Da jeg i EM-tråden i desember varslet om vårens VM-datoer (nederst i dette inlegget) var lørdag 19. mars angitt som åpningsdag for kvinne-VM (hvilket den faktisk fortsatt er på mesterskapets allerede tillinkede wikiside).
Men de tjuvstartet altså allerede på fredag, hvilket rimer fint med at det var selveste Turboprinsen som satte den symbolske åpningssteinen. ;-)
Som det også står å lese om i denne oppsummeringsartikkelen om VMs første dag hadde danskenes skip Lene Nielsen sjansen til å skaffe ekstraomgang med sin siste stein i åpningskampen mot tittelforsvarer Tyskland, men presterte det kunststykket å slippe steinen etter hogline, hvilket innebar at den ble tatt ut av spill og at tyskernes fire allerede poengplasserte steiner ga dem en noe flatterende 8-3-seier. Og som GoingKronos nevnte bommet hun også grovt med sistestein mot USA kvelden etter, da danskene hadde seieren i lomma. Kjedelig start for vertslandet.
Søskenparene Jensen og Dupont, som har representert Danmark i de fleste mesterskap i senere år, brøt samarbeidet før denne sesongen, og mange trodde nok at den nye kvartetten til Dupont-søstrene, ansett som lagets sterkeste halvdel, skulle få en grei jobb med å bli landets neste internasjonale representanter. Slik gikk det imidlertid ikke; Team Nielsen slo dem både i den nasjonale EM-kvalifiseringen i høst og i det danske mesterskapet (VM-kvalifisering) i februar. Dette er nok en ulempe for danskene ift internasjonal rutine (Jensen/Dupont-laget tok flere ganger medaljer i både EM og VM, og hadde vært en outsider her), og i tillegg går vi sjåarane glipp av denne freske jenta (i litt mer påkledd utgave)... :-/
De to andre nordiske lagene også i aksjon første matchpass, som kun inneholdt to kamper og var det eneste som ble avholdt første kvelden. Og Norge vant altså 8-7 over Sverige på høydramatisk vis; ved å stjele to poeng fra underlege i tiende omgang - en liten sensasjon, får det være lov å kalle dette! :-)
I et mesterskap som framstår som svært åpent er det svenske laget nemlig det jeg merket meg med aller størst utropstegn på forhånd. Sverige er en tradisjonsrik stormakt innen kvinnecurling, og selv om Team Norberg la opp etter sitt andre strake OL-gull i Vancouver ble det igjen svenske europamestere tidligere denne sesongen ved laget til Stina Viktorsson. Laget de stiller med i Esbjerg virker usedvanlig spennende - Anette Norberg har nemlig gjort comeback, og fått med seg tre av ungjentene fra Team Östlund som representerte Sverige med oppsiktsvekkende bravur (fjerdeplass, altså avansement fra grunnspillet) i VM'et som gikk etter OL i fjor. Kanskje de største favorittene i år.
Det norske laget beskrives vel mest presist som fremadstormende. Det består av samme oppstilling som var nære ved å avansere fra grunnspillet i inneværende sesongs EM (ble til slutt nr. seks, med like mange seiere som Danmark på femte), altså Linn Githmark som skip (her med en riktig søt flagglue under fredagens kamp), Henriette Løvar, Ingrid Stensrud og Kristin Skaslien, med Marianne Rørvik som svært habil reserve.
Varianter av dette laget (først med Rørvik som skip (i ett tilfelle med Githmark med på laget som treer), så med Githmark som skip) har levert ujevne enkeltresultater, men samtidig klatret jevnt og trutt på resultatlistene etter at de rykket opp fra EMs B-gruppe i 2008. De har også blitt mer stabile i den forstand at de sjeldent lenger taper for antatt svakere lag, noe oppfølgingen av den overraskende svenske-seieren med 5-2 over Sør-Korea i går er et fint eksempel på.
Githmark har i grunn blitt en internasjonalt svært erfaren spiller i en alder av 28 (ungt for en skip på dette nivået, selv om det finnes atskillig yngre talenter som også hevder seg i rollen), hun har i tillegg til ovennevnte innsats skippet Norge tidligere også, samt vært med som treer og viseskip i Dordi Nordbys lag på slutten av sistnevntes internasjonale elitekarriere. Kanskje er dette mesterskapet der Linn og lagvenninnene virkelig slår ut i full blomst? :-)