Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

FA-cupsensasjoner

NYTT TEMA
mikemodano
mikemodanoInnlegg: 25907
06.12.13 10:28

Fjerde runde, mandag 6. februar 1978, Victoria Ground, Stoke-on-Trent: 
Stoke City 2, Blyth Spartans 3
18 765 tilskuere

Med et par hjertekamre i Gateshead skulle det egentlig bydd meg imot å snakke altfor varmt om deres mangeårige førsterival Blyth, men fakkit, det nærmer seg jul, jenter, og hvorfor ikke benytte årstiden som påskudd for å gjøre det mange nok vil påstå jeg kan "best": slentre nedover minnenes bulevard. Jeg kom over en fremragende artikkel om Northumberland-klubbens største øyeblikk i løpet av dens 114-årige eksistens her om dagen, og så med det mitt snitt til å sette signaturen på nok en åpningspost i vgd-arkivet. 

Foran 1977/8-sesongen var Stoke, en jamvel omtykt førstedivisjonsklubb nord for Midlands, blitt sendt lukt ned til andre nivå sammen med Sunderland og Tottenham, og i forkant av fjerderundemøtet hadde styret sparket manager George Eastham på dør. Eastham hadde etterfulgt Mr Stoke, Tony Waddington, allerede i mars året i forveien, men ikke maktet berge stumpene fra en begredelig 1976/7-sesong, som altså kulminerte i nedrykk. Som Eastham den gang var assistenten som ble forfremmet til manager, opplevde så hans assistent igjen, Alan A'Cort (velkjent som spiller fra Liverpools historie), å få det midlertidige ansvaret for den stolte Potteries-klubben. Første post var å sende City videre til femte runde i FA-cupen, og det hadde vært med en viss form for lettelse de registrerte at den ukjente nonligaklubben Blyth Spartans ville være motstander hjemme på Victoria Ground i runde 4. Trekningen kunne vært langt verre i Stokes øyne. 

I 1977/8 utgjorde Northern League sjette nivå i engelsk fotball (mens den samme ligaens førstedivisjon i dag utgjør nivå 9), og det var i den nest eldste ligaorganisasjonen i landet Blyth til daglig hørte hjemme. Man ligger værbitt til langs kysten noen små mil nord for Tyne, og det var med lette skuldertrekk og en noe lunken mottakelse man på de kanter av nasjonen observerte fjerderundetrekningen. Man var svært godtgående i sin liga, og spillerne hos amatørlaget, som til daglig var svartfjesede gruvearbeidere, bussjåfører og postmenn, hadde alle ønsket seg regionens famlende storhet Newcastle (de skulle komme til å rykke ned fra toppdivisjonen etter sesongslutt) som motstander. I stedet mobiliserte man voldsomt i forkant av turen ned til Staffordshire, og intet mindre enn 4000 tilreisende i Blyth-sympatier hadde lagt kursen til Stoke lørdag 28. januar, bare for å oppleve at kampen ble utsatt grunnet voldsomme regnskyll som førte til store mengder overvann på matta. Banemannskaper i Stoke arbeidet i timesvis med å forsøke å få plenen klargjort i tide, men var nødt til å gi tapt, og kampen ble i stedet omberammet. De den endelig fant sted (i utgangspunktet var kampen tenkt spilt påfølgende onsdag, men også da var nedbørsmengdene store, så den ble først avviklet ni døgn etter skjema), hadde omlag 1000 av de opprinnelig fire ganger så mange gjort vendereis fra nordøst. Kjente City-fjes som Howard Kendall og Garth Crooks var blant spillerne som skulle sørge for å sende amatørene ut av turneringen i hva som var Spartans' niende FA-cupkamp for sesongen. 

Slik skulle det ikke gå. 

For ordens skyld bringer jeg på bane de to klubbers oppstillinger, og de elleve i City-mundur var som følger: 

Roger Jones, Jackie Marsh, Alec Lindsay, Howard Kendall, Alan Dodd, Alan Bloor, Steve Waddington, Geoff Scott, Viv Busby, Terry Conroy og Garth Crooks. 

Hos gjestene fra Blyth stilte de følgende: 

Dave Clarke, John Waterson, John Guthrie, Eddie Alder, Ronnie Scott, Tommy Dixon, Rob Carney, Keith Houghton, Steve Carney, Alan Shoulder og Terry Johnson. 

Mens vi Hartlepool-begeistrede vil identifisere Viv Busby hos City som en av Pools' minst populære managere i nyere historie, merker man seg at to av Spartans-heltene snart skulle få jobb hos regionens stolthet Newcastle United: både midtbanemann (Steve) Carney og angriper Shoulder (en annen som siden skulle assosieres med Hartlepool, siden han tjente klubben som spiller i en kortere periode på andre halvdel av 80-tallet) ble kort tid etter FA-cupexiten headhuntet til St. James' Park. Terry Johnson scoret gjerne Blyths mål den gang. 

Samme dag som de grønn- og hvitstripede vant i Stoke, var Newcastle på tokt til Wrexham, og skjebnen (eller femterundetrekningen, om du vil) ville det slik at vinnerne i disse oppgjørene var blitt paret for runde 5. Det ga antakelig Blyth Spartans et ekstra insentiv til å danke ut Stoke, for i de nordøstre deler av England er Newcastle, Sunderland og, i noe mindre grad, Middlesbrough for religion å regne blant de lokale. Wrexham, et godtgående tredjedivisjonslag (de skulle komme til å vinne den divisjonen i 1977/8), var vertskap for et Newcastle-lag i trøbbel, og kan hende ønsket man for alt i verden å unngå et møte med regionens mye omtalte nonligaklubb i neste runde, men sannsynligvis var man ikke bedre: Wrexham slo Newcastle 4-1 i Wales. Slik beskrev Alan Shoulder skuffelsen blant Blyth-gutta da resultatet fra Wrexham ble kjent for dem: "The lads in the dressing room were high as kites after the win, I was in the shower still trying to take in what we had done when the news came through  – Newcastle had lost 4-1 at Wrexham. For a moment or two it was like a heavy clouds descending my first reaction was anger, we had been let down once again by United. All the lads felt disappointed, we wanted that game so badly, and you know why?. It wasn’t just because it would have been a fantastic match for the club and the region, it wasn’t that it was because we would have beaten them, we knew we were the best side in the North East and this would have been a chance to prove it, but there was nothing we could do the chance was gone the gloom quickly lifted and almost immediately and the part continued!"

"Vi visste vi var det beste laget i nordøst". Det kan låte pompøst, men en skal nok ikke se bort fra at Shoulder var inne på noe. Nonligafotballen har alltid stått sterkt i regionen, og den har alltid fostret en voldsom skare spillere av et visst talent som har slått seg til ro med amatørstatus, framfor å ta steget opp til halv- eller helprofesjonelt nivå. Det er etterdønningene av denne arven man ser i dagens utgave av Northern League, som er en langt sterkere liga enn de 13 andre avdelingene på niende nivå i England. 

Kan neste kapittel i denne tråden muligens omhandle en annen Potteries-klubb i vansker mot et amatørlag fra godt nede i dypet? 

(Innlegget ble redigert 06.12.13 10:32)

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 25907
11.11.14 10:27

Blyths mest minnerike cupeventyr er naturligvis dokumentert også her inne, men selv om de den gang gikk for å være det kanskje beste laget oppe i nordøst, fikk de aldri vist en hel verden hvordan de ville ha hamlet opp med gigantene fra St. James' Park. Nå er nok styrkeforholdet mellom Newcastle og Blyth et ganske annet. Forsøk gjerne å tolke Northumberland-dialekta til Ian Mutrie sånn drøyt halvannet minutt inn i dette klippet, som også tar for seg 77/78-sesongens voldsomme eventyr. Om man trodde de snakket kaudervelsk i Geordie-land, så er Northumberlands dialekter enda mer uforståelig. Jeg forsøkte meg på en samtale med en lokal fyr oppe i Bedlington for noen uker tilbake, men måtte melde pass tidlig. Det var ingen vits i å late som om en forsto. Når de ikke tar høyde for å redusere innslagene av lokal sjargong under prat med en kar utabys fra, kan en vanskelig regne med å skjønne hva som blir sagt. Takke seg til målet som prates på Teesside og ellers i County Durham. 

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 25907
02.01.15 13:15

Blyth la elegant til enda en skalp her i forrige runde, som vel dokumentert gjennom liveoverføring via både radio og fjernsyn: 2-1 i Hartlepool var deres største triumf siden 1-0-seieren mot Bournemouth for seks år siden. 

Nå som tredje runde står for tur, med avspark allerede i kveld, godter nasjonale media seg i tidligere overraskelser. En av de første jeg selv husker var Bournemouth 2-0 Man U i '84, der den regjerende mester var nødt til å gi tapt for et trøblet tredjedivisjonslag. Jeg var selv ManU-er på den tiden (huttemegtu), og syntes det var råleit å gå glipp av muligheten til å se dem en ekstra gang på tv (gjennom en potensiell cupfinale). Fem år etter skulle de få sin revansje mot samme klubb, da de ble vist på norske skjermer i en 1-1-tippekamp fra Dean Court i samme turnering. Omkampen endte 1-0 på Old Trafford. 

Jeg ser bbc videre lister opp sensasjoner som Birmingham 1-2 Altrincham ('86 - nivå 1 v nivå 5), Sutton 2-1 Coventry ('89 - nivå 5 v nivå 1), West Brom 2-4 Woking ('91 - nivå 2 v nivå 5), Wrexham 2-1 Arsenal ('92 - nivå 4 v nivå 1), Shrewsbury 2-1 Everton ('03 - nivå 4 v nivå 1) og Stevenage 3-1 Newcastle ('11 - nivå 4 v nivå 1). Det er liten tvil om at Suttons seier sitter godt i minnet hos de som har fulgt engelsk fotball en stund, og da gjerne også kampen deres i den påfølgende runden, der en tapte 8-0 borte mot Norwich, som var et av den øverste divisjonens aller beste lag den gang. Tim Buzaglos hattrick for Woking på The Hawthorns ble også behørig illustrert i magasiner som Shoot! og Match. 

heggland6
heggland6Innlegg: 1930
03.01.15 16:52

2-0 til Blyth Spartans over Birmingham til pause..

missChance
missChanceInnlegg: 42366
03.01.15 17:06

Skal de virkelig gjøre det? :D

missChance
missChanceInnlegg: 42366
03.01.15 17:15

Nei ...

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 25907
30.01.15 13:29

Jeg ser det var på høy tid å gjøre et nytt søk for å finne tak i litt stoff rundt matchen som inntil for to år siden var siste gang et nonligalag maktet vinne borte mot et toppserielag (det Luton som slo Norwich 1-0 borte i fjerde runde i '13 var langt ifra noe amatørlag, men nivå 1 v nivå 5 var det lell): Altrinchams 2-1-seier på St. Andrews i Birmingham i '86. 14. januar var datoen, og Birmingham hadde en jevnt over begredelig sesong i førstedivisjon, der de sto med 0-2-14 på de 16 foregående seriekampene. Tre døgn i forveien hadde City tapt 1-0 hjemme for bunnkollega Ipswich, der den barteprydede nordirske angriperen Kevin Wilson slo inn oppgjørets eneste scoring. Ligasesongen skulle ende med et ganske så klart nedrykk, der 29 tap og kun 29 akkumulerte poeng gjorde at Brum endte 13 poeng bak siste lag på trygg grunn (Leicester). Underlig nok var Black Country-rival West Brom enda fem poeng svakere enn Birmingham den sesongen, og det til tross for at Baggies slo City i begge den sesongens seriemøter (2-1 hjemme og 1-0 borte). 

For å bøte på traurige ligainnsatser hadde forbundet valgt å belønne Birmingham med hjemmekamp mot Altrincham i FA-cupens tredje runde. Kampen skulle opprinnelig ha vært spilt lørdag 4. januar, men ble utsatt til ti døgn seinere, slik at Gt. Manchester-klubben var nødt til å besøke West Midlands en tirsdag kveld. Altrincham var langt fra ukjent med Football League-skalper, og hørte den gang til en liten, eksklusiv nonligaelite, som først på 80-tallet to ganger på rad hadde vunnet den nasjonale nonligadivisjonen (som vi i dag kjenner som Conference Premier). Nå vet jeg ikke hvor seriøse kandidater til eventuelt Football League-spill de anså seg selv for å være den gang, men jeg vil tro at de i hvert fall lekte med tanken om opprykk, som jo først i 86/7-sesongen foregikk automatisk (Scarborough vant tittelen det året og fikk spille i Football League for første gang i klubbens historie i 87/8). Tolv ganger hadde Altrincham FC slått Football League-klubber, seinest i runden før man dro til Birmingham, da et av de bedre tredjedivisjonslagene, Blackpool, ble slått 2-1 på Bloomfield Road. Det var til alt overmål andre sesong på raka Alty hadde slått Seasiders borte i FA-cupen, siden førsterundemøtet de to imellom året før hadde endt 1-0 i favør av nonligalaget. 

Trass i Birminghams skrale form bør de ha vært klare favoritter i møte med vesle Altrincham: det skilte fire divisjoner. Med tidligere Birmingham- og Man U-målvakt Jeff Wealands aller bakerst holdt de City til målløst etter første omgang, før den vesle, lokalfødte vinga Robert Hopkins gjorde 1-0 for hardt prøvede Blues. 20 minutter ut i omgang 2, to minutter etter Hopkins' åpningsmål, utliknet Altrinchams Ronnie Ellis med ei kvikk venstrefotsavslutning, og enda ti minutter seinere skulle den stakkars Hopkins komme til å avgjøre da han pirket ballen forbi sin egen målvakt David Seaman. Framfor å fortelle, må det være nesten like bra å la bildene konkludere. Citys ellever den kvelden: 

David Seaman
Ray Ranson - Jim Hagan - Ken Armstrong - Brian Roberts
Robert Hopkins - Martin Kuhl - Des Bremner - Julian Dicks
Andy Kennedy - Nicky Platnauer

som en kan se var her flere spillere som både hadde ytt solid i årevis og som siden skulle skaffe seg mer enn middels navn i engelsk fotball. Den aller pussigste karriereveien kan en kanskje hevde at midtstopper Ken Armstrong valgte: han forlot Birmingham til fordel for distriktsrival Walsall, som holdt til to divisjoner under. Mens han var fast inventar hos Birmingham, spilte han aldri en eneste ligakamp for Saddlers i 1985/6, etter overgangen i slutten av februar. Oppstillingen med (den tradisjonelle venstrebacken) Dicks på venstreflanka og (den etter hvert ordinære venstrekanten) Platnauer på topp virker kanskje underlig, men den får man heller stille Brum-boss Ron Saunders til ansvar for.  

Som tv-reportasjen forteller, gikk turen videre til York i den fjerde runden. Det var et York som på den tiden selv var i ferd med å skaffe seg noe av et giant killer-navn, der man stilte i rollen som vertskap for både Arsenal og Liverpool i et par påfølgende sesonger. Hadde Altrincham maktet å eliminere York, som i stedet slo dem 2-0 på Bootham Crescent, ville de fått Liverpool hjem til Moss Lane i runde 5. 

mikemodano
mikemodanoInnlegg: 25907
15.12.16 16:22

Stourbridge, en liten by noen små kilometer vest for Stor-Birmingham, en by som blant annet er kjent for det jeg nå leser skal være det korteste sidesporet av en jernbanelinje i Europa: Når man klyver av toget fra Birmingham i retning av Kidderminster ved Stourbridge Junction, må man om bord i en trikkeliknende farkost som tar deg i snilefart de få hundre meterne ned til Stourbridge stasjon. Selv benyttet jeg denne reiseruten da jeg var og så Stourbridge i en tredje kvalifiserende FA Trophy-rundematch mellom vertskapet og Spennymoor siste helg i november i fjor. Fin liten klubb som har latt det gå sport i, bokstavelig talt, å gjøre furore i FA-cupen. Mange vil huske hvordan de slo ut den daværende (for så vidt som nå) fjerdedivisjonsklubben Plymouth etter 3-3 borte og 2-0 i omkamp hjemme på vesle, intime War Memorial Athletic Ground, eller kun Amblecote som den gjerne heter på folkemunne, basert på geografisk beliggenhet i Amblecote-området av småbyen, i FA-cupen i 2011/12. Det var første ordinære runde den gang, og visst var det stort for Stourbridge å slå en ligaklubb for første gang i historien. Det skulle bli stans i andre runde mot Stevenage, for øvrig samme klubb som også satte dem til side to år seinere. Uansett: Det å i det hele tatt nå fram til den ordinære delen av FA-cupen er en fin prestasjon for en klubb fra tredje nonliganivå, slik Stourbridge har vært i mange sesonger nå. Etter 2013/14-sesongen flyttet de, etter eget ønske, sideveis i pyramiden da de forlot Southern League Premier Division til fordel for Northern Premier League Premier Division. 

I fjor knuste man blant annet distriktsstorebror Kidderminster 3-0 i fjerde og siste kvalifiserende FA-cuprunde (lag fra tredje nonliganivå kommer inn i turneringen allerede i første kvalikrunde), og ble belønnet med hjemmekamp mot Eastleigh fra nonligaens elitedivisjon. Der ble det tap 2-0, men Stourbridge hadde nådd første ordinære runde av FA-cupen for fjerde gang på sju sesonger. Nyere engelsk cuphistorie har ikke maken å vise til. Og i år har de altså gjort det igjen. Og ikke bare det: Etter å ha satt til side Whitehawk fra Conference Premier (1-1 borte, 3-0 i returen hjemme) ble man tildelt hjemmekamp mot Northampton fra tredjedivisjon i andre ordinære runde. Den ble spilt tirsdag kveld etter at det opprinnelige møtet ble avlyst av klimatiske årsaker. Sluttresultat: Stourbridge 1, Northampton 0. Det er et resultat helt på linje med Sutton Utd 2, Coventry 1 fra '89. Det skiller et identisk antall nivåer mellom Stourbridge på tredje nonliganivå og Northampton i League One. Vinnerscoringen kom få minutter før full tid, og med det er FA-cupekspertene klare for tredje ordinære runde for første gang i klubbens historie. Belønning? En kanskje ikke akkurat høyprofildyst når man reiser til Wycombe for å møte hjemmelaget fra fjerdedivisjon. Den bør jo Wanderers ta greit, men hva med enda en skrell fra Glassboys? 

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg