Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Wrestling - innføringstråd!

NYTT TEMA
olk1702
olk1702Innlegg: 14749
24.09.11 20:44

Dette er en tråd som handler om wrestling og hva wrestling egentlig er. Det er bare å komme med spørsmål så skal vi på forumet prøve å svare å godt som mulig! :-)

Denne teksten som følger er orginalt skrevet av forumets store blogger Marauder2001 og gjenngitt med tilattelse med noen oppdateringer. Orginaltekstene finner du på bloggen hans http://polarcoordinate.wordpress.com/category/sport/wrestling som jeg forøvrig anbefaler å gå innom en gang iblant!

 

 

Først en klargjøring: Wrestling er “fake” så langt som at utfallet av kampene er bestemt på forhånd, og ingen innen wrestling har påstått noe annet de siste 20 årene. Den offisielle betegnelsen WWE, det største forbundet i USA, har er at det er “Sports Entertainment”.

Men de færreste ser en film og tror at Bruce Willis i virkeligheten meier ned statister med maskinpistol, eller tror Robert Downing Jr virkelig har en rustning som kan fly og skyte raketter. The suspencion of disbelief  heter det på fint. Med andre ord, wrestling er en live teaterforestilling, med elementer av akrobatikk, styrke og stuntmannstriks, der handlinger improviseres frem mot et på forhånd bestemt klimaks.

Det betyr selvsagt ikke at wrestling er ufarlig, det er tett med eksempler på wrestlere som har omkommet eller blitt skadet for livet, og det kreves mye trening og øvelse før man er klar til å gå kamper. (Det finnes selvsagt unntak, men regelen er likevel” Do NOT try this at home.”)

Forhistorien til wrestling slik vi kjenner det i dag er lang og kronglete. Opprinnelig var det styrkeoppvisninger på omreisende sirkus, og legitim fribryting som var grunnsteinen. Så på 1920-tallet innså en del impresarioer at showene trakk fler publikummere når de var mer spektakulære, og utfallet kunne fikses så publikum ble overrasket eller fikk resultatet de håpet på.

Så gikk det en lang periode der mange små forbund reise rundt på omreisende tivoli og holdt show, ofte var det strenge geografiske grenser for hvor hvert enkelt forbund holdt til. Men det skulle endre seg i 80-årene. Vince McMahon overtok driften av farens forbund, og bestemte seg for at det skulle bli det største, WWF (World Wrestling Federations) gullalder var i ferd med å starte.

Planmessig begynte han å kjøpe opp mindre forbund, og hente ut de beste talentene, noen av forbundene fortsatt som rene farmerforbund, andre la opp virksomheten. Samtidig ble det mer show, og ideer ble hentet fra tegneseriebøker og filmer. “LARGER than life” ble mottoet, og kronen på verket var introduksjonen av store årlige show som etter at de fikk etablert seg på åpne TV-kanaler ble Pay Per View (PPV). Det første, og største, Wrestlemania. Årets Wrestlemania var nummer i rekken.

Pengene rullet inn, og den største konkurrenten, WCW (World Championship Wrestling), ble mer desperat, og forsøkte å vri wrestling over i en mer voksen og “edgy” retning. WWF fulgte etter, underveis med et bytte av navn til WWE (World Wrestling Entertainment) etter en rettsstrid med World Wildlife Fund. “The Attitude Era” ble denne perioden kalt, med mer fokus på “voksne” storylines, og råere gimmicker. WCW slet med intern maktkamp i selskapet, og dårlige storylines, og deres forsøk på å redde selskapet ved å hyre inn store og kjente navn som Ric Flair, Hulk Hogan, Kevin Nash o.l. hjalp bare i begrenset grad. Litt som at fotballag som hyrer inn masse spillere i 30-åra på free transfer ikke alltid kommer særlig høyt på tabellen.

Til slutt så Vince sitt snitt og kjøpte opp konkurrenten, og hans drøm om og i prinsippet styre all wrestling var fullbyrdet.

