For meg er og blir allround det største. En norsk mester her er det jeg ønsker meg mest (og også det vi trenger aller mest, for interessens del).
Likevel har jeg altså dristet meg til å si at Håvard Bøkko burde gå 1000 m litt oftere. Det er ikke fordi jeg ønsker å gjøre ham til 1000-meterløper, men fordi jeg tror det ville være gunstig for ham for å utvikle sitt "komparative fortrinn", som er at han er raskere i starten enn f.eks. Kramer, OG for å utvikle evnen til å gå fortere på første hele runde, som vil være gunstig for ham som 1500-meterløper.
Jeg mener HB kanskje ikke bør gå mer enn en eller maksimalt to distanser i hvert verdenscupstevne. Dette vil gi ham mer overskudd.
Om vi ser på Kramer, så gikk han en god del mindre enn HB i år. Også Verweij og Blokhuijsen som "er så heldige" at de har problemer med å kvalifisere seg til de nederlandske enkeltdistanselagene. Jeg tror dette er en av grunnene til at nederlenderne virker å stille i allroundmesterskapene med mer overskudd og gnist.
Konkret for Håvard så ville jeg, dersom jeg var ham, for neste sesong tenkt på noe slikt som dette:
- i de verdenscupstevnene som har lagtempo, går han 1500 og lagtempo og står over langdistansen (og dette er ikke for å være snill med skøyteforbundet, men for å være snillere med seg selv)
- i de verdenscupstevnene som ikke har lagtempo, går han langdistansen, men kan vurdere å gå 1000 m i stedet for 1500.
Min "ønskeliste" i prioritert rekkefølge er som følger:
1) En norsk allround-mester
2) En skikkelig langdistanse-ulv, a la Karlstad, som kunne truet De Jong osv.
3) En nordmann som konkurrerer i toppen i sprint. I VM i Heerenveen var det vel 12 enkeltløp under 35,0 i løpet av de to delkonkurransene. Åtte av disse ble gått av europeere.
Så vil jeg naturligvis også gjerne ha "en norsk mellomdistansemester", type Søndrål, for 1500 m er kanskje den aller morsomste enkeltdistansen. Men her er jo også HB gledelig nær toppen.