Kampen mellom det lille innlandslaget på sørlandet og den ikke navngitte toppklubben (på damesiden, ikke på herresiden som denne kampen omfatter) skulle i utgangspunktet vært arrangert i midten av desember, men få dager før kampen ringer den kjente klubben med en profilert trener da de plutselig ønsker en omberamming av denne. Den lille innlandsklubben stiller seg positive til omberammingen. Da dette blir en omberammet kamp i lavere divisjoner, er det den kjente klubben som ønsket omberamming som skal skaffe dommere.
Dagen før kampen ringer så den velkjente laglederen i den store klubben til den lille motstanderen for å fortelle at de ikke har skaffet dommere til kampen. De lurer imidlertid på om det finnes noen dommere i den lille klubben som kan dømme. Etter en del forhandlinger med dommere kommer man til slutt til en enighet om at to 17 år gamle jenter sier seg villige til å dømme.
Det blir gitt beskjed om dette til den kjente klubben om dette, og deres lagleder NN synes dette er en god løsning. Det blir også gjort oppmerksom på at dette er et svært ungt og urutinert dommerpar, men den kjente klubbens lagleder mener det ikke spiller noen rolle hvem som dømmer kampen. De presiserer at de overhodet ikke vil kjefte eller gjøre dette til noen ubehagelig oppgave for de ferske dommerne på 17 år.
Når kampen så kommer er det en intern enighet om at dommerne skal få dømme uten at spillerne kjefter. Ikke minst grunnet dommernes unge alder. Kampen forløper uten kjefting fra innlandslaget sine spillere. De eneste som kjefter er den kjente klubben, og i særegenhet deres lagleder som altså har sagt at det ikke spiller noen rolle hvem som dømmer. Dommerparet klarer seg relativt sett bra, men kjeftingen fra den kjente klubbens lagleder er såpass hard at en av dommerne, som altså er 17 år, sitter og gråter hele pausen igjennom, samt i lengre tid etter kampen.
Dette hører rett og slett ikke hjemme på en håndballbane. Når en lagleder som er så rutinert, og som har hatt sentrale verv i håndballforbundet ikke selv gidder eller klarer å skaffe dommer til den omberammede kampen blir det rett og slett for dumt at han står i førersetet for å hetse og kjefte på dommerne som han selv har godkjent.
Om den kjente sørlandsklubben og dens lagleder mener dette er måten å rekruttere dommere på er det selvsagt opp til ham og hans klubb. Som lagleder for den lille bygdas herrelag tar jeg sterk avstand fra denne oppførselen. Jeg håper også håndballforbundet på en eller annen måte kan ta denne situasjonen opp med den kjente klubbens herrelag og den lagansvarlige.
Resultatet av det hele er at den ene av de to 17-åringene som dømte ikke lengre har lyst eller selvtillit til å dømme kamper uavhengig av nivå.
Personlig vil jeg si at dette er en liten tragedie for håndballens dommere. Dessverre virker ikke dette til å bekymre den kjente sørlandsklubben overhodet. Det er overhodet ikke forenelig med hva man kan forvente av en klubb med ledere som har sittet langt oppe i systemet, sågar på landslagsnivå.
__
Isvott
