1. Jeg var dessverre ikke født, men har aldri skjønt hvorfor dette er det øyeblikket som har definert oss nordmenn. Stavbrekk har skjedd både før og etterpå, og det at "Brå brakk staven"vurderes som en større hendelse i norsk idretttshistorie enn den magiske kvelden i 98, sier litt om nordmenns forhold til langrenn.
2. Var 15 år gammel, ogi Oslo Spektrum og så kampen sammen med broren og moren min. Da Rekdal skulle ta straffen, trampet folk så hardt i gulvet at jeg trodde tribunen skulle rase sammen over oss. (Vi satt på 3. rad) Etterpå bar det ut i sentrum, og jeg husker vi satt på "Saras Telt, der folk sang hyllester til Flo og Rekdal og Drillo. Folk hang i lyktestolper og trafikklys. Dessverre måtte kvelden avsluttes litt for tidlig, fordi jeg måtte drite så sinnsykt. Å oppdrive en dass den kvelden var ikke så lett, så det endte med at jeg gjorde mitt fornødende i buskene ved Universitetsplassen. Så ble det Taxi hjem, der vi fikk en chilensk sjåfør, som også var i ekstase, fordi Chile hadde tatt seg videre tidligere på dagen. Det var starten på det jeg fortsatt vurderer som tidenes sommer.
3. Så denne hjemme i stua hos mamma, men skjønte ikke så mye av at dette var den avgjørende kampen som sendte oss til VM. Var bare 10 år på det tidspunktet. Men husker utvisningen til Thorstvedt særdeles godt, og en småfeit Frode Grodås med potteklipp som kom inn. Lurte fælt på hvem dette var...
4. Var tilstede på damestafetten dagen før, men denne tror jeg at jeg så i stua hjemme hos amor såvidt jeg husker.
5. Vi hadde fått to ukers vinterferie fra skolen, så alle skulle ha mulighet til å få sett OL. Husker jeg satt hjemme og koste meg i sofakroken, og Herwig skrek "Det går da ikke ann å gå søndagstur på en mandag" når Alsgaard overraskende vandret inn til gull.
6. Innbiller meg at den foregikk ganske sent, og at vi var hos pappa den helgen. Fikk se den første timen eller noe, men det som jeg gledet meg mest til, at Stein Gruben skulle hoppe med fakkelen, fikk jeg ikke med meg, for da var det leggetid:(
7. Tror ikke jeg så den, men er ikke sikker. Eneste klare minner fra Albertville-OL er Finkens slalåmsseier, og da Dæhlie gikk baklengs over må¨l i stafetten