Lest we forget

München 6. februar 1958

RIP

Hvil i fred

R.I.P

R.I.P

RIP

The Flowers of Manchester

Rest in peace

53 år siden. Lest we forget.

Video: Surviving Disaster – Munich Air Crash

Harry Gregg: The Hero of Munich

Vi minnes The Busby Babes

51 år siden München

52 år siden flyulykken

Tribute til Sir Matt Busby

For Sir Matt

The Flowers of Manchester

One cold and bitter Thursday in Munich, Germany
Eight great football stalwarts conceded victory
Eight men will never play again who met destruction there
The flowers of English football, the flowers of Manchester

Matt Busby's boys were flying, returning form Belgrade
This great United family, all masters of their trade
The pilots of the aircraft, the skipper Captain Thain
Three times they tried to take off and twice turned back again

The third time down the runway disaster followed close
There was slush upon that runway and the aircraft never rose
It ploughed into the marshy ground, it broke, it overturned
And eight of the team were killed as the blazing wreckage burned

Roger Byrne and Tommy Taylor who were capped for England's side
And Ireland's Billy Whelan and England's Geoff Bent died
Mark Jones and Eddie Colman, and David Pegg also
They all lost their lives as it ploughed on through the snow

Big Duncan he went too with an injury to his brain
And Ireland's brave Jack Blanchflower will never play again
The great Matt Busby lay there, the father of this team
Three long months passed by before he saw his team again

The trainer, coach and secretary, and a member of the crew
Also eight sporting journalists who with United flew
And one of them was Big Swifty who we shall ne'er forget
The finest English keeper that ever graced a net

Oh England's finest football team, its record truly great
Its proud successes mocked at by a cruel turn of fate
Eight men will never play again who met destruction there
The flowers of English football, the flowers of Manchester

Lest we forget

Kan vell sette opp en liste over de omkomne:

Spillere:
Geoff Bent
Roger Byrne
Eddie Colman
Duncan Edwards (Overlevde krasjet, men døde på sykehus 15 dager etter ulykken)
Mark Jones
David Pegg
Tommy Taylor

Støtteapparat:
Walter Crickmer
Tom Curry
Bert Whalley

Journalister:
Alf Clarke, Manchester Evening Chronicle
Donny Davies, Manchester Guardian
George Follows, Daily Herald
Tom Jackson, Manchester Evening News
Archie Ledbrooke, Daily Mirror
Henry Rose, Daily Express
Frank Swift, News of the World Eric Thompson, Daily Mail

Hvil i fred, dere vil aldri bli glemt :-'(

+ Walter Crickmer, Bert Whalley og Tom Curry

Man kan vel nevne alle de 23 som døde under (eller av skadene fra) den tragiske ulykken

Manchester United spillere:

- Geoff Bent
- Roger Byrne
- Eddie Coleman
- Duncan Edwards
- Mark Jones
- David Pegg
- Tommy Taylor
- William Whelan

Manchester United ansatte:

- Walter Crickmer
- Tom Curry
- Bert Whalley

Journalister:

- Alf Clarke
- Donny Davies
- George Follows
- Tom Jackson
- Archie Ledbrooke
- Henry Rose
- Frank Swift
- Eric Thompson

Besetning på flyet:

- Kpt. Kenneth Rayment
- Tom Cable

Andre passasjerer:

- Bela Miklos
- Willie Satinoff


R.I.P

R.I.P.

Kan vel linke til Sky Sports(?) versjon av The Flowers of Manchester.

http://www.youtube.com/watch?v=vZWGp-AI3-c&feature=related

En rørende historie, denne ulykken.
Da Matt våknet, påstås det at han spurte: er Duncan i live? Etter å ha fått et positivt svar på det, fortsatte han, så må dere fortelle meg resten...
Og jeg skriver ikke dette i en negativ betydning. Det viser bare litt av hva Duncan Edwards betydde.
Dette var en tragisk dag for engelsk fotball. Hverken mer eller mindre. Og det var en spesielt tragisk dag for Manchester United.
Det er vel ingen overdrivelse å si at da Nat Lofthouse satte sine to scoringer i cupfinalen det året, så var det kun Boltons supportere som jublet. Selv fullblods scousere unnet United den tittelen.

Det sagt, jeg håper denne tråden blir trollfri, uten innslag av Haax og Avj-karakter i andres minnetråder.

Nei huff, RIP.

RIP

Merkverdig nok var det Wolves som var hovedutfordrer til ligagullet på det tidspunktet ulykken inntraff, og ledet foran Preston og United. De endte også sesongen på topp og vant ligaen for andre gang i klubbens historie. Den påfølgende sesongen vant de igjen, foran nettopp United, for tredje og hittil siste gang.

Jeg har vært besatt av Duncan en stund nå. Lest og sett alt jeg kan finne. Spurt rundt, vært turist. Jeg vet ikke om det finnes steiner jeg ikke har snudd. Jeg tror kanskje ikke det er det, i hvert fall frem til BBC slipper meg løs i arkivene deres.

Når unge mennesker dør får de gjerne en status de kanskje ikke har forsvart med sine prestasjoner. Jeg vil ikke snakke stygt om de døde, men for folk som følger med og har en nogenlunde normal sosial intelligens så er det klart at folk gjerne hylles mer etter sin død enn de gjorde da de var i live. Dette problemet med feilaktig inntrykk etter å ha dødd i ung alder gjelder også Duncan.

Men her går det den andre veien. Her tar man det for gitt at han blir hauset opp på grunn av hans tragiske bortfall i ung alder. Man anerkjenner ikke hyllestene han blir tildelt til fulle fordi man tenker at de er overdrevet fordi han døde ung.

Men nei. Med Duncan er det omvendt. Han var ENDA bedre enn folk skal ha det til. Enda mer overlegen. Enda mer klart best i verden enn det som det sies at han var. Hans tidlige bortgang er den eneste grunnen til at det er diskusjon om tidenes fotballspiller. Duncan var et unikum, en spiller vi ikke har sett maken til siden. Han kunne alt, absolutt alt.

Når det gjelder resten av The Babes, så tar jeg en stille konjakkskål i kveld. Og tenker på hvor sykt det er at dette var et fotballag hvor Bobby Charlton ikke var fast. Hvor Bobby Charltons fremtid i laget ikke var sikret. Engelsk fotballs fremste gjennom tidene var spesiell, men ikke i forhold til hans lagkamerater. 

Fugl Fønix.

United.

RIP

I natt har det blitt og blir fortsatt skålet for hele hurven. David, Edward, William, Duncan, Geoff, Roger, Eddie. Noen nevnt, ingen glemt.

De hviler i fred, det er jeg sikker på.

RIP.

Glem Messi, Ronaldo og alle de der, Duncan hadde vært tidenes fotballspiller om han hadde levd lenger.

R.I.P Geoff Bent, Roger Byrne,  Eddie Coleman, Duncan Edwards, Mark Jones, David Pegg, Tommy Taylor, William Whelan, Walter Crickmer, Tom Curry, Bert Whalley, Alf Clarke, Donny Davies, George Follows, Tom Jackson, Archie Ledbrooke, Henry Rose, Frank Swift, Eric Thompson, Kenneth Rayment, Tom Cable, Bela Miklos og Willie Satinoff.    


R.I.P                                    

Hvil i fred. 

Man kunne ha sagt så mangt, men fotballhistorien ble omskrevet for alltid den dagen. Harry Gregg dokumentaren på YT er fantastisk, for en helt!

We'll Never Die

R.I.P

Hehe, ja vel....


R.I.P

Neppe.

Jeg er spent på hvilket kilder du har lagt til grunn for en slik mening.

Hvil i fred, United we stand!

Skammelig at man ikke klarer å oppføre seg, selv i en slik tråd.

RIP