Nå har selvsagt mindre forbund gjenoppstått, som TNA (Total Non-stop Action) og RoH (Ring of Honor), og WWE eier flere mindre lokale forbund som opererer selvstendig, men i praksis er mainstream-wrestling i USA styrt av McMahon og hans barn. Man kan selvsagt like eller mislike det, men all den tid det er et begrenset marked betyr det gjerne at det blir mye bang for the buck. Men wrestling er og ekstremt stort i Mexico, og andre mellomamerikanske land, i Japan, så vel som i Storbritannia.  De fleste andre europeiske land har og ett eller flere forbund, her i Norge har vi NWF som holder til på østlandet. 

WWE har delt opp sin wrestling i to brands, eller merkevarer om du vil, med hvert sitt ukentlige show: Smackdown (sendes fredager i USA) og RAW (sendes mandager), wrestlere tildeles ett av showene og gjør brorparten av opptrendene sine for det showet. I tillegg filmes det en del kamper, primært på Smackdowns show som vises på TV-programmet Superstars. Her er det gjerne mindre kjente eller etablerte wrestlere som får visst seg fram. De har og en Wrestling-/Realityserie kalt NXT som presumptivt viser 8 talenters konkurranse om en plass på roosteren i et av de store showene. Tidligere holdt man og liv i en tredje brand, ECW, restene av et oppkjøpt forbund, men dette ble lagt ned like over nyttår. I tillegg til TV-showene er det såkalte “mørke kamper” som foregår på samme show som TV-sendingene, men ikke vises på skjermen, i tillegg til rene “house-shows” som ikke filmes, men kun vises for publikum i salen. I alt wrestler en proff wrestler i et av de store forbundene nær 100 kamper per år med stort og smått.

Kampene “vinnes” på flere ulike måter. Det vanlige er pinfall, altså at motstanderen har begge skulderblad i bakken i tre sekunder (telles av dommeren), videre: Submission, et grep som (kayfabe) utsetter motstanderes for så mye smerte at han/hun gir opp; Countout, altså at motstanderen har forlatt ringen og dommeren rekker å telle til 10; Disqualification, når det har dukket opp wrestlere som ikke er en del av kampen og blandet seg inn, annen juks eller bruk av fremmede objekter som de berømmelige klappstolene, samt at dommeren kan stoppe kampen om en av wrestlerene er for skadet eller “skadet” til å fortsette. I tillegg finnes det spesielle kamp-stipulasjoner, som oftest brukes i PVVer. (For eksempel StreetfightLadder-matchLast man standing, eller klassikerne Battle Royal.)

Noen grunnleggende begrep: 

·         Kayfabe: Den oppdiktede historien, storylinen rundt en feide, eller en wrestler. I begynnelsen var kayfabe det man ønsket fansen skulle tro på, og slike fans ble kalt “marks”.  De som så forbi kayfaben og vurderte wrestling mer som en filmkritiker vurderer en film, ble kalt “smarts”.  Nå om dagen er det stort sett bare småunger som er ekte “marks”.  Eksempler på kayfabe er at The Undertaker er en udødelig demon fra Death Valley, at Kane ble mentalt vansiret i en brann som liten og at Jack Swagger har vunnet alt som er å vinne av priser og premier i oppveksten. Det motsatte til kayfabe er “shoots” som er reelle hendelser.  Typiske eksempler er om en oppsagt wrestler går ut i media, folk som tas i doping, eller når noen blir skadet og må forlate ringen for en kortere eller lenger periode.

·         Spot: Et spot er en serie innøvde manøvre eller handlingsmønster wrestlere bruker når det bygger opp fortellingen i en kamp. Noen tekniske brytere kritiseres for å være “spot-monkeys” i at det kan mange ekstremt flashy manøvre, men ikke evner å binde det hele sammen til en helhet. I noen tilfeller snakker man om “albino dalmatian” kamper, “all the spots are missing”.

Moveset: Hver wrestler har en del manøvre de behersker og trives med. Underveis i kampen avtaler wrestlerene seg i mellom hvilke manøvre de skal bruke, og begge har ansvar for at de fungerer.  Vanligvis har wrestlere kjennetegnsmanøvre, som de kan avslutte kamper med. Slike “finishers” får ofte navn som spiller på wrestlerens gimmick. Gimmick: Rollen en wrestler har, kan være seg en ufordraglig rikmannsønn, en kultleder eller en fjern slacker. De fleste wrestlere i dag har mer eller mindre jordnære gimmicker, og ofte bygger de på elementer fra wrestlerens egentlige personlighet. Heel/Face: De aller fleste wrestlere er enten HEELs eller FACE. Med andre ord, bad guy eller good guy.  Men samme bryter kan jevnlig veksle, avhengig av hva som trengs i en storyline. Noen få er så “over”, eller akseptert som interesante, av fansen at de egentlig er umulig å definere hverken som det ene eller andre, og de referers gjerne til som tweeners.  Det kan være en tilsynelatende face som rutinemessig bryter reglene for, eller det kan være en heel som deler ut rikelige mengder fik og deng uavhengig av hvem som er mottager. Ofte kan det være en dissonans mellom gimmick og heel/face-status.  “But that’s all part of the show folks!” Booking: Oppsett av kamper, og derigjennom historien man skal skape.  Eksempler kan være en heel som føler seg forbigått i hierarkiet, og derfor “saboterer” alle mesterens kamper for å få sin sjanse på mesterskapet, eller det kan være matching mellom to wrestlere som er omtrent på samme statusnivå for å se hvem publikum foretrekker. Å la en wrestler man tror har en god sjanse for å bli populær få lov til å jobbe seg opp i hiererakiet kalles å gi de en “push”.  Å la noen under deg i hierarkiet slå deg, kalles å jobbe for dem.  (Du jobber for at de skal bli “over” hos fansen.) Stiff: Om en wrestler er hardhendt, eller ikke selger motstanderens manøvre er de “stive”.  Ofte et tegn på at de er urutinerte, eller misliker bookingen. De føler kanskje det er feil at de skal jobbe for en ny jypling, eller de mener motstanderen ikke selger deres manøvre bra nok, så de legger inn litt ekte smerte i grepene. Konsekvent stive wrestlere varer gjerne ikke lenge i bransjen, siden få er interessert i å gå kamper mot dem. Beslektet er uttrykket “bump”. En bump er en ekte treffer, og all wrestling innebærer en del bumps.  Men for mange av dem betyr fler skader og kortere karriere. Squash: Kamper som er booket svært ensidig, ofte kun for å vise hvor fryktingytende den kjente wrestleren er. Varer gjerne noen få minutter. Squash-kamper havner sjelden på TV, med mindre det er del av en massiv push, der den som pushes squaher en annen etablert wrestler. MainEventer/Midcard/Jobber: Hvilket nivå i hierarkiet en wrestler er.  MainEventer er de mest kjente, mest populære wrestlerene, de som har “paid their dues” og virkelig etablert seg som de som må regnes med.  De har vanligvis kamper på alle PPVer og er jevnlig i mesterskapsbildet. Midcards er de som er enten på vei opp, eller har stagnert midt på stigen. De er kapable og kjente fjes, men de er ikke troverdige mesterskapsinnehavere.  Ofte kan de være under oppbygging, eller de har visst seg og ikke komme nok “over” hos publikum til at selskapet vil satse på dem.  De kan vinne eller tape om hverandre, og ofte er det midcardene som ender med en solid push om man har tro på dem, eller de synker ned i jobber-status om de ikke passer seg.  Jobbere er som navnet tilsier de som jobber for at andre wrestlere skal se bra ut. De kan være på vei ut av kontrakt, ha gjort seg upopulære hos ledelsen, eller mangler ferdigheter eller karisma som gjør de uinteressante for mer status. Men noen ganger kan en jobber få et push, om de har ofret mye for selskapet, vært samarbeidsvillige og klart å få publikum på sin side.  Men vanligvis vil selskapet heller send en wrestler de har tro på, men som ennå mangler noe på å slå gjennom, ned i en farmerdivisjon, snarer enn å la vedkommende jobbe for stjernene. Mesterskap: WWE har i hver brand et stort og et lite mesterskapsbelte.  World Heavyweight Championship (Smackdown) og WWE championship (RAW) er de store mesterskapene, mens Intercontinental Championship (Smackdown) og US Championship (RAW) er hakket under. Det er og en Unified Tag Team Championship for tomannslag (som “forsvares” på begge showene). Tilslutt kommer og WWE Divas Championship (begge showene) for jentene.

Så hvorfor kan wrestling fenge og ha millioner av seere hver uke? Den viktigste årsaken er nok at det er dyktige skribenter.  En god storyline er litt som en tegneserie, det er ikke nødvendigvis slik at slutten alltid overrasker deg, men så lenge veien dit er underholdene så er ikke det så farlig. Men det krever og at en wrestler ikke kun trenger muskler, smidighet og akrobatikk, vel så viktig er sjarm, karisma og skuespillerevner.  I tillegg kreves det en viss ydmykhet, man må takle og jobbe når det er påkrevd, man må kunne selge motstanderens manøvre, og man må ikke ha for mange divanykker backstage.  I tillegg har de største forbundene “wellness” program, for å stoppe doping og legemiddelmisbruk. 

For WWE sin del er det slik at første gang man blir tatt er 30 dagers suspensjon uten lønn, andre gang er det 60 dager og tredje gang blir man sagt opp og svartelistet for en lengre periode. Farene med dopmisbruk er for høy til at selskapene vil ta risikoen.  Nå skal det sies at steroider i mange stater ikke er ulovlig, så en wrestler kan godt ha brukt mye rart i perioder før de begynte på kontrakter i de store selskapene. Men samtidig er det er dreining vekk fra rene muskelbunter med begrenset rørlighet og moveset. WWE har og innført begrensninger på hvilke manøvre som er tillatt.  Noen ekstremt risikable manøvre er forbudt, andre er kun tillatt for wrestlere som har bevisst at de behersker dem til fulle. Andre ting som for eksempel at det er forbudt å bruke klappstoler av stål mot hodet til en motstander (et populært knep når en heel virkelig skulle hamre inn hvor ond han er, og ikke alltid like lett å beregne så ikke små hjernerystelser blir resultatet), viser vel at risikoen for skader er til stede.

Alkohol er bannlyst de siste 12 timene før en offisiell opptreden, og hasj og andre rekreasjonsmidler medfører bøter på $2500 hvis man blir tatt. Om noen blir tatt er det gjerne en kayfabe grunn til fraværet, men alle som vil kan samtidig sjekke de formelle presseskrivene, så lenge du vet hva døpenavnet til den enkelte er. Plutselige fravær blir ofte mistenkeliggjort som brudd på wellness-programmet, men det kan være lykkeligere omstendigheter.  Drew McIntyres kayfabe “suspensjon, fradømt interkontinentaltittelen og sagt opp” for angrep på Matt Hardy, var for eksempel kun fordi han hadde giftet seg, og skulle på en ukelang bryllupsreise. Når gimmicken hans er at han er Vince McMahons håndplukkede fremtidshåp var det lett å skrive han ut og inn igjen på kort varsel.

Carly Colón, a.k.a. Carlito, ble sparket fra selskapet etter ikke nærmere definerte brudd på “wellness”-programmet, og for å ha nektet pålagt rehabilitering.  Etter ryktene drar han derfor nå tilbake til Puerto Rico for å jobbe for farens forbund i stedet. At han er kjent som er slurvete arbeider i ringen, vanskelig å ha med å gjøre backstage, og lite treningsvillig spilte sikkert inn.

Hvordan kan man så se wrestling?  WWE har tre TV-show: Superstars, Smackdown og RAW.
Disse kan man se fritt på kabel-tv i USA og de legges ut på amerikanske streaming-sider.  (Da trenger du en US-proxy for og streame.)  De havner og på torrents, eller noen ganger YouTube.  I tillegg sender TV2 Zebra RAW med noen ukers forsinkelse, og Eurosport sender noen eldre kamper i WWE-classics format.  PPVene deres kan man enten kjøpe via SKY-direct, eller bruke torrents (disclaimer:ikke helt lovelig det siste der.) For TNA er det mye det samme, men de legger og ut dedikerte “webmatches” på sin egen Youtube-kanal.  Tidligere visste også Eurosport TNA, usikker på om de fortsatt gjør det. RoH legger ut alle sine vanlige show på nett, siden de har ganske begrenset kabeldekning. TNA er kjent for å ha mange eldre superstjerner kombinert med unge fremadstormende wrestlere, men har gjerne dårligere storylines.  RoH har nesten ingen storylines, utover rene gimmick-baserte, men har til gjengjeld svært tekniske wrestlere, ofte lettere og mer akrobatiske enn i de øvrige forbundene, med meksikansk “luchadore”-stil.

 

Wrestling er med andre ord ikke mer underlig enn for eksempel å lese tegneseriebøker, se action-filmer eller følge med på TV-serier, forskjellen er vel mer mediet historien fortelles i. Og WWEs RAW er i følge rekordbøkende verdens lengst eksisterende episodiske TV-show, etter å ha blitt sendt hver uke siden januar 1993.

 

Nå vet dere forhåpentligvis om hva wrestling er, så nå kan dere får vite hva som trengs for å bli en profesjonell wrestler:

Fysikk
Det mange ser for seg når de tenker på en wrestler er en kolossal muskelbunt, gjerne godt over 2 meter. Selv om det er mange slike i WWE, så har økt fokus på misbruk av ulovlige tilskudd og en dreining mot mer teknisk wrestling, medført at verden ikke er like ensporet. Wrestlere som The Brian Kendrick og Daniel Bryan er veltrente, men ikke spesielt muskuløse. Det er likevel ikke til å komme fra at muskler er viktig. En ting er utseende, men man trenger en viss muskelmasse for å kunne håndtere en motstander på en 150 kilo i kraftkrevende manøvre. Dessuten må kroppens indre organer beskyttes mot harde bumps, og da er alternativene enten muskemasse eller fett. I gamle dager hadde du en egne type wrestlere som stort sett var vandrende spekklass: King Kong Bundy, John Tenta, Yokosuna, Mabel og så videre. Men sykelig fedme er ikke noe videre helsebringende, og det er mange av disse utøverene som gikk bort i ung alder på grunn av hjertefeil eller komplikasjoner knyttet til kroppsstørrelsen. En nyere wrestler som hadde adskillige kilo over matchvekten er Husky Harris, som ble «puntet» ned i farmerpromosjonen igjen, med beskjed om å få av seg litt dauflesk.

En annen ting er kroppshøyde. Selv om WWE legger på litt når de oppgir høyden på utøverene sine, og bevisst velger dommere og ringpersonale som er under gjennomsnittshøyden i samfunnet, er det mange kjemper som bygger seg en karriere rett og slett på å være digre. The Great Khali på 2.17, Big Show på 2.11 og Kevin Nash på 2.10 for eksempel. For ikke å glemme salige Andrew the Giant. Wrestling, eller som WWE kaller det Sports Entertainment, skal være “larger than life” tross alt.

 

Teknikk og movesett
Det finnes mange ulike stilarter, noen mestrer forskjellige stilarter, andre holder seg til en. Litt enkelt kan vi dele mellom high-flyer, submission, brawling, power og klassisk stil. Hvilken stilart en wrestler velger er gjerne et resultat av bakgrunnen hans. Kroppsbyggere velger gjerne en kraftkrevende stil, mens de med erfaring fra gresk-romansk bryting gjerne velger å bruke teknikker derfra og så videre. Movesettet til en wrestler er de manøvrene han behersker og bruker i kamp. Ingenting er så kjedelig som wrestlere med et svært begrenset movesett. Men en wrestler trenger altså et konsistent movesett, og en troverdig finisher. Noen wrestlere er rene spotmonkeys, men de trives best i overbookede kamper. Og det bringer meg til neste moment.

Fortellerevne
En kamp må ha en god historie, den må ha en logisk oppbygging, og det er viktig av kjemien mellom wrestlerene fungerer. Timiningen må sitte, og når kampen bølger frem og tilbake er og viktig å ha god «paceing». Med andre ord intensitet og hurtighet. En kamp som er dårlig pace’et får pussige stopp i handlingen, eller virker så frenetisk at det blir rotete.  Evnen til å selge manøvre og skader, og knytte manøvre sammen i en fortelling er det som skiller en passable wrestler fra en virkelig god. No-sells fungerer kun hvis vedkommende har en gimmick som et ustoppelig monster, men overselging eller mis-selging er heller ikke noe særlig.

Karisma
Evnen til å spille en rolle, og få med seg publikum. En heel skal bues ut «få heat», en face skal tiljubles «få pop». I begge tilfeller vil man ha en tydelig reaksjon fra publikum. Om publikum egentlig gir faen, sier vi wrestleren ikke har «kommet over» ennå. Enda verre er «fake heat», når en wrestler bues ut ikke fordi han spiller heel-rollen sin bra, men fordi publikum aktivt misliker ham. Karisma underbygges både av evnene på mikrofonene, og hvordan man håndterer promoer, men også hvordan man bruker mimikk og kroppsspråk i ringen for å underbygge sin personlighet.

 

Helheten
Så den ideelle wrestleren har altså størrelsen, et bredt register av moves han utfører teknisk godt, han kan fortelle en god historie i ringen, selger manøvre bra og har karisma og mimikken til å dra publikum med i kampen. Nå er det naturligvis svært få som er like gode på alle disse elementene, men de som har en bra miks, og ikke er direkte dårlig i noen av dem, er gjerne de som ender i main-event bildet.

 

Nå vet du hva som skal bli en toppwrestler så kanskje du vil vite om noen negative saker om wrestlingen? Wrestling er tross alt ikke bare fryd og gammen!

Det første man legger merke til er a) “Superstar”‘ene var større før. b) Movesettene var mer begrenset.

For å ta det siste først, den tekniske wrestlingen har tatt syvmilssteg, og publikum krever mer variasjon og mer innovasjon. Det er gjerne om mer planmessig utdanning av talentene, slik at de får en større teoretisk kunnskap om teknikker og grep.

Og så over til elefanten i rommet: Ja det var uhorvelig mye dop og hestepiller i wrestling i begynnelsen av gullalderen. Men det var det faktisk mye av i amerikansk idrett på den tiden. I tillegg hadde wrestlingen ennå ikke lagt av seg alle vanene fra sin forhistorie som en mellomting av tivoliattraksjon og sirkus. Dermed var det gjerne så som så med hensyn til utøverenes sikkerhet og generelle helsetilstand. Da som nå var wrestlere flest kontraktsarbeidere, ikke ansatt, og det var gjerne utøveren selv som tok vurderingene på hva som var trygt og ikke. Men etter hvert ble det større fokus på å beskytte helsen til wrestlere. En prosess som begynte tidlig på 90-tallet, når kayfabeæraen gikk mot slutten, og attitudeæraen begynte. Mange wrestlere hadde allerede et litt frynsete forhold til smertestillende medisin og assorterte rusmidler. Når alt ble dystrere, mørkere og mer edgy behøvde de ikke skjule det på samme måten. Det betydde og at skadevirkningene kom for en dag.

Først har vi 
Von Erich-familien, der alle de fem sønnene som vokste opp drev med wrestling, fire av dem døde før patriarken Fritz von Erich selv, tre av dem for egen hånd. Ikke at det hindrer barnebarna fra å ta opp hansken… Wrestling er som sirkus, det går i blodet, bare se hvor mange av dagens stjernere som har fedre og bestefedre som har en fortid i the squared circle. Husky Harris, sønn av I.R.S.; Ted DiBiase Jr: sønn av The Million Dollar Man Ted DiBiase; Mike McGillicutty, sønn av Mr. Perfect, Randy Orton, sønn av Cowboy Bob Orton; Cody Rhodes og Goldust, sønner av The American Dream Dusty Rhodes, osv…

 

Så kom det overraskende dødsfallet til Eddie Guerrero i november 2005. (Og ja, alles favorittbitch på SmackDown: Vickie Guerrero, er enken hans.) At han hadde hatt store problemer med alkoholisme, pillemisbruk og avhengighet var godt kjent, og var ofte vevet inn i storylinene hans. Han ble funnet livløs på hotellrommet sitt kun 4 dager før han var booket for å vinne WWE-championshipbeltet, av nevøen Chavo. (Nevnte jeg dette at wrestling gjerne er en familiebusiness?) Forsøk på gjenopplivning mislyktes og kun 38 år gammel døde han, dødsårsaken var akutt hjertefeil. Sykdommen ble muligvis fremskyndet av at han hadde tatt seg sammen og startet et nytt og tøffere treningsregime for å komme i best mulig form før han skulle holde tittelen.Resultatet av dødsfallet var starten på det nå så kjente WWE Wellness program som skal følge opp og sikre at utøverne i WWE ikke benytter forbudte stoffer, og at helsen deres sjekkes jevnlig. Men det skulle komme nye tragedier: I form av Eddie Guerreros gode venn Chris Benoit.

“The Rabid Wolverine” Chris Benoit drepte først familien sin og så seg selv i 2007. Obduksjonen avslørte at år med harde slag og støt mot hodet medførte at “hjernen hans lignet hjernen til en 85 år gammel altzheimerspasient” for å sitere obduksjonsrapporten. En tilstand man og har observert hos enkelte tidligere boksere og amerikanske fotballspillere. År med misbruk av steroider hadde medført at Benoit var avhengig av kunstig tilførsel av testosteron, og hadde en kjemisk ubalanse i kroppen. Sist men ikke minst, den kumulative effekten av år med skader og liten tid til rehabilitering betydde at karrieren ubønnhørlig gikk mot slutten, noe som neppe bidro til å hjelpe på humøret. I etterkant er det blitt kjent at han var booket for å vinne ECW-mesterbeltet på PPVen samme helg som han begikk drapene og selvmordet.

 

Resultatet ble at WWE, selv om de svært gjerne vil la Benoit gå mest mulig i glemmeboken, innførte forbud mot manøvre som medfører stor risiko for hodeskader. Screeningen mot slike skader ble intensivert i wellnessprogrammet og chairshots mot hode ble totalforbudt. I tillegg garanterer nå WWE gratis rehabilitering og hjelp til rusavvenning til alle tidligere utøvere. Det er blant annet dette programmet som kan bli redningen for Scott Hall.

WWEs selvpålagte PG-rating får til tider ufortjent mye kjeft. Selv om visse element blir litt tåpelig (ingen banning), savner jeg for eksempel ikke den stadige bladingen TNA har lagt seg til. Blading, for de som ikke vet det, er å bruke barberblad for og lag kutt som er relativt ufarlig, men blør kraftig, slik at det ser ut som utøveren er “busted open” i nærkontakt med ring eller motstander. Selvsagt ser det dramatisk ut, men det er ikke til å komme fra at åpne blødninger betyr økt smitterisiko. Sean Waltman (X-Pac / 1-2-3 Kid / Syxx) ble nektet videre lisens som wrestler etter at han ble diagnostisert med Hepatit C. Hell i uhell, da det kan være støtet som gjør at han får brutt med et mønster av alkoholmisbruk og depresjoner.

 

Det er nemlig ikke alle forbund er ikke like nøye på å følge opp utøverne sine. Det er en grunn til at Rob van Dam og Jeff Hardy har havnet i TNA. (Der også Hall og Wartman var før de måtte avslutte karrieren).  Men forbundene har ikke alt ansvar. WWE sendte jo Carlito (Carly Colón) på dør når han nektet å bli sendt på rehab for avhengighet av smertestillende piller. Selv hevdet han at det var en kombinasjon av legitime behov han fikk resept for, og misnøye med arbeidet han fikk i WWE som var årsak i nekten. Pr i dag jobber han i indy-promosjoner som World Wrestling Council. Om “The Caribbean Bad Apple” har kuttet ut pilleknaskingen nå som han trives bedre vet vi ikke.

(Innlegget ble redigert 09.11.11 07:57)

Marauder2001
Marauder2001Innlegg: 12861
25.09.11 01:16

:) 

olk1702
olk1702Innlegg: 14749
09.11.11 08:59

Har sendt mod enda en mail og mast litt på å få denne spikret :)

unitedkid1902
unitedkid1902Innlegg: 38255
09.11.11 16:22
olk1702: Har sendt mod enda en mail og mast litt på å få denne spikret :)

Mission accomplished.

kentis96
kentis96Innlegg: 1125
09.11.11 16:36

Jeg har en liten ide... Kansje vi burde lage en fast PPV tråd?

bare en ide

olk1702
olk1702Innlegg: 14749
09.11.11 17:07
kentis96: Jeg har en liten ide... Kansje vi burde lage en fast PPV tråd?

Du har mange ideér du, men dette kommer bare til å bli kaotisk. 

Bear2nd
Bear2ndInnlegg: 55852
09.11.11 18:44
kentis96: Kansje vi burde lage en fast PPV tråd?

Den vil nok med tida bli alforlang.

Dessuten tror jeg det er en del av folka her som liker å lage tråder ;-)

kentis96
kentis96Innlegg: 1125
09.11.11 18:51
olk1702: Du har mange ideér du, men dette kommer bare til å bli kaotisk

Ja vis jeg tenker  meg om så, hadde det blitt veldig kaos..Jeg finner på ideer uten å tenke meg om. Må bli litt bedre tenke meg om. hehe

 

Trur jeg skal lage en tråd som heter``Kent sitt ide hjørne`` Neida!!

Bear2nd
Bear2ndInnlegg: 55852
09.11.11 18:54
kentis96: Trur jeg skal lage en tråd som heter``Kent sitt ide hjørne`` Neida!!

Den tror jeg faktisk hadde vært kul, mye morsom lesning ut av ideene dine og svarene du får :P

kentis96
kentis96Innlegg: 1125
09.11.11 19:03
Bear2nd: Den tror jeg faktisk hadde vært kul, mye morsom lesning ut av ideene dine og svarene du får :P

Hehe. Det hadde vært morsomt

kentis96
kentis96Innlegg: 1125
10.11.11 20:19

Kansje vi burde få prøvd og laga en spikret WWE Raw/Smackdown 2011!    tråd??

oyre89
oyre89Innlegg: 4885
10.11.11 20:21
kentis96: Kansje vi burde få prøvd og laga en spikret WWE Raw/Smackdown 2011!    tråd??

Ein tråd med sopass mykje aktivitet treng ikkje å bli spikra.

vadefugl
vadefuglInnlegg: 39611
13.11.11 22:36

En tommel fra meg til han som skrev startinnlegget. - Ellers er jo Alberto Del Rio den perfekte skurk, han er jo kjempefeig også. Misliker han som bare det.

olk1702
olk1702Innlegg: 14749
13.11.11 23:08
vadefugl: Ellers er jo Alberto Del Rio den perfekte skurk, han er jo kjempefeig også. Misliker han som bare det.

Elsker din måte å snakke om wrestling på! :)

Barbosa
BarbosaInnlegg: 2985
02.02.17 19:44

Feil tråd.

(Innlegget ble redigert 02.02.17 19:44)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg