Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

VGoths fotball-blogg

NYTT TEMA
VGoth
VGothInnlegg: 12742
10.11.13 23:51

God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset.

Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere:

1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward).

2. Hva faen skjedde med Moyes?

Og selvfølgelig

3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter.

Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League.

Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos.

Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte.

Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis.

Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter.

Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”.

Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar?

Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv.

Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol.

Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen).

I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more?

Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM

Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks.

Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet.

Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe.

Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm.

Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt.

Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem.

Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå.

Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til:

Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys.

Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker:

Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!”

Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.”

Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader.

Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.”

Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap.

Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet:

Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale.

Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.”

Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis.

Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen.

Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje:

VGoth entertainment presents ...

http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw

”My eyes see what others cannot!”

Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt.

Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess.

Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt.

Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale:

Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.”

Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...”

Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!”

*Klikk!*

 I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet.

Helt sjukt.

Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert.

Uansett ...

Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United.  

For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke.

Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument.

 

Følg og kjør diskusjon!

NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne.

 

Mlh (Med legendarisk hilsen),

 

VGoth.

Mc_lovin
Mc_lovinInnlegg: 6678
10.11.13 23:58

Klasse.

Barbarez9
Barbarez9Innlegg: 10618
10.11.13 23:59

Good lad. 

WhiteMagic
WhiteMagicInnlegg: 14736
11.11.13 00:01

Endelig.

kytec
kytecInnlegg: 28104
11.11.13 00:05
VGoth: God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset.
Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere:
1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward).
2. Hva faen skjedde med Moyes?
Og selvfølgelig
3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter.
Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League.
Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos.
Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte.
Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis.
Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter.
Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”.
Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar?
Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv.
Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol.
Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen).
I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more?
Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM
Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks.
Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet.
Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe.
Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm.
Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt.
Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem.
Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå.
Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til:
Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys.
Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker:
Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!”
Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.”
Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader.
Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.”
Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap.
Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet:
Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale.
Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.”
Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis.
Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen.
Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje:
VGoth entertainment presents ...
http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw
”My eyes see what others cannot!”
Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt.
Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess.
Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt.
Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale:
Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.”
Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...”
Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!”
*Klikk!*
I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet.
Helt sjukt.
Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert.
Uansett ...
Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United.
For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke.
Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument.

Følg og kjør diskusjon!
NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne.

Mlh (Med legendarisk hilsen),

VGoth.

Verdens lengste innlegg ever?

Er det ei kandidatoppgave?

Minner meg berre på at eg savner Gothen.

Barbarez9
Barbarez9Innlegg: 10618
11.11.13 00:07

Alle som har et svar til TS bør sitere hele åpningsinnlegget. 

Chickensh1t
Chickensh1tInnlegg: 4178
11.11.13 00:14

Gleder meg til å ta fatt på dette litterære mesterverket!

Chickensh1t
Chickensh1tInnlegg: 4178
11.11.13 00:18

En ting som er viktig å få med er det faktum at Ronaldo i følge Phelan var done deal om Ferguson ikke hadde pensjonert seg. Så man kan egentlig si at vi i løpet av noen få måneder mistet både Ferguson, Gill OG Ronaldo. Dette er en helt sinnsykt smell å måtte tåle.

BigTonyAdams
BigTonyAdamsInnlegg: 16877
11.11.13 00:26

Du får sikkert en drøss tomler av ManU-fansen for denne avhandlingen, men burde du heller ikke ha brukt Geocoretellerannet-brukeren din? Den har ikke 5-stjerner.

Den 3 brukeren din over har også bare 4 forresten. L

Samey_FU
Samey_FUInnlegg: 10042
11.11.13 00:29

En god gammeldags "KJEEEEEEEEEEEEEEEFTEN DU", er på sin plass. imo. 

mrbuksa
mrbuksaInnlegg: 1488
11.11.13 00:37
VGoth: God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset.
Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere:
1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward).
2. Hva faen skjedde med Moyes?
Og selvfølgelig
3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter.
Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League.
Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos.
Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte.
Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis.
Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter.
Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”.
Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar?
Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv.
Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol.
Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen).
I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more?
Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM
Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks.
Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet.
Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe.
Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm.
Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt.
Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem.
Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå.
Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til:
Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys.
Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker:
Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!”
Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.”
Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader.
Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.”
Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap.
Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet:
Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale.
Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.”
Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis.
Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen.
Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje:
VGoth entertainment presents ...
http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw
”My eyes see what others cannot!”
Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt.
Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess.
Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt.
Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale:
Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.”
Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...”
Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!”
*Klikk!*
 I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet.
Helt sjukt.
Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert.
Uansett ...
Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United.  
For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke.
Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument.
 
Følg og kjør diskusjon!
NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne.
 
Mlh (Med legendarisk hilsen),
 
VGoth.

Dæven.

OFWGKTA
OFWGKTAInnlegg: 2845
11.11.13 00:38
VGoth: God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset. Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere: 1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward). 2. Hva faen skjedde med Moyes? Og selvfølgelig 3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter. Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League. Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos. Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte. Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis. Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter. Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”. Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar? Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv. Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol. Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen). I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more? Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks. Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet. Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe. Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm. Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt. Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem. Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå. Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til: Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys. Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker: Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!” Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.” Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader. Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.” Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap. Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet: Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale. Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.” Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis. Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen. Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje: VGoth entertainment presents ... http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw ”My eyes see what others cannot!” Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt. Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess. Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt. Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale: Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.” Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...” Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!” *Klikk!* I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet. Helt sjukt. Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert. Uansett ... Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United. For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke. Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument. Følg og kjør diskusjon! NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne. Mlh (Med legendarisk hilsen), VGoth.

.

wig1
wig1Innlegg: 2316
11.11.13 01:34

Faen, og jeg som hadde gledet meg til comeback-king hotGV skulle komme tilbake

Mirage
MirageInnlegg: 19716
11.11.13 02:04
VGoth: God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset. Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere: 1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward). 2. Hva faen skjedde med Moyes? Og selvfølgelig 3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter. Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League. Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos. Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte. Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis. Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter. Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”. Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar? Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv. Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol. Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen). I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more? Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks. Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet. Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe. Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm. Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt. Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem. Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå. Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til: Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys. Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker: Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!” Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.” Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader. Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.” Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap. Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet: Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale. Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.” Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis. Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen. Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje: VGoth entertainment presents ... http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw ”My eyes see what others cannot!” Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt. Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess. Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt. Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale: Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.” Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...” Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!” *Klikk!*  I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet. Helt sjukt. Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert. Uansett ... Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United.   For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke. Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument.   Følg og kjør diskusjon! NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne.   Mlh (Med legendarisk hilsen),

Kifflom

Valor
ValorInnlegg: 333
11.11.13 02:21
VGoth: God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset. Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere: 1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward). 2. Hva faen skjedde med Moyes? Og selvfølgelig 3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter. Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League. Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos. Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte. Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis. Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter. Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”. Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar? Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv. Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol. Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen). I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more? Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks. Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet. Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe. Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm. Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt. Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem. Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå. Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til: Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys. Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker: Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!” Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.” Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader. Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.” Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap. Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet: Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale. Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.” Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis. Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen. Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje: VGoth entertainment presents ... http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw ”My eyes see what others cannot!” Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt. Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess. Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt. Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale: Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.” Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...” Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!” *Klikk!*  I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet. Helt sjukt. Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert. Uansett ... Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United.   For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke. Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument.   Følg og kjør diskusjon! NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne.   Mlh (Med legendarisk hilsen),   VGoth.

Legendarisk, innsatsgytende troll.

Velkommen tilbake, Gothy : - )

SirOwen
SirOwenInnlegg: 48480
11.11.13 02:28
VGoth: Bra, Britt!

Dette var høydepunktet i noe som også burde vært levert i en .zip utgave.

Resten av innlegget forklarer jo hvorfor alkoholavgiftene stiger her i landet.

bagdad123
bagdad123Innlegg: 18587
11.11.13 02:48
VGoth: God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset. Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere: 1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward). 2. Hva faen skjedde med Moyes? Og selvfølgelig 3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter. Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League. Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos. Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte. Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis. Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter. Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”. Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar? Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv. Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol. Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen). I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more? Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks. Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet. Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe. Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm. Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt. Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem. Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå. Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til: Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys. Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker: Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!” Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.” Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader. Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.” Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap. Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet: Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale. Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.” Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis. Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen. Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje: VGoth entertainment presents ... http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw ”My eyes see what others cannot!” Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt. Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess. Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt. Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale: Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.” Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...” Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!” *Klikk!*  I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet. Helt sjukt. Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert. Uansett ... Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United.   For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke. Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument.   Følg og kjør diskusjon! NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne.   Mlh (Med legendarisk hilsen),   VGoth.

Nice.

Kendrick
KendrickInnlegg: 3344
11.11.13 03:44
VGoth: God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset. Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere: 1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward). 2. Hva faen skjedde med Moyes? Og selvfølgelig 3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter. Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League. Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos. Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte. Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis. Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter. Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”. Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar? Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv. Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol. Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen). I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more? Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks. Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet. Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe. Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm. Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt. Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem. Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå. Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til: Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys. Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker: Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!” Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.” Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader. Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.” Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap. Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet: Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale. Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.” Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis. Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen. Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje: VGoth entertainment presents ... http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw ”My eyes see what others cannot!” Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt. Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess. Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt. Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale: Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.” Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...” Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!” *Klikk!*  I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet. Helt sjukt. Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert. Uansett ... Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United.   For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke. Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument.   Følg og kjør diskusjon! NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne.   Mlh (Med legendarisk hilsen),   VGoth.

Umulig å være uenig i noe.

Remor
RemorInnlegg: 11393
11.11.13 03:47
VGoth: God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset. Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere: 1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward). 2. Hva faen skjedde med Moyes? Og selvfølgelig 3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter. Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League. Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos. Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte. Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis. Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter. Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”. Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar? Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv. Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol. Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen). I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more? Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks. Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet. Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe. Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm. Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt. Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem. Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå. Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til: Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys. Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker: Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!” Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.” Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader. Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.” Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap. Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet: Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale. Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.” Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis. Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen. Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje: VGoth entertainment presents ... http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw ”My eyes see what others cannot!” Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt. Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess. Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt. Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale: Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.” Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...” Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!” *Klikk!* I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet. Helt sjukt. Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert. Uansett ... Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United. For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke. Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument. Følg og kjør diskusjon! NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne. Mlh (Med legendarisk hilsen), VGoth.

..

ragnarMadrid
ragnarMadridInnlegg: 34171
11.11.13 05:28
VGoth: Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks.

Bokmerke

Geosynchronous_Orbit
Geosynchronous_OrbitInnlegg: 11129
11.11.13 09:47

VGoth!

På gjensyn, 

Ahaha, har Den det bra

 

Ærbødigst;

---

Ka farsken e det som foregår? Jeg var også med litt!

(Innlegget ble redigert 11.11.13 09:50)

KingAnderson
KingAndersonInnlegg: 17466
11.11.13 10:48
kytec: Verdens lengste innlegg ever?

Verdens lengste sitering ever?

Mutant.
Mutant.Innlegg: 952
11.11.13 11:02

Bra skrevet.

svinpelsen
svinpelsenInnlegg: 747
11.11.13 11:27
VGoth: God aften, godtfolk. Vær hilset. Vær så jævlig hilset. Dagen har endelig kommet. Dagen dere alle har ventet på. En etterlengtet gladnyhet oppi alt dette surret til Moyes. Jeg kan nå gratulere alle håpefulle som har bedt om at jeg en vakker dag skulle returnere heroisk (hele forumet, med andre ord). Det er derfor meg en glede å kunne presentere: 1. Manchester United – Into The Abyss? (regi: David Moyes og Ed Woodward). 2. Hva faen skjedde med Moyes? Og selvfølgelig 3. The return of VGoth, forumets klart mest elskverdige, seriøse og savnede karakter. Jeg lanserer dermed også et helt nytt konsept her på Fotball-PL. Passende. En fotball-blogg, der jeg deler mine deilige fotballfaglige tanker og fasiter om det aller meste som omhandler Premier League. Spenn fast sikkerhetsbeltene og gjør dere klare for et henrivende, levelig og betagende epos. Vi starter pent og pyntelig med overgangsvinduets fadeser. Jeg er bare nødt til å uttrykke min misnøye overfor den nye duoen vi har fått på plass, som fra første stund har virket fullstendig ute å kjøre, og det akter jeg å gjøre på en rettferdig og ytterst saklig måte. Kavende rundt i en grøt av spørsmålstegn. Ja, der var Moyes og Woodward stort sett hele sommeren, før de omsider kravlet over kanten, hostet opp litt rester og klynket: ”Pp-panic. Curls ... Tall ... Microphone ... Technique ... Fff ... Ff ... Fellaini ... £27.5 mill. Go!”. Nå har han blitt et av banens utøy. Det er sikkert en overflod av folk som korrekt har påpekt dette allerede (bl.a. Chickensh1t – som jeg tilfeldigvis fikk med meg aller først), og jeg kan ikke akkurat si at det overrasker meg. Det er kanskje den mest tidsaktuelle saken for tiden, foruten det at Manchester United har helt sykt mektig uflaks på generell basis. Overgangsvinduet. Det jævla http://www.youtube.com/watch?v=pwC_3X3g4rs. Her hjelper Moyes og Woodward å drite hverandre ut. Fulle trailerlass med uflaks lesset ut i gårdsplassen til våre kjære nøkkelspillere og nøkkelpersonell. Synd uflaksen ikke er fysisk (eller er den det?), ellers kunne den lett blitt siktet for grov og forsettlig legemsbeskadigelse. Moyes og Woodward skled tilsynelatende på en våt transferflekk uten nevneverdige kunnskaper om friksjon, men jeg er ganske sikker på at det ligger noe annet bak. Det er jo påfallende at en ellers såpass dyktig manager plutselig fremstår som Rafael Benitez á la Inter. Han uttaler seg om at han legger inn møkkabud på Fabregas, en helt utilgjengelig spiller, tre ganger. Dette etter å ha ytret at han ikke ønsker å snakke om andre lags spillere under kontrakt. Han gir faen i Thiago, verdens største midtbanetalent. Han blir tilbudt Özil, og hovedpersonen selv vil til United, men Moyes og Woodward ignorerer frieriet totalt og tvinger han til Arsenal (den eneste klubben som var villig til å hente Özil(!)). Det for en såpass beskjeden pris. ”Ta Özil, Moyes. Kjøp han da” – ”Nah, vi har Giggs og Young. Young er den engelske Özil. *klikk*”. Han er profesjonell, så han gjør jobben for Arsenal, men ikke mer enn det. Han spiller ikke akkurat med hjertet utpå drakta, slik han hadde gjort for United, og det ser man på kroppsspråket. Han ventet i flere uker. Han bare satt på hotellrommet med røret inntil øret og ventet på en kjærkommen telefonsamtale fra United, det var faktisk alt han gjorde i følge sikre kilder. Men ingen ringte. Ingen brydde seg fra det holdet. Han begynte derfor med tungt hjerte å vende snuta mot den ene klubben som har vist interesse. Han snur seg en siste gang og ser fortvilet etter United i horisonten, sukker, og tusler skuffet til Wenger hengende med hodet og tenker: ”Ja, ja, det får vel bli her da. Jeg må jo spille et sted. *Sigh*”. Og med det gir han ligagullet til Arsenal. Han kommanderte vel Wenger til å gå fra å være en boblejakke-taper til en dress-cunnning (og sannsynligvis frakke-cunning), slik som Ferguson. Han hadde nok nektet å spille for et lag der manageren går i en såpass stygg boblejakke. Det var et av kravene for å signere for en klubb han hadde som sistevalg. Synd Wenger begynte med det igjen i dag, og tapte (selvfølgelig). Blir Özil solgt i januar? Katastrofeduoen David & Ed hadde ikke satt seg godt inn i det spanske systemet heller, og feiler dermed å hente Herrera. Han ender opp med, etter å ha hatt utrolig god tid på seg, å hente en udugelig mikrofon til overpris. ”Vi er kun ute etter de aller beste spillerne, og ønsker primært å styrke den sentrale midtbanen”. Nå løste vi midtbaneproblemet. Bra, Britt! Det ansporer sikkert spillerne til å gjøre det bedre. Genialt incentiv. Det eneste rådet SAF ga Moyes var at han ikke burde sparke Meulensteen (verdens beste trener), som kjente spillergruppen ut og inn. Han kunne fått en masse hjelp. Hva var det Moyes valgte å gjøre først? Trosse SAFs siste beskjed, starte ødeleggelsen av livsverket hans og urinere på klubblogoen. Han bare sparket Meulensteen, han. Presset han ut av klubben og hentet inn en 80 (...) år gammel dass istedenfor. En som behøver assistanse når han må gjøre sitt fornødne og geleides mot et privat avtrede. Vettuge Moyes. Ikke nok med det. Han fortsetter jo å sparke nøkkelpersonell på nøkkelpersonell, og setter sammen sin egen stab av døgenikter (litt fett er det at Neville er tilbake). Lol. Han gjør absolutt alt feil utover i sesongen også. Nesten alle lagoppstillinger vitner om et særdeles dumt fotballhode (eller?). Han har ikke hatt en eneste perfekt lagoppstilling hittil. Ikke en. I Everton var det en smal sak for det tidligere geniet (som har blitt fullstendig nøytralisert av uflaksen). I tillegg har han så å si fryst ut Zaha fra startoppstillingen. Nå nylig så det ut til at han skulle få sjansen, men hva gjør Moyes? Han bytter inn Giggs på feil kant, deretter bytter han inn på Welbeck, flytter Januzaj over på feil kant og Giggs inn sentralt. Avslutningsvis setter han inn på Smalling. Lol. Flere som boblet over? Mitt rage-o-meter formelig eksploderte, i hvert fall. Mot Fulham presterte han jo også å sette innpå tre spillere og instant-makulerte samspillet. Så, Moyes, hva i svarte er det du driver på med? Du har i det minste brukt Zaha én gang, but no more? Da kommer vi til punktet der jeg spør dere: Er det virkelig ingen som har stilt spørsmålstegn ved uflaksens prioriteringer så langt? Har gitt mange ledetråder underveis. Tvisten: http://www.youtube.com/watch?v=V3KN_bLjzpM Som den aller fremste eksperten på feltet inviterer jeg til åpenbaring. Jeg har nemlig ikke latt meg lure. For hvorfor skulle nettopp en fabelaktig manager som David Moyes falle gjennom såpass tungt bare fordi han får penger til disposisjon? Fordi han får et mesterlag som vant komfortabelt med 11 poeng, etter å ha tatt ferie flere uker før serieslutt? Han gikk fra en tofelts motorvei til en åttefelts motorvei, og det første han gjør er å kjøre rett inn i autovernet? Noe stinker her. En pill råtten lukt. Det lukter uflaks. Legendarisk uflaks. Uten å kalkulere spesielt mye kan vi enkelt konkludere med at løsningen her selvsagt er at uflaksen har returnert, i menneskelig form. Den har possessa David Moyes. Derfor har vi hatt få skader. Derfor har vi hatt få dommeravgjørelser mot (selv om noen av dem har avgjort kamper alene, som f.eks. mot Chelsea som vi egentlig slo, der de unnslapp fotballhistoriens klareste hands). "Moyes"' degenerering av det foreliggende problemet har gjort våre liv besværlige, og det skaper naturligvis furore på forumet. Mot Fulham viste imidlertid uflaksen sitt sanne ansikt igjen, slik vi alle kjenner den, og heller ikke der gjorde den en dårlig jobb. Castet ”blind” på Cleverley, kontrollerte dommeren og la opp blokkeringer, fikk alle våre spillere til å skli osv. Vips, så hadde vi tre skader bare etter halvspilt kamp. Nesten mer enn vi har hatt sesongen hittil. Det viser hvor mye som kreves for å channelle Moyes. Han klarte jo å sette på et habilt lag, så det er ingen tvil om at uflaksen forlot legemet for en liten stund. Den vingeklippet laget vårt totalt når den angrep sentrale spillere og tvang Moyes til å bytte på dritt som ødela samspillet. En høy krøll, en lav japaner i antiform og en drithøy klodrian som bare skled rundt og dreit seg ut. Perfekt utført av den forbaskede uflaksen. Bon voyage, momentum. Vel møtt, katastrofe. Mot Arsenal i dag mistet vi selvfølgelig Vidic, som spilte som om han var verdens beste stopper igjen. Cleverley måtte innpå, og han ser jo dobbelt. Han måtte kjempe mot dobbel Özil, dobbel Giroud osv. Hvem er den ekte, hvem er den falske? Det er også den verste swoop-kampen jeg har sett. Alle tilfeldige ballsprett gikk i Arsenals favør. Uflaksen unleasha uflaks-minions som pirket på ditt og datt, slik at vi f. eks. ikke fikk soleklar straffe, at vi ikke scoret på 100%-sjanser og kunne pyntet på målforskjellen, fordi hoved-uflaksen måtte konsentrere seg om Moyes. Det så vi da han plutselig satte på Giggs for å sikre seieren og annet tull. Hva skjedde da, mon tro? Hva var det som holdt på da? Hmm. Hvordan stopper man verdens mektigste kraft, som har gjort det igjen? Jeg er neimen ikke helt sikker. Heroismen, som vi f. eks. så mot Stoke, mot Fulham og spesielt i dag mot et toppet Arsenal med en battleroaring Özil, er det vi må holde fast ved. Vårt aller siste håp. Kjempe til siste slutt. Er vi sakte, men sikkert på vei mot avgrunnen? Har uflaksen endelig klart å føre United utfor stupet? Klamrer vi oss til fjellveggen? Jeg håper at jeg for første gang tar feil, men jeg tror faktisk ikke at vi klarer å snu det denne sesongen. Til i dag har vi vært opptatte med å befeste posisjonen på åttendeplass og gravitere sikkert mot EL, kanskje t.o.m. med håp om å snike oss inn. I dag klatret vi faktisk opp til topp fem. Og nå over til et minst like spennende tema, nemlig meg. Historien er like hjerteskjærende og urettferdig som den er episk. Sarte sjeler kan lukke øyer og ører nå. Jeg ble kastet i fangehullet, kneblet med bind for øynene, fordi jeg så noe de fleste ikke var i stand til; rett og slett ikke hadde evnen til: Sannheten om Uniteds legendariske uflaks. En sannhet flere ikke tålte å høre. Som de ikke ville at skulle se dagens lys. Jeg ble forsøkt hjernevasket over til den politisk-korrekte kjernen i torturkammeret, men jeg nektet å gi meg. Ble påført store skader som følge av ulike torturteknikker: Sannhetstortur: ”Jukselagene Chelsea og City har vunnet titler, haha!” Løgntortur: ”United har hatt masse flaks, scoret deflection-mål og sluppet unna nesten alt. United har bare tatt poeng på flaks.” Visuell tortur: Gnidd Citys marginale PL-triumf opp i trynet mitt, samt Chelseas CL-triumf (tidenes mest ufortjente trofé noensinne) ifa. blader. Fysisk tortur: ”Gjett hva som skjedde dette overgangsvinduet, ’a? Dere kjøpte en udugelig krølltopp til sykelig overpris. Hvor mye spør du? £27.5. Gir deg en omgang. Ett slag for hvert pund dere sløste på Fellaini. Altså bare 27.5 millioner slag. Ahahah.” Jeg har jo måttet lese meg opp på alt som har skjedd de siste to årene. Fikk ikke vite noe der, bortsett fra informasjonen som fremkom under torturen, og ”Faen, United og SAF vant PL heroisk i hans siste sesong på tross av uflaks. Helvete!” i overetasjen. Utviklet en ganske solid hørsel i fangenskap. Til majoritetens store fornøyelse presterte jeg omsider å røske meg løs fra de redselsfulle lenkene. Etter overgangsvinduets fiasko klarte jeg bare ikke å akseptere fangenskapet lenger, selv om jeg hadde fred med meg selv om å være en martyr for sannheten om uflaksen. Men, med stor M. Nok var nok. Uflaksen har jo gått fullstendig av skaftet, noe som ironisk nok gav meg den indre styrken til å børste støvet av skuldrene, shoute warcries med stemmebåndet for full pinne, reise meg atter en gang og marsjere trofast som alltid med ett mål for øyet: Å mane frem nye argumenter, styrkede argumenter. Argumenter verden aldri har sett maken til. For som om det å gjennombore de forrige ikke var mission impossible-aktig nok i seg selv, kommer en ny bølge fryktinngytende og ukuelige argumenter. Urokkelige argumenter, stående like støtt som Elokobi på sitt mest brutale. Det er meg for øvrig (om forlades troll) en sann fryd å se megetsigende blikk og gledestårene trille hos de aller mest høytstående debattantene her inne (og innerst inne også hos de ikke fullt så seriøse). Nå tenker dere sikkert: ”Ååå, han er tilbake. Han som alltid har rett. Fasiten vår. Forumets kjernekar. Uflaksens vidunderbarn. Han som er velsignet med en overflod av ydmykhet, ærlighet og kløkt. Det er kanskje litt irriterende at han alltid har rett, men det er nå derfor han er lederen.” Martyrlegenden. Forumlegenden. Sannhetens talsmann. Den korrekte religionens forkjemper, tilbakevendt på heroisk vis. Chickensh1t, uflaksens og sannhetens Lady Vashj, har vært standhaftig og heltemodig uten min tilstedeværelse. Han har holdt fortet. Vi står nå på ny side om side, rygg mot rygg, og former den ustoppelige duoen. Jeg legger ved et lite klipp som på ganske treffende vis illustrerer hva som har skjedd og hva som er i ferd med å skje: VGoth entertainment presents ... http://www.youtube.com/watch?v=iqB3KeiBLuw ”My eyes see what others cannot!” Vi får fortsette å kjempe med den drabelige gjelden Glazers (en del av uflaksen vi bærer utrettelig på våre skuldre slik Atlas bærer jordkloden) har påført oss. Jeg regner med at skadeuflaksen etter hvert kommer til å melde seg (med tidenes største M) også i år. Uflaksen må bare stabilisere channelingen av Moyes først. Buffrer foreløpig. Vi kan ikke la den metamorphe totalt. Hadde tilfellet bare vært at flaksen hadde vært jevnt fordelt mellom alle lagene, så hadde vi godtatt det, men når ”Gud” fortsetter å være den rampete guttungen med forstørrelsesglasset, mens United er maurene som blir svidd på bakken og grillet sesongen gjennom, er man helt berettiget å lufte frustrasjon, uansett suksess. Jeg forventer usaklighet, jeg forventer useriøse svar, jeg forventer grove løgner og alle andre mulige forsøk på å sensurere sannheten om bl.a. Uniteds uflaks, både her, i media og i studio. Jeg skal parere alt. Husker forresten spesielt den gangen gutta i studioet diskuterte kampen mellom Blackburn og United på Old Trafford, der United knapt kunne stille med en førsteellever. Vi var nære ved å avbryte hele kampen. Så skadeskutte var vi. En gjengivelse av en aldri så liten sensurskandale: Børrestad og co: ”Blackburn kommer til Old Trafford med tre skadde spillere. Tre viktige spillere. Det kan bli tøft. Virkelig tøft. Kjekt for et toppet United at Blackburn er såpass svekket.” Thorstvedt: ”Jammen, hva med Uni ...” Børrestad og co: ”Da tar vi en kort reklamepause!” *Klikk!*  I etterkant av pausen var han sporløst forsvunnet. Helt sjukt. Og i dag: ”Dramatiske nyheter! Arsenal er hardt rammet av et virus!”, ”Siste nytt, siste nytt! Viruset herjer i Arsenal-leiren!”, ”Mertesacker er ute, Arsenal stiller svært svekket!”. Ingen nevner Uniteds skader, og i pausen blir det også sensurert. Uansett ... Heltemotet som kreves for i det hele tatt å skrive dette innlegget kan knapt beskrives med ord, og det nærmeste vi kommer Uniteds utrettelige tørste for troféer og heroiske innsats er (link - boromir). Den ikke akkurat ukjente Boromir-heroismen, som bare besittes av nettopp United. Men, jeg vil faktisk ta neste steg nå og gå så langt som å påstå at selveste Boromir bør være stolt og føle seg beæret som blir omtalt i samme åndedrag som Manchester United.   For øyeblikket er United nemlig nede i knestående med milliarder av piler i brystet. Tidenes største manager har sett seg nødt til å forlate klubben, og selv om auraen for alltid vil være innenfor stadioens vegger, vil det kanskje ikke være nok til å holde laget gående mens ”Moyes” anti-Zlatanerar i alle aspekter av manageryrket. Kanskje klarer den oppgraderte Boromir-heroismen å redde oss inn i EL, slik at vi kan møte storheter som FC Sheriff, FC Ludo, FC Dnipro Dnipro, FC Red Bull, FC Tacos, FC Racing, FC Marie, FC Slask og FC Hamburger. Vi snuser jo mot alle odds på fjerdeplassen også. Den tid, den lykke. Det er meg en stor ære å få kunne overrekke meg selv til forumet igjen, gladelig mottatt. For en dag, dere! Jeg skulle ønske jeg kunne motta en liten fraksjon av den overveldende gleden dere føler akkurat nå. Pure class er tilbake på Premier League-forumet. Milliarder av fortjente fjær i hatten min. Vi må rett og slett tilbake til realiteten. Regner med at dere tørster etter kunnskap, så drikk av min visdom. I klasserom-paradigmet VGD er det jo tross alt mitt ansvar å underholde og engasjere for å lære bort. http://www.youtube.com/watch?v=FsqJFIJ5lLs Dette blir et litterært monument.   Følg og kjør diskusjon! NB! Husk at dette er en blogg (hybridblogg), så den kolliderer ikke med tidligere tråder med noe lignende innhold (er uansett dømt til å bli tatt opp fremover). Kjør altså diskusjon om hvorvidt uflaksen har tatt over Moyes (den har jo det), om ”han” har gjort en like elendig jobb som jeg understreker samt andre skuffelser, om United faktisk er en synkende skute (etter ti år med feilslåtte spådommer) eller om vi snur det heroisk, og i hvilken grad jeg bør hylles på en skala fra 1-10, der 9 er aller laveste valgalternativ. Det meste av viktig informasjon finner dere i åpningsinnlegget. Alt dette i en samletråd forumet ikke har maken til. Jeg er tross alt en viktig del av Fotball-PL og ser det som min ærefulle plikt å fronte United-supporterne, samtidig som jeg er et forbilde for resten av gjengen. Det er forresten litt smigrende å bli sett på som en gud og en fremragende ambassadør for VGD av de aller fleste her inne.   Mlh (Med legendarisk hilsen),   VGoth.

Drøyt

Dau_fisk
Dau_fiskInnlegg: 3040
11.11.13 11:29

Håper det blir flere som siterer hele innlegget. Det hadde vært hysterisk!

taknina
takninaInnlegg: 37129
11.11.13 11:31
Geosynchronous_Orbit: Ka farsken e det som foregår? Jeg var også med litt!

he's not heavy , he's my brother .

BlazinBrazil1
BlazinBrazil1Innlegg: 2918
11.11.13 13:05

Jeg blir rett og slett jævlig trist når jeg skjønner at jeg har kasta bort nesten 10 minutter av livet mitt på å fordøye så mye diare og oppkast.

Det var i alle fall en finere innpakning på all skiten denne gangen enn det vi vanligvis får servert. 

VGoth
VGothInnlegg: 12742
11.11.13 15:24
BlazinBrazil1: Jeg blir rett og slett jævlig trist når jeg skjønner at jeg har kasta bort nesten 10 minutter av livet mitt på å fordøye så mye diare og oppkast. Det var i alle fall en finere innpakning på all skiten denne gangen enn det vi vanligvis får servert.

Lol javel, persilleblad.

Forstår allikevel at de ubehagelige sannhetene om Özil, Arsenal og Wenger er tunge å svelge. Må være ekstra irriterende når du har min og Uniteds legendariske heroisme i bakhodet.

sirjoss888
sirjoss888Innlegg: 12923
11.11.13 15:26
Dau_fisk: Håper det blir flere som siterer hele innlegget. Det hadde vært hysterisk!

..

Perseus
PerseusInnlegg: 10801
11.11.13 15:45
VGoth: Følg og kjør diskusjon!

Hvor er bloggen din?

Innlegget ditt skriver seg forresten rett inn i historiebøkene til Donald Duck. Donald Duck's dyktighet og perfeksjon ødelegges alltid av Anton's vanvittige flaks. Donald Duck & Manchester United. De oppnår suksess på en eller annen måte, samtidig har de legendarisk uflaks.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg