk, men aller mest - bildene fra Racecourse Ground i 1-1-kampen på hjemmebane gjorte stort inntrykk. Hadde vært trist om de røk ut.av ligaen.

3. Bradford: Har alltid en viss sympati for lag som opplever kuttet heiskabel og fritt fall. Bradford var i PL i 2001 - seks år senere startet de sesongen på fjerde nivå. Ikke verst. Pene drakter, sympatisk at bilettprisene er så lave. Et liv på andre nivå skulle være fint for dem.

4. Macclesfield: Jeg husker jeg ble fascinert av dem høsten 1998, da de møtte Manchester City på Moss Rose, som forøvrig virker som en herlig bane. Våren 1996 var Manchester City i PL, mens Macclesfield hadde havnet på fjerdeplass i Conference (det skal dog sies at man året før hadde vunnet og blitt nektet oppryk grunnet manglende stadionfasiliteter - komisk). To og et halvt år senere møttes de altså, i det som vel må ha vært MTFCs største dag i ligasammenheng. At Paul Ince var manager trekker noe ned, men han klarte da å holde dem oppe - noe jeg håper de fortsetter med.
.
Og til sist, for vi flommer over av sentimentalitet:

5. Scarborough F.C. Død, men ikke glemt.

Ellers har jeg utrolig stor sans for Watford, men det føler jeg ikke passer helt å nevne her.
1_min_of_silence
1_min_of_silenceInnlegg: 8088
07.03.08 21:27
1) Man City.
Føler meg nesten litt malplassert når jeg er inne her og setter City øverst, men slik er det nå engang. På den annen side har jeg urovekkende mange City-kamper utenfor PL på samvittigheten. Det soleklare høydepunktet siden jeg og Oggy Hareide omtrent samtidig falt for City er nok da vi vant 3. plassen i 2. divisjon etter straffedramaet mot Gills på Wemberlee.....!

2) Grimsby.
Har fulgt Buckley & Co siden midten av 80-årene. Varmer godt å se gode gamle Alan ha suksess igjen. Er lett å bli nostalgisk av å tenke på spillere som Tony Ford, Gary Childs og Dave Gilbert. Eller langt mer ukjente Marc North som egenhendig sjokkerte Boro på bortebane i FA-cupen...
Ellers kommer en vel ikke utenom John McDermott....
http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=234&Group=Fotball+%2D+%D8vrig+Britisk&ThreadID=1217558&Thread=En+hyllest+til+John+McDermott&Page=-1#20378381


En rekke besøk til Boundary Park og Edgeley Park har gjort sitt til at jeg følger litt ekstra med hva disse foretar seg også.
mcclair9
mcclair9Innlegg: 3781
07.03.08 21:46
mikemodano skrev:
.........sympatier og følelser for forskjellige klubber. Hvilke stikker seg i så måte fram hos deg?

----------------
Nå har det seg sånn at jeg også tidligere har mottatt ovenfornevnte spørsmål fra mikemodano. Ved forrige korsvei svarte jeg like unnvikende som Peter gjorde natt til langfredag. Jeg skylder derfor trådstarter og vgd å svare ærlig på spørsmålet. Opp gjennom åra har jeg hatt mange ulike flørter, og et aldri så lite dykk i arkivet kan avsløre følgende mcclair-romanser (i tilfeldig rekkefølge):

- Arsenal under George Graham
(Gooners var aldri en direkte konkurrent til United i Graham-tida. Da Arsenal var gode var United dårlige, og motsatt. Et faktum som gjorde sitt til at jeg mer eller mindre fritt kunne respektere og like Arsenal i åra 86-95. Hvorfor? Graham fikk Arsenal til å spille en erke-engelsk spillestil med fokus på direkte spill og fysikk. Hodespillere som Alan Smith, Tony Adams og Steve Bould var av ypperste kaliber, og det var også ytterst gledelig å registrere at lite tekniske og tilsvarende lite opphypede midtbaneslitere som Faxe, Ian Selley, David Hillier, Eddie McGoldrick og Colin Pates fikk plass på et topplag. I sesongen 90/91 trakk jeg et lettelsens sukk da Grahams gutter danket Liverpool ned av tronen, men spesielt gledelig var det å følge Arsenals bravader i Europa sesongene 93/4 og 94/5. Vakkert! Hvem kan glemme finalen i 94 mot Parma, da Selley og Paul Davis temmet Zola og Brolin? Kontrastene mellom Arsenal under Graham og til Arsenal under Wenger kunne ikke vært større. Med andre ord: Arsenal flørten døde med Graham, og jeg avskyr dagens Wenger-Gooners og alt dets virke).

- Sheffield United under Bassett
(Nok en gang er spillestil et viktig moment. Som kjent er Bassett øyerikets fremste eksponent for rute 1-fotball, og det fortjener han all mulig honnør for. Bassett har i alle år vært en befriende motvekt til tyranniet som råder om at bare èn type fotball er akseptert, nemlig "finfotballen" med pasninger langs bakken. Variasjon, ja takk! Hvorfor følger ikke flere av dagens managere opp arven etter Bassett, med lange baller og ekstrem gjennombruddshissighet? Det er da soleklart at de mindre lagene med denne fremgangsmetoden hadde hatt større muligheter til å hamle opp med de store. Tilbake til Sheffield United under Bassett: Med stor fascinasjon fulgte jeg United fra slutten av 80-tallet og i de kommende sesongene. At han maktet å berge Bramall Lane-klubben fra nedrykk sesongen 90-91 står for meg som en ultimat prestasjon (ingen seire før desember), og sesongen etterpå ble det topp 10 finish. Spillernavn som Tony Agana, Jamie Hoyland, Adrian Littlejohn Paul Beesley og Bob Booker gjør meg fortsatt varm i bringa)

- Watford under Graham Taylor
(Taylor skjøt Hornets the Hornets fra bunnen av ligapyramiden til toppen (nesten) på rekordfart. Slikt skaper sympati og interesse, og en ung mcclair lot seg lokke. Bare så synd at ligatittelen ikke ble kapret i -83. I ettertid er det jo også "avslørt" at Watford under Taylor brukte metodene til Charles Hughes mtp spillestil. Spillestilens fokus var å få ballen så ofte som mulig inn i boksen, da en slik oppskrift ville føre til lav defensiv risiko, og øket sjanse til å skåre mål. Slik spillestil teller selvsagt positivt inn, og Taylors Watford har vokst i anseelse etter hvert som jeg har oppdaget Charles Hughes / Charles Reep - påvirkninga.)

- Northampton Town
(Siden jeg leste boka "I was born under the Hotel end" for et tiår siden, har jeg hatt et øye på Cobblers. Det hadde så absolutt vært moro å avlegge Sixfields et besøk, selv det hadde vært mer moro å visittere banen der Trevor Morley og co. leverte varene på 80-tallet (County Ground). Ang. Colin Calderwood, minnest jeg at det var et slag i trynet å registrere at han sa opp sin stilling for å flytte til Nottingham. )

- Bolton under Big Sam
(Yppet seg mot de store. Til gagns. Fantes det noe mer fornøyelig enn å høre på sytinga til Arsenal og Liverpool for Boltons fysiske spillestil etter at møkkalagene ble banket av de hvite og svarte? Det Sam leverte i årene i Bolton var intet mindre enn stort. Han hadde minimale ressurser til sin disposisjon, men kompenserte for dette gjennom spillestil. Slikt liker vi!)

- Oldham
(Jeg savner årene da Oldham leverte kvalitessesonger på løpende bånd. Under Joe Royle var laget ytterst fremgangsrikt, og spesielt var Boundary Park-gutta cup-konger. Lagoppstillingene fra sesongene rundt 1990 sitter fortsatt på rams i minnet. Det hadde vært moro om Latics igjen begynte å yppe seg, slik de gjorde for 15-20 år siden. Manchester hadde vært en mer trivelig by om Oldham og Stockport passerte Manchester Shitty på rangstigen.)

- Grimsby Town
(Hvem kan la være å la bli sjarmert av Alan Buckley, John McDermott og Blundell Park? 2008 skal ikke passere før jeg får avlagt nevnte Park et besøk, og dette er en opplevelse jeg ser fram til)

- Wimbledon (før de ble MK)
(En lysende stjerne i toppdivisjonen alle åra de var der. Plough Lane var et fornøyelig stadion, og det er med stor glede jeg drar fram tippekampen Wimbledon - Manchester United fra sesongen 1987-88. Apropos lysende stjerne: Også her var sjarmen spillestil. Lite gledet mer enn å være vitne til at de lange ballene og de ufasjonable spillerne overhøvlet de langt mer påaktede fintspillende primadonnaene. Selv om jeg er en stor fan av Drillo, døde eventyrer denne sesongen, 99/00. Dessverre. Måtte vi få oppleve noe lignende igjen)

- Carlisle United
(Her har nok en rekke forsøk i managerstolen via CM/FM mye å si. Når det gjelder virkelighet, skal 2008 heller ikke passere før jeg får avlagt Brunton Park en visitt.)

- Aston Villa
(Mine aller første fotballminner har jeg som Villa-fan. I årene 1980-82 var jeg Villa-fan (kall meg gjerne medgangssupporter), og fotballkortene med spillere som Gary Shaw, Brian Little, Gordon Cowans og Peter Withe ble stelt ekstra godt. Den meget spennende ligainnspurten 1981 minnest jeg med stor glede. I motsetning til alle andre flørtene jeg har nevnt ovenfor, var jeg offisiell
mcclair9
mcclair9Innlegg: 3781
07.03.08 21:51
(forts., jeg ble vist kuttet ovenfor)

- Aston Villa
(Mine aller første fotballminner har jeg som Villa-fan. I årene 1980-82 var jeg Villa-fan (kall meg gjerne medgangssupporter), og fotballkortene med spillere som Gary Shaw, Brian Little, Gordon Cowans og Peter Withe ble stelt ekstra godt. Den meget spennende ligainnspurten 1981 minnest jeg med stor glede. I motsetning til alle andre flørtene jeg har nevnt ovenfor, var jeg offisiell Villa-fan i nevnte sesonger. Før Manchester United ble varig hovudfascinasjon f.o.m. 1983.)
mcclair9
mcclair9Innlegg: 3781
07.03.08 21:59
morrisey skrev:
2. De røde fra Merseyside er en annen forening jeg alltid har hatt stor respekt for.
En klubb jeg oppfatter som naturlig beskjeden, tross sine fantastiske fremganger opp gjennom åra. Det er liksom ikke store ord og skryt av seg selv i Liverpool.
---------------

Ikke mening å skape disputt, men sikter du her til klubben og dens supportere som benytter en hver anledning til å skryte av at "we won it five times"? Altså den klubben som til støtt og stadighet må vise til hvor suksessfulle de var på 70- og 80-tallet?

En mer ironisk framstilling av en klubb og dets fans enn det morrissey her leverer, skal en lete lenge etter.
morrisey
morriseyInnlegg: 12347
07.03.08 22:13
At man svarer slik til bavianflokken fra Salford er helt naturlig:-)

Men litt seriøst; fra jeg startet å følge fotball på slutten av 60/børjan av 70-tallet, har det stort sett vært stille rundt LFC. Samtidig har det bestandig vært en masse brudulje rundt andre såkalte storlag.
Du ante aldri at en spiller kom til Anfield. De kjøpte fra lavere divisjoner, mens United kjøpte fra øverste hylle.
At supporterne har vært av de mest sportslige i verden forsterker inntrykket. Tenk på da Røde Stjerne(?) slo de ut av E-cupen og forlot bana til applaus fra The Kop bl.a.
En god prestasjon har alltid blitt satt pris på på Anfield. Unntaket er når det kom fra den røde delen av Manchester:-)
Manchester United har alltid fremstått som en arrogant og skrytende klubb.
Selv i perioen børja/midten av syttitallet var mantraet "størst, best, rikest"
Arsenal i den perioden? Vel, Ian Ure var ikke akkurat en publikumsyndling...
Spurs hadde en viss sjarme, og er en klubb jeg fortsatt liker litt.
Leeds... ALLE holdt med Leeds, dermed ble de litt "ut".Og merkelig nok fikk jeg skikkelig imot dem det året de startet med 29 uten tap:-) I dag er sympatien stor...
Everton? Vel de er en av de 5 store, og Joe Harper, og senere Bob Latchford var typer man hadde sansen for. Dessuten flere av typene på det sene 80-talls Everton.

Kom visst litt på feil jorde her, men det får gå:-)
mcclair9
mcclair9Innlegg: 3781
08.03.08 11:03
En glede å diskutere med en kar som har opplevd så mye fotball som morrisey. Når det gjelder din historiegjengivning ovenfor, mistenker jeg deg likevel for å være i overkant farget av klubbsympatier.

Det er verdens enkleste sak å være stille når resultatene taler for seg. Du har nok rett i at det ikke var noe særlig bråk rundt Liverpool i storhetstida, men det har de til gagns tatt igjen etter 1990. Hyppige managerskifter, eierkrangler, evinnelige diskusjoner om penger, nytt station vs gammelt stadion, store utskiftninger i spillerstallen, ekstremt høyt pengeforbruk osv. har preget Liverpool siden 1990 i langt større grad enn sportslige fremganger. Som sagt: Når resultatene taler for seg, blir det gjerne stille, mens når sportslig satsning ikke står i stil med resultater, blir det bråk. Dette er ikke spesielt for verken Liverpool på 90- og 00-tallet eller United på 70- og 80-tallet.

Når det gjelder dette med skryt fra supportere og klubb, følger dette også sammenhengen jeg har peket på ovenfor. Tidligere er det godt mulig at United var større i ord enn handling, men denne rollen har Liverpool virkelig lagt sin sjel i å overta de siste 15 åra. Det er knapt mulig å ha en fornuftig samtale med en pool-fan før han kommer drassende med "we won it five times", eller at det blir pekt på at de vant ligaen ofte på 70- og 80-tallet. Når det gjelder supportere, og hvem som er størst, har vel United alltid hatt god grunn til å skryte. Størst tilskuersnitt i "alle" år (sett bort fra 87/88) forteller om en unik supporterskare, i alle fall når det gjelder størrelse.

Videre hevder du at Liverpools supportere har vært av de mest sportslige i verden. Vel, jeg har et annet inntrykk. Ved å innta Anfield som bortefan, risikerer en opplevelser en ikke opplever ellers. F.eks. er det ikke uvanlig å bli mottaker av scouser-urin og andre godsaker scouser-bakendene leverer. Røde Stjerne applaudert av banen? En oppegående kar som morrisey husker sikkert at Ronaldo (den brasilianske) og Real Madrid opplevde samme hyllest på Old Trafford da de dumpet United ut av CL i 2003. Dette er ikke veldig spesielt.

Konklusjon: En historiegjengivning vil ofte være preget av øye som ser. Jeg respekterer morrissey for hva han ser, men tillatter meg å bidra med andre perspektiver.

PS: Beklager til trådstarter at det ble en diskusjon i denne tråden som muligens er noe off-topic, men jeg vil argumentere for at den er on-topic. Dette handler om hvilke lag vi har sympatier for.
pling_6
pling_6Innlegg: 3890
08.03.08 11:33
Kan vel slenge meg på jeg også:

Fisher Athletic
Har aldri sett de spille, hehe, men resultatene har blitt holdt øye med siden et møte på FM stjal mitt hjerte...

Glasgow Rangers
Gledelig å se dem ha suksess i Europa i år, forresten. De har bestandig vært laget mitt i Skottland, men igjen må jeg skuffet innrømme å ikke ha sett disse live heller...

Ebbsfleet Utd
Av "eiermessige" årsaker følges de fra nå av i tykt og tynt, helt sikkert til ergerlse for mange.

QPR
Har siden de kom opp med Les F og T Sinclair med mer vært glad i denne gjengen, og intenst ønsket dem suksess fra den dagen de rykket ned. At de nå er verdens rikeste klubb, legger en liten demper på mine følelser, men slik er nå engang fotballen. Er forøvrig skråsikker på at de rykker opp i år!

Ellers kan nevnes sympatier og "wellwishing" som rettes mot følgende lag:
Hereford, Crewe, en del utenfor de britiske landegrenser og da numero uno Huddersfield Town, et lag til som garanterer intens skuffelse og vrede brorparten av helgene i året, men what can you do?

En liten takki bunn for den som nevnte draktene til Bradford som vakre eller fine eller noe i den dur, der gikk kaffen i vrangstrupen og ei hostekule presset nesten fram frokosten igjen.
Ikke nok, med det men vi blir plaget langs hele Galpharm av denne motbydelige miksen da rugby gutta i Giants spiller med samme kombinasjon.......det er fra dine egne du skal ha det som det heter.




" Jimmy Booth is close to full fitness" - Ken Davy
EventHorizon
EventHorizonInnlegg: 3539
08.03.08 12:03
Har jo en fast kjæledegge i PL, men drar ikke opp det her.

Når resultater og tabeller skal studeres fra balløya, er det følgende sympatilag mine hungrige øyne leter etter :

1. Bristol Rovers.
Mike sin beskrivelse passer meget bra. Klubben oser rett og slett av KULTFENOMEN ispedd litt galskap. I tillegg er klubben erkeengelsk, noe som trekker opp. Jeg har hatt et skjevt øye til Rovers i 15 år... minst.

2. Preston North End FC
Har stor sans for gjengen fra Sir Tom Finney way. Har vært en "nestenklubb" i en rekke år nå, med flere topplasseringer i CCC. Dette til tross for at klubben har solgt en rekke kvalitetsspillere hvert år, for så å finpusse nye for salg året etter.
Nå ser det ut til at smertegrensen er nådd for alvor, da resultatene i år har vært mildt sagt skuffende. Men allikevel er det spor av bedring nå. Klatringen kan begynne !

På kontinentet følges følgende lag regelmessig :
- Torino
- 1. FC Køln
- Nantes
- Racing Santander

.... men det bør vel diskuteres på FI forumet ;)

jakral
jakralInnlegg: 20507
08.03.08 12:24
Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for Luton Town fra tiden det svingte av The Hatters for ca. tyve år siden. Stein-brødrene, Ricky Hill, Mal Donaghy, Steve Foster osv. sørget for kvalitetsfotball på Kenilworth Road uke inn, uke ut.

Nå er det dessverre ganske dystre tider.
sungod
sungodInnlegg: 6854
08.03.08 14:10
Veldig interessant tråd. Jeg er jo såpass kjedelig at jeg hverken misliker eller har sympatier med mange lag. Siden det her er øvrig-britisk så er det jo bare en klubb som er interessant og det er Brentford. Og tja... fra liten av så har jeg hatt litt sansen for Ipswich, men for øyeblikket er jo ikke så veldig mye sans å skryte av.

sungod
Milne
MilneInnlegg: 5806
09.03.08 09:05
1. Hibernian FC.
Fascinasjonen for Edinburghs eneste SKOTSKE proffklubb har kommet i godt voksen alder. En bedre halvdel, som har studert fire år i denne fantastiske byen (riktignok før "min tid") får nok ta noe av æren for dette, sjøl om Celtic er klubben hennes. Når sant skal sies så har det vel egentlig bare blitt sånn. Det startet med at man til å begynne med lånte et øye til resultatene til de grønne og hvite på tekst-tv'en i helgene, mens man etterhvert også begynte å følge enkelte kamper på nettet. Kamper live har det ikke blitt alt for mange av, da turene over sjøen stort sett har blitt lagt til fotballpausen på sommern (dette er det selvfølgelig ikke jeg som har bestemt, men den bedre halvdelen, og rett skal være rett, det er jo "hennes by"). Interessen har med andre ord egentlig bare vokst på sitt eget usynlige vis. Vil vel ikke akkurat påstå at jeg går inn under kategorien die-hard fan - jeg klarer for eksempel ikke å sparke fienden som virkelig ligger ned (Les: Heart of Lithuania), i alle fall ikke så veldig hardt. Men etterhvert som interessen for pengeligaen i sør har avtatt, så merker jeg jo at et dårlig Hibsresultat kan framkalle småsure miner i kortere perioder, dog på langt nær like ille som enkelte Vikingrsultat (eksempelvis generelt dårlig humør hele høsten 2006).

2. Manchester United
Gammel kjærlighet ruster aldri, heter det vel. Det er jeg sterkt uenig i. Forholdet til de røde som ikke er fra Salford har vært varmt siden midten av 80-tallet, og all kjærligheten er ikke borte, men føler mye mindre for United i dag en det jeg gjorde på det verste (beste?). Dette skyldes nok først og fremst at interessen for pengeligaen generelt er på et lavnivå, da denne ligaen nå kun dreier seg om penger og utenlandske eiere osv - dessverre har United også latt seg rive med på dette ;-)

I tillegg til disse to klubbene, så finnes det da også en liten håndfull andre klubber man følger resultatene til når man finner det for godt, slike som Blackpool, Ipswich og Fulham (kun på grunn av Vikingrelasjonene).

Milne
Romlingane
RomlinganeInnlegg: 15647
09.03.08 22:40
Hvis jeg får sjansen så skal jeg ta meg en tur på Griffin Park. Foruten at jeg er glad i honning, som i og for seg ikke har noe som helst med dette å gjøre - mer som et apropos, så har jeg fått en viss fascinasjon for biene etter å ha lest en del av Robert Rankins bøker, hvor handlingen for en stor del foregår i Brentford.

Interessen for laget man med en viss rett kan kalle Disneypool har fått en alvorlig knekk det siste året, av årsaker man hverken behøver være rakettforsker eller ha hovedfag i psykologi for å skjønne; det holder at man er litt mer oppegående enn den gjennomsnittelige debattant på VGD. Men jeg regner med at den tar seg opp igjen. Den har alltid gjort det før.
Waddington
WaddingtonInnlegg: 2089
10.03.08 09:48
Må nok dele denne i to:
2 øverste divisjoner:
1. Stoke City - Alan Hudson, sier ikke mer.
2. Manchester United - Jimmy Greenhoff og Tommy Docherty får ta skylda for denne.
3. Southampton - har produsert talenter fra Channon til Bale
4. QPR - herlig klubb, tøff drakt
5. Leicester - er noe eget med Midlands
6. Sheffield United - stål!!
2 nederste:
1. Luton - Ricky Hill og Paul Walsh
2. Bournemouth - McDougall og cupbomber
3. Forest - say no more!
4. Leeds - tja...,
5. Notts County

Følger også med i halvsøvne hva Derby, WBA og Millwall holder på med.
Heldagsjobb dette her!

Waddington
russell_martin
russell_martinInnlegg: 17610
10.03.08 09:59
Jeg følger nok Arsenal tettest. En kjærlighet som har vært der siden slutten av 70tallet ruster ikke til tross for lite engelske spillere, premier league, ny stadion og kunstfottbal milevis fra George Graham-dagene.
Jeg ser det store i at Wenger med lite ressurser greier å bygge lag som er helt i verdenstoppen. Da tenker jeg lite ressurser i forhold til lag de konkurerer med.

Wycombe er også et lag jeg har sterke sympatier for. Jeg følger med og får med meg rsultater. Da jeg var uten nett en periode var det ikke så enkelt.

Barnet, Lincoln og andre i league two følges også med argusøyne.

I Norge er Start en kjæledegge. Klubben har dog sunket i verdi ved å ha med Soler i styre og stell.

Men jeg har klare hatlag : Manchester United, Chelsea, Real Madrid, Tottenham,Lillestrøm, Vålerengen fotball osv...
mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26327
10.03.08 10:43
Oslolosen skrev:

"Øy? Skarru ha kun lag fra dem lavere divvisjona borti i England eller erru hypp på lag uansett å rem hører hjemme i væla?"

- På et forum for øvrig britisk fotball, som for eksempel dette, hadde jeg kanskje sett for meg et svar som inneholdt...vel, øvrig britisk fotball, og der er du jo så avgjort inne på noe i og med at svaret ditt inneholdt "tottenham", så vidt jeg makta å dechiffrere. Mer øvrig enn et Premium League-lag blir det knapt. Pluss for den.
Romlingane
RomlinganeInnlegg: 15647
10.03.08 11:48
"Den gangen Akerselva rant andre veien, fordi 15-20 mann stod med krumstag og døtta elva oppover. Ja, det var tider det."

Omtrent på den tia'n bæssfar å je var småjinter å sykle på pappsykler i takrenna.
Dæ var tier dæ! Men d'ær lenge sia nå.
Deyna
DeynaInnlegg: 1798
10.03.08 13:58
Rangering av sympatilag....vanskelig og utleverende tema. Gjennom 30 år som Man City-supporter har det alltid ligget et behov for å adoptere en mindre klubb som kunne romme litt av hjertet, men har aldri klart å ende opp med et bestemt lag.

Det begynte vel i 82 da jeg var i Manchester og en lørdagskveld så Match of the Day på Everley Hotel i Wilmslow Road. På skjermen viste de imponerende takter av et fintspillende lag i claret'n'blue - Burnley. Laget spilte som en drøm og hadde flere profiler - kaptein Martin Dobson på midten, den nord-irske måljegeren Billy Hamilton og Alan Stevenson i mål. Foruten disse hadde laget en rekke lovende unggutter: Først og fremst høyrebacken Brian Laws, stopper Vince Overson og selve diamanten - Trevor Steven. Han var 17 år da og spillet hans ble nøye analysert av Jimmy Hill etter kampen. Ikke vanskelig å skjønne at gutten skulle bli en stor spiller. Burnley brukte ham sentralt da, senere skulle han han få en nøkkelrolle hos seriemester Everton på høyrekanten. Etter den kvelden fulgte jeg Lancashire-klubben litt ekstra....abbonerte en stund på lokalavisa Burnley Express som kom to-tre ganger i uka og kjøpte et par sesongvideoer senere. Det hele rant litt ut i sanden etterhvert...spesielt de årene de faktisk var bedre enn City i liga-hierakiet.

Etter Burnley har adoptiv-lagene vært mer av flyktig art. Fulham var en kandidat inntil de ble ødelagt av Mohammed som skulle gjøre dem til sør-englands Man Ju. Før den tid var de sjarmerende dårlige med noen ganske få tusen tilskuere på Craven Cottage. Har vært innom stadion, men ikke på kamp. En fin spasertur gjennom Bishop's Park og der ligger plutselig Craven Cottage idyllisk til, like ved Themsen

Crewe Alexandra. Er det mulig å ikke like en klubb som har så mange krem-bokstaver i navnet? Her sparer man ikke på noe og river i med både C, W og X på en gang. At klubben gjennomsyres av steinhardt juniorarbeide og spiller fotball langs bakken er intet minus for min del. Trekk for at Gresty Road ikke har noen ståplasser og de stygge draktene, jeg kan bare ikke like kombinasjonen mensen-røde trøyer og hvite bukser....

Carlisle ønsker jeg alt godt. Brunton Park er nok min favoritt-arena på øyeriket. Bare synd at laget har United til etternavn.

York City - mitt største hjertebarn nu for tiden. Håpet er at laget skal karre seg ut av Conference og innlemmes der de hører hjemme, Football League. Beste York-minne må være fra midten av 90-tallet da Paul Barnes & co dunket Man Ju ut av ligacupen over to kamper.

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 26327
10.03.08 23:58
Artige preferanser, kovensen.

Jeg har dessverre ikke vært på noen av de tre nederst rangerte arenaene du nevner, men betviler ikke at de alle er atmosfæreprega, en faktor som unektelig er vesentlig i denne sammenhengen. The Shay er helt klart stedet jeg helst ville ha stoppa innom av disse, men også de to andre får mer enn gjerne oppmerksomhet om slumpen vil det slik.

Gitlis: Veldig mye bra på lista di også, og jeg kan bekrefte at Moss Rose er ei flott lita stue som helt klart er vel verdt et besøk. Nå er muligens ikke Macc hva de var da herskapeligheter som Carl Regan, Dave Morley og Kevin McIntyre herja sammen, men uansett mannskap diskvalifiserer man ikke en klubb med Silkmens sjarmfaktor. Wrexham vil man helst også beholde i FL, og seieren i nabofighten med Chester i helga var nok et steg i riktig retning under Brian Little, som har fått inn ei nødvendig dose sjøltillit i troppen, kan det virke som. Nesten 4000 på Deva er heller ikke dagligdags.

mcclair: Flotte skildringer, som vanlig fra den kanten. Det kan synes som om vi oppdaga engelsk fotball omtrent samtidig, skjønt du var litt tidligere ute enn meg, der du rakk å få med deg tampen på Aston Villas fabuløse epoke. De navna du nevner fra Brummie-klubbens storhetstid billedliggjør seg på netthinna her også, i og med at Panini-klistremerkene sto høyt i kurs hos vårs unga på den tida. Spesielt var lysluggen Gary Shaw en favoritt, mens jeg i ettertid har lært meg å verdsette Peter Withe for hva han gjorde for klubben i form av å være en slags Billy whitehurstsk kraftspiss. Videre står en visitt til Brunton Park også her i huset høyt på ønskelista.

EventHorizon: Se der, ja - vi begynner å bli tallrike etter hvert, vi norske Gasheads. Nå kan det synes som om ligasesongen ebber ut i det store intet, siden det skuffende nok blei 0-1 i den ultraviktige matchen mot Doncaster forrige uke, der skammelige 3900 møtte fram. Fairweather fans-syndromet lever i beste velgående også i de nordvestlige delene av Bristol.

jakral: Luton-årgangen fra tidlig og medio 80-tall skapte gjenklang langt utafor Bedfordshires grenser, og de spillera du nevner der, og da for min del kanskje spesielt stopperparet Donaghy/Foster, er, i hvert fall for oss utenforstående, ei evig del av Hatters-sjela, også i spann med de avdøde heltene David Preece og Les Sealey. Dagens Town-sjef Mick Harford gjorde også mye bra utpå plastikkmatta klubben spilte på på den tida.

Waddington: Det var vel gjerne Ted McDougall som scora begge måla da Bournemouth slo ManU i DEN FA-cupkampen i '84? Sjøl hadde jeg ikke rukki å utvikle noen fascinasjon for dem allerede da, men den kom da de møtte de røde jævla i samma turnering fem år etter, hvor Mark Newson, Ian Bishop og Trevor Aylott blei instant hits for 16-åringen modano. Kjærligheten lever videre den dag i dag her også.
Stinkfist
StinkfistInnlegg: 5065
11.03.08 00:51
Mine klubbpreferanser er vel ingen hemmelighet, men jeg kan jo godt skrive noen ord likevel:

1) Mansfield Town
Bakgrunn og begrunnelse finner man i denne tråden: http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=234&Group=Fotball+%2D+%D8vrig+Britisk&ThreadID=1339139&Thread=Sorry%2C+Mikern1%21&Page=-1#20872140

Andre klubber jeg har et godt øye til:

Bournemouth: min første sympatiklubb i lavere divisjoner. Denne kan spores tilbake til Cherries' oppsiktsvekkende cupseier over Manchester United i 1984. Jeg gledet meg også over Cherries' opprykk til andrenivå i 1987, og fulgte litt ekstra med på deres prestasjoner på nest øverste nivå.

Southend: to strake opprykk på tidlig 90-tall, med påfølgende sterke prestasjoner på nest øverste nivå åpnet øynene mine for Southend. Shrimpers hadde et vanvittig bra lag på den tida med skikkelser som Spencer Prior, Steve Tilson, Brett Angell m.fl - for ikke å glemme en halvtomsing ved navn Collymore. Jeg følger ikke Southend like sterkt nå lenger, men de har et ganske interessant lag også i dag (Nicky Bailey, Adam Barrett etc).

Rotherham: begynner vi å ane et mønster? Også Rotherham kløv for noen år siden raka vägen opp fra ligakjelleren til nest øverste nivå. Egentlig burde jeg mislike Millers siden de hører hjemme i Mansfields nabolag, men går det egentlig an å mislike et lag med stopperbautaer som Graham Coughlan og Ian Sharps? I think not.

Oldham: her må jeg bare si meg helt enig med mcclair, bortsett fra at jeg ville byttet ut ordet "Shitty" med navnet til en annen forening fra samme by.

Wimbledon: igjen enig med mcclair. Wimbledon var et lag jeg hadde enorm respekt for, og måten de uten store ressurser klatret opp fra nonligafotball til eliten, og attpåtil etablerte seg i toppdivisjonen i 14 år til irritasjon for de såkalte storklubbene - det kommer aldri til å skje igjen. Dette antyder vel også hvorfor jeg aldri noen gang kommer til å sette min fot i rottereiret til MK Dons.

Luton: på grunn av det flotte mannskapet de hadde på 80-tallet (Ricky Hill, Brian Stein, Mick Harford, Steve Foster etc).

Barnet: på grunn av Underhill.

Aldershot: på grunn av The Rec, og på grunn av måten klubben har reist seg fra asken etter å ha endt i skifteretten for 17 år siden.

Jeg kunne sikkert tatt med enda flere klubber, men jeg velger å sette strek her. Det er få klubber utenfor grådighetsligaen som jeg direkte misliker - bortsett fra MK Dons selvsagt. Selv ikke Chesterfield, som er Mansfields erkefiende numero uno, klarer jeg å mislike i særlig stor grad. Men det er mulig dét endrer seg når CFC deserterer fra Saltergate om halvannet års tid.

Noen vil sikkert savne Liverpool her. For all del: må jeg velge mellom de såkalt "fire store" i pengeligaen, foretrekker jeg helt klart de helrøde - men i mitt tilfelle har virkelig den gamle kjærligheten rustet. Så mye at jeg nå er nesten helt likegyldig til hva som skjer på Anfield.
jesman2
jesman2Innlegg: 17108
11.03.08 20:50
Her i gården står selvfølgelig de hvite og blå mitt hjerte nærmest, men man har da skaffet seg noen mindre sympatilag opp i gjennom.

1. Brentford - QPRs nabo og rival. Mange store spillere har vært innom begge disse klubbene, man kan nevne kapasiteter som Stanley Bowles, Les Ferdinand, DJ Campbell og Martin Rowlands. En fantastisk intim stadion med unik atmosfære. Pubcrawl anyone?

2. Hampton & Richmond Borough - Lokallaget mitt i London. Fullstendig blottet for både talent og evne, men med masse sjarm. Anbefales!

3. Farnborough - Død klubb, men minnene lever videre. Veldig hyggelig gjeng noen mil sør for London, rett ved en flybase.
Stinkfist
StinkfistInnlegg: 5065
11.03.08 20:57
> Farnborough - Død klubb, men minnene lever videre...

Nåja, død og død? Jeg er selvsagt klar over at Farnborough Town endte sine dager i skifteretten i sommer, men det gikk da ikke mange dagene før en ny klubb ved navn Farnborough FC ble opprettet, med samme farger og samme stadion som den gamle klubben - så stort sett er vel de eneste forskjellene navnet og at FFC spiller to divisjoner lavere i systemet enn forgjengeren.
jesman2
jesman2Innlegg: 17108
11.03.08 21:01
At man hadde opprettet en ny klubb var jeg klar over, men trodde at man hadde skiftet farger siden det. Uansett ikke det samme for meg. Har bare sett dem en gang uansett.
mcclair9
mcclair9Innlegg: 3781
12.03.08 18:51
mikemodano skrev:
Panini-klistremerkene sto høyt i kurs hos vårs unga på den tida.
---------------

Panini-klistremerkene, ja. Perfekt oppfølger til 70-tallets fotballkort. De årlige klistremerkebøkene fra engelsk/skotsk fotball var en årlig begivenhet gjennom hele 80-tallet. Med ett klistremerke for hver spiller ble vi på fortreffeligt vis kjent med både navn og ansikt. Jeg husker godt latteren som fulgte av bildet av 84/85-utgaven av frisyren til Barry Venison. For ikke å snakke om den slitte grilldressen Dave Bassett smukket sin kropp med i 86/87-utgaven. Kontrasten mellom manager Harry og de andre dressantrukne managerne i toppdivisjonene var slående og komisk. Og hva synest dere, var det uverdig at spillerne den skotske toppdivisjonen ikke fikk ett klistremerke hver, men at to spillere måtte dele ett bilde? Akkurat som spillerne fra Marokko, Irak og Algerie i tilsvarende VM-klistremerkebøker fra Panini?

Bytting av kort: De færreste av oss (ingen?) hadde råd til å kjøpe boka komplett med alle merkene, og da var det gull verdt å kunne bytte klistremerker med kompiser. I det minste for å komme et stykke på vei. Du verden hvor befriende det var å kvitte seg med 3 identiske merker av John Bumstead, for dermed å kunne bytte til seg 3 nye en ikke hadde fra før. Selv om de tre var så lite fasjonable navn som Chris Price, Mal Donaghy og to stk. Dundee-spillere i spann.
mcclair9
mcclair9Innlegg: 3781
12.03.08 19:32
mikemodano skrev:
Videre står en visitt til Brunton Park også her i huset høyt på ønskelista.
------------------

Min planlagte tur i vår har dessverre blitt utsatt til kommende høst. Jeg kan gi nærmere info om dato når reisedatoer er fastsett. Kanskje jeg er så heldig å innta Carlisles storstue med modano som tilskuerkollega i utvalgte match? Med fisk, chips og pint som vorspiel?
Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg